Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosialpedagogisk rådgivning Lars Gunnar Lingås førsteamanuensis, fil dr.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosialpedagogisk rådgivning Lars Gunnar Lingås førsteamanuensis, fil dr."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosialpedagogisk rådgivning Lars Gunnar Lingås førsteamanuensis, fil dr

2 Del 1 Om sosialpedagogikk

3 Sosialpedagogikk historisk Sosialarbeidertradisjonen  Jane Adams – Settlement House  Mary Richmond - COS) Den pedagogiske tradisjonen  Johann Pestalozzi – folkeskolens far  Paul Natorp – sosialpedagogikkens far Kriminalpolitiske, medisinske og sosialpolitiske utviklingstrekk

4 Det ”sosiale” element ”Sosial” som velgjørenhet ”Sosial” som det samfunns- messige utenfor hjem og skole ”Sosial” som den samfunns- messige autoriteten ”Sosial” som (bruk av) menneskelige relasjoner

5 Sosialpedagogikk som analyse og som handling Et fag? Flere faggrupper bruker begrepet analytisk (om dannelsens samfunnsmessige vilkår) og handlingsbeskrivende (om egen fagutøvelse og metoder) Historisk påvirkning  fra psykologi ( )  fra sosiologi (fra 1970)  fra filosofi/sosialantropologi (fra 1990)? (i seg selv diffuse fagfelt) Endret praksisfelt som følge av bl.a. endrede familiefunksjoner, avinstitusjonalisering, nyere sosialpolitikk

6 Sosialarbeidertradisjonen i dag Barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (barnevern og omsorg for funksjonshemmede barn) Målgruppe: barn, risikobarn og brukere med sosiale problemer, atferdsproblemer og emosjonelle problemer Blanding av omsorg, oppdragelse, læring og behandling Intervensjonsnivåer: individ, familie, gruppe, nærmiljø

7 Den pedagogiske tradisjonen i dag Lojalitet til eleven i pedagogisk tilrettelegging R94 og L97 – plass for den sosiale dimensjon i skolen Sosiallærere, PPT, Samtak, Opplæringsloven av 1999 § 9-2 med forskrift (sosialpedagogisk rådgivning), § 13-4 (oppfølgingstjenesten) Befringsutvalget (NOU 2000:12) Paradigmeskifter i barnevernet med følger for skolen

8 Del 2 Sosialpedagogikkens teorigrunnlag

9 Grunnelementer i sosialpedagogisk tenkning Helhetssyn – barn og unge i sentrum og i relasjon til ytre vilkår Subjektsyn – barn og unge skaper og påvirker Åpenhet overfor barn og unge og deres familier Tydelighet i rolle og ansvarsfordeling Utviklingssyn (barn og unge, men også hos andre aktører)

10 Prinsipper og verdier for sosialpedagogisk arbeid Selvrealisering Frigjøring gjennom solidaritet Respekt for og vern av livet og livets mangfold Respekt for folkestyret og menneskerettighetene Ikke diskriminering og personvern Medvirkning og selvbestemmelse Samhandling, dialog og kommunikasjon Personlig ansvar

11 Teorigrunnlaget Kritisk teori (Frankfurterskolen /Erich Fromm mfl), Lars Løvli, Erling Lars Dale, Hans Skjervheim, Paolo Freire) Empiri fra oppvekst- og levekårsforskning Kvalitativ forskning basert på fenomenologi og hermeneutikk

12 Handlingskunnskap Praksisteori (Handal og Lauvås) Helhetssyn (Bourdieu, Nygren) Systemisk tenkning  utviklingsøkologi - Bronfenbrenner  kommunikasjonsteori - Bateson

13 Del 3 Sosialpedagogisk rådgivning i skolen

14 Sosialpedagogisk rådgivning – løftet til elevene ” Sosialpedagogisk rådgiver skal hjelpe deg med å finne deg til rette i videregående opplæring. Dette gjelder både om du har faglige vansker og om du har sosiale eller emosjonelle vansker som har noe å si for opplæringen din. Rådgiveren skal også vurdere om du trenger videre oppfølging og hjelp, og eventuelt formidle kontakt med andre aktuelle instanser. Sosialpedagogisk rådgivningstjeneste skal blant annet samarbeide med pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjenesten, skolehelsetjenesten og barnevernstjenesten”.

15 Sosialpedagogisk rådgivning Skolen har etter opplæringsloven (forskrift § 22-1) forpliktelser til å støtte elever som sliter faglig, sosialt eller psykisk med nødvendig sosialpedagogisk rådgivning: Den enkelte eleven har rett til å få nødvendig rådgiving, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringa, ved spesielle faglege vanskar under opplæringa, og ved personlege og sosiale vanskar som har noko å seie for opplæringa. I grunnskolen er det ved siden av klasseforstander rådgiver (ungdomsskolen) eller sosiallærer (barneskolen) som spiller nøkkelrollen i forhold til elever som sliter med å finne seg til rette i opplæringen. Hovedansvaret for at elevene faktisk får tilbud om rådgivning ligger hos klasseforstander og skolens ledelse. Skolen har gjerne et støtteapparat som kan bistå klasseforstander med å legge forholdene til rette for enkeltelever. Skolen må som hovedregel ha prøvd ut tiltak som kan avhjelpe faglige, sosiale eller personlige problemer hos enkeltelever før den i samråd med foresatte søker råd hos, eller henviser til hjelpeinstanser utenfra, slik som Pedagogisk-psykologisk tjeneste eller Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup). Det er viktig at eleven og foresatte til eleven er med i prosessen rundt arbeidet med å legge forholdene til rette når det oppstår spesielle behov i skoletiden. Bestemmelsen (forskrift § 22-1) gir klar beskjed om at skolen har et ansvar som omfatter mer enn elevenes faglige fungering.

