Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs i strafferett Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs i strafferett Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i strafferett Av Marius Stub

2 Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset og dets formål Kurset tar sikte på å være eksamensrettet Kurset tar sikte på å være eksamensrettet –For å lykkes til eksamen må man beherske grunnleggende strafferett beherske grunnleggende strafferett kunne vise sensor hva man kan kunne vise sensor hva man kan Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side Kurset forutsetter både forberedelser og aktiv deltakelse fra deres side –Ikke være redd for å ta ordet! Fremdriftsplan Fremdriftsplan

3 1. Lovprinsippet (1:7) Kontrollspørsmål 1. Forklar kort hva lovprinsippet går ut på 1. Forklar kort hva lovprinsippet går ut på Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 –For at en handling skal være straffbar, må den være omfattet av gjerningsbeskrivelsen i et straffebud –Handlinger som ikke rammes av straffelovgivningen er aldri straffbare, men de kan være ulovlige 2. Hva er begrunnelsen for prinsippet? 2. Hva er begrunnelsen for prinsippet? Motvirke vilkårlighet og sikre forutberegnelighet Motvirke vilkårlighet og sikre forutberegnelighet Forholdet til demokratiet og folkesuvereniteten Forholdet til demokratiet og folkesuvereniteten

4 1. Lovprinsippet (2:7) 3. Hva er forskjellen på lovprinsippet i strafferetten og legalitetsprinsippet i forvaltningsretten? 3. Hva er forskjellen på lovprinsippet i strafferetten og legalitetsprinsippet i forvaltningsretten? De to prinsippene De to prinsippene –har ulik rettslig forankring, –og retter seg mot ulike adressater, –men har samme hovedinnhold Er lovprinsippet strengere? Er lovprinsippet strengere? –I utgangspunktet er antakelig svaret ja –Men hva med tvang og adm. sanksjoner?

5 1. Lovprinsippet (3:7) 4. Hva mener Grunnloven § 96 med ”dømmer”? 4. Hva mener Grunnloven § 96 med ”dømmer”? Med ”dømmer” menes ”straffedømmes” Med ”dømmer” menes ”straffedømmes” –Verken straff eller dom skal forstås i snever forstand Lovprinsippet gjelder både for reaksjoner som loven kaller straff (straffeloven §§ 15 og 16) og for andre strafferettslige reaksjoner (f.eks. inndragning) Lovprinsippet gjelder både for reaksjoner som loven kaller straff (straffeloven §§ 15 og 16) og for andre strafferettslige reaksjoner (f.eks. inndragning) Lovprinsippet gjelder både når straff ilegges ved dom, ved kjennelse (se domstolloven § 214) eller gjennom vedtakelse av forelegg Lovprinsippet gjelder både når straff ilegges ved dom, ved kjennelse (se domstolloven § 214) eller gjennom vedtakelse av forelegg

6 1. Lovprinsippet (4:7) 5. Redegjør kort for lovkravet 5. Redegjør kort for lovkravet Med ”lov” menes i utgangspunktet formell lov Med ”lov” menes i utgangspunktet formell lov Hva med forskrifter? Hva med forskrifter? –Atferdsnormen kan stå i forskrift, men ikke selve straffetrusselen. Den bør helst stå i hjemmelsloven, men kan også følge av straffeloven § 339 nr. 2 Hva med provisoriske anordninger? Hva med provisoriske anordninger? –Oppfyller lovskravet Se f.eks. provisorisk anordning 5. oktober 2001 om forbud mot finansiering av terrorisme m.m. Se f.eks. provisorisk anordning 5. oktober 2001 om forbud mot finansiering av terrorisme m.m. Hva med folkeretten? Hva med folkeretten?

7 1. Lovprinsippet (5:7) 6. Er lovprinsippet til hinder for utvidende tolkning? 6. Er lovprinsippet til hinder for utvidende tolkning? Nei, det er forholdsvis vanlig Nei, det er forholdsvis vanlig –Rt s. 501 (kokeplate) –Rt s. 433 (passbåt) 7. Er lovprinsippet til hinder for å frifinne på ulovfestet grunnlag? 7. Er lovprinsippet til hinder for å frifinne på ulovfestet grunnlag? Nei Nei –Rt s (politiprovokasjon)

8 1. Lovprinsippet (6:7) Praktiske oppgaver Oppgave 1 Oppgave 1 Burde den tiltalte vært domfelt for heleri? Burde den tiltalte vært domfelt for heleri? Ta utgangspunkt i straffeloven § 317 Ta utgangspunkt i straffeloven § 317 –”mottar eller skaffer seg... del i utbytte”? Objektivt sett ja, men skyldkravet er ikke oppfylt Objektivt sett ja, men skyldkravet er ikke oppfylt –”yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen”? Det å oppbevare noe er en bistandshandling, men er det objektivt sett tale om å sikre utbytte? Det å oppbevare noe er en bistandshandling, men er det objektivt sett tale om å sikre utbytte?

9 1. Lovprinsippet (7:7) Oppgave 2 Oppgave 2 Kan faren straffes for promillekjøring? Kan faren straffes for promillekjøring? Ta utgangspunkt i § 31 jf. § 22 første ledd Ta utgangspunkt i § 31 jf. § 22 første ledd –”føre eller forsøke å føre motorvogn” Nei, faren har ikke gjort det Nei, faren har ikke gjort det Men hva med § 26 femte ledd? Men hva med § 26 femte ledd? –Ledsageren skal anses som fører –Men er det snakk om øvelseskjøring? Neppe – han setter seg i baksetet og legger seg ikke opp i kjøringen Neppe – han setter seg i baksetet og legger seg ikke opp i kjøringen Konklusjon: Faren kan ikke straffes for promillekjøring Konklusjon: Faren kan ikke straffes for promillekjøring

10 2. Unnlatelse (1:5) Kontrollspørsmål 1. Hva er et ekte unnlatelsesdelikt? 1. Hva er et ekte unnlatelsesdelikt? Det er et straffebud som etter sin ordlyd retter seg mot den som unnlater å gjøre en bestemt handling Det er et straffebud som etter sin ordlyd retter seg mot den som unnlater å gjøre en bestemt handling –Se f.eks. straffeloven §§ 139 og Hva er et uekte unnlatelsesdelikt? 2. Hva er et uekte unnlatelsesdelikt? Det er et straffebud som etter sin ordlyd etter seg mot aktive handlinger, men som også rammer unnlatelser Det er et straffebud som etter sin ordlyd etter seg mot aktive handlinger, men som også rammer unnlatelser

11 2. Unnlatelse (2:5) 3. Kan et straffebud som retter seg mot en aktiv handling, overtres ved passivitet? 3. Kan et straffebud som retter seg mot en aktiv handling, overtres ved passivitet? Løsningen må bero på en tolkning av det aktuelle straffebudet Løsningen må bero på en tolkning av det aktuelle straffebudet –Metodisk sett er dette en bedre måte å stille det rettslige spørsmålet på, enn å undersøke om ”kjernevilkårene” er oppfylt –Undersøk lovens ordlyd, rettspraksis osv. lovens ordlyd, rettspraksis osv.

