RENERGI-programmet Status resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 7. September 2011
Dagens tekst Innledning - Resultater i sluttfasen Oversikt resultater Energisystem Transport Prosjekteksempel Halvert energibruk i fremtidens sykehus
Dagens tekst Innledning - Resultater i sluttfasen Kompetansebygging Energisystem Transport Prosjekteksempel Halvert energibruk i fremtidens sykehus
Resultater i sluttfasen av RENERGI Utfordrende oppgave Status på Stratos i 2010 Hva vi presenterer i dag Overgangen til ny organisering. Store program Klimaforliket Foresight Energi Energi21
Dagens tekst Innledning - Resultater i sluttfasen Oversikt resultater Energisystem Transport Prosjekteksempel Halvert energibruk i fremtidens sykehus
Kompetansemiljøer er bygget 11 FMEer Andre solide miljøer transport energisystem materialer energi-effektivisering i industri «Norge best i Europa i uttelling innen energi»
Vitenskapelige resultater 700 vitenskapelige artikler Forskerutdanning 420 årsverk Næringsresultater 130 patenter og produkter 330 metoder, modeller, prototyper 37 foretak og forretningsområder Utvalgte resultater
FoU på ildsteder ( ) gir stor merverdi - næringsutvikling, fornybar energi, miljø Oppnådde resultater: Virkningsgrad på lav last fra 40 til 80% Partikkelutslipp: Minus 75% Norske ildstedsprodusenter verdensledende Vedfyring før Vedfyring i dag
Mobilisering Budsjett økt fra 100 – 350 MNOK på 6 år Økning uten å fire på forskningskvalitet eller innovasjonshøyde
Mobilisering - Konsortiedeltakere
Prosjekttyper i porteføljen
Kompetanseprosjekter økt i starten av perioden
Prosjekttyper i porteføljen Innovasjonsprosjekter prioritert i slutten av perioden
FoU 8,0 mrd Evaluering av 820 innovasjonsprosjekter i alle sektorer: Forskning lønner seg! 14,8 mrd kroner Nåverdi vurdert 4 år etter prosjektavslutning Forsknings- rådet 2,5 mrd Bedrifter 5,5 mrd N Innovasjons- prosjekter Kilde: Møreforskning
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Alle næringsrettede prosjekter I tillegg til privatøkonomisk avkastning: Kompetanseheving: Stor eller svært stor betydning for bedriftene i 65 % av prosjektene Innovasjoner: På lang sikt oppnådd 900 innovasjoner i 65 % av prosjektene Markedseffekter: 30 % av prosjektene kan ha svært stor nytteverdi for kunder/konsumenter Kunnskapsoverføring: FoU-resultater fra 40 % av prosjektene i svært stor grad kjent for andre Ingen indikasjoner på at energiprosjektene avviker
Dagens tekst Innledning - Resultater i sluttfasen Oversikt resultater Energisystem Transport Prosjekteksempel Halvert energibruk i fremtidens sykehus
Energisystem FoU i perioden : Stor forskningsinnsats for å muliggjøre endringer «Sten på sten» Frem til 1990 FoU et felles anliggende for bransjen Etter 1991 redusert FoU innsats fra bransjen Det offentlige har kompensert med økende FoU innsats Tilpasset organiseringen
70-åra 80-åra90-åra tallet Nettutvikling og forbruk (ikke distribusjonsnett)
70-åra 80-åra90-åra tallet Modelering av energisystemet: Nye kunnskaper og systemer bygger på eldre Fysiske modeller Hullkort modeller Bedre modeller Optimal drift Smarte nett
Eksempler på noen nøkkelprosjekter
Lønnsom FoU – levetid av transformatorer 40 % av alle store elektriske transformatorer i Norge er over 30 år, estimert levetid er 40 år! Denne eldrebølgen krever nyinvesteringer på 13 mrd To prosjekter har gjort SINTEF til verdens ledende miljø på aldring av transformatorisolasjon Resultatene av prosjektene muliggjør en utsettelse av reinvesteringene 21 millioner offentlige kroner 21 millioner private kroner Prosjektperiode 2002 – 2011 Nåverdi av utsatte investeringer omkring 5 mrd!
NEXANS Status NEXANS er verdensledende på plastisolerte høgspentkabler. NEXANS Norge har konsernansvar og leder utviklingen. Har utviklet seg over mange år med viktige markeder: Jordkabler Sjøkabler Offshore petroleum Offshore vindkraft Forskningshistorien EFFEN (1992), EFFEKT (1997), RENERGI (2004) Grunnleggende materialforskning Utdanning av doktorstipendiater
Prosjekteksempel 1- Balance Management Norge, Nederland og Belgia Motivasjon: Bedre utnyttelse av reserver over nasjonale grenser Redusere reservekostnader Nyttiggjøre vannkraften som reguleringsressurs Økende behov for reserver pga. ny fornybar produksjon Hovedfokus: Kartlegging av eksisterende balansemekanismer i Nord- Europa Kartlegging av marginalkostnader for regulering i varmekraftsystem og forbruk Alternative modeller for utveksling av reserver via HVDC- forbindelsene Design av framtidig markedsmodell Fakta: Tittel: Balance Management Institusjon: SINTEF Energiforskning Totalbudsjett: 11,7 mill. kr. Støtte fra RENERGI: 4,6 mill. kr. Prosjektperiode: 2007 – 2010
Energisystem – avgjørende for alle mål på området fremover 2010 – utover: Forsyningssikkerhet Klimamål Mer fornybart Redusert energibruk Mer fornybar varme Tettere samhandling med Europa Transport og stasjonært henger mer sammen HØY KOMPLEKSITET – STORE KRAV TIL ENERGISYSTEMET
Dagens tekst Innledning - Resultater i sluttfasen Oversikt resultater Energisystem Transport Prosjekteksempel Halvert energibruk i fremtidens sykehus
Energi til transport Norges største og mest krevende energiomlegging Også internasjonalt den kanskje mest krevende utslippsreduksjonen El-biler og biodrivstoff har mer enn 100 års historie Hydrogen kommer nå Flere 10-år med FoU, incentiver og nå en høy oljepris er i ferd med å gi resultater
Norge, et foregangsland på nye energibærere 80-tallet: Metanol 90-tallet: Naturgass Sent 90-tall: El-biler : Hydrogen : Biodrivstoff 2011->El-biler, ny runde 2015: Hydrogen, ny runde? Pivco City Bee, forløperen til Think
Weyland i Bergen, etter 3 RENERGI-prosjekter Eget pilotanlegg Posisjon internasjonalt Fått støtte fra Miljøteknologiordningen Enzymforskning ved UMB resulterte i Science-artikkel høsten 2010 Forskere ved UiB og PFI har utviklet en lovende lignin-til- drivstoff prosess 3 av de 4 nyetablerte TFI Bio-prosjektene (Nordisk Energiforskning) har norske deltakere fra det sterke biodrivstoffmiljøet i Trondheim Norsk raffineri- og treforedlingskompetanse er mobilisert for den kommende bioøkonomien Resultatene begynner å komme - bio
Resultater – H 2 Norge har fått en posisjon som et land for demonstrasjon av hydrogenkjøretøy HyNor Oslo Buss skal demonstrere bruk av 5 brenselcellebusser i rutedrift fra mars 2012 Fyllestasjoner i Stavanger, Porsgrunn, Drammen og Oslo De store bilprodusentene er tidlig ute med å introdusere nye hydrogenbiler i Norge Det danske selskapet H2 Logic ferdigstiller nå en ny fyllestasjon i Forskningsparken i Oslo RENERGI-prosjekter har mobilisert en betydelig hydrogenkompetanse hos NTNU, IFE, SINTEF og CMR – og hos næringsaktørene
Resultater - el Nytt område Kompetanse fra batteri- /materialkunnskap Viktig aktører Miljøbil Grenland, IFE, UiO og SINTEF Utfordringer for energisystemet sentralt Tett integrert med Transnova Raskt vekst i elektrifiseringen av transportsektoren nå
HyNor Oslo Buss Opprinnelig et RENERGI prosjekt Utvidet til også å få finansiering av Transnova og EU (FCH JU) Finansiert av: 35 MNOK hver fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune 12 MNOK fra Transnova 13,85 MNOK fra Norges Forskningsråd 4 MNOK fra Ruter 40 MNOK fra EU Budsjettet er på ca 140 MNOK 74 MNOK til busser + vedlikehold, 60 MNOK til hydrogenstasjon 6 MNOK til opprustning verksted, mv. HyNor Oslo Buss skal demonstrere bruk av 5 brenselcellebusser i rutedrift fra mars 2012
Dagens tekst Innledning - Resultater i sluttfasen Oversikt resultater Energisystem Transport Prosjekteksempel Halvert energibruk i fremtidens sykehus
Halvert energiforbruk i fremtidens sykehus Hovedmål med prosjektet: Hvordan halvere energiforbruket fra fremtidens sykehus uten at det går på bekostning av sykehusets primære helsefunksjoner Fakta: Tittel: Halvert energibruk i fremtidens sykehus Prosjektansvarlig: Norconsult Totalbudsjett: 20,4 mill. kroner Støtte fra RENERGI: 12 mill. kroner Varighet:
Lavenergisykehus Brukerstyrt innovasjonsprosjekt “Halvert energiforbruk i fremtidens sykehus”
Prosjektpresentasjon -oversikt ” Halvert energiforbruk i fremtidens sykehus” –Intern prosjektnavn : ”Lavenergisykehus”, med initialer LES –Norconsult AS er prosjektansvarlig –Fra Q til Q total finansiering 24 MNOK Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med 50% støtte fra Norges forskningsråd og 50% ’egeninnsats’ fra samarbeidspartnere –Støtte fra NFR dekker også innkjøpt FoU tjenester og et doktorgradsstipendiat –SINTEF en viktig leverandør av FoU tjenester til prosjektet Samarbeidspartnere:
Prosjekt - Målsetninger Hvorfor sykehus? Sykehus har høyest energiforbruk –enda høyere for region/universitets sykehus** –lengre brukstid, mer utstyr, hygiene krav –forbruk i spesialisthelsetjenesten er 1,6TWh * Energiutgifter i Helse Sør-Øst (HSØ) nær 1 Mrd kr. og vokser 100 MNOK pr. år fra Kilde: *HSØ 2010, ** Tall fra Rikshospitalet og siste publisert statistikk for regional/universitetssykehus fra Enova
Prosjekt - Målsetninger Hvorfor nå? Fokus på energi- og miljøsertifisering –ISO sertifisering vedtatt i HSØ. –Miljø- og klimatiltak - "Grønt sjukehus" –Energimerking nå, BREEAM kommer Strengere forskriftskrav –Nær Null Energi (NNE) bygninger i EU fra 2021 –Sykehus er kategorien som må forbedres mest!. Helse Sør Øst: målet er å redusere energibruken med 58 GWh per år innen Kilde: Enova startkurs i passivhus, 2011
Fase 1 : Kartlegging ( ) Kartlegging av: Krav - energirelevante krav til nye sykehus i Norge og i utlandet - systemer og komponenter Dagens praksis - hvordan nyere sykehus ble faktisk prosjektert i Norge, og Best praksis - hvordan fremtidens sykehus og tekniske bygg prosjekteres. Energi og effekt- energiforbruk i nyere sykehus. Referansebygg fra Rikshospitalet, Ahus, Elverum Målsetning: ikke lage ny statistikk, men finne ut hvor skoen trykker, og hvorfor
Fase 1 : Foreløpige resultater Stort teoretisk potensial for digital behovsstyring etter påviste døgn/uke/sesong bruksmønstre. Kompakt vs. utflytende bygningsform betyr ingenting for varmetap… men interaksjon med eget 'mikroklima' kan ha betydning Økt tetthet av medisinsk-teknisk utstyr og økt skjermareal er trender med energi- konsekvenser, og grunne til at kjølebehov i sykehus blir dominerende. Store bildediagnostikk utstyr (MR, CT., angio, røntgen ) har høy standby effekt, og mye varmeavgivelse til luft - Nye spesifikasjoner diskuteres med leverandør
Fase 1 : Foreløpige resultater Gjennomgående glassgårder er blitt mote og fellesnevner - for nyere sykehus med høyt energiforbruk! Kanskje atrium er best? Energiforbruk i livssyklus-kostnadsberegning er ikke del av innkjøpsrutiner i norske sykehus, f.eks. belysning. Og ikke glem kjøleenergi! Krav til ventilasjon og luftmengder er angitt på forskjellige måter og må tolkes og beregnes i hvert tilfelle, ofte med dårlig energiresultat Varmepumpe kan halvere levert energi, men kun med riktig design som reduserer returtemperatur, et problem i nyere sykehus Samarbeid og erfaringsutvekslingen på tvers av fag, firma og bransje!
Fase 1 : Kartlegging Energisignatur per sykehusfunksjon Sykehus er sammensatte: energisignatur per delfunksjon hjelper design for styring av lys, luft og varme etter behov, ikke etter etasje, som i dag. (F.eks : Poliklinikk er 20% mer energiintensiv enn sengeområde - Ahus, 2011)
Fase 2 : Fordypning & forbedring Aktiviteter for Fase 2 ( ) Samle alle forslag til energitiltak i liste over : Beste Energy Practices (BEPs), og velge ut mest lovende for dybdeforskning Tegne et virtuelt sykehus i 3D med tilhørende energimodell kalibrert med data fra Fase 1. Denne modellen blir hovedverktøyet for prosjektet i Fase 2, for å undersøke og validere BEPs Aktiviteter for Fase 3 ( ) SWOT analyse og kvantifisering av energigevinst av utvalgte BEPs i modellsykehuset vårt. Verifisere at målet om 50% energireduksjon er oppnådd. Redigere en ny generelle veileder, en "Grønn Standard" for energiriktig sykehus design Publikasjoner og informasjonsspredning
Kontakt Prosjektets webside For mer informasjon: –Robert Martinez (Norconsult AS) –Tlf –Mob – "The best way to predict the future is to design it" - Buckminster Fuller Never waste a good crisis -Machiavelli If you can’t measure it, you can’t manage it -Peter Drucker
Takk for oppmerksomheten!