Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 17. mars 2014 FNs Barnekonvensjon. 2 Temaer i presentasjonen • Konvensjonens bakgrunn • Konvensjonens intensjon • FNs barnekonvensjon i Norge • Konvensjonens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 17. mars 2014 FNs Barnekonvensjon. 2 Temaer i presentasjonen • Konvensjonens bakgrunn • Konvensjonens intensjon • FNs barnekonvensjon i Norge • Konvensjonens."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 17. mars 2014 FNs Barnekonvensjon

2 2 Temaer i presentasjonen • Konvensjonens bakgrunn • Konvensjonens intensjon • FNs barnekonvensjon i Norge • Konvensjonens oppbygning • Gjennomgang av noen utvalgte artikler • Oppsummering

3 3 Bakgrunn • Behov for FNs arbeid for å fremme barns rettigheter • Barns særlige sårbarhet og utsatthet krever spesielt vern • Egen barnekonvensjon i tillegg til menneskerettighetene ble ansett som viktig

4 4 Bakgrunn forts. • Vedtatt 20. november 1989 • Bygger på FNs erklæring om barnets rettigheter • Omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til barn • Ratifisert i 193 land, ikke i Somalia og USA • To valgfrie tilleggsprotokoller ratifisert av mer enn 120 stater

5 5 Intensjon • Barn er selvstendige individer, med særskilte behov og rettigheter • Barn har behov for spesiell beskyttelse • De samme grunnleggende rettighetene universelt • Barnets beste skal alltid komme først, i alle situasjoner, overalt • Anerkjennelse og respekt av barnas grunnleggende rettigheter • Statlig ansvar for at rettighetene blir fulgt • Overvåkes av FNs barnekomité, som kommer med anbefalinger og observasjoner

6 6

7 7 FNs konvensjon om barns rettigheter i Norge • Ratifisert 16. november 1990 • Inkorporert i menneskerettsloven i 2003 • Forutsettes at norsk rett er i samsvar med ratifiserte konvensjoner • Betydning ved fortolkningen av norsk rett • Norske lover kan i noen tilfeller gi enda bedre rettigheter, og skal da legges til grunn, jf. art. 41 • FNs barnekomités nåværende leder er professor i jus og barnerett på UiO, Kirsten Sandberg.

8 8 Konvensjonens oppbygning • Konvensjonen består av 54 artikler fordelt på tre deler: -Del I med artikkel 1 – 41 beskriver barns rettigheter -Del II har bestemmelser om hvordan konvensjonen skal følges opp -Del III har bestemmelser om ratifisering og endring av konvensjonen • Innledningen til konvensjonen sammenfatter de prinsipper som konvensjonen bygger på -Ikke juridisk bindende på samme måte som artiklene, -Men kan ha betydning for fortolkningen av konvensjonsartiklene

9 9 Konvensjonens oppbygning forts. • En av de mest omfattende menneskerettighetskonvensjonene fremforhandlet i regi av FN • Rettighetene som fremgår er uttrykk for overordnede prinsipper med få konkretiseringer • Ivaretakelsen av barns rettigheter forutsetter derfor oppfølging av de overordnede prinsippene, i så vel overordnede politiske og nasjonale føringer som i enkeltsaker som gjelder individet

10 10 Artikkel 1 – Alder 18 år • Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er fastsatt av staten. -I Norge er den formelle myndighetsalderen 18 år, jf. vergemålsloven § 8 -Alle under 18 år er derfor omfattet, i samsvar med konvensjonens utgangspunktet

11 11 Artikkel 2 – Ingen diskriminering • Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. • Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. -Lik adgang til rettigheter, og sikres mot forskjellsbehandling -Legitimt å forskjellsbehandle i positiv forstand -Inneholder artikler som gir spesielle rettigheter for utsatte grupper -Grunnleggende konstitusjonelt prinsipp i Norge – loven gjelder for alle -Ulovfestet rettslig prinsipp om forbud mot usaklig forskjellsbehandling

12 12

13 13 Artikkel 3 – Til barnets beste • Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. -Staten har et overordnet ansvar for barn, og barnets beste skal komme i første rekke -Gjelder all offentlig virksomhet -Gjelder også kvaliteten på tjenester og tilsyn

14 14 Artikkel 4 – Statens ansvar • Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. -Statens forpliktelse til å iverksette tiltak som er nødvendige for å virkeliggjøre rettighetene konvensjonen gir -Ikke tilstrekkelig å garantere rettighetene i lovbestemmelser -Solidaritet statene mellom -Politiske og sivile rettigheter – absolutte -Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter – ressursbaserte -Viktig med lovgivning, men faktisk gjennomførelse er avgjørende -Avhenger av viljen til å prioritere

15 15 Artikkel 12 – Å si sin mening og bli hørt • Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. -Fundamental menneskerettighet -Staten skal være garantist for utøvelsen av rettigheten -Barnet har en selvstendig og subjektiv rett til å ytre seg -Gitt uttrykk i forvaltningsloven og andre særbestemmelser direkte -Rettigheten styrket i plan- og bygningsloven gjennom rikspolitiske retningslinjer for barn og unge -Uttaleretten gjelder i tillegg i rettslige saker

16 16 Artikkel 13 – Få og gi informasjon • Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjoner og ideer av alle slag og på alle måter. -Hører til de grunnleggende menneskerettighetene -Barnet selv kan velge måten å uttrykke seg på -Rettigheten gjelder både å søke, motta eller utbre informasjon og ideer -Barnet skal fritt kunne velge form og medium -Barneombudet er pålagt å følge med på at lovgivningen til vern av barnets interesser blir fulgt

17 17

18 18 Artikkel 41 – Når andre lover er bedre • Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen. -Konvensjonen gir ikke hjemmel for å innskrenke rettigheter for barnet -Naturlig å tolke denne artikkelen på gunstigst mulig måte for barnet -Ingenting til hinder for at en stat går lengre enn konvensjonen

19 19 Artikkel 42 – Kjennskap til konvensjonen skal spres • Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne. -”Gjennom egnete og aktive tiltak påtar partene seg å gjøre konvensjonens prinsipper og bestemmelser alminnelig kjent både for voksne og barn”.

20 20 Oppsummert • Omhandler statens forpliktelser til å verne om og sørge for å realisere barns rettigheter • Barndommen har i seg selv en egenverdi • Barnekonvensjonen setter minstestandarder for hvilke rettigheter et barn skal ha • Ambisjonen er at standarden skal være enda høyere enn konvensjonen legger opp til, jf. art. 41 • Pålegg til staten om å iverksette tiltak for å virkeliggjøre prinsippene

21 21 Oppsummert forts. – Det offentliges ansvar • Offentlig forvaltning har det overordnede ansvaret for å virkeliggjøre konvensjonsrettighetene for norske barn • Det finnes ingen sanksjonsmuligheter utover Barnekomiteens bemerkninger til staten • Realiseringen av rettighetene i konvensjonen er derfor avhengig av aktiv oppfølging • Konvensjonsrettighetene er ikke sterkere enn viljen til å følge opp • Fylkesmannen, som statens representant i fylket, har et overordnet ansvar for å følge opp konvensjonen og sikre barns rettigheter

22 22


Laste ned ppt "1 17. mars 2014 FNs Barnekonvensjon. 2 Temaer i presentasjonen • Konvensjonens bakgrunn • Konvensjonens intensjon • FNs barnekonvensjon i Norge • Konvensjonens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google