Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 20. oktober 2011 Ingunn Ikdahl

Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 20. oktober 2011 Ingunn Ikdahl"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 20. oktober 2011 Ingunn Ikdahl ingunn.ikdahl@jus.uio.no

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Formålet ”Forelesningsserien er tiltenkt en sammenbindende funksjon og samtidig illustrere sentrale prinsipper og begreper gjennom aktuelle emner innenfor og på tvers av de enkelte fagene” –Notat om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved gjennomføring av ny studieordning, 2003

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kunngjøring for: Organisasjonsnummer 985 198 292 (AVINOR AS) Varsel om tvangsoppløsning Navn/foretaksnavn: AVINOR AS Organisasjonsnummer:985 198 292 Organisasjonsform:Aksjeselskap Foretaket har ikke styre som fyller vilkårene i aksjeloven § 20-6 og § 16-15, første ledd nr 2. Frist til å rette opp forholdet er fire uker fra kunngjøring på Internett (www.brreg.no).www.brreg.no Hvis foretaket ikke har brakt forholdet i orden ved utløpet av fristen, vil tingretten bli varslet om at vilkårene for tvangsoppløsning er oppfylt. Tingretten kan oppløse foretaket uten ytterligere varsel, jf. aksjeloven § 16-17. Foretaksregisteret 07.03.2007

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Styret i Avinor, oktober 2011 Styreleder: Ola Mørkved Rinnan Nestleder: Kristin Vangdal Medlemmer: Oddbjørg Starrfelt Petter Jansen Dag Helge Hårstad Eli Skrøvset Christian Berge (ansattes representant) Heidi Sørum (ansattes representant) Helge Løbergsli (ansattes representant) Grete Ovnerud (ansattes representant)

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

6 Grunnloven § 6: (1)Arvefølgen er lineal, saaledes at kun i lovligt Ægteskab født Barn af Dronning eller Konge, eller af en som selv er arveberettiget, kan arve, og at den nærmere Linje gaar foran den fjernere og den ældre i Linjen foran den yngre. (5) For dem som ere fødte tidligere end Aaret 1971, gjelde dog denne Grundlovs § 6 saaledes som den blev vedtaget den 18de November 1905. For dem som ere født tidligere end Aaret 1990 gjelde ligevel at Mand gaar foran Kvinde.

7 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Utgangspunkter: Lovene skal gi alle samme rettigheter: kjønn skal ikke bestemme individers rettsposisjon Lovene blir i stadig større grad kjønnsnøytrale …så hvorfor kjønnsperspektiv?

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Forelesningen videre Teoretiske utgangspunkter og sentrale begreper: ”Kjønnsperspektiv?” ”Diskriminering?” Rettskildebildet Når, hvorfor og hvordan kjønn er relevant i forhold til fagene på 2. avdeling: utvalgte temaer

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Formell og reell likhet Formell likhet: realisert i stadig større grad ”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød.” - Anatole France Loven blir ikke brukt i et vakuum, men i en virkelighet der det eksisterer forskjeller – også knyttet til kjønn I en slik ”kjønnsspesifikk” virkelighet innebærer formell likhet ikke alltid reell likhet

10 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo To typer kjønnsperspektiv Å vurdere retten (de lege ferenda) med en kjønnsspesifikk virkelighet i bakhodet Å tolke og anvende (de lege lata) retten – inkl. de eksisterende forbudene mot diskriminering

11 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett Grunnloven? –NOU 2009:14: forslag om ny grunnlovsbestemmelse –2009: Stortinget oppnevnt utvalg for å vurdere menneskerettigheter i Grunnloven Likestillingsloven (nr. 45, 9.6.1978) –§ 3: Forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn –§ 2: ”Loven gjelder på alle områder” Men: § 2(2) ”For så vidt gjelder familieliv og rent personlige forhold skal loven ikke håndheves av de organer som er nevnt i §9”

