| 0 Private kapitalfonds investeringer og klimautfordringen Nordisk Råd seminar om Nordisk lederskap i det globale klimaarbeidet Oslo, 24 januar 2012 Knut.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner

Advertisements

Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Energidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013 Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere?
Norges Bank Investment Management Filname Eierskapsutøvelse og stemmegivning Perspektiver fra Statens pensjonsfond – Utland / Norges Bank Investment Management.
Strategiske partnerskap med institusjoner i sør – Erfaringer og utfordringer Marit Egner, Forskningsadministrativ avdeling.
Folketrygdfondets bidrag til næringslivet – eierskapsutøvelse og kapital DNB 27. januar 2014 Olaug Svarva 1.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Erling Maartmann-Moe Alliance Venture
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Nordkapp 12.oktober 2009 Endringer i grunnlaget for fiskerier og kultur Knut Bjørn Lindkvist Høgskolen i Finnmark.
Hvordan vil og kan Norfund mobilisere norsk næringsliv?
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
FONDSFINANS SIDE 1 Hvordan sikre verdiskapningen i Norge Erik Must Samfunn og økonomi 2002.
Fra strategi til prosjekt – og prosjekt til innovasjon
1 Teleøkonomi Infomøte 3.komtek, Harald Øverby, ITEM.
Verdien av god virksomhetsstyring – Folketrygdfondets perspektiv Seminar NFF 29. januar 2014 Olaug Svarva - Administrerende direktør NFF 29. januar 2014.
Norges Bank Investment Management Filname Etikk og eierskapsutøvelse Henrik Syse, Leder for Corporate Governance-gruppen, Norges.
Innovasjon Norge – hvem er det ? Innovasjon - hva er det ?
Erling Maartmann-Moe Alliance Venture
1 Norske private investorer (“business angles”) Oslo, 26. november 2002 Roger Sørheim, GREI - IØT - NTNU.
Norwegian Ministry of Trade and Industry Et mindre og bedre statlig eierskap Statssekretær Oluf Ulseth Paretos kraftseminar 24. januar 2002.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Grønn vekst Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge
KLOKE PENGER Idar Kreutzer, Administrerende direktør, Finans Norge Næringsdagane i Sogn og Fjordane, 20. mai 2015.
ET DYNAMISK NÆRINGSLIV I EN VERDEN I FORANDRING Næringslivets dag i Drammen Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO.
Norwegian Ministry of Finance Engelsk mal: Startside Tips for norsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – norsk. Eller velg DEPMAL– norsk under.
Lave oljepriser kan bremse utvinningen på norsk sokkel Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph. D.) Mars
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Cash management Hvilke investeringsalternativer har styret som vil gi høyere avkastning enn bank? Styreseminar - Styreinfo 26. april 2005.
# Mobilitet Morten Torp Avis Budget Group Norway Sales & Marketing Director Ruters strategi­dokument M2016 tar steget fra kollektiv­trafikkstrategi til.
Hvordan kan vi bidra internasjonalt? Skei, Bergen og Stavanger 5,6,7. januar, 2016 Svend Haakon Kristensen Head of Customer Operations/
Horisont 2020 SMB instrumentet og Fast Track to Innovation Stavanger
Risikokapital og radikale innovasjoner Tore Anstein Dobloug Finanssjef Sparebanken Hedmark / Doktorand Universitet i Lund
Møte med statsråd Monica Mæland Nærings- og fiskeridepartementet 20. oktober 2015.
Revisjonsutvalget Temalunsj 12. februar PwC Bakgrunn EU vedtok den 16. april 2014 en ny forordning og endringer i direktivet om revisjon og revisorer.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Forum for Miljøteknologi Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene innen prosessindustri, energiproduksjon, maritim næring.
FNs bærekraftsmål: Næringslivets muligheter og ansvar
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
Innspill fra FNI Arild Moe SAMPET-seminar Voksenåsen, 23 januar 2007.
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Kan investeringer som gjør verden bedre også gi bedre avkastning?
Digital bestillingsprosess for Armering, direkte fra modell
Torodd Jensen Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE)
Hvor står og går finansnæringen, og hvem bestemmer retningen?
CDM Noen erfaringer Erik Martiniussen.
Finansiering.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Hva betyr rentefallet for kommunesektoren økonomi?
Økonomiske forutsetninger
Kristin Færøvik, styreleder Norsk olje og gass
Hva betyr rentefallet for kommunesektoren økonomi?
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Hvorfor har byggnæringen et press på seg?
Gassbasert fermentering og dets kompetansebehov
Nordsjøprogrammet Status for norske deltakere mars 2017
En bærekraftig finansnæring - muligheter og ansvar
Economic growth around the world
Chapter 13: Corporate Strategy, FDI and Political Risk
The Gains from International Trade
Kapittel 15 Public goods 1.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Oslo Teknopol IKS Knut Halvorsen Manager
The courts February 2018 Court Administration.
GFATM Presentasjon på miniseminar om Globalt Fond for ’dummies’
Utskrift av presentasjonen:

| 0 Private kapitalfonds investeringer og klimautfordringen Nordisk Råd seminar om Nordisk lederskap i det globale klimaarbeidet Oslo, 24 januar 2012 Knut N. Kjær

| 1 Klimautfordringer og Kapital Tilførsel av ny kapital Finansiere utvikling av ny teknologi Finansiere implementering av ny teknologi Styring og bevisstgjøring av kapital Redusere ”cost of capital” for prosjekter som bidrar positivt til klimautfordringene versus prosjekter som bidrar negativt Internalisere hos styre og ledelse negative eksterne virkninger av egen virksomhet. Øke tidshorisonten for måling av verdiskaping Øke bevissthet om fremtidige risikofaktorer knyttet til klimaendringer

| 2 Behovet for investeringer: 4,6 trillioner dollar  Kapitalbehov 4,6 trilloner dollar årlig for å begrense global oppvarming til inntil 2 grader celcius fram til utgangen av dette århundret Kilde: World Bank 2010 World Developement Report  ”the volume of financing needed to meet the additional costs by the international community for climate change- related developement at between $180 billion and $250 billion per year.”  PE/VC klimavennlige investeringer har økt til 20 mrd dollar i året, fra ubetydelige nivåer 10 år tidligere  UNFCCC (Framework convention on climate change) rapport ”Investment and financial flows to address climate change”: Nødvendig økning i årlige investeringer på 200 – 210 mrd dollar i Det er beskjedent i forhold til verdens samlede bnp, rundt 0,3 til 0,5 proset Store variasjoner i omfang og type investeringer mellom ulike sektorer og regioner. Dette tilsier stor spredning i virkemidler Investeringer i nye fysiske prosjekter vil tredobles mellom 2000 og Det gir et ”vindu av muligheter” til å vri kapitalstrømmene til mer klimavennlig produksjon. Dagens investeringsbeslutninger har stor effekt på klimautslipp i fremtiden Viktig å fokusere på private investeringer, som utgjør 86 prosent i dag

| 3 Virkemidler ved styring og bevisstgjøring av kapital  Myndigheter Vridning av relative priser (skatter, subsidier), informasjon om fremtidige relative priser (f eks karbon skatt) Internalisering av eksterne effekter via reguleringer eller avgifter Bevisstgjøring om fremtidig risiko for investorer  Investorer Eksempel: UN Principles for responsible investments (UN PRI) Siden etableringen i 2006 har 920 fond/institusjonelle investorer signert prinsippene De forvalter samlet 30 trillioner dollar

| 4 Klima og miljøkostnader påført av verdens 3000 største selskaper, 2008 UN PRI Universal ownership: Why environmental externalities matter to institutional investors

| 5 Klima og miljørelaterte kostnader, verdens 3000 største selskaper UN PRI Universal ownership: Why environmental externalities matter to institutional investors

| 6 Investor medlemsskap i klima-relaterte felles initiativer Kilde: Global investor survey on climate change, Annual report 2010

| 7 Eksempel: Evaluering av eksterne forvaltere Kilde: Global investor survey on climate change, Annual report 2010 Møter forvalteren dine forventninger til å integrere klima hensyn i sin forvaltning?

| 8 Eksempel: Omfang av klima relatert aktivt eierskap Kilde: Global investor survey on climate change, Annual report 2010

| 9 Eksempel: Private Equity vurderinger av klimaforandringer ved beslutninger om investeringer Kilde: Global investor survey on climate change, Annual report 2010

| 10 Eksempel: UN PRI, andel av signatorer som investerer i ESG relaterte fond Kilde: UN PRI

| 11 Virkemidler ved tilførsel av kapital Myndigheter kan Finansiere forskning og utvikling (ny teknologi) Tildele kapital til spesifikke utviklingsprosjekter Støtte produksjon og utvikling av nye markesdsmuligheter Utfordringer Utvikling av ny teknologi og nye forretningsmodeller har høy risiko Offentlige myndigheter kan mangle sunn forretningsforståelse og lett bli bytte for vel organiserte interessegrupper Har ofte ikke eier/leder/markeds/prosjektstyring kompetanse for å bidra til lønnsom og effektiv drift Venture Capital (VC) og Private Equity (PE) kan spille en rolle i nisjen der det er behov for risikokapital tidlig i prosjekter, høy risiko knyttet til teknologi og forretningsmodell, og klart behov for forretningsmessig kompetanse og erfaring fra ledelse og prosjektgjennomføring

| 12 Viktig kilde og inspirasjon  Rapport utgitt av IFC (Verdensbanken) i november 2011 om rollen venture capital og private equity kan spille ved finansiering av klimavennlige prosjekter  Konklusjon VC/PE er unikt skapt for å finansiere klimavennlige prosjekter som er risikable, innovative og relativt små VC/PE kan bare bidra til en liten del av det samlede investeringsbehovet på 4,6 trillioner dollar, men vil fylle en viktig nisje Rapporten analyserer potensialet for private equity i å finansiere klima relaterte investeringer, beskriver barrierer som begrenser vekst i tilgangen på slik kapital og beskriver rollen statlig kapital kan spille for å akselerere investeringer i nye klimavennlige PE fond