12 2. Unnlatelse (3:5) Praktiske oppgaver Oppgave 1 Oppgave 1 Kan B straffes for drap? Kan B straffes for drap? Ta utgangspunkt i straffeloven § 233 Ta utgangspunkt i straffeloven § 233 –”forvolder en andens Død” Det var det kalde vannet som drepte A, men det er årsakssammenheng mellom slaget og følgen Det var det kalde vannet som drepte A, men det er årsakssammenheng mellom slaget og følgen Språklig sett er det naturlig å si at B har forvoldt As død, og reelle hensyn taler for domfellelse Språklig sett er det naturlig å si at B har forvoldt As død, og reelle hensyn taler for domfellelse Rt s. 147 Rt s. 147

13 2. Unnlatelse (4:5) Oppgave 2 Oppgave 2 Kan vaktmannen straffes for legemskrenkelse? Kan vaktmannen straffes for legemskrenkelse? Ta utgangspunkt i §§ 228 og 229 Ta utgangspunkt i §§ 228 og 229 –Har vaktmannen ”øvd vold” eller ”skadet” en annen på legeme? Det var bikkja som beit Det var bikkja som beit Betydningen av plikten til å føre tilsyn med dyr Betydningen av plikten til å føre tilsyn med dyr Reelle hensyn Reelle hensyn –Er skyldkravet oppfylt?

14 2. Unnlatelse (5:5) Oppgave 3 Oppgave 3 Kan Peder straffes for sønnens pek? Kan Peder straffes for sønnens pek? Ta utgangspunkt i § 391 a Ta utgangspunkt i § 391 a –”den som forøver eller medvirker til tyveri” Peder har ikke selv nasket, men har objektivt sett medvirket til det ved fysisk å bære sønnen forbi kassen Peder har ikke selv nasket, men har objektivt sett medvirket til det ved fysisk å bære sønnen forbi kassen –Skyldkravet er utvilsomt oppfylt

15 3. Forsøk (1:17) Kontrollspørsmål 1. Hva er forsøk? 1. Hva er forsøk? Et forsøk er en mislykket forbrytelse Et forsøk er en mislykket forbrytelse –Lovbruddet er påbegynt, men ikke fullført 2. Når er forsøk straffbart? 2. Når er forsøk straffbart? Skill mellom forbrytelser og forseelser, jf. § 2 Skill mellom forbrytelser og forseelser, jf. § 2 –Det er bare forsøk på forbrytelser som er straffbart, jf. § 49 første ledd forutsetningsvis –Loven selv kan fastsette særregler, jf. § 236 annet ledd og tolloven § 60

16 3. Forsøk (2:17) 3. Hvordan trekkes grensen mellom forsøk og straffri forberedelse? 3. Hvordan trekkes grensen mellom forsøk og straffri forberedelse? Vurderingen faller i tre trinn, jf. § 49: Vurderingen faller i tre trinn, jf. § 49: –1. Det må foreligge fullbyrdelsesforsett, men hensikt kreves ikke, jf. ”tilsigtedes” Uaktsomt forsøk er ikke straffbart Uaktsomt forsøk er ikke straffbart –2. Det må være begått en handling, jf. ”der er foretaget Handling” Vær oppmerksom på at loven ikke krever at selve den straffbare handlingen er påbegynt Vær oppmerksom på at loven ikke krever at selve den straffbare handlingen er påbegynt Det er tilstrekkelig at handlingen saklig sett har sammenheng med den forestående forbrytelsen Det er tilstrekkelig at handlingen saklig sett har sammenheng med den forestående forbrytelsen

17 3. Forsøk (3:17) –3. Endelig må det foretas en helhetsvurdering av hva som er gjort, hva som er gjort, hva som gjenstår, hva som gjenstår, den psykologiske forskjellen mellom det som er gjort og det som gjenstår, den psykologiske forskjellen mellom det som er gjort og det som gjenstår, hvor lang tid det vil gå før forbrytelsen er fullbyrdet, og hvor lang tid det vil gå før forbrytelsen er fullbyrdet, og om gjerningspersonen har utvist et fast forbrytersk forsett om gjerningspersonen har utvist et fast forbrytersk forsett –Eksempler fra rettspraksis: Rt s. 766 (parykkdommen) Rt s. 766 (parykkdommen) Rt s. 95 (kloakkgjengen) Rt s. 95 (kloakkgjengen)

18 3. Forsøk (4:17) Hvilken betydning har det å trekke grensen? Hvilken betydning har det å trekke grensen? –Når forsøk er straffbart, er grensen avgjørende for om handlingen er straffbar eller ikke Unntaksvis er rene forberedelseshandlinger gjort straffbare (se for eksempel utkastet til ny § 145b i Ot.prp. nr. 40 ( ), som rammer besittelse av datavirus og hackerverktøy) Unntaksvis er rene forberedelseshandlinger gjort straffbare (se for eksempel utkastet til ny § 145b i Ot.prp. nr. 40 ( ), som rammer besittelse av datavirus og hackerverktøy)

19 3. Forsøk (5:17) 4. Hvordan trekkes grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse? 4. Hvordan trekkes grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse? Grensen trekkes gjennom en tolking av det aktuelle straffebudet Grensen trekkes gjennom en tolking av det aktuelle straffebudet –En forbrytelse er fullbyrdet når hele gjerningsinnholdet i straffebudet er oppfylt Ved skade- og faredelikter må følgen ha inntrådt Ved skade- og faredelikter må følgen ha inntrådt Ved handlingsdelikter må handlingen være begått Ved handlingsdelikter må handlingen være begått –Kort om fremrykket fullbyrdelse Rammer straffebudet en forsøkshandling, er straffebudet overtrådt når handlingen er begått Rammer straffebudet en forsøkshandling, er straffebudet overtrådt når handlingen er begått

20 3. Forsøk (6:17) Hvilken betydning har det å trekke grensen? Hvilken betydning har det å trekke grensen? –Når forsøk ikke er straffbart, er grensen avgjørende for om handlingen er straffbar eller ikke –Når forsøk er straffbart, bortfaller straffbarheten ved frivillig tilbaketreden, jf. § 50 bortfaller straffbarheten ved frivillig tilbaketreden, jf. § 50 skal straffen settes lavere enn ellers, jf. § 51 skal straffen settes lavere enn ellers, jf. § 51

21 3. Forsøk (7:17) 5. Hva er kvalifisert forsøk? 5. Hva er kvalifisert forsøk? Kvalifisert forsøk foreligger når forsøk på en forbrytelse samtidig utgjør en en fullbyrdet overtredelse av et annet og mindre alvorlig straffebud Kvalifisert forsøk foreligger når forsøk på en forbrytelse samtidig utgjør en en fullbyrdet overtredelse av et annet og mindre alvorlig straffebud –Eksempler: Forsøk på voldtekt (§ 192 jf. § 49) kan innebære en fullbyrdet legemsbeskadigelse (§ 229) Forsøk på voldtekt (§ 192 jf. § 49) kan innebære en fullbyrdet legemsbeskadigelse (§ 229) Forsøk på innbruddstyveri (§ 258 annet ledd jf. § 49) kan innebære et fullbyrdet innbrudd (§ 147) Forsøk på innbruddstyveri (§ 258 annet ledd jf. § 49) kan innebære et fullbyrdet innbrudd (§ 147) I slike tilfeller straffer man bare for forsøket I slike tilfeller straffer man bare for forsøket

22 3. Forsøk (8:17) 6. Hva vil tilbaketreden fra forsøk si? 6. Hva vil tilbaketreden fra forsøk si? Tilbaketreden vil si at gjerningspersonen Tilbaketreden vil si at gjerningspersonen –frivillig avstår fra å fullbyrde handlingen, eller –forebygger de skadelige følgene av den Husk at tilbaketreden Husk at tilbaketreden –bare kan finne sted på forsøksstadiet (er handlingen fullbyrdet, er løpet kjørt) sammenhengen med § 59 sammenhengen med § 59 –skal lede til frifinnelse når vilkårene i § 50 er oppfylt

