Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 16. oktober 2014 Gjennomgang 7. november 2014 (10:15 –

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 16. oktober 2014 Gjennomgang 7. november 2014 (10:15 –"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 16. oktober 2014 Gjennomgang 7. november 2014 (10:15 – Auditorium 4) v/Jon Gauslaa

2 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Generelt om oppgaven Bygger på en eksamensoppgave fra Bergen (vår 2006 del I) –Sensorveiledning finnes på nettet. Legitimt hjelpemiddel ved skriving av fakultetsoppgaver, men ukritisk bruk (avskrift) bør unngås Omfang: noe over en halvdagsoppgave (4 timer). Middels vanskelig –Stoffet er sentralt (forsøk/straffri forberedelse, medvirkning, nødrett) –Relativt lett å identifisere oppgavens rettsspørsmål (forsvarernes anførsler) –Som alltid i praktiske oppgaver: Gå rett på sak og skjær raskt gjennom der spørsmålene er enkle. Drøft mer nyansert når det er grunn til det (vurdering av skjønnsmessige vilkår). Unngå teori. Knytt fremstillingen til oppgaven faktum..

3 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Igor Var grensen for straffbart forsøk overtrådt, jf. strl. § 49? –Forsvareren anfører at Igor må frifinnes fordi han fortsatt var på forberedelsesstadiet da han ble pågrepet. –Det må vurderes om Igor: hadde fullbyrdelsesforsett og om han har foretatt handling hvorved forbrytelsens "Udførelse tilsigtedes påbegyndt", jf. strl. § 49? –Har han foretatt noe som "leder direkte mot utføringen" av forbrytelsen, jf. § 16 i straffeloven av 2005 (ennå ikke i kraft)?.

4 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Igor Var grensen for straffbart forsøk overtrådt, jf. strl. § 49? –Ifølge Igor var drapet nøye planlagt og han var fast bestemt på å skyte Peder mens han lå i senga. Det kan derfor slås fast at han hadde fullbyrdelsesforsett (fast bestemt) og handlet med overlegg (planlagt). –Dette kan med fordel behandles samlet, og uten en omfattende drøftelse. –Om grensen for straffbart forsøk vil bero på en helhetsvurdering: Sentrale momenter er tids- og stedsmessig nærhet til fullbyrdelsen, og hvor stor psykologisk barriere som må overvinnes. –Se (mindretallet i) Rt s. 867.

5 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Igor Var grensen for straffbart forsøk overtrådt? –Forberedelsen har kommet langt. –Igor er nær fullbyrdelsen når det gjelder tid og sted. Han pågripes inne i huset og ville neppe brukt mer enn ett minutt eller to på å gå opp trappen. –Lite gjenstår før handlingen er fullbyrdet, i motsetning til f.eks. i Rt s. 867 der grensen for straffbart forsøk ikke var overskredet. Det ble der vektlagt at gjerningsmannen fortsatt befant seg på et sted som var allment tilgjengelig. Igor har trengt inn i Peders "privatsfære".

6 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Igor Var grensen for straffbart forsøk overtrådt? –Rt s (Torp-saken) belyser grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk Domfelte holdt en usikret pistol mot offerets hode i 20 minutter. Flertallet (3) la til grunn at grensen for straffbart forsøk var overtrådt. Mindretallet (2) mente det ikke var tilfellet. Saken gjaldt trussel om drap som middel for å oppnå noe annet (å få stilt til disposisjon fly og penger). I oppgaven er drap målet. –Avgjørelsen har derfor ikke direkte overføringsverdi til oppgavens tilfelle. –Når Igors mål er drap, kan det tenkes at han ikke trenger være like nær fullbyrdelsen som den domfelte i Torp-saken (som var et grensetilfelle) for å bli ansett å ha overtrådt grensen for straffbart forsøk.

7 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Igor Var grensen for straffbart forsøk overtrådt? –Den psykologiske barrieren som må overvinnes ved drap er stor. Det skal mer tid for å overtre grensen mellom straffri forberedelse og straffbart forsøk ved drap enn ved de fleste andre forbrytelser. Kan det vektlegges at Igor er profesjonell drapsmann? –Juridisk teori er skeptisk til at gjerningsmannens rulleblad kan vektlegges ved den konkrete vurderingen av om grensen for straffbart forsøk er passert, jf. Husabø, Straffansvarets periferi, 1999, s –Igors bakgrunn (leiemorder, ikke en "vanlig kriminell") er likevel så spesiell at det må være forsvarlig ikke å se helt bort fra den. –Den må ses i lys av tids- og stedsmessig nærhet og av at har hatt et fast fullbyrdelsesforsett, som det er naturlig å tillegge større vekt. –Konklusjon: Har underordnet betydning. Balansert drøftelse gir uttelling.

8 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Igor Utjenlig forsøk –Forsvarerens anfører også at Igor må frifinnes fordi det ikke lå noe levende menneske i senga (det er viktig ikke å overse dette). Anførselen gjelder utjenlig mål/objekt (ikke utjenlig middel). –Det er uten betydning om målet er utjenlig når gjerningsmannen, som i dette tilfellet, tror at det er tjenlig Forsøkets straffverdighet påvirkes ikke av dets utjenlighet, bortsett fra når middelet er åpenbart utjenlig (drapsforsøk ved bruk av trolldom). –Konklusjon: Det kan kort fastslås at anførselen ikke vil føre frem.

