Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Interkommunalt samarbeid i Sør- Trøndelag – status, utfordringer og veivalg eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Interkommunalt samarbeid i Sør- Trøndelag – status, utfordringer og veivalg eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand."— Utskrift av presentasjonen:

1 Interkommunalt samarbeid i Sør- Trøndelag – status, utfordringer og veivalg eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand

2 Temaer •Bolk1 kl –Status for samarbeid i Sør-Trøndelag –Særtrekk ved Nord-Trøndelag –Litt om utfordringer og veivalg •Bolk 2 kl –Særskilt omtale av IKT-samarbeidet –Veier videre

3 Dagens kommunestruktur i Sør-Trøndelag

4 Superkommuner! 1.Oppdal Meldal Rennebu Malvik Roan Osen Ørland Klæbu Tydal Selbu 1901 (Årstall for siste vesentlige endring i kommunegrensen)

5 Regionråd – strukturelle kjennetegn

6

7 Særtrekk i ST •Ikke heldekkende regionrådsstruktur •Alle krysser fylkesgrensen •Mange kommuner pr regionråd •Flere dobbeltmedlemmer •Ulik vektlegging av tjenester og utviklingsoppgaver •Flere regionrådsliknende organer: Samarbeidsforum for Hitra, Frøya og Snillfjord, Blilyst, Kysten er klar, Byer i Midt-Norge, Trøndelagsrådet •Ingen forsøk med sterkere politisk og administrativ organisering

8 Bred enighet om mer samarbeid i 2005 •Nei til endringer i kommunestruktur •Ja til mer forpliktende samarbeid –Behov for faste samarbeidsområder –Behov for nye modeller for politisk styring

9

10 Potensiell samarbeidsstruktur

11 Hva er status for samarbeid i fylket? •Hva er omfanget? •Hva samarbeides det om? •Hva er status for regionrådene? •Har framdriften vært god? •Gode resultater? •Tilpasset utfordringene?

12 Hva er kartlagt? 1.Interkommunalt samarbeid uten organisatorisk overbygning i form av avtalebasert samarbeid a)Kjøp og salg fra vertskommuner b)Administrativt vertskommunesamarbeid KL §28b 2.Interkommunalt samarbeid med organisatorisk overbygning, herunder følgende samarbeidsformer: a)Styre etter KL §27 b)Vertskommunesamarbeid etter KL §28c c)Evt. forsøk etter i forsøksloven d)Interkommunale selskap (IKS) e)Aksjeselskaper (AS) f)Stiftelser

13 Utenfor definisjonen •Fagnettverk og uformelle diskusjonsfora •Prosjektorganisert eller annen midlertidig aktivitet i kommunene •Medlemsbaserte samarbeider og foreninger •Samarbeidsordninger der staten eller private aktører er dominerende deltakere •Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc.

14 Totalbilde i Sør-Trøndelag •23 av 25 kommuner er medlemmer i regionråd •143 formelle samarbeidsordninger mellom kommunene –78 på bilateralt nivå –37 på regionrådsnivå –28 på høyere geografisk nivå •Sideregistrering viser minst 60 pågående prosjekter, fagnettverk og andre uformelle samarbeidsordninger

15 Antall formelle tiltak pr kommune i ST

16

17

18

19 Dagens helsesamarbeid •7 legevaktsordninger •1 DMS •2 Jordmorsamarbeid •1 Legesamarbeid •1 Smittevern, MRHV, folkehelse (kjøp) Et næringsmiddeltilsyn og en HMS-tjeneste

20

21

22 Gjennomgående gode erfaringer! •Interkommunalt samarbeid medfører som regel høyere kompetanse og bedre kvalitet på tjenester til innbyggerne •Noen ganger økt ressursbruk for å sikre at tjenester oppfyller loven •Store potensialer for bedre ressursbruk og innsparinger •Selskaper har sine sider….