23 3. Forsøk (9:17) 7. Hva er ufullendt forsøk? 7. Hva er ufullendt forsøk? Ufullendt forsøk foreligger når forbryteren har noe igjen å gjøre før forbrytelsen er fullbyrdet Ufullendt forsøk foreligger når forbryteren har noe igjen å gjøre før forbrytelsen er fullbyrdet –Eks.: Rt s. 95 (kloakkgjengen) 8. Hva er vilkårene for straffrihet ved ufullendt forsøk? 8. Hva er vilkårene for straffrihet ved ufullendt forsøk? –Forbryteren må avstå av egen fri vilje Vilkåret er ikke oppfylt dersom han ikke klarer brasene, eller dersom han blir stanset Vilkåret er ikke oppfylt dersom han ikke klarer brasene, eller dersom han blir stanset Det er ikke avgjørende om man er oppdaget, såfremt man tror at man kan lykkes likevel Det er ikke avgjørende om man er oppdaget, såfremt man tror at man kan lykkes likevel

24 3. Forsøk (10:17) 9. Hva er fullendt forsøk? 9. Hva er fullendt forsøk? Fullendt forsøk foreligger når gjerningsmannen har gjort alt som skal til for at en følge skal inntre, men hvor den foreløpig ikke har inntrådt Fullendt forsøk foreligger når gjerningsmannen har gjort alt som skal til for at en følge skal inntre, men hvor den foreløpig ikke har inntrådt –Eks.: Rt s (knivstikking) 10. Hva er vilkårene for straffrihet ved fullendt forsøk? 10. Hva er vilkårene for straffrihet ved fullendt forsøk? Forbryteren må selv forhindre at følgen inntrer Forbryteren må selv forhindre at følgen inntrer –Han slipper ikke straff dersom følgen avverges av andre grunner, for eksempel ved at andre griper inn

25 3. Forsøk (11:17) Forebyggelsen må skje før lovbryteren vet at den forbryterske virksomheten er oppdaget Forebyggelsen må skje før lovbryteren vet at den forbryterske virksomheten er oppdaget –Det ikke tilstrekkelig at selve handlingen er oppdaget (noen ser bagen, men ikke bomben) –Det er heller ikke tilstrekkelig at den forbryterske virksomheten er oppdaget, dersom lovbryteren ikke vet at han er avslørt

26 3. Forsøk (12:17) Praktiske oppgaver Oppgave 1 Oppgave 1 Når har gjerningspersonen passert forsøkets øvre og nedre grense? Når har gjerningspersonen passert forsøkets øvre og nedre grense? Nedre grense: Trinn 6, 7 eller 8? Nedre grense: Trinn 6, 7 eller 8? –Dette beror som nevnt på en helhetsvurdering av hva som er gjort, hva som gjenstår osv. Øvre grense: Trinn 10, jf. ”baner seg … adgang” Øvre grense: Trinn 10, jf. ”baner seg … adgang”

27 3. Forsøk (13:17) Oppgave 2 Oppgave 2 1. Kan han straffes for ”forsøk”? 1. Kan han straffes for ”forsøk”? §§ 31 jf 22 første ledd: ”føre eller forsøke å føre” §§ 31 jf 22 første ledd: ”føre eller forsøke å føre” –”Forsøk” er straffbart selv om promillekjøring er en forseelse, jf. § 31 første ledd tredje punktum –Er gjerningsbeskrivelsen overtrådt? Han fikk ikke startet bilen, men prøvde å gjøre det Han fikk ikke startet bilen, men prøvde å gjøre det –Han har utvist forsett –Konklusjon: Peder kan straffes

28 3. Forsøk (14:17) 2. Hva om han hadde startet bilen og så ombestemt seg? 2. Hva om han hadde startet bilen og så ombestemt seg? Å starte bilen for å kjøre den vil normalt utgjøre et straffbart ”forsøk”, jf. Rt s. 581 og Rt s. 531 Å starte bilen for å kjøre den vil normalt utgjøre et straffbart ”forsøk”, jf. Rt s. 581 og Rt s. 531 Tilbaketreden, jf. straffeloven § 50? Tilbaketreden, jf. straffeloven § 50? –Straffebudet er overtrådt i og med ”forsøks- handlingen” (fremrykket fullbyrdelse), og straffrihet etter § 50 kan da ikke komme på tale

29 3. Forsøk (15:17) 3. Hva om Peder bare hadde startet bilen for å varme seg? 3. Hva om Peder bare hadde startet bilen for å varme seg? Dersom retten finner det bevist at han utelukkende startet bilen for å varme seg, har han ikke ”forsøkt å føre” den, slik loven krever, og må derfor frifinnes Dersom retten finner det bevist at han utelukkende startet bilen for å varme seg, har han ikke ”forsøkt å føre” den, slik loven krever, og må derfor frifinnes

30 3. Forsøk (16:17) Oppgave 3 Oppgave 3 1. Kan jeg straffes? 1. Kan jeg straffes? Det foreligger et utjenlig forsøk Det foreligger et utjenlig forsøk –I dette tilfellet er objektet utjenlig –I andre sammenhenger kan middelet være utjenlig (man forsøker å dirke opp en lås med en blomst) Jeg trodde at sykkelen var en annens, men tok sykkelen likevel – subjektivt sett er handlingen like straffverdig som et fullbyrdet tyveri Jeg trodde at sykkelen var en annens, men tok sykkelen likevel – subjektivt sett er handlingen like straffverdig som et fullbyrdet tyveri Antakelig kan jeg straffes, jf. Andenæs s. 353 Antakelig kan jeg straffes, jf. Andenæs s. 353

31 3. Forsøk (17:17) 2. Hva om jeg trodde at jeg tok min egen sykkel, men tok feil? 2. Hva om jeg trodde at jeg tok min egen sykkel, men tok feil? Objektivt sett er vilkårene i § 257 oppfylt Objektivt sett er vilkårene i § 257 oppfylt Men har jeg utvist skyld? Men har jeg utvist skyld? –Skyldkravet er forsett, jf. § 40 –Dekker skylden alle elementene i gjerningsbeskrivelsen? Enhver skal bedømmes ut fra sin egen oppfatning av den faktiske situasjonen, jf. § 42 Enhver skal bedømmes ut fra sin egen oppfatning av den faktiske situasjonen, jf. § 42 Skylden dekker ikke ”gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen” Skylden dekker ikke ”gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen”

32 4. Medvirkning (1:16) Kontrollspørsmål 1. Hva er medvirkning? 1. Hva er medvirkning? Medvirkning vil si å bistå under forberedelsen eller gjennomføringen av en straffbar handling Medvirkning vil si å bistå under forberedelsen eller gjennomføringen av en straffbar handling –Etterfølgende bistand er ikke medvirkning med mindre hjelpen er stilt i utsikt på forhånd Medvirkningen kan være Medvirkningen kan være –fysisk (man skaffer våpen eller holder vakt), eller –psyskisk (man oppmuntrer en annen til revestreker)

33 4. Medvirkning (2:16) 2. Når er medvirkning straffbart? 2. Når er medvirkning straffbart? Det finnes ingen generelle regler som angir når medvirkning er straffbart Det finnes ingen generelle regler som angir når medvirkning er straffbart Løsningen må derfor bero på et tolking av hvert enkelt straffebud Løsningen må derfor bero på et tolking av hvert enkelt straffebud –Sammenhengen med lovskravet –To hovedkategorier: Straffebudet har et medvirkningstillegg Straffebudet har et medvirkningstillegg Straffebudet lar spørsmålet stå åpent Straffebudet lar spørsmålet stå åpent

