Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Obligasjonsrett Vår 2008 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad.

Presentasjon om: "Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Obligasjonsrett Vår 2008 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Obligasjonsrett Vår 2008 Direktekrav v/professor Ole-Andreas Rognstad

2 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H M M K K Direktekravsforholdet Avtaleforholdet Det underliggende forhold Grunnmodellen: Krav Årsaken til kontraktbruddet

3 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Hensyn pro/ctra direktekrav Hensyn pro –Kreditors behov, f.eks. Medkontrahenten (M) er konkurs Medkontrahenten (M) er utenlands Ubekvemt verneting Bare hjemmelsmann (H) kan rette –Prosessøkonomiske hensyn –Rimelighetshensyn Hensyn ctra. –Forstyrrende element i forholdet medkontrahent (M) og hjemmelsmann (H)

4 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Fremvekst og bakgrunn Romerrettslig utgangspunkt –Kontrakten binder bare partene i avtalen (”privity of contract”, relativitetsgrunnsetningen Direktekrav bryter med relativitetsgrunnsetningen Relativitetsgrunnsetningen henger sammen med viljesprinsippet og dogmet om viljen som kontraktens grunnlag. Den moderne kontraktsrett bygger i økende grad på objektive kriterier – vedtakelse, tolkning, ugyldighet

5 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Hjemmelsgrunnlagene: Direkte- krav Direkte- krav Avledet kontraktansvar Avledet kontraktansvar Avtaleforholdet M-H (Tredjemanns- avtale) Avtaleforholdet M-H (Tredjemanns- avtale) Avtaleforholdet M-K Avtaleforholdet M-K Cesjon Lov- hjemmel Lov- hjemmel Alminnelig prinsipp Alminnelig prinsipp Deliktsansvar

6 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Lovfestede bakgrunnsregler om direktekrav Typisk med regler om direktekrav i den moderne kontraktslovgivning: –Kjl. § 84 –Avh.l. § 4-16 –Bustadoppføringslova § 37 –Håndverkertjenestelova § 27 –Forbrukerkjøpslovens § 35 –Kommisjonsloven § 56 Transportretten er preget av regler som innebærer direkteansvar: –Sjøloven § 286 –Luftfartsloven § 10-32 –Vegfraktloven § 45

7 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Modeller for kontraktsbaserte direktekrav (1) ”Subrogasjon” (”Cessio legis”) –Kreditor trer automatisk inn i debitors krav mot hjemmelsmannen Kjl. § 84(1) –”Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren” Avhl. § 4-16(1) –”Kjøparen kan gjere krav på grunn av mangel gjeldande mot tidlegare seljar eller annan tidlegare avtalepart, i same grad som krav på grunn av mangelen kan gjerast gjeldande av seljaren.”

8 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H M M K K Direktekravet Subrogasjon (Ms krav mot H) Subrogasjon:

9 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Modeller for kontraktsbaserte direktekrav (forts.) (2) Springende regress (dobbeltbegrensning) –Kreditor gjør sitt misligholdskrav gjeldende innefor rammene av debitors misligholdskrav mot hjemmelsmannen Fkjl. § 35 første ledd –”Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende nav selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet” Hvtjl. § 27(1) –”Forbrukeren kan gjøre sitt krav som følge av mangel ved materialer gjeldende mot tidligere yrkesleverandørledd i den grad tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av tjenesteyteren eller en annen som ervervet materialene fra det tidligere leverandørleddet Buopfl. § 37 første ledd NS 8405 pkt. 37

10 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H K K Direktekravet ”Sitt krav” (springende regress) ”Tilsvarende krav” (subrogasjon) Springende regress (dobbeltbegrensning): + M M Begrensning av kravet

11 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Subrogasjon og springende regress – noen likheter og forskjeller Det dreier seg om hjemler for direktekrav i flere ledd, som også kan anvendes på lengre kontraktskjeder Reglene gir anvisninger på ulike kriterier for begrensning av kravets størrelse.

12 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Hvem kan det søkes direktekrav mot? Tidligere salgsledd –Kjl. § 84 første ledd: Begrenset til dette –Fkjl., avhl., hvtjl. og buopfl.: Tidligere salgsledd + andre persongrupper som står i kontraktsforhold med medkontrahenten Andre tidligere avtaleparter generelt –Avhl. § 4-16, buopfl. § 37 første ledd Kontraktsmedhjelpere, retroaktive avtaleparter Bestemte typer avtaleparter –Fkjl. § 35 fjerde ledd: ”Utført arbeid på tingen” –Hvtjl. § 27(4): ”Yrkesutøver som har utført arbeidet eller den del av det” –NS 8405 pkt. 37: ”Kontraktsmedhjelpere”

13 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett M M K K H2H2 H2H2 H1H1 H1H1 Tidligere salgsledd Personkretsen ved kjøp – ”tidligere salgsledd”: Km Tilvirkning

14 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H1H1 H1H1 H2H2 H2H2 M M K K Kontraktmedhjelpere Km Avhl § 4-16: R R Avtalen Tidligere eiere Tidligere reparasjoner Ms eiertid

15 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Kjl. § 84(1) KommersieltSubrogasjon Tidligere salgsledd Avhl. § 2-16 Kommersielt/ forbruker SubrogasjonTidligere salgsledd + andre tidligere kontraktsparter NS 8405 pkt. 37 Kommersielt Springende regress Entrepenørens kontraktsmed- hjelpere Fkjl. § 35 Forbruker Springende regress Tidligere salgsledd + utført arbeid Hvtjl. § 27 Forbruker Springende regress Tidligere salgsledd + utført arbeid Buopfl. § 37 Forbruker Springende regress Tidligere salgsledd + andre tidligere kontraktsparter

