Norge i mellomkrigstiden

I løpet av krigsårene var den norske kronen blitt mindre verdt. Billige kroner gjorde at mange kunne låne mer penger. Etter krigen bestemte Norges Bank at kroneverdien skulle opp. Nå ble det dyrt å betale tilbake lånene. Bønder, fiskere og bedrifter måtte selge flere varer for å klare å betale avdrag på lånene sine.

Vanskelige tider Norge hadde holdt seg utenfor krigen, men mange mistet jobben etter krigen Myndighetene hevde verdien på den norske kronen Bra for de som hadde penger i banken, verre for de som hadde gjeld Norske varer ble dyre, vanskelig å få solgt. Bedrifter gikk konkurs, mange mistet jobben.

Krisen rammer Norge Norge eksporterte både fisk og tømmer Etter børskrakket stopper handelen opp Mange bedrifter og banker gikk konkurs Bønder måtte selge gården og flytte Verst vinteren 1932/1933

Nødsarbeid Noen arbeidsløse fikk nødsarbeid Det var dårlig betalt og de måtte reiste langt vekk Å gå til fattigkasse var forbundet med skam Folk fikk heller matlapper enn penger: myndighetene ville ikke at de skulle kjøpe alkohol Arbeidsledige fikk ikke sitte i kommunestyret.

Norge i mellomkrigstiden De fattigste kunne få sosialhjelp, men støtten var meget beskjeden. De ble lagt klare føringer på hva fattigfolk fikk lov til å kjøpe. Det ble bestemt at mennesker som var avhengige av sosialhjelp ikke fikk lov til å sitte i kommunestyrer. Det var likevel mange som fikk det bedre i mellomkrigstiden. Boligstandarden ble bedre og folk levde lenger.

Norge i mellomkrigstiden Fra 1916 til 1926 var det forbud mot brennevin i Norge. Forbudet medførte at det ble smuglet brennevin fra Sverige og Danmark. Mange mennesker lagde sitt eget brennevin. Leger skrev ut resepter på medisinsk sprit. Konsekvenser for handelen. Vinproduserende land som Spania, Italia og Portugal ville ikke lenger kjøpe norsk fisk når nordmennene ikke kjøpte deres vin. Foto: Nasjonalbiblioteket

Bitterhet mellom samfunnsklassene Det var store politiske motsetninger. Streik og uro Arbeidere følte at de hadde få rettigheter De lagde sine egen organisasjoner og feiringer Mange arbeidere feiret ikke 17 mai, det var borgerskapets dag. Stor samhold blant arbeiderfolk

Norge i mellomkrigstiden Etter første verdenskrig var Arbeiderpartiet preget av strid og splittelse. Ved stortingsvalget i 1923 fantes det tre sosialistiske partier i Norge. Arbeidsledighet og fattigdom førte til at mange meldte seg ut av Arbeiderpartiet og LO. Arbeiderpartiets landsmøte i Ideologisk uenighet førte til at partiet ble splittet.

Norge i mellomkrigstiden Mellomkrigstiden skulle være preget av stadige regjeringsskifter. De tre største borgerlige partiene hadde flertall på Stortinget, men de klarte ikke å samarbeide om regjeringsmakten. Man fikk derfor ettpartiregjeringer som lett kunne bli avsatt. Otto B. Halvorsen (H) ledet to regjeringer.

Norge i mellomkrigstiden Innenfor vareproduksjonen førte ny teknologi til bedret produktivitet. Fiskeri-og jordbruksnæringen produserte mer enn før. Det ble mer vanlig med elektriske artikler som strykejern, kjøleskap, komfyr og støvsuger. Folk fikk mer fritid. Det ble solgt flere sykler og ski enn før. Man gikk på kino og hørte på radio.

Norge i mellomkrigstiden Ved inngangen til 1930-årene slo krisen i verdensøkonomien på ny inn over Norge. Overproduksjon førte til prisfall, bedriftsstans, konkurser og oppsigelser. I 1933 var det arbeidsledige i Norge. Nesten 35 prosent av de fagorganiserte stod uten arbeid. I kampen om arbeid ble det lagt vekt på at hver husholdning ikke burde ha mer enn en inntekt. Dermed var det de gifte kvinnene som først ble presset ut av arbeidslivet.

