Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rakel K.Rohde Næss ”Student veileder student”. DISPOSISJON Bakgrunn Teoretisk referanseramme kunnskapsløftet Om veiledning Om prosjektet Erfaringer og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rakel K.Rohde Næss ”Student veileder student”. DISPOSISJON Bakgrunn Teoretisk referanseramme kunnskapsløftet Om veiledning Om prosjektet Erfaringer og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rakel K.Rohde Næss ”Student veileder student”

2 DISPOSISJON Bakgrunn Teoretisk referanseramme kunnskapsløftet Om veiledning Om prosjektet Erfaringer og utfordringer

3 BAKGRUNN LU startet forsøk finansiert av departementet på IKT og nye læringsprosesser i år 2000 med prosjektleder Mattias Øhra. Pedagogikkseksjonen ved Hive bestemte å gjennomføre et prosjekt hvor 2. årstrinn lærerstud. skulle veilede 1. årstrinn stud. Fokus: Studenter veiledet hverandre med fokus på mappemetodikk og bruk av digitale mapper peer- og self assessment

4 TEORETISK REFERANSERAMME Otnes og Øhra (2004): Utvikle nye sosiale læringsarenaer og praksisformer Taasen, Havnes og Lauvås (2004): Mappevurdering er et redskap for læring og ikke bare en eksamensform. Ellmin (2004): Påpeker viktigheten av egenvurdering innenfor bruken av mapper Ulleberg (2004), Lauvås og Handal (2000 og 2004): Veiledningsteori

5 HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Vekt på grunnleggende ferdigheter i alle fag Elevens kunnskaper og ferdigheter skal styrkes Tilpasset opplæring overordnet mål - økt fokus på sterke elever- moduler To hovedstrategier  Nye læreplaner  Kompetanseutviklingstiltak for lærere og skoleledere

6 TRADISJONELT SYN PÅ LÆRING OG UNDERVISNING Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren snakker, elevene gjør skriftlige arbeider Vi har en tendens til å tro (ønske) at barn lærer best slik vi selv lærte best.

7 Kilde: M.Øhra PowerPoint ”sosio- kulturelt lærings- perspektiv” Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker

8 PEDAGOGISKE KONSEKVENSER Kartlegging av enkelteleven viktig (Gjennom samtaler, observasjon, logg, samle på arbeider o,l) Tilpasset opplæring Undervisingsmetodene må varieres Lære må utvide sitt undervisningsrepertoar (bla. gjennom kunnskapsdeling) Mappemetodikk

9 LK-06 ( Ny læreplan for grunnskolen) Kompetansemål og krav til mestring Lokal frihet for skolene i valg av metode og lærestoff Endringer i strukturen i grunnopplæringen. Grunnskolen har et barnetrinn (1.-7.) og et ungdomstrinn (8.-10.) Endret syn på vurdering

10 FORMATIV OG SUMMATIV VURDERING Summativ vurdering baserer seg på en avsluttende vurdering Formativ (underveis) vurdering baserer seg på å gi tilbakemeldinger underveis i studieforløpet. Det blir da viktig å gi studentene kompetanse i å vurdere eget utviklingsforløp frem mot den summative vurderingen.

11 PEDAGOGISKE KONSEKVENSER Vurderingsmetodene må endres Forskjell fra standardiserte ”papir og blyantester” Må gi den enkelte mulighet for å vise styrke på områder som passer dem Metakognitiv aktivitet

12 METAKOGNITIV AKTIVITET Nyere forskning i kognitiv psykologi viser at barn drar fordel av pedagogiske tilnærmingsmåter som hjelper dem å reflektere over egne læringsprosesser (se Marzano et al.1988 I:Armstrong, T. Abstrakt forlag as 2003) Dette stemmer godt overens med grunntanker i LK-06 (se læringsplakaten) og mappemetodikk

13 KUNNSKAPSLØFTET 2006 Økt fokus på tilpasset opplæring Varierte arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Metodefrihet Formativ vurdering Økt fokus på samarbeid skole- hjem

14 VEILEDNING Inger Ulleberg (2204) hevder at begrepet veiledning ikke er avgrenset og definert en gang for alle, og at beslektede begreper kan være rådgiving, konsultasjon og coaching.

15 LIKHETER FOR VEILEDNING OG RÅDGIVING 1.Begge er bygget på frivillighet 2.Ansvar for endring ligger hos rådsøker 3.Rådgivers ansvar blir å legge prosessen til rette, å lede prosessen og å fullføre prosessen 4.Rådgiver/veileder må være bevist sitt ansvar som modell for den som søker hjelp

16 ULIKE VEILEDNINGSMODELLER Ulike teoretiske syn på hvordan veiledning bør foregå. Henger ofte sammen med ulikt syn på kunnskap. Handal og Lauvås- refleksjonsmodellen. Kaare Skagen- håndverksmodellen

17 OM PROSJEKTET Studentene aktive i planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet Varighet: en uke Studenter: 200 Lærere: ca 10 Studentstyrt uke To veiledningssamtaler ble gjennomført Studentveiledningsprosjektet skulle dokumenteres i hver enkel students digitale mapper

18 HVA ER EN MAPPE? Mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen ett eller flere områder. Samlingen må omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og den må vise studentenes selvrefleksjoner (etter Paulson, Paulso og Mayer 1991, s I: Artikkel av Dyste:http://luna.itu.no:8080/ Filer/fil_teori_mappevurderin g.pdf