12 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.) Andre diskrimineringsforbud Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion m.v. (nr. 33/ 2005): –“etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn” Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (nr. 42/ 2008) Arbeidsmiljøloven (nr. 62/ 2005) kap. 13 Div. enkeltbestemmelser: husleiel § 1-8, strl § 135a

13 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsrett som et nytt rettsområde i fremvekst Litteratur: ”Diskriminerings- og likestillingsrett”, Hellum og Ketscher (red.) 2008 Valgfag: Diskriminerings- og likestillingsrett NOU 2009:14, ”Et helhetlig diskrimineringsvern” –Foreslo én felles lov for alle typer diskriminering –(…blir neppe noe av) Tolking av diskrimineringsforbud: –Enhetlig? Felles håndhevingsorganer (ombud og klagenemnd) for de nevnte lovene Jf. diskrimineringsomb.l (nr. 40/ 2005) –Ulik bakgrunn for ulike regler…

14 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Rettskildebildet Norsk lovgivning EF-rettMenneskerettigheter

15 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): Menneskerettighetene De fleste MR-konvensjoner har bestemmelser som forbyr diskriminering! –Aksessorisk F. eks. EMK art 14 The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.

16 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): Menneskerettighetene De fleste MR-konvensjoner har bestemmelser som forbyr diskriminering! –”likhet for loven” F.eks. SP art. 26 All persons are equal before the law and are entitled without any discrimination to the equal protection of the law. In this respect, the law shall prohibit any discrimination and guarantee to all persons equal and effective protection against discrimination on any ground such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.

17 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo MRs stilling i norsk rett: Menneskerettsl (1999 nr. 30) § 3 om forrang: visse konvensjoner… ”skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning” EMK, ØSK, SP, BK… …og Kvinnekonvensjonen (i 2009)

18 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): menneskerettighetene FNs Kvinnekonvensjon (1979) Bakgrunn: Hvorfor en egen konvensjon om kvinner? Funksjon i dag: spesialistorgan, tolkninger

19 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): EU-/EØS-rett Forbud mot kjønnsdiskriminering som et grunnleggende prinsipp i EU Bakgrunnen for dette

20 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Diskrimineringsforbud i norsk rett (forts.): EU-/EØS-rett EØS-loven (nr. 109/1992), forrang § 2 EØS-avtalen art. 69: ” Hver avtalepart skal gjennomføre prinsippet om lik lønn til kvinnelige og mannlige arbeidstagere for samme arbeid og sørge for at dette prinsipp opprettholdes” Art. 70: “Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII” Hva med utviklingen i EU utenfor EØS-avtalen? –Høyesterett om aldersdiskriminering, Rt 2010/202 og 29/7-2011

21 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Rettskilder og metode Norsk rettskildelære (lstl., diskrl., aml. etc) EF-rett/EØS-rettens rettskildebilde Tolkning av menneskerettigheter

22 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Universitetsl (nr 22/1995) § 30(3): ”Hvis det ene kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori på vedkommende fagområde, skal de som er av dette kjønn spesielt inviteres til å søke. Styret kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte kjønn.” (senere endret)

23 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02) Likebehandlingsdirektivet (76/207/EØF) art 2: ”1. I de følgende bestemmelser betyr prinsippet om likebehandling at det ikke skal forekomme noen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, verken direkte eller indirekte, særlig under henvisning til sivilstand eller familiesituasjon. (…) 4. Dette direktiv berører ikke tiltak til fremme av like muligheter for menn og kvinner, særlig ved å fjerne eksisterende ulikheter som har betydning for kvinnenes muligheter på de områder som er nevnt i artikkel 1 nr. 1.”(Senere endret)

24 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02): Argumentene ESA/Kommisjonen: –Brudd på den individuelle retten til likebehandling. –Selv om det er store forskjeller er dette tiltaket uproporsjonalt. –Tidligere rettspraksis (EU): avgjørende om automatisk fortrinn. Norge: –Viste til problemet og formålet med tiltaket. –Menneskerettigheter, inkl. Kvinnekonvensjonen. –Tiltaket var proporsjonalt.