9 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Lars Holm Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Utgangspunkter for vurderingen: Straffeloven § 233 første ledd har medvirkningstillegg. –Dette spørsmålet volder derfor ingen vanskeligheter. Medvirkerens forhold vurderes uavhengig av hovedmannens. –Lars kan dømmes for medvirkning, også om Igor frifinnes

10 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Tiltalen mot Lars Holm Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Tiltale for "forsøk på medvirkning", ikke "medvirkning til forsøk"? Et aktuelt spørsmål, særlig for de som mener at Igor må frifinnes. En del mener at han skulle vært tiltalt for "forsøk på medvirkning", og anfører at ingen kan dømmes for "medvirkning til forsøk" Men straffebudet rammer medvirkning. Har medvirkeren fullført "sitt bidrag", kan han straffes for medvirkning til forsøk, dersom hovedmannen ikke gjennomfører forbrytelsen. –Se f.eks. Rt s (Torp). Tiltalte ble i tillegg til drapsforsøk blant annet også dømt for medvirkning til forsøk på betydelig legemsskade ved bruk av skytevåpen, jf. strl. §§ 231 og 232, jf. § 49.

11 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Tiltalen mot Lars Holm Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Det skal mye til for at salg av varer som ledd i legal varehandel vil være objektiv medvirkning, jf. Rt s. 956 (sukker og gjær). I Rt s. 956 ble tiltalte dømt, men i motsetning til Lars solgte han varer for at de skulle brukes til ulovlig virksomhet (spritproduksjon) Han visste også at varene ville bli brukt til dette formålet. –På salgstidspunktet hadde dessuten Lars ikke medvirkningsforsett Han visste verken hvem Igor var eller hvilke planer han hadde.

12 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Tiltalen mot Lars Holm Medvirkning til forsøk på overlagt drap –Skal Lars dømmes må derfor hans passivitet etter samtalen med Tastad objektivt sett anses som en straffbar unnlatelse etter § 233. –Dette forutsetter at samtalen utløste en særlig handlings- eller varslingsplikt for ham, jf. Rt s (Orderud) Da kan hans passivitet anses som objektiv medvirkning etter § 233. –Den som har en særlig handlings- eller varslingsplikt, kan etter forholdene "medvirke dertil" ved å forholde seg passiv. –Dette er også lagt til grunn i Rt s (Kristoffer-saken). Se også Rt s (avsnitt 26) og Rt s (avsnitt 26). –Rettspraksis viser likevel at det skal mye til for at det foreligger passiv medvirkning på grunn av en særlig handlings- eller varslingsplikt.

13 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Tiltalen mot Lars Holm Medvirkning til forsøk på overlagt drap –En særlig handlings- eller varslingsplikt kan foreligge for den som har en særlig omsorgsplikt (Kristoffer-saken) eller nærhet til forbrytelsen, f.eks. fordi man var involvert i planleggingen (Rt s. 1630) I Rt s hadde domfelte kjøpt det antatte drapsvåpenet illegalt og var nært knyttet til de antatte gjerningspersonene. Hun fikk etter hvert også så konkret kjennskap til drapsplanene, at det oppsto en varslingsplikt. Lars har solgt varer i lovlig handel, og hadde verken konkret kjennskap til planer om drap (han har kun fått referert rykter fra Tastad) eller gjerningspersoner. Det kan neppe ut fra rettspraksis statueres en generell varslingsplikt for den som senere får mistanke om at varer man har solgt kan bli brukt til kriminalitet. –Konklusjon: Lars Holm må frifinnes

14 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Tiltalen mot Lars Holm Medvirkning til forsøk på overlagt drap (subsidiært) –Forutsatt at det objektivt sett foreligger passiv medvirkning til drap, er spørsmålet Lars hadde medvirkningsforsett. Han hadde ikke dette ved salget, men fikk han det etter samtalen med Tastad? Han tenkte da at Igor "kanskje" skulle benytte klærne i forbindelse med et drap. Dette er for vagt til å statuere sannsynlighetsforsett, men det viser at Lars har innsett muligheten for at slik bruk av klærne. Dolus eventualis: Har Lars positivt besluttet at han ville forholde seg passiv, også om han fant det overveiende sannsynlig at klærne ville bli benyttet ved et drap? Hans frykt for mafiaen taler for dette: Han "ville ikke for noe i verden fortelle noen om sin bekymring, uansett mulige konsekvenser for Ås eller andre." –Konklusjon: Det foreligger forsett i form av dolus eventualis

15 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Tiltalen mot Lars Holm Subsidiært: Kan Lars frifinnes fordi han var i en nødssituasjon? –Uheldig å overse dette, som er klart anført av forsvareren. Det er også uheldig å drøfte dette som et spørsmål om nødverge, og ikke nødrett Nødverge forutsetter at forsvarshandlingen (her en unnlatelse), er rettet mot angriperen (mafiaen) og ikke mot en tredjeperson (Peder), jf. Rt s. 429 –Anførselen forutsetter at det objektivt og subjektivt foreligger medvirkning. Trusselen mot Lars er lite konkret, og ikke nødvendigvis på annen måte "Uafvendelig". Han ville f.eks. neppe risikert noe ved å tipse politiet anonymt. Når liv står mot liv er dessuten ikke vilkåret i strl. § 47 om at det godet som reddes må være "særdeles betydelig" mer verdt enn det som ofres, oppfylt. –Konklusjon: Nødrettsanførselen kan åpenbart ikke føre frem.

16 Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!


Laste ned ppt "Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 16. oktober 2014 Gjennomgang 7. november 2014 (10:15 –"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google