34 4. Medvirkning (3:16) Straffebudet har et medvirkningstillegg Straffebudet har et medvirkningstillegg –De fleste alvorlige forbrytelser har medvirkningstillegg I slike tilfeller er det naturligvis ikke tvilsomt at medvirkning er straffbart I slike tilfeller er det naturligvis ikke tvilsomt at medvirkning er straffbart –Medvirkningstillegg gir straffebudet et videre anvendelsesområde enn det ellers ville ha hatt Tar man § 233 om drap som eksempel, rammer ikke loven bare selve drapshandlingen, men også rene medvirkningshandlinger (f.eks. vakthold) Tar man § 233 om drap som eksempel, rammer ikke loven bare selve drapshandlingen, men også rene medvirkningshandlinger (f.eks. vakthold) Enkelte bestemmelser rammer bare bestemte former for medvirkning, se f.eks. § 170 Enkelte bestemmelser rammer bare bestemte former for medvirkning, se f.eks. § 170

35 4. Medvirkning (4:16) Straffebudet har ikke et medvirkningstillegg Straffebudet har ikke et medvirkningstillegg –Om medvirkning er straffbart, vil her bero på en tolking av det aktuelle straffebudet Noen bestemmelser er så vidt formulert at også medvirkningshandlinger omfattes (f.eks. § 239) Noen bestemmelser er så vidt formulert at også medvirkningshandlinger omfattes (f.eks. § 239) Andre er snevrere utformet, og rammer bare den som direkte utformer den handlingen som straffebudet retter seg mot (f.eks. § 385) Andre er snevrere utformet, og rammer bare den som direkte utformer den handlingen som straffebudet retter seg mot (f.eks. § 385)

36 4. Medvirkning (5:16) Litt tankegymnastikk: Medvirkning til forsøk og forsøk på medvirkning Litt tankegymnastikk: Medvirkning til forsøk og forsøk på medvirkning –Medvirkning til forsøk foreligger der hovedmannen ikke kommer lenger enn til forsøksstadiet –Forsøk på medvirkning foreligger der hovedmannen ennå ikke har passert forsøkspunktet, eller der hovedmannen ennå ikke har passert forsøkspunktet, eller der medvirkerens bidrag ikke sto i noe medvirkende årsaksforhold til den straffbare handlingen der medvirkerens bidrag ikke sto i noe medvirkende årsaksforhold til den straffbare handlingen

37 4. Medvirkning (6:16) 3. Kreves det årsakssammenheng mellom medvirkningen og lovbruddet? 3. Kreves det årsakssammenheng mellom medvirkningen og lovbruddet? Nei – medvirkeren kan straffes selv om lovbruddet ville ha skjedd uansett Nei – medvirkeren kan straffes selv om lovbruddet ville ha skjedd uansett –Ved fysisk medvirkning kreves bare at medvirkeren har vært med på forberedelsen til lovbruddet eller på selve utførelsen av det (se f.eks. Rt s. 1004) –Ved psykisk medvirkning må medvirkningen ha styrket hovedmannens forsett Kort om passivitet Kort om passivitet

38 4. Medvirkning (7:16) 4. Tre eksempler som viser at medvirkeren har et selvstendig straffansvar 4. Tre eksempler som viser at medvirkeren har et selvstendig straffansvar Medvirkeren kan straffes selv om Medvirkeren kan straffes selv om –hovedmannen befinner seg på forberedelsesstadiet –hovedmannen er straffri pga. tilbaketreden –hovedmannen er under den kriminelle lavalder Finnes det flere eksempler? Finnes det flere eksempler?

39 4. Medvirkning (8:16) Praktiske oppgaver Oppgave 1 Oppgave 1 Kan B straffes for medvirkning til ran? Kan B straffes for medvirkning til ran? Medvirkning er straffbart, jf. § 267 tredje ledd Medvirkning er straffbart, jf. § 267 tredje ledd –Har B objektivt sett medvirket? B har lovet å bistå med flukten, og har dermed styrket A i hans forsett (psykisk medvirkning) B har lovet å bistå med flukten, og har dermed styrket A i hans forsett (psykisk medvirkning) –Har B har opptrådt forsettlig og med vinnings hensikt? Antakelig Antakelig –Konklusjon: B kan straffes

40 4. Medvirkning (9:16) Kan B straffes dersom A ikke gjennomfører ranet? Kan B straffes dersom A ikke gjennomfører ranet? Ja Ja –B kan enten straffes for forsøk på medvirkning eller medvirkning til forsøk

41 4. Medvirkning (10:16) Oppgave 2 Oppgave 2 Hva kan Peder straffes for? Hva kan Peder straffes for? § 257 § 257 –”gjenstand” Omfatter strøm, jf. Rt s og Rt s Omfatter strøm, jf. Rt s og Rt s Forsøk på medvirkning til tyveri? Forsøk på medvirkning til tyveri? –Peder forklarte fremgangsmåten for Lars og hadde utvilsomt fullbyrdelsesforsett

42 4. Medvirkning (11:16) Kan Lars straffes? Kan Lars straffes? Fullbyrdet tyveri, jf. § 257? Fullbyrdet tyveri, jf. § 257? –Nei Forsøk på tyveri, jf. § 257 jf. § 49? Forsøk på tyveri, jf. § 257 jf. § 49? –Lars hadde fullbyrdelsesforsett, og har fått seg forklart fremgangsmåten av Peder –Han hadde ennå ikke begynt å legge ledningen –Stadig en viss psykologisk forskjell

43 4. Medvirkning (12:16) Oppgave 3 Oppgave 3 Kan C straffes etter § 385? Kan C straffes etter § 385? Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg Rammes Cs handling likevel av loven? Rammes Cs handling likevel av loven? –Nei, bestemmelsen rammer nok bare den som selv griper til kniv Se Andenæs s. 332, motsatt Eskeland s. 200 Se Andenæs s. 332, motsatt Eskeland s. 200

44 4. Medvirkning (13:16) Medvirkning til uaktsomt drap? Medvirkning til uaktsomt drap? § 239 § 239 –Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg –Rammes Cs handling likevel av loven? Språklig sett er vel det forsvarlig Språklig sett er vel det forsvarlig Det er lagt til grunn i praksis at uttrykket ”forvolder” også omfatter medvirknings- handlinger, jf. Rt s. 612 (om § 237) Det er lagt til grunn i praksis at uttrykket ”forvolder” også omfatter medvirknings- handlinger, jf. Rt s. 612 (om § 237)

45 4. Medvirkning (14:16) Oppgave 4 Oppgave 4 Kan også Lars straffes for overtredelse av § 407? Kan også Lars straffes for overtredelse av § 407? Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg Rammes Lars’ handling likevel av loven? Rammes Lars’ handling likevel av loven? –”Den, som krænker andens Ret” Språklig sett kan man kanskje si det Språklig sett kan man kanskje si det Rt s. 961 og Rt s. 914 Rt s. 961 og Rt s. 914

46 4. Medvirkning (15:16) Oppgave 5 Oppgave 5 Kan Peder straffes for medvirkning til promillekjøring? Kan Peder straffes for medvirkning til promillekjøring? Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg Bestemmelsen inneholder ikke noe medvirkningstillegg Rammes handlingen likevel? Rammes handlingen likevel? –Ordlyden taler imot –I forarbeidene er det forutsatt at medvirkning ikke skal være straffbart (av hensyn til begrensningene i vitneplikten, jf. straffeprosssloven § 123)

47 4. Medvirkning (16:16) Kan Per straffes Kan Per straffes hvis mopeden var hans? hvis mopeden var hans? hvis Olav kjører ned og skader noen? hvis Olav kjører ned og skader noen?