19 EN TRANSPARENT LÆRINGSKULTUR (Øhra o4) Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser.Studentene skal ha innsyn i hverandres mapper, som igjen gir mulighet for samarbeidslæring og kollektive produkter og prosesser. Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre.Studentene skal i praksisfellesskapet arbeidet med egenvurdering og vurdering av andre. Evalueringsordningen skal være så åpen som muligEvalueringsordningen skal være så åpen som mulig

20 KRITERIER DET BLE VEILEDET ETTER Studentene bestemte disse kriteriene å veilede etter: Er det en rød tråd gjennom oppgaven? Blir problemstillingen besvart Se etter bruk av begreper, fagutryk og språk Er teorien relevant og knyttes den godt nok inn i oppgaven? Har dere noe teori å anbefale? Kilder: Kan man finne ut ”hvem som sier hva i oppgaven”. Er kildene korrekt oppgitt? Se også på litteraturlisten. Gi minst to positive og to kritiske kommentarer på hele oppgaven

21 STUDENTVEILEDNING I DIGITALE MAPPER Uttalelse om kunnskapsdeling fra 2.års- studenter gruppeprodukt: ”I vårt prosjekt kan vi se at disse digitale mappene gjør det enklere å utvikle et godt læringsmiljø i samarbeid med 1. klasse studentene. Det er viktig at vi kan til enhver tid gå inn å se på deres produkter, og ikke være avhengig av å få tilsendt oppgaven på for eksempel e- mail eller papirform. Det gjør det dessuten også enklere for førsteårsstudentene å kunne gå inn på våre digitale mapper og tilegne seg lærdom fra disse.”

22 STUDENTUTTALELSER FRA INDIVIDUELT PRODUKT Dette prosjektet ble i mine øyne vellykket. Jeg har fått en hel del kunnskap om det å veilede og forhåpentligvis har 1.klasse lært noe av de innspillene jeg kom med både som lærerstudent og senere ferdigutdannet lærer trur jeg det er viktig å være flink på det å veilede og det på å ta imot veiledning. Dette her vert et prøveprosjekt her på høyskolen, og etter mine erfaringer denne uken syns jeg dette er noe man bør fortsette med. ” ”Denne måten å arbeide på anbefaler vi høgskolen til å jobbe videre med i og med at dette var et prøveprosjekt.” ”Erfaringene jeg sitter igjen med etter endt prosjektet er med på å forme evalueringen av prosessen. For meg så har det vært en positiv opplevelse som frister så absolutt til gjentakelse.”

23 Linker til digitale mapper som omtaler prosjektet Gå inn i fagmappen pedagogikk, veiledningsprosjektet eller presentasjonsmappe 05: ive.no/http://rikdem.stud.h ive.no/ hive.no/http://hildema.stud. hive.no/ ve.no/http://trinesf.stud.hi ve.no/ ive.no/http://dahlen.stud.h ive.no/

24 SAMTALETEKNIKK Når jeg mottar tilbakemeldinger- unngå å argumentere med avsender Når jeg gir tilbakemeldinger- få samtalen ned på et jeg ”nivå” Samarbeid -undre oss sammen -skape allianser -kunnskapsdeling

25 SAMTALETEKNIKK Enhver samtale bør avsluttes med at rådgiver oppsummerer viktige momenter og sjekker ut med rådsøker om det er samsvar mellom oppfatningene til rådgiver og rådsøker. Eks: ” har jeg forstått deg riktig når jeg …… En oppsummering kan bidra til å skape klarhet, oversikt, bevisstgjøring og kan være ansvars avklarende.

26 ULIKE SPØRSMÅL Å STILLE (ofte relatert til LØFT ) Hypotetiske spørsmål Mirakelspørsmålet Skaleringsspørsmål Relasjonsspørsmål Unntaksspørsmål Andre typer spørsmål: Informasjonsspørsmål, affektive spørsmål, refleksjonsspørsmål

27 SELVINSTRUKSJON Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger, veileder Når forsvaret er nede kommer det ubevisste fram (stress) ”å være redd seg selv” vises tydelig gjennom kroppsspråk Viktig å vite egne + og – i en veiledningssituasjon Sett grenser, lær av andre som er flinke til å si nei Hvit hva du vil på jobben

28 RÅD TIL DEN SOM VIL HJELPE ANDRE: Søren Kirkegaard 1859 At man når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde han der han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst (…)

29 Refleksjon innenfor mapper en viktig del av mappemetodikken er refleksjon. Refleksjon er å kaste tanken tilbake på noe (Søndenå, 2004) I følge Mikael Alekxandersson ( I: Søndenå, 2004) mente Dewey at refleksjonen kommer fra en direkte erfart situasjon. Det gjelder å skape mening i selve handlingen, både intellektuelt og følelsesmessig

30 Refleksjon Få elevene til å kunne foreta egenvurdering og vurdering av andre. Legger skolen til rette for at elevene skal lære seg å sette ord på egne opplevelser? Våger vi å ikke kontrollere elevens tenkning? Få tak i ”taus kunnskap” Pedagoger/elevene oppdager sine egne tanker. Kan føre til økt selvtillit og bevissthet


Laste ned ppt "Rakel K.Rohde Næss ”Student veileder student”. DISPOSISJON Bakgrunn Teoretisk referanseramme kunnskapsløftet Om veiledning Om prosjektet Erfaringer og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google