Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Retorikk og tekstanalyse
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Signatur 3.
Litteraturhistorie oversikt.
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Alt henger sammen her også, gitt!
Faginformasjon om programfagene for
En artikkel er en saktekst.
Retorikk og tekstanalyse
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Å lese litteratur.
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Kunnskapsløftet Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget.
Læreplanen Historie Vg2.
Strategier og kompetanse
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
12 Reflekterende lesing.
En artikkel er en saktekst.
Signatur 3.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Boknytt Hva er nytt i Panorama Vg1?
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
som lingvistisk disciplin
som eksamensbesvarelse
Fortelling Novelle Roman
Litteraturhistorie
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Sammensatte tekster.
Forrådt Av Amalie Skram.
Skriving i begynneropplæringa
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
TA ORDET! Muntlige sjangrer.
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
NORSK LITTERATURHISTORIE
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Læreplan i samisk som førstespråk
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
Utskrift av presentasjonen:

Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10

Fellestrekk ved Saga oversiktlig struktur fokus på grunnleggende ferdigheter kronologisk litteraturhistorie sammenheng mellom grunnbok og lesebok sidemålskapitler

Struktur i grunnbok og lesebok Grunnboka består av to deler – Del 1: redskapskapitler – Del 2: kronologisk litteraturhistorie henvisninger til lesebok med eget ikon: Over til Leseboka Leseboka består av to deler – Del 1: teksttilfang til grunnbokas del 1. Det er bådesaktekster og skjønnlitterære tekster Lese- og skriveoppdrag til saktekstene – Del 2: teksttilfang til litteraturhistorien. saktekster og skjønnlitterære tekster fra litterær og historisk periode saktekster og skjønnlitterære tekster om litterær og historisk periode fra nyere tid Lese- og skriveoppdrag til alle tekster

Innhold 8. trinn - grunnbok Del 1 Å lese – Å lese for å forstå – Ulike måter å lese på – De ulike lesefasene Å skrive – Å utrykke seg skriftlig – Gode råd underveis Å ta ordet – Å øve på å ta ordet – Å presentere Teksttyper og virkemidler – Fortelling, artikkel, intervju Nynorsk/Bokmål Norrøn tid Folkediktning Fra renessanse til opplysningstid Del 2

Innhold 9. trinn - grunnbok Del 1 Å forstå tekster – Før du leser – Mens du leser – Etter at du har lest Skjermtekster – Skanning, skumlesing, nærlesing Lyrikk – Hva er dikt? Noveller og roman Drama – Ulike typer drama Tegneserier – Virkemidler Nynorsk/Bokmål Del 2 Romantikk og nasjonalromantikk ( Realisme og naturalisme( ) Nyromantikk( ) Samisk språk og litteratur Oppslagsdel – Minigrammatikk – Eksempeltekster for artikkel – Oversikt teksttyper og virkemidler – Registre )

Innhold 10. trinn - grunnbok Del 1 Å finne mening i tekster – Formål for skriving – Estetiske virkemidler – Tekstanalyse Å overbevise – Retorikk, taler, reklame Film – Eksempelfilm: Kongen av Bastøy Essay og kåseri Dialekter og sosiolekter – Inkl. språkhistorie Nynorsk/Bokmål Del 2 Oppslagsdel Nyrealismen ( ) Mellom to kriger ( ) Krig og etterkrigstid ( ) Velstand og opprør ( ) Rundt tusenårsskiftet ( ) – Minigrammatikk – Eksempeltekster – Oversikt lesestrategier – Oversikt teksttyper og virkemidler

Lesing Lesekompetansen innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og møte ulike teksttyper I Saga er et mangfold av teksttyper presentert i grunnboka Leseboka gir et teksttilfang hvor elevene kan trene på lesemåter som utgangspunkt for gode tekstsamtaler Leseoppdragene i leseboka er et godt hjelpemiddel for elevene til å finne informasjon og reflektere over innholdet i tekstene

Formål med å skrive Overbevise Når du skal overbevise noen om at meningene du har er riktige, eller at en sak du brenner for er viktig, kan du gjøre det både med argumenter og med følelser. Du kan skrive debattartikkel, leserinnlegg, dikt eller holde en tale. Reflektere Når du vil reflektere over et tema som opptar deg eller noe du har opplevd kan du drøfte forskjellige sider i en sak eller prøve å forstå hva som hendte deg. Du kan skrive en artikkel eller et blogginnlegg. Informere Du kan ønske å informere om mange ting, fra når du kommer hjem til et tema som interesserer deg. Du kan sende sms, skrive fagartikkel eller en bruksanvisning Underholde Hvis du ønsker å underholde kan du fortelle en historie fra virkeligheten eller fantasien på en morsom eller spennende måte. Du kan skrive et kåseri eller en novelle.

Skriveramme – å analysere tekster

Muntlig kommunikasjon Muntlig ferdighet innebærer at elevene skal kunne delta i diskusjoner, lytte til andre, argumentere for et standpunkt og holde et foredrag. I Saga blir elevene presentert for ulike situasjoner hvor de skal trene opp muntlige ferdigheter I Saga 10 Grunnbok blir de retoriske appellformene grundig gjennomgått. Retorikken som virkemiddel blir vist i teksttypene taler og reklame

Hvorfor kronologisk litteraturhistorie? Elevene skal se norsk språk og kultur i et historisk og internasjonalt perspektiv Litteraturhistorien er en sentral fellesreferanse som skaper en felles kulturell identitet En kronologisk litteraturhistorie gir helhet og sammenheng i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige Tekster fra fortid og nåtid med lik tematikk speiles og kontrasteres i tekstutvalget i grunnbok og lesebok

Over til Leseboka 8.trinn Del 1: Kap. 4 Teksttyper og virkemidler Side (se slide nedenfor) Del 2: Kap 6 Norrøn tid: Side ( se slide nedenfor)

Over til Leseboka 9.trinn Del 1: Kap. 1 Å forstå tekster Side (se slide nedenfor) Del 2: Kap 10 Nyromantikk: Side (se slide nedenfor)

Over til Leseboka 10.trinn Del 1: Kap. 5 Dialekter og sosiolekter Side (se slide nedenfor) Del 2: Kap 8 Mellom to kriger: Side (se slide nedenfor)

Sidemål I Saga er det et eget sidemålskapittel i grunnboka på alle trinn Grammatikkdelen i sidemålskapitlene har en god progresjon fra 8. til 10.trinn – Det er tilgang til flere grammatikkoppgaver i en egen digital ressurs Det er et godt tilfang av sidemålstekster både i grunnbok og lesebok på alle trinn

Digitale ressurser