Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen, 16.04.15.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan sikre nødvendig kontroll med legemiddelutgiftene dersom bruken av individuell refusjon reduseres? FFO-seminar 24. mai 2007 “Hvor står vi – hvor.
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Videreutvikling og ny organisering
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
AVLASTNING Melhus
Avtale mellom RHFene og NAV  Oppdragsdok. HOD:  For å få en mer samordnet formidling av høreapparater skal det inngås avtaler om oppfølging og rehabilitering.
NY ARBEIDS OG VELFERDSFORVALTNING
Fylkesårsmøter 2013 Mental Helse. Vår visjon ”Alle mennesker skal ha en mulighet til å leve et liv basert på uavhengighet, selvstendighet og mestring”
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Høringskonferanse 10. juni 2010 Det Norske Teateret, Oslo Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
10Velstand og velferd.
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Demensteam Lier Kommune
Samordning av NAV-tiltak for spinalskadde Prosjekt på St.Olavs Hospital Finansiert av NAV v.FARVE.
”Tremånederskontroll” UNN, 27. og 28. sept Viktig problemstilling - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Kvalitet i møtet med brukeren Hvordan lykkes med kvalitetsforbedring?
Prosjektleder Inger Svendsrud
Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Huset i Larvik 9 september 1995 Bente Eng.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Hjelpemiddelformidling - med brukernes perspektiv! Lars Ødegård Spesialrådgiver i Norges Handikapforbund. Kommunalpolitiker gjennom flere perioder. Medlem.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
Guri Moen Lajord, Rehabiliteringskonferansen i Nord 2015 Hvordan kan samhandlingsreformen gi et bedre og mer brukerstyrt rehabiliteringstilbud i kommunene?
H jelpemiddelformidling lokalt hjelpemidler og tilrettelegging Denne presentasjonen finnes på vår hjemmeside Finnes under
Å bygge en ny kommune 12.mai 2016 Gudrun Haabeth Grindaker Prosjektleder/ny rådmann.
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!. Hva er et studieforbund? Nesten alle organisasjoner og lag driver kurs og opplæring for sine medlemmer.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Samfunnsviternes etiske retningslinjer. Hva er etikk? Etikk er begrunnelser for våre valg og handlinger. ”Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Retningslinjer for samfunnsansvar RBU 26. august 2013 Utforming av retningslinjer.
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Brukermedvirkning i formidling av aktivitetshjelpemidler og hvordan har vi på NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal valgt å gjøre denne formidlingsprosessen.
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Boligrådgiver Larvik kommune.
Mimmi Kvisvik Frokostmøte
Høring “En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling”
Høring “En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling”
Asker - mulighetenes kommune
Om Rettighetsutvalget innstilling Bergen 27. oktober 2017
Gode alene – enda bedre sammen?
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
NTAF Etterutdanningskurs
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Utskrift av presentasjonen:

Tekniske hjelpemidler Aktivt liv og likestilling Guri Henriksen,

Tema jeg vil komme inn på: Kommunemeldingen – hva står på spill? Betydningen av hjelpemidler Kvalitet: rett hjelpemiddel til rett tid Hva vet vi om kvalitet og gode løsninger? Hva er regjeringens løsning? Hvordan sikre et godt tilbud framover?

Noen fakta Om lag personer har hjelpemidler på utlån fra hjelpemiddelsentralene Ca. 53 % er over 67 år, ca. 10 % er barn Om lag 83 % er fornøyd med tilbudet Personer under 20 år og de med sammen- satte behov er minst fornøyd med tilbudet Utgiftene har flatet ut 111 kommuner har ikke ergoterapeut Kilde: Artikkel Nav i Arbeid og velferd 2/2013 og SSB 2014

Nasjonalt formidlingssystem for å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud Rettigheter Lovfestet rett i folketrygdloven. Alle livsområder; barnehage, skole, arbeid, hjem og fritid. Brukermedvirkning. Finansiering Statlig finansiering av alle hjelpemidler ved varig behov. Utlånsordning. Ikke egenandeler. Kompetanse Hjelpemiddelsentraler med spesialkompetanse (staten) -samarbeider med kommuner og spesialister rehabilitering