48 5. Straffrihetsgrunner (1:20) Kontrollspørsmål Innledning Innledning Både nødverge og nødrett Både nødverge og nødrett er lovfestede, generelle straffrihetsgrunner er lovfestede, generelle straffrihetsgrunner utvider handlefriheten i ekstraordinære situasjoner og gjør en ellers straffbar handling lovlig (eller iallfall straffri, jf. § 48 fjerde ledd) utvider handlefriheten i ekstraordinære situasjoner og gjør en ellers straffbar handling lovlig (eller iallfall straffri, jf. § 48 fjerde ledd)

49 5. Straffrihetsgrunner (2:20) Nødverge Nødverge Når er en nødvergehandling lovlig? Når er en nødvergehandling lovlig? 1. Krav til nødvergesituasjonen 1. Krav til nødvergesituasjonen –Det må foreligge et angrep i form av en handling eller en unnlatelse i form av en handling eller en unnlatelse som retter seg mot mennesker, dyr eller ting som retter seg mot mennesker, dyr eller ting –Angrepet behøver ikke være påbegynt ”Afvergelse af eller Forsvar mod” ”Afvergelse af eller Forsvar mod” Angrepet må være så nær forestående at det er nødvendig å avverge det, jf. ”fornødent” Angrepet må være så nær forestående at det er nødvendig å avverge det, jf. ”fornødent”

50 5. Straffrihetsgrunner (3:20) –Angrepet må være ulovlig (men ikke nødvendigvis straffbart) Nødverge kan dermed øves må angrep fra mindreårige, fra psykotiske og fra dyr Nødverge kan dermed øves må angrep fra mindreårige, fra psykotiske og fra dyr Hva om angrepet er provosert fram? Hva om angrepet er provosert fram? –Angrepet må ikke være avsluttet Er angrepet avverget, opphørt eller slått tilbake foreligger det ikke lenger noe å forsvare seg mot Er angrepet avverget, opphørt eller slått tilbake foreligger det ikke lenger noe å forsvare seg mot Forsetter man å banke løs på angriperen, kan man i høyden håpe på nedsatt straff etter § 56 bokstav b (se likevel § 228 tredje ledd) Forsetter man å banke løs på angriperen, kan man i høyden håpe på nedsatt straff etter § 56 bokstav b (se likevel § 228 tredje ledd)

51 5. Straffrihetsgrunner (4:20) 2. Krav til nødvergehandlingen 2. Krav til nødvergehandlingen –Forvarshandlingen må være avvergende, ikke gjenopprettende eller gjengjeldende –Forsvarshandlingen kan være av en hvilken som helst art, jf. ”en ellers strafbar Handling” Også drap kan tenkes Også drap kan tenkes –Forsvarshandlingen må rette seg mot angriperen Rammes en utenforstående, må forholdet bedømmes etter § 47 om nødrett Rammes en utenforstående, må forholdet bedømmes etter § 47 om nødrett

52 5. Straffrihetsgrunner (5:20) –Forsvarshandlingen må ha fremstilt seg som nødvendig Vilkåret er normalt ikke oppfylt om man i stedet kunne ha flyktet, eller eventuelt ha avverget angrepet på en mindre inngripende måte Vilkåret er normalt ikke oppfylt om man i stedet kunne ha flyktet, eller eventuelt ha avverget angrepet på en mindre inngripende måte Gjerningspersonen må her som ellers bedømmes ut fra sin egen oppfatning av den faktiske situasjon Gjerningspersonen må her som ellers bedømmes ut fra sin egen oppfatning av den faktiske situasjon –Endelig krever loven at den nødvendige forsvarshandlingen ikke er ubetinget utilbørlig Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering, først og fremst ut fra fra de momentene som loven gir anvisning på Det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering, først og fremst ut fra fra de momentene som loven gir anvisning på

53 5. Straffrihetsgrunner (6:20) Særlig om nødverge mot offentlige tjenestehandlinger Særlig om nødverge mot offentlige tjenestehandlinger –Handlingen har grunnlag i en domstolsavgjørelse Kan ikke møtes med nødverge Kan ikke møtes med nødverge Den misfornøyde må i stedet bruke rettsmidler Den misfornøyde må i stedet bruke rettsmidler –Handlingen foretas på administrativt grunnlag Nødverge er bare lovlig der tjenestemannen gjør seg skyldig i et åpenbart overgrep Nødverge er bare lovlig der tjenestemannen gjør seg skyldig i et åpenbart overgrep

54 5. Straffrihetsgrunner (7:20) Overskridelse av nødvergeretten Overskridelse av nødvergeretten Dersom vilkårene for nødverge ikke er oppfylt, er nødvergehandlingen straffbar på vanlig måte Dersom vilkårene for nødverge ikke er oppfylt, er nødvergehandlingen straffbar på vanlig måte Unntak: § 48 fjerde ledd Unntak: § 48 fjerde ledd –Den som reagerer hardere enn han burde, skal frifinnes (”er... straffri”) hvis overskridelsen alene skyldes en sinnsbevegelse eller bestyrtelse på grunn av angrepet –Handlingen er i så fall straffri, men ikke lovlig –Bestemmelsen forutsetter at det foreligger en nødssituasjon. Den omfatter bare overskridelse i intensitet, ikke i tid

55 5. Straffrihetsgrunner (8:20) Nødrett Nødrett Når er en nødrettshandling lovlig? Når er en nødrettshandling lovlig? 1. Krav til nødssituasjonen 1. Krav til nødssituasjonen –Det må foreligge en fare Omfatter atskillig mer enn angrep Omfatter atskillig mer enn angrep Uten betydning om man selv har fremkalt faren Uten betydning om man selv har fremkalt faren –Faren må være på annen måte uavvendelig Faren må ikke kunne avverges på annen rimelig måte (se f.eks. Rt s. 1 (Falken)) Faren må ikke kunne avverges på annen rimelig måte (se f.eks. Rt s. 1 (Falken)) –Faren kan rette seg mot noens person eller gods Er tolket utvidende i praksis, se Rt s. 612 Er tolket utvidende i praksis, se Rt s. 612

56 5. Straffrihetsgrunner (9:20) 2. Krav til nødshandlingen 2. Krav til nødshandlingen –Handlingen kan være av en hvilken som helst art, så lenge det er tale om en redningshandling –Nødshandlingen kan bare foretas dersom faren fremsto som særdeles betydelig i forhold til den skade som redningsshandlingen kunne forvolde Proporsjonalitetsgrunnsetning Proporsjonalitetsgrunnsetning Ved overskridelse av straffebud som verner offentlige interesser, skal det spesielt mye til Ved overskridelse av straffebud som verner offentlige interesser, skal det spesielt mye til –Finnes det en absolutt grense?