16 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Direktekrav i kontraktsforhold utenfor de lovfestede tilfeller Høyesteretts fremgangsmåte pragmatisk og preget av forholdene i den konkrete sak: –Rt. 1976 s. 1117 – Siesta –Rt. 1981 s. 445 - Davanger –Rt. 1995 s. 486 - Nordland –Rt. 1998 s. 656 - Veidekke

17 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H M M K K Direktekravsforholdet Avtaleforholdet Det underliggende forhold Grunnmodellen: Krav Årsaken til kontraktbruddet

18 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Grunnlag for direktekrav utenfor de lovfestede tilfeller? Intet enkelt kriterium Forslag til analyseverktøy på grunnlag av rettspraksis, jf. A.B. Tørum, Direktekrav, Oslo 2006 –Grunnvilkår –Sentrale retningslinjer –Andre retningslinjer Fordeler og begrensninger ved analyseverktøyet

19 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H M M K K Krav Kontraktskjeder Mislighold Tilsvarende krav Grunnvilkår

20 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Sentrale retningslinjer Taler hensynet til konsekvente regler for direktekrav? Har kreditor et legitimt behov for direktekrav? Har kreditor et misligholdskrav mot medkontrahenten, jf. dobbeltbegrensningsmodellen?

21 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Andre retningslinjer Berikelsessynspunkter og eventuell skyld hos hjemmelsmannen Hensynet til medkontrahenten Hensynet til hjemmelsmannen Hjemmelsmannens eventuelle ”særlige stilling” Rettstekniske, prosessøkonomiske og oppgjørstekniske hensyn Eventuell subsidiaritet –Se f.eks. dom av 10. desember 2007 (Grev Wedels Plass 9)

22 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H M M K K Prisavslag – 10 %: 1000 200 800 Latent regresskrav (1000 – 800 = 200) K=8000K=10.000

23 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H S S K K Reparasjon Reparasjon:

24 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett H H M M K K Heving: Y Betaling - 800 kr Restitusjon Betaling - 1.000 kr Restkrav - 200 kr Restitusjon = 800 kr Latent erstatningskrav = 200 Erstatning = 200 ?

25 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Deliktsansvar: Tre problemstillinger 1.Kan deliktsreglene gi grunnlag for direkte erstatningsansvar i kontraktskjeder? 2.Forutsatt adgang: Er kontraktskjedens regulering uten betydning adgangen til å fremme deliktskrav? 3.I tilfeller av tilsynelatende overlappinger: Konsumerer kontraktskravet deliktskravet?

26 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Direkte deliktskrav Situasjon: Hjemmelsmannen (A) begår kontraktsbrudd mot sin medkontrahent (B), noe som medfører tap for kreditor (C). Kan (C) rette krav direkte mot (A) på deliktsgrunnlag? A’s ansvar ovenfor B vil i utg.pkt. følge av kontrakt, mens A’s ansvar overfor C må i utg.pkt. følge av alminnelige handlenormer. Vesentlige forskjeller for de to ansvarsformer –Deliksansvar gjelder erstatning, ikke andre sanksjoner. – Det gjelder ikke noe kontrollansvar. – Erstatningsutmålingen blir ikke nødvendigvis den samme. –Andre foreldelsesregler.

27 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Direkte deliktskrav (forts.) Spørsmål om rene formuestaps erstatningsrettslige vern. Flodbølgeargumentet Rt. 1991 s. 1335: HR viser tilbakeholdenhet I visse tilfeller ansvar –Profesjonsansvar - Rt. 1989 s. 1317 (advokatansvar) –Informasjonsansvar Obiter i Rt. 1995 s. 1350: ”Også for takstmenn må man legge til grtunn at de har et ansvar ikke bare overfor sin oppdragsgiver, men også overfor andre brukere av takster.” Denne type ansvar virker ubestemmelig i omfang, persongruppe og tid, og søkes derved begrenset Det må legges vekt på de skapte forventningers grunnlag og styrke (Rt. 1981 s. 462) samt til partsrelasjonen.

28 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Konsumerer kontraktskravet deliktskravet? Problemstilling: Valgfrihet eller konsumpsjon Utgangspunkt valgfrihet –Dog begrenset: Deliktsreglene regulerer etter sitt innhold som utg.pkt. tings- og personskader, mens kontraktsreglene omfatter rene formuestap. Unntak for rene formuestap –Gode grunner kan tale for at kontraktsrettslige direktekrav som hovedregel konsumerer direktekrav på deliktsgrunnlag for formuestap (jf. Tørum s. 534) –Rt. 1998 s. 656 (Veidekke)?

29 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Direktekrav basert på ugrunnet berikelse Finnes ingen rene eksempler på høyesterettsdommer som sier at et direktekrav kan baseres på et synspunkt om ugrunnet berikelse alene. Men brukes som støtteargument i Rt. 1981 s. 445.

30 Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett Kombinasjonsgrunnlag Argumenter fra det ene grunnlag brukes som støtteargumenter når den annen ansvarsform diskuteres –Rt. 1981 s. 445 (Davanger) –Rt. 1995 s. 486 (Nordland) –Rt. 1976 s. 1117 (Siesta)