23 Hvorfor tar ikke flere kommuner ut gevinstene? •Etableringsfasen har vært kritisk –Skal klare oss skjøl… –Lokal konkurranse, ikke med de… –Fordelingskonflikter •Kunnskapsmangel i kommunestyrene •Mangler infrastruktur for samarbeid, IKT •Holdninger: Noe rådmannsgreier, blir uansett slått sammen •Primitive senterkommuner •For lite fokus på desentraliserte organisasjonsmodeller •Alle har fritt valg, svakt eksternt trykk •Stille evaluering og for lite formidling •Mangler fyrtårn

24 Konklusjoner om dagens samarbeid •Ikke etablert som hovedløsning i noen del av fylket –Store regionale og kommunale variasjoner i omfang –Enda større variasjoner i samarbeidets innhold –Fortsatt over 95% enhetskommunalt blant de som samarbeider mest •Regionråd med ulike prioriteringer og framdrift –Tjenesteperspektivet står generelt svakt –Lite formalisert samarbeid om utviklingsoppgaver –Etableringsfasen har vært kritisk •Stort sett gode erfaringer med etablerte ordninger –Høyere kompetanse –Bedre kvalitet –Bedre ressursbruk •Behov for samordning mellom regionråd og fylkeskommunen •Vellykket reformgjennomføring, men ulik 1.linje for NAV

25 Nord-Trøndelag •100% deltakelse i fullverdige regionråd, hvorav 2 har tatt helhetlige styringsgrep •Dobbelt så mange tiltak på RR-nivå •100% samarbeid om IKT, flere digitalt fusjonerte •Mer utbredt samarbeid om PPT, barnevern, jordmor, kommuneoverlege, landbruk, oppmåling, byggesak, næring •Bedre samordning mellom fylkeskommunen og kommunene •Regional NAV-modell

26 Utfordringene •Velferdsutfordringen •Arbeidskraftutfordringen •Kompetanseutfordringen •Økonomiutfordringen •Utviklingsutfordringen •Generalistutfordringen •Demokratiutfordringen

27 Velferdsutfordringen •Offensiv og rik stat med store ambisjoner i velferds- og regionalpolitikken •Store endringer i befolkningsutvikling og befolkningssammensetning •Voksende helse- og sosialutfordringer •Stort frafall i vdg skole og fare for systematisk kvalitetsforskjell i grunnskolen •Mer styring, kvalitetskrav og rettigheter •Mindre toleranse for avvik fra nasjonal likhetsnorm •Sterkere kommunesamarbeid er ikke nok, må også samhandle mer formelt med staten •Oppmagasinert reformbehov på flere sektorer

28 Framskrivning av antall eldre over 67 år

29 Ny kommunerolle innenfor helse •Lovfestet plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en fast kontaktperson •Nye oppgaver : Utvidet tilbud gjennom lokalmedisinske sentra, tverrfaglige team, lærings- og mestringstilbud, egenbehandling, lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern og rus, inkl. forsterkede bo- og tjenestetilbud, utvidet ansvar for system- og administrasjonsoppgaver som helseovervåking, folkehelsearbeid med vekt på samfunnsmedisinske oppgaver og arbeid med avtaler og planer for samhandling, bedre kommunal ledelse og styring av fastleger, endret forankring av lokal jordmortjeneste •Etablering av nye økonomiske insentiver, kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, kommunalt økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter, ny finansieringsløsning for lokalmedisinske sentra og mulige endringer i finansieringen av fastlegeordningen •Endret oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten i kommunene •Tydeligere og mer helhetlige prioriteringer gjennom Nasjonal Helseplan og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering •Utvikling av helhetlige IKT-systemer gjennom Nasjonalt Helsenett

30 Hvordan skal kommunene møte samhandlingsreformen? •Ja til større ansvar for velferdsproduksjon? •Med dagens kommunestruktur? •Hvis interkommunalt, hvordan kan det skje? –Oppbygging av en interkommunal særforvaltning for helse (helsekommune) –Helseutfordringene løst gjennom en generalistmodell for samarbeid (samkommune) –Fleksibel vertskommune- og samkommuneforvaltning? •Hvordan skal samhandlingen med staten skje? –Formell lovregulert samforvaltning etter modell av NAV –Avtalebasert system •Haster med å utvikle kommunale prinsipper?