Norge i mellomkrigstiden For å bedre lønnsomheten, mente mange bedriftseiere at arbeidernes lønninger måtte senkes. I en stadig mer tilspisset kamp mellom arbeidsgivere og arbeidstakere ble resultatet ofte streik og lockout. I 1931 gikk mer enn 7,5 millioner arbeidsdager tapt som en følge av arbeidskonflikter. Ved Norsk Hydros havn på Menstad kom det til sammenstøt mellom arbeidere og politi. Foto: Hydro

Norge i mellomkrigstiden I 1933 gikk Arbeiderpartiet til valg under slagordet «Hele folket i arbeid». Man ville at staten skulle ta opp store lån og sette i gang offentlige arbeider. Når flere fikk arbeid og lønn, ville det føre til økt kjøpekraft og etterspørsel. På denne måten kunne bedriftene selge flere varer og ansette flere folk. I 1935 dannet Arbeiderpartiet regjering. Johan Nygaardsvold ble landets nye statsminister.

Arbeiderpartiet får makten årene: Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Bondepartiet (Senterpartiet i dag) Arbeiderpartiet fikk flest stemmer, men ikke nok til å danne regjering De andre partiene klarte ikke å utrette mye, og satt som oftest en kort periode ved makten Mange regjeringsskifter 1933: Slagordet «Hele folk i arbeid!»

Arbeiderpartiet fikk flere stemmer, fremdeles ikke flertall, men I 1935 danner partiet regjering med Bondepartiet Statsminister Johan Nygaardsvold De neste 30 årene skulle Arbeiderpartiet styre landet, både gjennom krig og fred.

Bedre forhold, mer samhold Utover 1930-årene ble forholdene bedre, slik som i mange andre land Regjeringstiltak minnet om New Deal: Mer penger til veier, jernbane, kraftverk og boliger Flere kom i arbeid. Arbeidsdagen i industri ned til 8 timer Mer fritid, og betalt lønn i ferie (9 dager!) Alderstrygd

Tilskudd til fiskere Støtte til å starte gardsbruk Alt dette styrket samholdet blant nordmenn Mange følte at det var «deres egne» (arbeiderne) som hadde makten. 17 mai ble feiret igjen i slutten av 1930-årene

Demokratiet i Norge I flere land gikk demokratiet under i og 1930-årene Største partiet i Norge var demokratisk Arbeiderpartiet hadde stor sympati for kommunismen i Sovjetunionen I Bondepartiet og Høyre var det enkelte som beundret italienske fascistene og tyske nazistene Alle var likevel for folkestyret (=demokrati)

Noen partier drømte om en annen samfunnsform: NKP (Norges Kommunistiske Parti) ville ha revolusjon NS (Nasjonal Samling under ledelse av Quisling) kom under sterk innflytelse av Hitler Disse partiene hadde ikke mange velgere Dermed var demokratiet aldri i fare

Norge i mellomkrigstiden Andre halvdel av 1930-tallet var preget av framgang. Verdenshandelen tok seg opp. Det ble bedre tider med økte priser, større produksjon og økte lønninger. I Europa økte spenningen. Den norske regjeringen økte bevilgningene til forsvaret, men militæret var ikke forberedt på det som skulle komme.

Norge i mellomkrigstiden Bilde:Lenke:Rettigheter: Sonja Heniehttp://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Sonja_Heniehttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Mor og barnhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Johannessen_-_Mutter_mit_Kind_-_ jpeghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Otto B. Halvorsenhttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Otto_Bahr_Halvorsen.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Splittelsehttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Arbeiderpartiets_landsm%C3%B8te_1923.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Hornsrudhttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Hornsrud.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Hjemmebrenthttp:// Sulthttp://en.wikipedia.org/wiki/File:Brothers_in_misfortune.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Fredsprishttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Nobelpris_%281922%29.JPGhttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Fotballhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ullevaal_stadion_1935_4.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Holmenkollenhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Holmenkollen_1930_waiting.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Øverlandhttp://poesie-nordique.pagesperso-orange.fr/poesie-nordique_fichiers/Page5154.htmhttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Hammerfesthttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hammerfest_1925_Wilse.jpeghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Hvalfangsthttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bucentaur_med_hval_-_Bellsund_ jpg?uselang=cshttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Trondheimhttp://commons.wikimedia.org/wiki/File:Olav_Tryggvasons_gate_with_tram_lines_1935.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Nygaardsvoldhttp://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Nygaardsvold_Cabinet.jpghttp://en.wikipedia.org/wiki/public_domain Skiphttp://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8a/HNoMS_Otra_%281939%29_testing_at_Nyland_shipyard.jpghttp://commons.wikimedia.org/wiki/Public_domain