Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen hos Marx Men også kritikk av det gjennom-rasjonaliserte samfunn (den “senkapitalistiske samfunnsorden” - direkte utspring i Marx og Weber.

2 2 Kritikk av troen på (den vitenskaplige / filosofiske) fornuft - at vi gjennom vitenskap og teknologi kan forbedre menneskelig liv generellt ved å gjøre det mer rasjonellt og tilfredsstillende Iflg Mc Catrthy: “Modernitetsprosjektet” Ellers kalt “Opplysningen” (jfr. Historisk opprinnelse for denne måten å tenke på) Descartes ( ) - rasjonalismens + moderne filosofis far: troen på “fornuftens kraft” (“power of reason”) Sterkt imøtegått - slutten av utosver på 1900-tallet

3 3 Kritikken av den kartesianske fornuft 1. Fornuftens kraft sterkt overdrevet - menneskelig handling - snarere styrt av ikke-rasjonelle krefter 2. Meditasjon holder ikke for å lære om den menneskelige psyke (mind). Den menneskelige psyke består både av bevisste og ubevisste prosesser 3. D.’s perspektiv er for individualistisk

4 4 2 sentrale spørsmål hos Marx Vet folk hva de driver med? –Er mennesket bevisst sine egne handlinger? Marx: - strukturer, avhengighet + ideologi –Fornuften underordnet kapitalakkumulieringen –Men vitenskapen kunne bidra til frigjørelse fra kapitalismens undertrykkende krefter

5 5 Hva med revolusjonen i det kapitalistiske vestlige samfunn? –Kommer den / har den vært? (- er da Marx fortsatt aktuell?)

6 6 Mistenksomhetens mestere Marx plasseres her sammen med Nietzsche ( ) og Freud ( ) Denne skeptiske tilnærmingen ble plukket opp av intellektuelle miljøer utover på 1900-tallet.

7 7 Weber: “modernitet som rasjonalisering” (Mc Carthy) Weber uenig Marx vedr. økonomiens betydning for samfunnsendring Hvis ikke økonomien skulle være i sentrum for marxistisk analyse, hva skulle da være det? Rasjonalisering “virksomhet som gjør ting kalkulerbare og forutsigbare” Vestens / kapitalismens tendens til å optimalisere den målrasjonelle, instrumentelle fornuft - sentralt analyse tema hos Weber …. og Marx!

8 8 “Marx selv hadde understreket viktigheten av kapitalismens tendens til å gjøre ting kalkulerbare på pengeøkonomiuens premisser og introdusere disse premissene til all slags menneskelige transaksjoner.” (113) = Kommersialisering også innnen sosiale / kulturelle områder - ikke bare innen økonomien Når alt er kalkulerbart og forutsigbart er det kontrollerbart Forts.

9 9 Jfr. Byråkratiet til Weber: Hierarkisk system av over + underordnede. Overoppsyn. Fast avlønningssystem, ytelse er underordnet. Nitid arbeidsdeling - kompetanseområder. Spesialisering Weber: byråkratiet - mest effektive, mest virkningsfulle forvaltningsformen i det moderne samfunnet "Nøyaktighet, hurtighet, entydighet, dokumentkunnskap, kontinuitet, diskresjon, enhetlighet, streng underordning, mindre gnisninger, mindre saksomkostninger og faglige / personlige belastninger...". Optimaliseres ved hjelp av "skolerte embetsmenn". Østerberg: s. 96

10 10 Forts. Hvis menneskelig handling er grundig regulert gjennom formelle regler er de menneskelige handlingene også forutsigare og kalkulerbare - de lar seg overvåke / kontrollere Webers mareritt: Byråkratisering av samfunnet

11 11 Marx på nytt Moderering av betydningen av basis på overbygningen (begynte egentlig med Engels) Overbygningen kunne reagere og legge føringer på utviklingen av basis Spørsmålet: Hvor langt og på hvilken måte kan overbygningens uavhengighet av basis gå? årene: Nyere marxistisk fokus på kulturelle områder i tillegg til økonomiske analyser og utnyttelse av arbeidere i det kapitalistiske samfunn –Georg Lukacs ( ) –Max Weber –Antonio Gramsci ( ) –Frankfurterskolen

12 12 Vektlegging av fremmedgjøring - nærmere bestemt tingliggjøring (reifikasjon) Marxisme som dialektisk tilnærming til historisk utvikling, med arbeiderklassen som det “universelle historiske subjekt” (jfr Hegel: arbeiderklassen som representant for menneskeheten) Fokuset på en “sosio-historisk helhet” Fokus på fremmedgjøring: “separasjonen av mennesket fra det mennesket har skapt” - selve essensen i det kapitalistiske produksjonssystem Lukacs: “reifikasjon”

