Bare Norge tar vare på Norge en reise frem mot 2020 Gunnar Sand, direktør for Universitetssenteret på Svalbard BIA-dagen 21. mars 2007 Nasjonale og internasjonale trender Industrielle erfaringer Betydningen av fortrinn Utfordringer inn i fremtiden Sammenhenger i næringspolitikken

Status for Norge 2007: Det går så det suser Et av verdens rikeste land Verdens beste land å leve i Høy sysselsetting Rike naturressurser Stabile næringer med internasjonal konkurransekraft Godt utviklet samarbeidskultur Lavt konfliktnivå Sterk miljøbevissthet Høyt utdanningsnivå (?)

Høyt kostnadsnivå Færre industriarbeidsplasser Voksende offentlig sektor Lav forskningsinnsats Liten oppmerksomhet om verdiskaping Heltene opererer i transaksjonsøkonomien Lovende bedrifter selges ut Norge scorer lavt på innovasjon (?) Status for Norge 2007: Noen urovekkende utviklingstrekk

Bedre helse og lengre liv Flere kan helbredes for alvorlige sykdommer 20 % av arbeidsstyrken er i helse- og sosialsektoren – behov for enda flere Nesten like mange på uføretrygd som sysselsatte i industrien Antall pensjonister dobles innen over 90 år i 2050 Status for Norge 2007: Pensjon og helse til himmels

Status for Norge 2007: Verdiskapingsgapet kommer … vi har visst det i 10 år Økte pensjons og trygdeutgifter faller sammen med nedgangen i petroleumsinntekter Petroleumsformuen kan ikke kompensere for både oljeinntektene og pensjons- og trygdeøkningene NB: Løsning nr 1 er å få oljealderen til å vare lengst mulig

Status for Norge 2007: Nølende næringspolitikk Samfunnsøkonomiske betraktninger er på vikende front Vanskeligere å få gehør for fornuftige rammebetingelser Lønnsomhet vurderes innenfor stadig snevrere rammer Jeg tror fellesskapet taper på at vi mister helhetsperspektivet KlyngeNasjon Region Lokalsamfunn Næring Bedrift

… akselerer den globale oppvarmingen … reduseres mangfoldet av arter på jorda … øker forskjellene mellom fattig og rik … kommer miljøteknologien Status 2007: Pluss og minus for miljøet 20 år etter Brundtland- kommisjonen:

Hvilke programmer virker best? Hvilke næringer har størst utviklingspotensial? Gründere vs etablert næringsliv? Tjenester vs produksjon? Betydningen av immaterielle verdier? Betydningen av partnerskap? Bedriftsøkonomiske vs samfunnsøkonomiske betraktninger? Reisen mot 2020: Hva har vi lært på veien? Boka ”Norge 2020” samler erfaringer og evalueringer fra industrisamarbeidet ved NTNU/SINTEF. Boka er skrevet i samarbeid med Per Morten Schiefloe, Tone Merethe Berg Aasen, med flere.

Industrielle funn: Industrielle kulturer har omstillingsevne Det er lettere å utvikle eksisterende bedrifter enn å starte nye. Det nytter å sette inn tiltak på steder med sterke industrielle tradisjoner. Også ny virksomhet drar nytte av å sette rot i en sterk, industriell kultur. OBS: ”Frigjort” arbeidskraft ett sted er ikke uten videre overførbar til et annet.

Industrielle funn: Fortrinn gjør forskjell Bedrifter og næringer som spiller på norske fortrinn har større mulighet for å lykkes. Dagens industri- lokomotiver er i hovedsak tuftet på norske fortrinn – og de er hundre år gamle! Opparbeidete fortrinn neglisjeres ofte – myten er at våre fortrinn er naturgitte.

Uten gründerne stagnerer verdiskapingen Karakteristiske trekk ved vellykkede nyetableringer: springer ut av eksisterende bedrifter. ligger opp mot etablerte næringsklynger. kommer fra gode fagmiljøer. Målrett virkemidlene mot de kunnskapsintensive nyetableringene. Industrielle funn: Gründerne fornyer næringslivet

Industrielle funn: Tjenestene følger klyngene  Turismen er vår største selvstendige tjenesteeksportør  Veksten i eksportrettet tjenesteyting er størst der vi også er sterke industrielt. Tradisjonelle industriselskaper har tjenesteutvikling som en sentral strategi. Vi må se industri og tjenester som to sider av samme sak – ikke som alternative veivalg.

Industrielle funn: Vern om kjerneverdiene Kulturen i norsk arbeidsliv utgjør et konkurransefortrinn internasjonalt. Medarbeidere som tar selvstendig ansvar bidrar til økt produktivitet og kvalitet. Velferdssamfunnet med alle dets regler og forpliktelser, gir en trygghet som folk verdsetter. … men kjerneverdiene er under press.

Industrielle funn – FoU: Spenstige satsinger gir avkastning Historien viser at vi fikk uttelling for å være med på de store teknologitogene. Resultatene la grunnlag for nye næringer, men beriket også de gamle. SPUNG la grunnlaget for Snøhvit og Ormen Lange Suksess avhenger av sterke fagmiljøer, tette koblinger mot industrien, gode laboratorier og at vi tør satse tilstrekkelig stort.

Industrielle funn – FoU: FoU-partnerskap virker langsiktigkortsiktig grunnforskningutviklingstiltak SFFSPUNGProsmatSkatteFUNN 100% offentlig65% offentlig30% offentlig20% offentlig  Ingen forskningsprogrammer har gitt så store, målbare resultater som de brukerstyrte.  Store brukerstyrte programmer gjør det interessant for lokomotivene å forske i Norge.  Muligheten til å nå 3%-målet ligger i samarbeidsprogrammer. Prosmats formål: Utvikle ny kunnskap for prosess- og materialindustrien Bedriftene betalte 70% av totalt 1,7 mrd NOK Resultater: 200 nye produkter, 110 patenter, 500 nye eller forbedrede prosesser 10 bedrifter, 40 forretningsområder, 170 doktorander, 550 publikasjoner.

Utfordringer videre: Sikre rammebetingelsene Viktige, strategiske faktorer i 2007 sett fra bedriftene  Kraftprisen seiler opp som en av de viktigste konkurransefaktorene  ”Skal bedriftene slippe unna med billigere strøm enn deg og meg?”  ”Kan nedlegging av prosessindustri løse strømkrisen i Norge?”  Hvordan gikk det til at vannkraft- nasjonen Norge fikk for lite strøm?  OBS: Verken kraft- eller gassmarkedene fungerer godt i EU heller. Kilde: Norsk Industri/SSB Kraftpriser : Industri utenom kraftintensiv industri

Utfordringer videre: Et klokt CO 2 -regime  Skal Norge gå foran med teknologi- utvikling eller skal vi tro at kvotekjøp gir bedre teknologiutvikling andre steder?  ”Gasskraftverket på Mongstad skal ha rensing av klimagassen CO 2 … Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding.” (Jens Stoltenberg)  ”Regjeringen må raskt få på plass en masterplan for utviklingen av renseprosjektene.” (Stein Lier- Hansen) NTNU/SINTEFs laboratorium i Trondheim

CO 2 -fritt Svalbard i 2025?  Det perfekte utstillingsvindu for norsk miljøpolitikk og miljøvennlig teknologi og industri  Øysamfunn gjør det mulig å prøve ut alternative løsninger.  Svalbard har de høyeste temperaturøkningene på jorda, stor symboleffekt om Svalbard også blir første CO2-frie sone

Avslutningsvis: Forstår vi grunnlaget for verdiskaping? Det er noen grunnleggende sammenhenger og avhengigheter i en verdikjede Mao: Oljeindustrien gir arbeid til 12 ganger flere enn egne ansatte Pilen går én vei: Olje kan gi gatekjøkken – gatekjøkken gir ikke olje Næringsnøytralitet i et slikt bilde? ansatte i oljeselskapene petroleumsvirksomheten inkludert leverandører petroleumsvirksomheten med ringvirkninger

Fenomenet avindustrialisering Konkret,målbart fenomen Kulturelt og mentalt fenomen Politisk fenomen syssel- setting verdi- skaping markeds- andeler fortellingen som forsvant ungdommens orientering oppmerksomhet forståelse makt verdiskaping vs fordeling samfunns- økonomiske sammenhenger offentlig ansattes innflytelse

Industrien Spiller det noen rolle? (det sårbare samspillet mellom industri og kunnskap) Teknologisk utdanning og forskning faglige krav oppdrag samarbeid kandidater resultater Nye produkter og virksomheter Offentlig finansiering

Vi ser et scenario for Norge … hvor tradisjonell produksjon overtas av ny- industrialiserte land i Asia og Sentral-Europa … hvor ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet kommer i land som setter FoU høyere på dagsorden … hvor tradisjonelle norske styrkeområder forvitrer pga manglende politisk oppmerksomhet Men slik må det ikke gå!

 Vi må henge oss på Europas ambisjon om å bli den mest innovative regionen i verden! aktiv deltager i 7. rammeprogram ta lederrollen på områder av nasjonal betydning.  Vi må sette oss noen kunnskapsmål vi tror på!  OECD-målet for forskning fylte 20 år i 2005  Vi må lære av fortiden  Ta godt vare på det vi har  Satse tungt der vi har fortrinn – Følg Europa!

 Takk for oppmerksomheten! Kanskje kan vi lære av Onychuirus arcticus?  Hun er bedre enn noen andre på det hun kan best.  Men hun bør også holde seg til det, hun har lite i Syden å gjøre!