Grunnleggende aktiviteter i livet  Det nasjonale formidlingssystemet gir forutsigbarhet og rettssikkerhet.  Rett til en løsning som dekker behovet ditt, uavhengig av bosted, alder, funksjonsnedsettelse og økonomi. Selvstendig liv – likestilling - deltakelse

Kommunemeldingen (Meld St 14) Overføre hjelpemidler i dagliglivet (basishjelpemidler) fra folketrygden til kommunene. Basishjelpemidler er ikke definert. Det skal utredes etterpå. Gjennomgang hele hjelpemiddelpolitikken etterpå. Overføre mye av den spesialiserte rehabiliteringen fra helseforetakene til kommunene. Hva dette er, er ikke definert. Skal utredes etterpå. Overføre ansvaret for Husbankens boligtilskudd til kommunene.

Det betyr at: Viktige tiltak endrer finansiering og skal inn i kommunens rammefinansiering. Innbyggere som trenger (re)habilitering, hjelpemidler og boligtilpasning vil bli avhengig av den enkelte kommunes økonomi og prioriteringer. Retten til hjelpemidler og den statlige finansieringen som ligger i folketrygdloven fjernes. Hjelpemiddelsentralenes helhetlige ansvar reduseres

Bygger på Holteutvalgets utredning, NOU 2010:5 Kommune: hjelpemidler i dagligliv (basishjm), barnehage, grunnskole, bolig, trening Helseforetakene: ortopediske hjelpemidler, høreapparater Nav lokalt: hjelpemidler i arbeidslivet Statlig ansvar v/komplekse behov, men uklart om hjelpemidlene fortsatt være en rettighet i folketrygdloven.

Budskapet fra høringsrunden Holteutvalget Fortsatt folketrygdloven og statlig finansiering Styrke rehabiliteringen i kommunene Hjelpemiddelsentralene med spesialkompetanse Ikke kun se på hjelpemidler som en utgift, men som verdi for den enkelte og for samfunnet  Høringsinstansene støttet dagens formidlingssystem og mente forbedringer må skje innenfor dagens ordning.

Kommunemeldingen Konsekvenser for brukerne Utrygghet på helt grunnleggende områder i livet Tilgangen til riktig hjelpemidler og mestring av aktiviteter avhengig av hvilken kommune du bor i. Oppsplittet tilbud Tungvint og tidkrevende. Ikke like muligheter Mulighetene til å leve et selvstendig liv og delta i samfunnet blir svært ulikt.  Kommunens økonomi og kompetanse avgjør

Konsekvenser for kommunene Må ivareta: Hjelpemiddelformidling uten HMS-bistand Ha oversikt over alle produkter og muligheter Vedtak og levering Tilpassing og spesialtilpassing Reparasjoner  Sørge for riktig hjelpemiddel  Innenfor kommunens økonomiske ramme

Konsekvenser for samfunnet At det nasjonale formidlingssystemet som er utviklet over mange år bygges ned:  Svekker funksjonshemmedes muligheter til et selvstendig liv og deltakelse i arbeid og samfunn.  Etterlever ikke FN-konvensjonen om å likestille alle borgere.

Er alt bra i dagens system? Nav-undersøkelse Om lag 83 % er fornøyd med tilbudet Personer under 20 år og de med sammensatte behov er minst fornøyd NHF-undersøkelse «Rett hjelpemiddel til rett tid» Folketrygdloven fungerer godt Ulike kulturer: formidling eller forvaltning – har betydning for kvaliteten og tilfredsheten med tilbudet Utfordringer: utprøving, valg, medvirkning og tid ( HMS og kommuner)

Erfaringer fra brukersiden NHF-rapport 2015 «Rett hjelpemiddel til rett tid» Kartlagt medlemmers erfaringer i 2014 Spurt om erfaringer (positive/negative), konsekvenser og forslag til løsninger. 120 svar. Bruker mange hjelpemidler til daglig. Erfaringer med både enkle og avansert hjelpemidler, mange har elektrisk rullestol og tilpasset bil. Flest erfaringer med hjelpemiddelsentraler, men også med kommuner.