57 5. Straffrihetsgrunner (10:20) Overskridelse av nødretten Overskridelse av nødretten § 47 har intet motstykke til § 48 fjerde lett § 47 har intet motstykke til § 48 fjerde lett Dersom vilkårene ikke er oppfylt, vil derfor nødshandlingen være straffbar på vanlig måte Dersom vilkårene ikke er oppfylt, vil derfor nødshandlingen være straffbar på vanlig måte –Straffen kan imidlertid settes ned, jf. § 56 bokstav a

58 5. Straffrihetsgrunner (11:20) Praktiske oppgaver Oppgave 2 (på s. 21) Oppgave 2 (på s. 21) Kan Lars straffes for legemsfornærmelse? Kan Lars straffes for legemsfornærmelse? Handlingen oppfyller vilkårene i § 228, og han slo forsettlig Handlingen oppfyller vilkårene i § 228, og han slo forsettlig Nødverge? Nødverge? –”Angrep” (nødssituasjonen) Ja, promillekjøring må anses som et angrep på de offentlige interesser som vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd skal verne Ja, promillekjøring må anses som et angrep på de offentlige interesser som vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd skal verne

59 5. Straffrihetsgrunner (12:20) Det er uten avgjørende betydning at Peder foreløpig er på forberedelsesstadiet, og at det aktuelle angrepet derfor foreløpig ikke er et påbegynt, jf. ”Afvergelse av” Det er uten avgjørende betydning at Peder foreløpig er på forberedelsesstadiet, og at det aktuelle angrepet derfor foreløpig ikke er et påbegynt, jf. ”Afvergelse av” –”en ellers strafbar Handling” (nødvergehandlingen) Legemsfornærmelser er blant de handlinger som saklig sett kan anvendes Legemsfornærmelser er blant de handlinger som saklig sett kan anvendes Det var nødvendig å ta fra Peder nøklene med makt, og handlingen fremstår ikke som ubetinget utilbørlig Det var nødvendig å ta fra Peder nøklene med makt, og handlingen fremstår ikke som ubetinget utilbørlig – Konklusjon: Lars kan ikke straffes

60 5. Straffrihetsgrunner (13:20) Oppgave 3 Oppgave 3 Kan Ås straffes? Kan Ås straffes? Handlingen oppfyller vilkårene i § 392, og han tok katten forsettlig Handlingen oppfyller vilkårene i § 392, og han tok katten forsettlig Nødverge? Nødverge? –”retsstridigt Angreb”? I utgangspunktet ja, men varte angrepet hele natten igjennom? – Betydningen av en eventuell faktisk villfarelse I utgangspunktet ja, men varte angrepet hele natten igjennom? – Betydningen av en eventuell faktisk villfarelse –De øvrige vilkårene volder antakelig ingen problemer

61 5. Straffrihetsgrunner (14:20) Kontrollspørsmål (fra s. 22) 1. Har vi noen generell regel om samtykke som straffrihetsgrunn? 1. Har vi noen generell regel om samtykke som straffrihetsgrunn? Nei – bare spredte bestemmelser Nei – bare spredte bestemmelser 3. Når kan samtykke gjøre en ellers straffbar handling lovlig? 3. Når kan samtykke gjøre en ellers straffbar handling lovlig? Et samtykke fritar for straff når det fremgår direkte av straffebudet, eller når det for øvrig må tolkes slik Et samtykke fritar for straff når det fremgår direkte av straffebudet, eller når det for øvrig må tolkes slik

62 5. Straffrihetsgrunner (15:20) Noen typeeksempler: Noen typeeksempler: –Krenkelser av offentlige interesser Privatpersoner kan naturligvis ikke samtykke til å bryte slike straffebud Privatpersoner kan naturligvis ikke samtykke til å bryte slike straffebud Men heller ikke det offentlige kan gjøre unntak fra loven uten dispensasjons- eller derogasjons- kompetanse, jf. lex superior-prinsippet Men heller ikke det offentlige kan gjøre unntak fra loven uten dispensasjons- eller derogasjons- kompetanse, jf. lex superior-prinsippet –Krenkelser av private interesser Man kan samtykke i legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser, men man kan ikke samtykke til drap, jf. § 235 Man kan samtykke i legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser, men man kan ikke samtykke til drap, jf. § 235 Når det gjelder formuesforbrytelser, fører samtykke vanligvis til straffrihet Når det gjelder formuesforbrytelser, fører samtykke vanligvis til straffrihet

63 5. Straffrihetsgrunner (16:20) Praktiske oppgaver Oppgave 1 (på s. 22) Oppgave 1 (på s. 22) 1. Kan P. straffes for legemsfornærmelse? 1. Kan P. straffes for legemsfornærmelse? § 229 § 229 –”skader” Det foreligger en skade Det foreligger en skade –Forsett? Antakelig ikke Antakelig ikke

64 5. Straffrihetsgrunner (17:20) § 228 § 228 –”øver Vold... eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme” Utvilsomt Utvilsomt –”Skade paa Legeme” Det foreligger en skade Det foreligger en skade –Er skyldkravet oppfylt? Voldsutøvelsen skjedde forsettlig, jf. § 40 Voldsutøvelsen skjedde forsettlig, jf. § 40 Det foreligger culpa levissima mht. skadefølgen, jf. § 43 Det foreligger culpa levissima mht. skadefølgen, jf. § 43

65 5. Straffrihetsgrunner (18:20) Hva med § 235 første ledd? Hva med § 235 første ledd? –Man kan samtykke i legemsbeskadigelser –Hvor langt rakk samtykket? Lars takket ja til en slåsskamp Lars takket ja til en slåsskamp At en slåsskamp kan ende med skader, ligger innenfor det påregnelige At en slåsskamp kan ende med skader, ligger innenfor det påregnelige I dette tilfellet ble imidlertid skaden pådratt i trappen forut for slåsskampen, utenfor rammen av det Lars hadde samtykket til I dette tilfellet ble imidlertid skaden pådratt i trappen forut for slåsskampen, utenfor rammen av det Lars hadde samtykket til Konklusjon: Peder kan straffes Konklusjon: Peder kan straffes

66 5. Straffrihetsgrunner (19:20) 2. Kan Lars straffes for legemskrenkelse? 2. Kan Lars straffes for legemskrenkelse? § 229 § 229 –”hensetter noen i … Bevidstløshet” Utvilsomt Utvilsomt –Forsett? Antakelig Antakelig –Straffrihet pga. provokasjon? Nei, noe slikt unntak finnes ikke i § 229 Nei, noe slikt unntak finnes ikke i § 229 –Konklusjon: Lars kan straffes

67 5. Straffrihetsgrunner (20:20) Oppgave 1 (på s. 23) Oppgave 1 (på s. 23) Har Peder lov til å rive fra ham sykkelen? Har Peder lov til å rive fra ham sykkelen? Dersom han ikke overtrer noen straffebud, er saken grei Dersom han ikke overtrer noen straffebud, er saken grei I motsatt fall blir spørsmålet I motsatt fall blir spørsmålet –om handlingen var gjenopprettende, –om Peder hadde retten på sin side, og –om det etter en helhetsvurdering fremstår som rimelig at han grep inn på den måten han gjorde

68 6. Skyld (1:20) Kontrollspørsmål 4. Hvilke hovedskyldformer har vi i strafferetten? 4. Hvilke hovedskyldformer har vi i strafferetten? Hovedskyldformene er Hovedskyldformene er –Forsett –Uaktsomhet I tilegg finnes det enkelte særskilte skyldformer I tilegg finnes det enkelte særskilte skyldformer –Se f.eks. straffeloven § 139 (”pålitelig kunnskap”) Hva med såkalt ”subjektivt overskudd”? Hva med såkalt ”subjektivt overskudd”? –Det finnes enkelte særskilte skyldkrav som kommer i tillegg til et krav om forsett Typisk krav om hensikt eller overlegg Typisk krav om hensikt eller overlegg

69 6. Skyld (2:20) 5. Hva er forsett? 5. Hva er forsett? Forsett er den bevisste overtredelse av et straffebud; handlingen blir begått med vitende og vilje Forsett er den bevisste overtredelse av et straffebud; handlingen blir begått med vitende og vilje Et minstekrav for at det skal foreligge forsett, er at gjerningspersonen har holdt følgen som mulig Et minstekrav for at det skal foreligge forsett, er at gjerningspersonen har holdt følgen som mulig Det finnes fire (eller tre) former for forsett Det finnes fire (eller tre) former for forsett –Hensiktsforsett –Sannsynlighetsforsett –Dolus eventualis Husk: Alle de forskjellige forsettsformene oppfyller kravet til forsett i § 40, også dolus eventualis Husk: Alle de forskjellige forsettsformene oppfyller kravet til forsett i § 40, også dolus eventualis –Graden av forsett kan imidlertid får betydning for straffutmålingen

70 6. Skyld (3:20) Hensiktsforsett Hensiktsforsett –Hensiktsforsett foreligger når noen med hensikt fremkaller den følge det er tale om, uansett hvor stor tro han har på at dette vil lykkes Sannsynlighetsforsett Sannsynlighetsforsett –Sannsynlighetsforsett foreligger når gjerningspersonen regner det for sikkert eller mest sannsynlig at følgen vil inntre Dolus eventualis Dolus eventualis –Dolus eventualis etter den positive innvilgelsesteori foreligger når gjerningspersonen regner det for mulig at følgen vil inntre, men bestemmer seg for å foreta handlingen likevel

71 6. Skyld (4:20) 6. Hva er uaktsomhet? 6. Hva er uaktsomhet? Uaktsom er Uaktsom er –den som opptrer i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på det aktuelle området, –men bare dersom det ut fra den handlendes personlige forutsetninger er grunnlag for bebreidelse skill mellom det man ”kan for” (uoppmerksomhet) og det man ”ikke kan for” (svekket syn eller hørsel) skill mellom det man ”kan for” (uoppmerksomhet) og det man ”ikke kan for” (svekket syn eller hørsel) Man skiller gjerne mellom Man skiller gjerne mellom –ulike grader av uaktsomhet kan ha betydning for straffbarheten kan ha betydning for straffbarheten –bevisst og ubevisst uaktsomhet har ikke betydning for straffbarheten, men for straffutmålingen har ikke betydning for straffbarheten, men for straffutmålingen

72 6. Skyld (5:20) 7. Hvilke grader av uaktsomhet har vi? 7. Hvilke grader av uaktsomhet har vi? Grov uaktsomhet Grov uaktsomhet –En handling er grovt uaktsom hvis det foreligger ”en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet” (”måtte”) Alminnelig uaktsomhet Alminnelig uaktsomhet –En handling er uaktsom hvis det foreligger en opptreden som foranlediger bebreidelser for mangel på aktsomhet (”burde”) Culpa levissima Culpa levissima –Culpa levissima foreligger når man kunne ha innsett muligheten av den uforsettlige følge (”kunne”), jf. § 43

73 6. Skyld (6:20) 8. Forsett kontra uaktsomhet 8. Forsett kontra uaktsomhet Den som har utvist forsett, har med vitende og vilje begått en straffbar handling Den som har utvist forsett, har med vitende og vilje begått en straffbar handling –Det beror på den siktedes bevissthetstilstand om det foreligger forsett eller ikke Men man kan trekke slutninger basert på ”vanlig sunn fornuft og allment aksepterte erfaringssetninger”, jf. Rt s. 382 Men man kan trekke slutninger basert på ”vanlig sunn fornuft og allment aksepterte erfaringssetninger”, jf. Rt s. 382 Den uaktsomme har vært uforsiktig, men har ikke nødvendigvis vært seg sin atferd bevisst Den uaktsomme har vært uforsiktig, men har ikke nødvendigvis vært seg sin atferd bevisst –Det beror langt på vei på den siktedes konkrete handlemåte sammenholdt med en objektiv norm for aktsom opptreden om det foreligger uaktsomhet eller ikke

74 6. Skyld (7:20) 14. Hva vil det si at en handling er begått med hensikt? 14. Hva vil det si at en handling er begått med hensikt? Når loven krever hensikt, må handlingen være begått med det formål loven nevner Når loven krever hensikt, må handlingen være begått med det formål loven nevner –Etter § 257 er det f.eks. er vilkår at tyveriet må være begått for å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning I tillegg må gjerningspersonen ha vist forsett i relasjon til de øvrige vilkårene i straffebudet I tillegg må gjerningspersonen ha vist forsett i relasjon til de øvrige vilkårene i straffebudet –I eksempelet ovenfor må vedkommende holde det for mest sannsynlig at tingen tilhører en annen osv.

75 6. Skyld (8:20) 20. Hva er faktisk villfarelse? 20. Hva er faktisk villfarelse? Gjerningspersonen er i faktisk villfarelse dersom han er uvitende om eller misforstår en eller flere faktiske omstendigheter av betydning for handlingens straffbarhet Gjerningspersonen er i faktisk villfarelse dersom han er uvitende om eller misforstår en eller flere faktiske omstendigheter av betydning for handlingens straffbarhet Rettslig forankring: Rettslig forankring: –§§ 40 og 42 –Rt s (Ludder) 21. Hva innebærer det at enhver… 21. Hva innebærer det at enhver… Har gjerningspersonen vært i faktisk villfarelse, skal handlingen vurderes på bakgrunn av faktum slik han oppfattet det, og ikke slik faktum virkelig var Har gjerningspersonen vært i faktisk villfarelse, skal handlingen vurderes på bakgrunn av faktum slik han oppfattet det, og ikke slik faktum virkelig var

76 6. Skyld (9:20) 22. Hvilken juridisk betydning har det at villfarelsen skyldes rus? 22. Hvilken juridisk betydning har det at villfarelsen skyldes rus? § 43 tredje ledd: Det skal ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus § 43 tredje ledd: Det skal ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus –Rusen er selvforskyldt når man har tatt til seg et så stort kvantum alkohol eller andre rusmidler at man må regne med muligheten av at man kan miste den fulle kontroll over seg selv –Er rusen uforskyldt, gjelder de alminnelige reglene Man blir f.eks. tvunget til å drikke, eller verken visste eller burde vite hva man drakk Man blir f.eks. tvunget til å drikke, eller verken visste eller burde vite hva man drakk

77 6. Skyld (10:20) 23. Hva innebærer det at gjerningspersonen skal bedømmes som om han var edru? 23. Hva innebærer det at gjerningspersonen skal bedømmes som om han var edru? Man skal ta utgangspunkt i hvordan vedkommende ville ha oppfattet situasjonen som edru Man skal ta utgangspunkt i hvordan vedkommende ville ha oppfattet situasjonen som edru –Ville han ha oppfattet faktum på riktig måte om han hadde vært edru, kan han ikke påberope seg villfarelsen –Ville han derimot vært i villfarelse også i edru tilstand, skal den uriktige oppfatningen av faktum legges til grunn for vurderingen av handlingen Eventuell tvil må her som ellers komme den tiltalte til gode Eventuell tvil må her som ellers komme den tiltalte til gode

78 6. Skyld (11:20) 26. Hva er rettsvillfarelse? 26. Hva er rettsvillfarelse? Rettsvillfarelse foreligger når gjerningspersonen begår en straffbar handling i den tro at handlingen er lov Rettsvillfarelse foreligger når gjerningspersonen begår en straffbar handling i den tro at handlingen er lov –Det typiske er at gjerningspersonen enten ikke har visst om straffebudet, eller at han har misforstått det Situasjonen er annerledes dersom vedkommende uriktig tror at han gjør noe straffbart Situasjonen er annerledes dersom vedkommende uriktig tror at han gjør noe straffbart –Kan slike handlinger straffes?

79 6. Skyld (12:20) 27. Hvilken betydning har rettsvillfarelse? 27. Hvilken betydning har rettsvillfarelse? § 57: Domstolen kan § 57: Domstolen kan –frifinne den siktede, –anvende en mildere straffart enn den straffebudet gir anvisning på, –gå under en minimumsstraff som er satt for den aktuelle handlingen, –idømme betinget dom i et tilfelle hvor straffen ellers skulle ha blitt ubetinget –anse rettsvillfarelsen som en formildende omstendighet –se helt bort fra rettsvillfarelsen I utgangspunktet er avgjørelsen overlatt til rettens skjønn. Men er rettsvillfarelsen unnskyldelig, skal den tiltalte frifinnes I utgangspunktet er avgjørelsen overlatt til rettens skjønn. Men er rettsvillfarelsen unnskyldelig, skal den tiltalte frifinnes

80 6. Skyld (13:20) 28. Hva skal til for at en rettsvillfarelse skal føre til frifinnelse? 28. Hva skal til for at en rettsvillfarelse skal føre til frifinnelse? Det skal svært mye til Det skal svært mye til –I praksis kreves det at man har kjennskap til de reglene som gjelder for det alminnelige samkvem mellom mennesker, og de reglene som gjelder for det alminnelige samkvem mellom mennesker, og de reglene som gjelder innenfor det yrket eller den virksomheten som den enkelte driver de reglene som gjelder innenfor det yrket eller den virksomheten som den enkelte driver –Men også ellers må det foreligge helt særegne omstendigheter for at villfarelsen skal bli godtatt som unnskyldelig forhold ved gjerningspersonen forhold ved gjerningspersonen forhold ved lovreguleringen forhold ved lovreguleringen

81 6. Skyld (14:20) 29. Hva er forskjellen mellom faktisk villfarelse og rettsvillfarelse? 29. Hva er forskjellen mellom faktisk villfarelse og rettsvillfarelse? Det avgjørende er normalt om villfarelsen knytter seg til hvordan faktum var, eller til eksistensen eller innholdet av rettsregler Det avgjørende er normalt om villfarelsen knytter seg til hvordan faktum var, eller til eksistensen eller innholdet av rettsregler Grensetilfeller: Grensetilfeller: –Uvitenhet om en dom eller et vedtak: faktisk villfarelse en dom eller et vedtak: faktisk villfarelse prejudisielle rettsforhold av privatrettslig karakter: faktisk villfarelse prejudisielle rettsforhold av privatrettslig karakter: faktisk villfarelse offentligrettslige forhold: rettsvillfarelse offentligrettslige forhold: rettsvillfarelse

82 6. Skyld (15:20) Praktiske oppgaver Oppgave 2 Oppgave 2 1. Båten går til bunns og flere drukner 1. Båten går til bunns og flere drukner § 233 § 233 –Vilkårene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt, og det foreligger sannsynlighetsforsett § 272 første ledd § 272 første ledd –Vilkårene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt, og det foreligger hensiktsforsett

83 6. Skyld (16:20) 2. Båten går til bunns, men ingen drukner 2. Båten går til bunns, men ingen drukner § 233 § 233 –Vilkårene i gjerningsbeskrivelsen er ikke oppfylt –Foreligger det forsøk på drap, jf. § 49? Grim hadde fullbyrdelsesforsett Grim hadde fullbyrdelsesforsett Han har foretatt en handling Han har foretatt en handling I helhetsvurderingen må det legges avgjørende vekt på at han har gjort alt som kreves fra hans side I helhetsvurderingen må det legges avgjørende vekt på at han har gjort alt som kreves fra hans side § 272 første ledd § 272 første ledd –Som ovenfor

84 6. Skyld (17:20) Det hele blir oppdaget før båten stikker til sjøs? Det hele blir oppdaget før båten stikker til sjøs? § 233 § 233 –Løsningen blir antakelig den samme her, siden han har gjort alt som kreves fra hans side § 272 § 272 –Det foreligger ikke noe fullbyrdet forbrytelse Men merk at fullbyrdelsespunktet inntrer før kravet er meldt til selskapet (straffri forberedelse etter § 270) Men merk at fullbyrdelsespunktet inntrer før kravet er meldt til selskapet (straffri forberedelse etter § 270) –Forsøk? Grim hadde fullbyrdelsesforsett og han har foretatt en handling Grim hadde fullbyrdelsesforsett og han har foretatt en handling Hva med helhetsvurderingen? Hva med helhetsvurderingen?

85 6. Skyld (18:19) Oppgave 3 Oppgave 3 Kan Peder domfelles for forsøk på legemsbeskadigelse? Kan Peder domfelles for forsøk på legemsbeskadigelse? § 229 jf. § 49 § 229 jf. § 49 –Foreligger det fullbyrdelsesforsett? ”måtte regne med at han kunne treffe” ”måtte regne med at han kunne treffe” Peder har opptrådt bevisst uaktsomt, men hadde verken sannsynlighetsforsett eller dolus eventualis Peder har opptrådt bevisst uaktsomt, men hadde verken sannsynlighetsforsett eller dolus eventualis Høyesterett har akseptert en slik uttrykksmåte når det av sammenhengen klart fremgår at den tiltalte ”har forstått”, men ikke ellers, jf. Rt s Høyesterett har akseptert en slik uttrykksmåte når det av sammenhengen klart fremgår at den tiltalte ”har forstått”, men ikke ellers, jf. Rt s Andre straffebud? § 228? § 127? Andre straffebud? § 228? § 127?

86 6. Skyld (19:20) Oppgave 5 Oppgave 5 Hvilken skyldgrad foreligger? Hvilken skyldgrad foreligger? Bevisst uaktsomhet Bevisst uaktsomhet –Det fremgår ikke av oppgaven at han har innvilget følgen i sin bevissthet, og det foreligger derfor ikke dolus eventualis –I relasjon til skyldgraden er det uten betydning om det skjer en ulykke eller ikke Kan han straffes hvis det går godt? Kan han straffes hvis det går godt? –Ja, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd jf. § 3 Kan han straffes hvis noen blir drept? Kan han straffes hvis noen blir drept? –Ja, jf. § 239

87 6. Skyld (20:20) Oppgave 12 Oppgave 12 Kan Peder straffes for promillekjøring? Kan Peder straffes for promillekjøring? § 31 første ledd jf. § 22 første ledd § 31 første ledd jf. § 22 første ledd –Objektivt sett har han kjørt i påvirket tilstand –Har han utvist skyld? Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet Han har ikke handlet forsettlig Han har ikke handlet forsettlig Ved vurderingen av om han har opptrådt uaktsomt, må det bl.a. tas hensyn til at han er en yrkessjåfør Ved vurderingen av om han har opptrådt uaktsomt, må det bl.a. tas hensyn til at han er en yrkessjåfør


Laste ned ppt "Kurs i strafferett Av Marius Stub. Innledende bemerkninger Kort om min bakgrunn Kort om min bakgrunn Om dette kurset og dets formål Om dette kurset og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google