Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand.

Presentasjon om: "Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand."— Utskrift av presentasjonen:

1 Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag – status, utfordringer og veivalg KS høstkonferanse Røros 5.november 2009 Av Geir Vinsand

2 Fem temaer 1.Dagens kommunestruktur 2.Status for dagens samarbeid 3.Utfordringer for kommunene 4.Veivalg 5.Konkretisering av mulige løsninger

3 Dagens kommunestruktur

4 10 superkommuner! 1.Oppdal 1838 2.Meldal 1839 3.Rennebu 1839 4.Malvik 1891 5.Roan 1892 6.Osen 1892 7.Ørland 1896 8.Klæbu 1899 9.Tydal 1901 10.Selbu 1901 (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

5 Hovedutfordring Hypermoderne kommuner skal kombineres med en arkaisk kommune- og fylkesinndeling

6 En ny tid Gamle kommunegrenser innebærer mange fordeler… Men påvirkes av nye oppgaver, endret geografi og nye rammebetingelser Har alle forutsetninger for å være med på moderniseringen? Svar i 2005: Ja, hvis vi utvikler et sterkere interkommunalt samarbeid! Har dere gjort det?

7 Konklusjoner om dagens samarbeid Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket –Store regionale og kommunale variasjoner i omfang –Enda større variasjoner i samarbeidets innhold –Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift –Tjenesteperspektivet står generelt svakt –Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver –Etableringsfasen har vært kritisk Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger –Høyere kompetanse –Bedre kvalitet –Bedre ressursbruk Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen Vellykket reformgjennomføring, men variabel 1.linje for NAV

8 To særlig viktige funn 1.Dagens samarbeid berører i liten grad produksjonsstrukturen for velferdstjenester 2.Samarbeidet om regionale utviklingsoppgaver preges av nettverk og partnerskap, delvis på konkurrerende arenaer

9

10 Utfordringene Velferdsutfordringen Arbeidskraftutfordringen Kompetanseutfordringen Økonomiutfordringen Utviklingsutfordringen Generalistutfordringen Demokratiutfordringen

11 Velferdsutfordringen Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Voksende helse- og sosialutfordringer Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten Oppmagasinert endringsbehov på flere sektorer

12 Ny kommunerolle innenfor helse Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

13 Arbeidskraftutfordringen Store rekrutteringsbehov Økt konkurranse om arbeidskraft –Mellom offentlig og privat sektor –Mellom kommuner Krav til attraktive steder, gode tjenester, solide fagmiljøer, aktiv personalpolitikk

14 Kompetanseutfordringen Må ha nok personell, med riktig kompetanse, som inngår i fagmiljø Krav til ulike typer kompetanse –Politisk, administrativ og faglig –Drift, utvikling og samhandling

15 Kapasitetskart for Tydal kommune

16 Økonomiutfordringen Store nasjonaløkonomiske utfordringer –35% av statsbudsjettets utgifter er trygder! –Rekordforbruk av oljepenger Stram kommuneøkonomi –Usikkerhet knyttet til inntektssystemet og reformer –Krav om god økonomistyring og internkontroll –Må utnytte effektiviseringspotensialer

17 Utviklingsutfordringen Sterk polarisering i befolkningsutvikling og næringsliv Både vekst og tilbakegang Krever samordnet mobilisering og planlegging Baktung regional- og distriktspolitikk?

18

19 Generalistutfordringen Voksende ubalanser mellom oppgaver og lokale ressurser Penger ikke det viktigste, men kompetanse Generalistkommuner i teorien, men stemmer ikke i praksis

20 Demokratiutfordringen Nasjonalt bilde –Statlig demokratimodell, ovenfra og ned –Reformer på sektorenes premisser –Framvekst av en baktung forvaltning utenfor kommunene –Hvem ivaretar kommunale organisasjonsprinsipper? Kommunalt bilde –Variabel valgdeltakelse –Framvekst av alternative deltakerkanaler –Fragmentering av kommunestyrenes ansvar? –Voksende lokalpolitisk avmakt? Interkommunalt bilde –Fravær av politisk styring, avpolitisering –Lite åpenhet og innsyn sett fra innbyggerne –Økt kompleksitet i forvaltningen –Svak ekstern mobilisering og svak påvirkningskraft –Lite sannsynlighet for desentralisering av ansvar og virkemidler –Manglende avtalepart for staten og regionale aktører –Lite interessante roller for politikerne

21 Konklusjon Omfattende reformbehov knyttet til dagens kommuneinndeling og samarbeid

22 De viktigste veivalgene Kvitte seg med ansvar og oppgaver Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer (selektive fusjoner) Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

23 Begrensninger ved tradisjonelt samarbeid Svak framdrift, ikke realisert på viktige områder Høye prosesskostnader Begrenset kapasitet, max 5% av oppgavene kan samordnes gitt dagens organisering Ikke tilpasset lovpålage oppgaver Ikke tilpasset formell samhandling med staten og fylkeskommunen Utvidelse vil lede til fragmentering, styringsproblemer og demokratiske ubalanser

24 Samlet styringsgrep nødvendig Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver Faste partnere må være med på kjerneordninger

25 Begrunnelse for faste geografiske samarbeidsregioner Hovedprinsippet for kommunal oppgaveløsning er det territorielle samordningsprinsipp Samarbeid om lovpålagte kjerneområder Krever felles IKT og annen infrastruktur Samordnet politisk og administrativ styring Framdrift og effektivitet i samarbeidet Hensynet til innbyggerne, de ansatte og øvrig forvaltning

26 Andre konklusjoner Nasjonal og regonal medvirkning nødvendig Unngå spesialforvaltning for helse Hold på klar ansvarsfordeling mellom kommune og stat

27 Historikk, prinsipper, veivalg Dagens samarbeid Framtidige utfordringer Reformbehov? Sammenslutning? Mer samarbeid? Trad.samarbeid? Ja Nei Fortsetter som før 0--alternativet Nei Ja Nedbygging! Voksende Ubalanser! Utvidet praktisk pragmatisk samarbeid A og B-kommuner! Konsolidering?Regionkommuner? Avlastning?Gen.FF-reform?Oppgavediffer? 5-7 kommuner! 12-24 kommuner! Hva da? Strategisk samarbeid underlagt felles pol/adm styring Nei