Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse.

Presentasjon om: "Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse

2 Bakgrunn Opprinnelig fire hovedmomenter; ”Skreddersøm” i fellesskap Kunnskapsløftet Ledelse tett på praksisfeltet Mulighet for vekttall

3 Hovedmomentet i styrebehandlingen Studiet skal gi minimum 15 studiepoeng Fokus skal være på lærerrollen, med hovedvekt på pedagogisk operativ ledelse. Inklusive følgende temaer;  motivasjon og læringsstimulering  omsorg- og støttefunksjoner  læringstiler og metoder  tilpasset opplæring – basiskompetanse  læringsmiljøorganisering, inkl. teknologisk plattformer  utdanningskvalitet – prosess og resultat  evalueringsmetodikk inkl. bruk av mapper

4 Målgruppe ”pedagogisk operativ ledelse” lærere og ledere ledere som også er lærere. skolene som organisasjoner er målgruppe – dvs. flere deltagere fra samme skole vil fremme dynamikken i programmet.

5 Utdanningsledelse med hovedvekt på læringsledelse Mål:  Utvikling av profesjonelle lærere i et profesjonelt læringssystem  Utvikling av skoleledere som gjennom sin ledelse myndiggjør lærere

6 Hvorfor? En profesjonell lærer/leder ser sammenheng mellom den skolen og det samfunnet hun lever i En profesjonell lærer/leder ser sammenhengen mellom skolen som organisasjon og sin egen rolle En profesjonell lærer/ leder ser sammenhengen mellom mandatet fornyet og konkretisert i Kunskapsløftet og sin egen praksis En profesjonell lærer/leder i Friskoler?

7 Hva handler det om i utdanningsledelse Relasjon  Veiledning  Gi kunnskap om hvordan man gjennom veiledning kan utnytte og utvikle kompetanse

8 Myndiggjøring  Utvikling av lærere og elever som lærende personer  Egeninnsikt – læringsstrategier og metoder  Ferdigheter i læringsstrategier  Motivasjonsaspektet – sette mål  Selvregulering – planlegging etc.

9 Tydelig ledelse i klasserom og skole  Tydelig voksen  Lærere som er tydelige på hva som forventes får bedre resultater  Ledere som er tydelige på hva som forventes får bedre resultater

10 Kvalitet:

11 Resultatkvalitet  Fagkunnskap  Studenten/eleven som lærende  Sentrale verdier  Vurdering  Systematisk dokumentasjon av læring – fra klasserom til system – fra lærende elever til lærende lærere til lærende skoler

12 Prosesskvalitet  Hensiktsmessig kultur for læring i et klasserom og i en organisasjon  Beslutningsprosesser  Kommunikasjonsprosesser  Målsettingsprosesser  Skolekultur som fremmer læring Strukturkvalitet  Skolen som organisasjon  Sammenhengen mellom ulike organiseringer i klasserom og skole og effekter

13 Studiet består av fire faglige hovedstolper: Veiledning på individ og gruppenivå Begrepsdannelse  Tilpasset opplæring/differensiering  Inkludering/likeverd  Kompetanse Vurdering System/kultur/organisasjon

14 Organisering - Gjennomføring 6 samlinger a tre dager hver, (med unntak av siste samlingen som går over to dager)  tredje dag er i hovedsak organisert som veiledningsdag.  To forelesere tilstede på 10 kursdager.  Samlingene avvikles høst 2007 – vår  Oppstart august/september 07?

15 Eksempler på tema Veiledning som begrep og trening i veiledning Lærende organisasjoner Roller –fra formidling av kunnskap til tilrettelegging av læring gjennom kontaktlærere, IKT og mappemetodikk …. Kunnskap om motivasjon og læringsstimulering og konkret anvendelse av samme Omsorg og støttefunksjoner Skoleutvikling og ulike framgangsmåter som aksjonslæring

16 Skolen og klasserommet i et organisasjonsperspektiv. Er organisering viktig for læringseffekt? Hva er skolekultur – og hva vet vi om effekter av hensiktsmessig kultur. Utvikling av redskaper for kulturanalyse – lærerens/lederens rolle i kulturutvikling. Vurdering i lys av Kunnskapsløftet og basiskompetanse og vurdering i et utviklingsperspektiv – fra elev til system

17 Mer detaljerte oppsett av samlinger – noen eksempler 1.Samling Omfang: 3 dager Dato Sted: Arbeids- metode Forelesninger avbrutt med korte gruppediskusjoner, samt egenrefleksjon knyttet til utfordringer hos den enkelte M å lAvklare forventninger og roller, og programmets rolle i denne sammenheng. Utvikle felles forst å else og begrepsapparat for skolen som organisasjon Utvikle modeller som er gjennomg å ende i programmet

18 Hovedtema:Konstituere felles forst å else for den gode skole Deltema:Perspektiver p å skolen som organisasjon – hvordan kan vi analysere l æ ringsorganisasjoner med utgangspunkt i flere perspektiver? o Hva er hensiktsmessig og mindre hensiktsmessig ledelse i forskjellige perspektiver? – hva er ivaretakelse av ledelsesfunksjoner? o Hvilke utfordringer er knyttet til organisasjoner med høyt innslag av profesjonalitet i første linjen – definering av begrepet komunikativ ledelse o Roller og plattform Hjemme Oppgave:Analyse av egen organisasjon som system Anbefalt litteraturKompendium med forelesningsresym é, samt ……

19 2. samling Omfang: 3 dager Dato Sted: Arbeids- metode: Blanding av korte forelesninger, gruppediskusjoner, trening, egen- og grupperefleksjoner M å l:Utvikle felles forst å else for hva det inneb æ rer å lede pedagogiske prosesser Videreutvikle innsikten i egne lederferdigheter Videreutvikle innsikten i noen sentrale verkt ø y for å fylle funksjonen som pedagogisk leder 

20 Hovedtema: L edelse av pedagogiske prosesser i en endringstid, med utgangspunkt i mandatet Deltema:Fra formidling av kunnskap til tilrettelegging av l æ ring L æ rende l æ rere Definere felles fokus med utgangspunkt i mandatet Hjemme Oppgave: Anbefalt Litteratur:Kompendium med forelesningsresym é, samt utdrag fra f ø lgende: Ogden; ” Kvalitetsskolen ” Gyldendal 04 kap 4,5,7 Herl ø v Petersen; ” De l æ rende l æ rere – Skole og kvalitetsutvikling i det moderne samfund ” Kroghs forlag Kbh.02

21 HiVe’s aktiviteter i programmet; Utvikling av ”skreddersøm” i samarbeid med NFFL Kursgjennomføring 17 kursdager Oppfølging/Coaching (den tredje dagen på 3 av samlingene) Veiledning over nett i mellomperiodene Faglig ledelse Eventuelle kompendier