31 Organisasjons- og kapasitetskart for Tydal kommune

32 Kan ikke fortsette slik

33 De viktigste veivalgene •Kvitte seg med ansvar og oppgaver •Beholde ansvar og oppgaver, og samarbeide mer (selektive fusjoner) •Beholde ansvar og oppgaver, og slå sammen kommunene (generell fusjon)

34 Samlet styringsgrep nødvendig •Behov for interkommunalt styringssystem for flere oppgaver, inkl lovpålagte •Kan ikke avvike sterkt fra det kommunale styringssystem •Realiseres på regionnivå, bilateralt blir for svakt •Samordnet løsning for administrasjon, tjenester og utviklingsoppgaver •Faste partnere må være med på kjerneordninger

35 •Bolk 2 kl –Særskilt omtale av IKT-samarbeidet –Veier videre

36 Integrasjonssteg/samarbeidstrapp Felles infrastruktur Felles programvare Interne prosesser og tjenesteutvikling Nettverk Interkommunal driftsorganisasjon Helhetlig regional IKT-tjeneste Teknologi og innhold Organisasjon

37 IKT-samarbeidet på Fosen •Fosen IKT, 8 kommuner, 2.5 åv, Rissa vertskommune, drifter felles kommunikasjonsløsning, hjemmeside og 4 fagsystemer •Fosenportalen inkl. reiselivsportal, 8 kommuner •Sak/arkiv, ikke Ørland, eget budsjett, vertskommune, avtale •Helse/omsorgsprogram, ikke Ørland/Bjugn, eget budsjett, vertskommune, avtale •Fagruppe IKT med instruks og fagansvarlig •Ørland utfører IKT-tjenester for Bjugn •Osen og Leksvik kjøper driftstjenester fra Rissa

38 IKT-samarbeidet i Værnesregionen •IKT Værnesregionen, 6 kommuner, 17 årsverk, Stjørdal vertskommune, felles servere, drift, anskaffelser, standardisering •Felles sak/arkivsystem, alle 6 •Felles domene, alle 6 •IKT-omsorg, felles fagsystem, alle unntatt Malvik

39 Øvrig IKT-samarbeid •IT Hemne og Snillfjord, felles server, programvare, drift, bredbånd •Det Digitale Trøndelag, utviklingsprosjekt med Trondheim som vertskommune, deltakelse fra Malvik, Selbu, Tydal, Meldal + 5 kommuner i NT

40 Må vite •Med hvem (region) •Om hva (oppgavene) •Hvordan (organiseringen, inkl styringen, lokaliseringen og finansieringen) •Når (tidsplanen)

41 Tanker om tilnærming •Prinsipper først, så omstilling •I prinsippfasen gjennomføres regional prosess og forankring av likelydende samarbeidsstrategi i kommunestyrene •I omstillingsfasen klargjøres oppgavene og organiseringen

42 Det viktigste veivalget 1.Skal dere fortsette med tradisjonelt samarbeid dvs initierende regionråd og egne organisasjonsløsninger for hver enkelt oppgave =>Medfører styring gjennom selskaper, 27- styrer, §28 vertskommuner eller kjøp og salg av tjenester

43 Eller 2. Lage et samordnet styringssystem for interkommunale kjerneoppgaver - Felles politisk styringsorgan - Felles administrasjon - Fagenheter => Medfører styring etter de samme prinsipper som i kommunene

44

45

46 Sånn vil det antakelig være •Jo mer særforvaltning det legges opp til jo høyere blir prosesskostnadene og jo mer krevende blir omstillingene i forhold til ansatte, rådmenn og politikere •Jo mer samforvalting jo lettere blir det å sikre politisk og administrativ styring og jo større trygghet kan det skapes for de ansatte

47 Og •Litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse •Arbeidsdeling og desentralisert organisering er mulig •Det gjelder i særlig grad IKT-tjenesten


Laste ned ppt "Interkommunalt samarbeid i Sør- