Høgskolen i Sørøst-Norge Tysk tenkning etter 1781 Aker seniorakademi, 17. februar 2016 Dag.

Presentasjon om: "Høgskolen i Sørøst-Norge Tysk tenkning etter 1781 Aker seniorakademi, 17. februar 2016 Dag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Sørøst-Norge Tysk tenkning etter 1781 Aker seniorakademi, 17. februar 2016 http://folk.uio.no/daget/aker4.ppt dag.einar.thorsen@hbv.no Dag Einar Thorsen Førsteamanuensis i statsvitenskap Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap

2 Høgskolen i Sørøst-Norge

3 Immanuel Kant (1724-1804) Filosofiprofessor i sin hjemby Königsberg (Kaliningrad). Et omfattende forfatterskap, som deles i tre faser: –Førkritisk fase (1746-1780) –Kritisk fase (1781-1790) –Etterkritisk fase (1791-1804) En sentral forfatter på slutten av den europeiske opplysningstiden. Ønsker å skape en syntese mellom empirismen til David Hume og rasjonalismen til René Descartes. Den kritiske fasen i forfatterskapet er startpunktet for en særegen tysk filosofitradisjon.

4 Høgskolen i Sørøst-Norge Den tyske idealismen – den filosofiske romantikken. Johann Gottfried Herder (1744-1803): Ideen zur Philosophie der Geschichte der Menschheit (1784-91) Friedrich Wilhelm Joseph Schelling (1775- 1854): System des transzendentalen Idealismus (1800) Johann Gottlieb Fichte (1762-1814): Reden an die deutsche Nation (1808) Caspar David Friedrich: Der Wanderer über dem Nebelmeer (1818)

5 Høgskolen i Sørøst-Norge Idealismens høydepunkter – Hegel og Schopenhauer Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770- 1831): –Phänomenologie des Geistes (1806-7) –Grundlinien der Philosophie des Rechts (1821). Arthur Schopenhauer (1788-1860): –Die Welt als Wille und Vorstellung (1818; 3. utvidede utgave 1859) –Die beiden Grundprobleme der Ethik (1841; 2. utvidede utgave 1860).

6 Høgskolen i Sørøst-Norge Materialismen – reaksjonen mot idealismen Ludwig Feuerbach (1804-72): Geschichte der neueren Philosophie (1833-7); Das Wesen des Christentums (1841). –Materialistisk kritikk av kristendommen og den tyske idealismen. –Humanvitenskapene må ikke bygge på spekulativ filosofi, men på et empirisk og naturvitenskapelig utgangspunkt. Karl Marx (1818-83) og Friedrich Engels (1820-95): Die deutsche Ideologie (1845-7; delvis publisert i samtiden). –Feuerbach har mye rett i sin materialistiske kritikk av den tyske idealismen. –Hegel har på sin side rett i at upersonlige krefter styrer historiens gang. –Tyskerne er preget av en ideologi, forstått som en rekke vrangforestillinger, herunder kristendom, nasjonalisme og filosofisk idealisme.

7 Høgskolen i Sørøst-Norge Nietzsche og Dilthey: Weltanschauung und Lebensphilosophie Friedrich Nietzsche (1844-1900) –Jenseits von Gut und Böse, 1886. –Zur Genealogie der Moral, 1887. –Ecce Homo – Wie man wird, was man ist, 1888/1908. Wilhelm Dilthey (1833-1911) –Das Wesen der Philosophie, 1907. –Die Typen der Weltanschauung und ihre Ausbildung in den Metaphysischen Systemen, 1919.

8 Høgskolen i Sørøst-Norge Filosofi rundt forrige århundreskifte Neukantianismus (Ny-kantianisme) –Nøkkelverk: Hermann Cohens monografi Kants Theorie der Erfahrung fra 1871. –Naturvitenskapen gir et redusert bilde av virkeligheten, og humanvitenskapene må søke sitt eget grunnlag. Edmund Husserl (1859-1938) –Logische Untersuchungen, 1900-1. –For å forstå verden må man gå fenomenologisk til verks, og innse at vi studerer verden slik den framtrer for oss, og ikke verden eller fenomenene i seg selv. Samtidig får man en motsatt bevegelse i Storbritannia og etter hvert USA, godt hjulpet av flyktninger fra det tyske språkområdet, slik at man utover i det 20. århundret ser et økende skille mellom anglo-amerikansk eller analytisk filosofi, og en fransk-tysk tradisjon som ofte omtales som kontinental filosofi.

9 Høgskolen i Sørøst-Norge Filosofene som lekte med ilden Martin Heidegger (1889-1976) –Sein und Zeit, 1927 Støtter seg på Husserls fenomenologi, og kommer til konklusjonen at verden er i utgangspunktet ubegripelig. Medlem i NSDAP 1932-1945, Rektor ved Universitetet i Freiburg 1933-34, falt deretter i unåde. Kommer med sporadiske uttalelser etter 1945 som antyder fortsatt sympati for nazismen. Carl Schmitt (1888-1985) –Der Begriff des Politischen, 1927/1932 –Politische Theologie, 1922/1970 Et grunntema i Schmitts tenkning er kritikken av demokrati og liberalisme. Medlem i NSDAP 1933-1945, var en av lederne for nazistenes «juristforbund», som også omfattet universitetslærere. Ble en innflytelsesrik filosof også etter verdenskrigen.

10 Høgskolen i Sørøst-Norge Frankfurterskolen: praktisk filosofi Institut für Sozialforschung i Frankfurt Grunnlagt 1923, mange av personene dro i eksil 1933-1945, og noen dro ikke hjem igjen. Fortsatt et ledende forskningsmiljø for politisk tenkning og sosialfilosofi. Max Horkheimer & Theodor W. Adorno: Nøkkelverk: Dialektik der Aufklärung, 1947. Herbert Marcuse (med solbriller) Soviet Marxism: A Critical Analysis, 1958. One-Dimensional Man, 1964. Ble en viktig premissleverandør for ungdomsopprøret på 1960-tallet.

11 Høgskolen i Sørøst-Norge Etter 1960 – noen smakebiter Hans-Georg Gadamer (1900-2002) –Wahrheit und Methode, 1960. Jürgen Habermas –Strukturwandel der Öffentlichkeit, 1962/1987 –Moralbewusstsein und kommunikatives Handeln, 1983 Ulrich Beck –Risikogesellschaft – Auf dem Weg in eine andere Moderne, 1986. Niklas Luhmann –Die Gesellschaft der Gesellschaft, 1997