13 13 forts Fremmedgjøring som utgangspunkt for analysen av mennesket i det moderne samfunnet / av menneskelige - sosiale relasjoner over hodet Reifikasjon: Å gjøre et menneskeskapt fenomen til en selvstendig ting som lever sitt eget liv. Viktig er ikke denne selvstendigheten i seg selv, men menneskets konstruksjon for eksempel av en påvirkningskraft fra dette fenomenet: –Eks. religion: Gud / ortodoks marxisme: Kapitalistisk produksjonsmåte - denne siste er for eksempel opprettholdt av arbeiderne selv gjennom sin produksjon og psin virksomhet.

14 14 Althussers dogmatiske strukturalisme Økonomien – determinerendestruktur i siste instans. Samfunnet – sosiale formasjoner – dominerende struktur Relativ autonomi (referer til grader av økomisk determinering / -det relative forholdet mellom økonomiske strukturer og sosiale formasjoner (institusjoner) Ideologi som struktur - Stamokap (statsmonopolkapitalisme). En ting er økonomi som drivkraft: en annen ting er å ha monopol på ideologi. Staten disponerer to apparater: –Undertrykkende / repsessive (makt)apparat – disponerer volds- og kontrollmidler som militæret og politiet (sentralt og enhetlig dirigert –Det ideologiske statsapparat – (utdanning, familie, rettssystemet, politikk, massemdia, kulturinstitusjoner etc) Individualisme som ideologi

15 15 Gramsci: “hegemoni” Fokus ikke bare på politisk økonomisk makt knyttet til borgerskapet i det kapitalistiske samfunnet Også moralsk og intellektuelt Kritikken av basis som styrende på samfunnsutviklingen: Folks handlinger - ikke “historiens jernlover” Tråden fra Althusser: ideenes plass (overbygningens)plass som drivkraft Kamp og konflikt, ja, men kamp om ideer-om ideologisk monopol

16 16 Frankfurterskolen: “kritisk teori” Institut für Sozialforschung, Frankfurt, 1920-årene Theodor W. Adorno ( ), Max Horkheimer ( ), Herbert Marcuse ( ), Jürgen Habermas (1929-) Kritikk av kapitalistiske ideer og borgerlig kultur som Gramsci og Lukacs. Samtidskultur som spredning av falsk bevissthet Fornuften underlagt kapitallistiske og kommersielle krefter: “instrumentell fornuft” Frankfurterskolen - imotsetning til Gramsci og Lukacs skeptiske til en omveltning av samfunnet fra arbeiderklassens side. Istedet: analytikere av moderne kultur uutgrunnelige tomhet. Arbeiderklassen var blitt passivisert av “fulle mager og populærkultur” - noe som lammet en hver politisk vilje til forandring

17 17 Marcuse: repressiv toleranse: (knyttet til makten til å) la folk gjøre hva de vil, for eksempel kritisere det kapitalistiske system, for å igjen gjøre denne kritikken salgbar og profitabel. Det endimensjonale mennesket representerer et menneske / en kultur uten dybde, kun en dimensjon. Representerer Frankfurterskolens perspektiv preget av en æfølelse av håpløshet og fremmedgjorthet i synet på teknologiutvikling og vitenskap i vesten på 1900-tallet. Dette medførte mer og stadig mer raffinerte teknikker for kontroll av menneskene som nå var gjort til masser.

18 18 Habermas Samfunnsutvikling - generering av kunnskap, ikke økonomisk kapital Frigjørelse av fornuften fra det instrumentelle området Syntetisk teorisystem - baserte mange ulike retninger og perspektiver Kopling mellom kunnskap ogmenneskelig interesse 1. Instrumentell interesse 2. Emansipatorisk 3. Kommunikaativ Habermas setter kommunikasjon i sentrum i stedet for økonomi og produksjon. Krav om demokrati og frihet er bygget inn i kommunikasjonsprosessen Systemverdens kolonialisering av livsverden.

19 19 Nietzsche Sivilisasjonskritikk Vitenskapskritikk Nihilsme - kritikk er egentlig dødfødt fordi det ikke finnes en obje\ktiv sannhet. Den er menneskeskapt


Laste ned ppt "1 Kritisk teori og videreføringen av den vestlige marxismen Utspring:kritikken av den dogmatiske marxisme, via Webers kritikk av den økonomiske determinismen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google