25 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02): Konklusjon Domstolens vurdering: –Like kvalifikasjoner gir ikke alltid like sjanser –Dermed: Fortrinnsrett kan være greit –Men det generelle målet og den individuelle retten til likebehandling må harmoniseres: fleksibilitetsklausul –Her: ulovlig virkemiddel

26 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02): Forholdet til Kvinnekonvensjonen Norge: –KK gir Norge plikt til slike tiltak for å utjevne eksisterende forskjeller –Strid mellom Norges folkerettslige forpliktelser? Domstolen: –KK tillater slike tiltak, men gir ingen plikt –Dermed ikke strid mellom EØS og KK

27 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo UiO-saken (E-1/02): Lærdom Betydningen av EU-/EØS-retten Grensen: –Automatikk er avgjørende for om tiltaket er tillatt Prinsipielt: –Er tiltaket i strid med likebehandling – eller fremmer det likebehandling? –Ulik forståelse i EØS-retten og MR/ Kvinnekonvensjonen?

28 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Bilka-saken (C-170/84) Karin Weber hadde jobbet der over 15 år, men kun 11 år i fulltidsstilling Pensjonsordning for ansatte som hadde jobbet fulltid i minst 15 år Hva har dette med kjønn og diskriminering å gjøre?

29 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Bilka-saken (C-170/84) Skillet mellom direkte og indirekte diskriminering: –Direkte: skiller eksplisitt mellom menn og kvinner –Indirekte: ser nøytral ut, men har i praksis skjev virkning Ved slik ”kjønnsskjev virkning”: –Presumsjon for at ulovlig: indirekte diskriminering Unntak: –Virkelig behov hos foretaket –Egnet til å oppnå dette målet –Nødvendig –Proporsjonalt

30 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Bilka-saken (C-170/84) - etterspill Endringer i EU-rettens likebeh.dir (2002/73/EF), art 2 Tilsvarende i Likestillingslovens § 3: (1) Direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. (2) Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som 1. stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn (…) (3) Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. (4) I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet.

31 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fagene på 2. avdeling Statsforfatningsrett Internasjonal rett –Folkerett –Menneskerettigheter –EØS-rett Forvaltningsrett –Alminnelig forvaltningsrett –Velferdsrett –Miljørett

32 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kjønn og forvaltningen Kjønn som usaklig forskjellsbehandling/ irrelevant hensyn Forbudet mot diskriminering som en lovbestemt skranke for skjønnsutøvelsen Forbudet mot diskriminering som en ”negativ plikt”

33 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kjønn og forvaltningen – forts. ”Positiv plikt” til å arbeide for likestilling –Bakgrunn –Lstl § 1A: ”Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder” Eks. skattesaken (LKN-2003-11) –Fradrag for utgift til barnetilsyn –Klar oppfordring til Finansdepartementet: klar plikt… innhente nærmere opplysninger… vurdere hvilke konsekvenser…

34 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Velferdsrett og kjønn ”Kjønnsspesifikk” virkelighet influerer virkningene av lovene Sammenhengen mellom familieliv, arbeidsliv og velferdsretten –Husmordommen: kjønnsroller og rettferdighetsvurderinger –Pensjonsreformen: virkemidler for å minske forskjeller mellom virkninger for menn og kvinner Retten kan skape/ endre økonomiske konsekvenser av kjønnsroller

35 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Velferdsrett og kjønn – forts. Velferdsrettslige virkemidler kan brukes for å oppnå økt likestilling: –Fedrekvote –Kontantstøtte Kjønnsperspektiv nødvendig for å forstå bakgrunnen for reglene og formålet med dem

36 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Ett kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling Å forstå reglene bedre: bakgrunn, formål, virkning Å vurdere retten Å se hvor diskrimineringsforbudet er relevant, og å kunne anvende det Husk rettskildebildet!

37 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Lykke til!