16 Sosialpedagogiske oppgaver i skolen Den inkluderende skolen Tilrettelegging av læringskontekster Elevens bakgrunn som kompetansegrunnlag Nærhetsprinsippet Tiltakskjedeprinsippet Inkluderende differensiering

17 Befrings fem prinsipper Positive opplevelser som skaper selvtillit En sosialpedagogisk rådgiver skal tilrettelegge, være forbilde og inspirator og tro på alles vekstmulighet Åpen, tillitsfull og trygg kontakt mellom rådgiver og bruker Ha blikk for behov for medisinske og psykologiske hjelpetiltak når kriser og problemer får en karakter som tilsier det Etisk plikt til å tjene og respektere den enkelte

18 Til diskusjon Befring etterlyser sosialpedagogisk fornyelse av skolen som motvekt mot utdanningsteknokratiske utvikling som er styrt av andre krefter enn omsynet til elevene. Er dette mulig? Stortinget har vedtatt delt rådgivning. Var det klokt?

19 Slik er situasjonen etter at Stortinget har behandlet St. meld. nr 16 ( ): Delt rådgivningstjeneste: Flertallet i komiteen (alle unntatt V) ønsker at rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en utdannings- og yrkesveiledende del. Deling vil medføre noen problemer for små skoler og departementet bes om å komme tilbake til løsning av dem i forbindelse med forslaget til lov-/forskriftsendring. Ressurs og rett til rådgivning: Komiteen sier at om dagens ressursberegningsregler opphører og økte ressursbestemmelser innføres i loven eller forkriftene, må skoleeier få tilført penger tilsvarende den økte ressurs. Det må innføres en ressursregel for sosialpedagogisk rådgivning og en annen for utdannings- og yrkesveiledning. Retten til nødvendig rådgivning må klargjøres. Kvalitet og kompetanse: Komiteen understreker behovet for styrking og har merket seg at departementet vil utvide omtalen av formålet til og innholdet i rådgivingen (i forskriften) og vil utarbeide veiledende kriterier for kompetanse til rådgiveren (er underveis). Departementet anbefales å undersøke erfaringene til de arbeidsgivere som har stilt kompetansekrav. Komiteen vil at det skal være egne kompetansekrav for hver rådgivningsdel. Regionale partnerskap for ”karriereveiledning”: Komiteen har merket seg at forsøkene i Nordland, Akershus og Telemark har fått gode tilbakemeldinger og støtter evaluering med sikte på å gjøre ordningen landsdekkende. Partnerskapet omfatter samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, NAV, universitet/høgskoler og partene i arbeidslivet lokalt. Nettsteder for utdanning og yrkesveiledning: Nettstedene anses viktige og må styrkes. Verken departementet eller Stortinget har kommentert behov for et nasjonalt kompetansesenter.

20 Før dette blir gjeldende bestemmelser, må - departementet/utdanningsdirektoratet utarbeide forslag til endringer i lov og/eller forskrifter - forslagene sendes på høring - bearbeidet forslag til lovendring sendes Odelstinget for behandling til ny lov - revidert forslag til nye forskrifter vedtas av Kongen i statsråd. Når? Hørings- og behandlingsprosessene har tatt tid. Vi kan muligvis vente endringer fra I mellomtiden er diverse styrkingstiltak startet opp i fylkeskommunene med også kommunene som målgruppe

21 Hva former rollen som rådgiver? Egne forventninger Forventninger fra elever/ rådsøkere Forventninger fra foreldre og foresatte/ pårørende Forventninger fra skoleledelse og skoleeier Forventninger fra samarbeids- partnere Mestringsevne Behov Ansvars- plassering BUF Kunnskaper Kunnskap om tilbudet Arbeids- deling PPT Formell kompetanse Tillit Resultat og effektkrav Helsetjeneste Egne ambisjoner Mot Krise- løsninger NAV etc

22 Del 4 Kompetansebehov mellom individ og system

23 Individperspektivet i sosialpedagogisk rådgivning Hva er egentlig sosialpedagogisk rådgivning? Den gode samtalen Etiske utfordringer i møtet med eleven Saksbehandling, dokumentasjon, systemer og rutiner

24 Systemperspektivet i sosialpedagogisk rådgivning Organiseringen av den sosialpedagogiske rådgivningen Tverrfaglig samarbeid Nettverksbygging Rolleavklaring: hvem gjør hva?


Laste ned ppt "Sosialpedagogisk rådgivning Lars Gunnar Lingås førsteamanuensis, fil dr."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google