Erfaringer fra brukersiden Tilgangen til riktig hjelpemiddel er helt avgjørende for å leve et aktivt liv og delta i samfunnet. Gode erfaringer med folketrygdlovEN Mange er fornøyd Mange møter hindringer og utmattende prosesser Medvirkning og faglighet lønner seg

Positive erfaringer handler om: Brukerpass. Har kontroll selv. Sparer tid. Holdninger og medvirkning. At man blir tatt på alvor, lyttet til og har innflytelse. Kommunikasjon. At fagfolk er tilgjengelige, informerer om muligheter, aktivt etterspør brukernes synspunkter og gjør klare avtaler. Utprøving og valg. Får prøve ulike hjelpemidler og er med på å bestemme hva som skal velges. Levering. Avtaler på forhånd. Reparasjoner. Raskt. HMS og firma.

Hindringer handler om : Holdninger. Blir ikke lyttet til. Tilgjengelighet. Får ikke tak i fagfolk. Får ikke svar på e-poster. Kompetanse. Fagfolk praktiserer ikke medvirkning, får ikke vite om, eller prøve, ulike løsninger. Valg. Det som er nr. 1 på Nav sin liste blir levert. Ikke innflytelse eller valgmuligheter. Reparasjon. Ikke god nok kvalitet. Venting. Levering. Leveres feil produkt. Tid. Lang ventetid i kommuner og HMSer.

Konsekvenser Positive: Leve selvstendig. Delta på lik linje med andre. Negative konsekvenser ved feil hjelpemiddel og venting på reparasjoner: smerter og utrygghet når hjelpemidlet ikke passer manglende frihet i hverdagen, kommer ikke på jobb livet «settes på vent», kan ikke planlegge dagene krenkende og utmattende når møtes med nedlatende holdninger og manglende framdrift

Kvalitet handler om Forståelse av formål hjelpemiddelformidling, som ett av flere tiltak innen rehabilitering Brukermedvirkning – hensikt og bruk av hj.midlet Innsikt i hjelpemidlers betydning for bruker Fagfolk som kan hjelpemiddelformidling Tilgang til gode hjelpemidler og ny teknologi Samarbeid mellom mange parter Kommunikasjon og klare avtaler Ressurser til å gjøre en faglig god jobb

Refleksjon Erfaringene varierer fylkene imellom. Lovverket er godt, men kvaliteten på tjenestene kan bedres. Viktig at beste praksis blir en ledetråd Mange årsaker til ulikheter; holdninger, kapasitet og kompetanse.  Hvordan man forstår formålet med hjelpemiddel- sentralene og hjelpemiddelområdet styrer praksis  Behovsstyrt eller produktstyrt?

Forståelsen av formålet virker inn på kvaliteten

Løsning Gjøre mer av det som fungerer: Brukermedvirkning og medbestemmelse Følge formidlingsprosessen slik at riktig løsning La individuelle behov styre løsningen og ikke nr. 1 på Nav sin sortimentsliste Brukerpass og kontaktperson barn ved HMS Samarbeid HMS/kommuner/spesialistrehabilitering Kommunene ta sitt ansvar. 25% uten ergoterapeut.  Dagens rammer er gode og gir muligheter

Regjeringens løsning «Tilbudet skal ikke svekkes» Kan tilbudet opprettholdes dersom ansvaret overføres fra folketrygden og statlig finansiering til kommunene og kommunal rammefinansiering? Og det helhetlige ansvaret til HMS svekkes? Hvorfor ikke foreta den helhetlige gjennomgangen først?  Først kunnskaper, deretter handling!

NHF ønsker en robust hjelpemiddelformidling Et likeverdig tilbud. Staten finansierer det den enkelte har behov for. Hjem, barnehage, skole, arbeid og fritid. Rettssikkerhet. Folketrygdloven. Trygderetten. Riktig hjelpemiddel. Spesialkompetanse. Samarbeid HMS, kommuner, spesialhabilitering- og rehabilitering. Effektivitet. Rett hjelpemiddel til rett tid. Krever spesialkunnskap om hjelpemiddelformidling. Kvalitet. Utvikles i et samarbeid mellom erfaringskunnskaper og fagkunnskaper.

Hva nå? 2. juni: frist for partiene til å avgi innstilling. 9. juni (ca): Behandler Stortinget Meld St 14. Samarbeid mellom NHF, FFO, NETF, NFF  Budskap: Ikke vedta overføring av ansvar hjelpemidler, rehabilitering, boligtilskudd.  Utrede først, samarbeide med bruker- og fagsiden.  Mobilisere mot forslagene. Alle kan bidra!  Se nettsider organisasjonene. Nhf.no