| 13 Antall klimavennlige investeringer gjort av kapitalfond mellom 2000 og 2009 Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 14 Klimavennlige investeringer gjort av kapitalfond fordelt på sektorer Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 15 Alternative offentlige finansieringsmekanismer for å addressere kapitalbehov Kilde: UNEP SEFI, Public finance mechanism to mobilise investment in climate change mitigation

| 16 Eksempler på sektorer med positiv klimaeffekt Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 17 Generisk skisse av Private Equity (PE)/ Venture Capital (VC) fond Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 18 Typisk livsløp for PE/VC fond Kilde: IFC og Hudson Clean Technology

| 19 Eksempel: Faser investeringer i teknologi med risiko Kilde: Hudson Clean Energy

| 20 ”Value of death” mellom forskning og marked Kilde: World Bank Developement report 2010

| 21 Modell for prosjektfinansiering Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 22 Hvor PE/VC i klimavennlige prosjekter?  Typisk for mange prosjekter er: Store kapitalkostnader knyttet til utvikling av teknologi Stor risiko knyttet til teknologi Høye kostnader ved utvikling av nye markedsmuligheter  PE/VC kan være spesielt egnet ved: Evne og vilje til å ta risiko Lang tidshorisont Målrettet eierstyring Spesifikk prosjektkompetanse Interessefellesskap ved at partnerne investerer egne penger og får betalt i samsvar med graden av suksess bidrar til forretningsmessighet.

| 23 Mulig rolle for venture capital (VC) / private equity (PE)  VC/PE har høye kostnader og krever høy avkastning, men kan levere vesentlige bidrag:  Bryte negativ sirkel ved finansiering av klimavennlige prosjekter  Bidra til at innovative og teknologisk risikable prosjekter blir realisert, finansiere prosjekter for energieffektvisering, fremskynde utvikling av fornybar energi og mer effektiv transport infrastruktur  Finansiere risikable teknologier og forretningsmodeller  Identifisere og utvikle investeringsmuligheter  Bidra til bedre forretningsutvikling ved å inspirerere forbedringer i eierskap, strategier og systemer  Være hovedinvestor i voksende selskaper og bringe inn annen og mindre kostbar kapital som ellers ikke hadde vært tilgjengelig  “Høne – egg” problemer ved utvikling av VC/PE som virkemiddel i klimapolitikken. Potensielle forvaltere mangler kapital fordi de ikke har demonstrert en historikk på avkastning. De får ingen erfaring og historikk før de får kapitalen  Offentlige myndigheter kan bidra til å øke omfanget av VC/PE investeringer:  Investere i nystartede fond  Bidra til oppstarting av nye VC/PE forvaltere, finansiell støtte  Dekke noe av nedsiderisikoen ved investeringene  Bidra direkte til finansiering av nybrottsprosjekter  Kanaliserer karbon betaling mot PE/VC fond Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 24 Dynamikken i utviklingen av PE/VC investeringer Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 25 Offentlige tiltak for å øke omfanget av PE/VC investeringer Kilde: IFC, Public private equity partnership, Accelerating the growth of climate related private equity investment, 2011

| 26 Kilde: UNEP SEFI, Public finance mechanism to mobilise investment in climate change mitigation

| 27 Eksempel: Globale PE/VC investeringer i sol energi Kilde: Hudson Clear Energy

| 28 Eksempel: Privat finansiering i ulike solenergi faser i USA Kilde: Hudson Clean Technology

| 29 Eksempel: Faser i investeringer i ren energi. USA Kilde: Hudson Clean Energy

| 30 Eksempel på ett av mange PE fond som ser muligheter

| 31 FSN Capital Partners Nordic Private Equity firm established in investments to date Independent team of 18 Scandinavian professionals with offices in Oslo, Stockholm and Copenhagen € 525 million long term equity capital under management  Investor base includes: Nordic and international leading private and public pension plans, endowments and foundations, funds of funds, banks and insurance companies Investor returns generated through transforming companies into significantly more competitive, international and profitable entities Main investment focus on Nordic mid cap growth companies with international potential  Implementation of aggressive organic expansion and globalization initiatives  Buy and build strategies Three funds under management  Overall realized return: IRR 41%, ROI 2,9x.  Total NAV: IRR 23%, ROI 2,0x  2001 FSN Capital I€ 54 million; fully realised; ROI 3.2x  2005 FSN Capital II € 151 million; fully invested; NAV 2.6x  2008 FSN Capital III € 375 million; seven platform investments made to date; NAV 1.2x

| 32 FSN Capital Partners’ Ethos  We are decent people making a decent return in a decent way  By decent people we mean that we are trustworthy individuals that behave with integrity  Making a decent return means generating alpha return, i.e. a risk adjusted return which is significantly higher than what our investors can achieve by investing in public market index funds  Generating this return in a decent way means that we operate according to the Internal Ethical Guidelines we have developed, that we implement similar ethical guidelines in our portfolio companies and that we adhere to the UN Global Compact, the UN Convention Against Corruption and the OECD Guidelines for Corporate Governance for Multinational Enterprises  We believe there is plenty of money at the centre of the court. We see no need to play around the edges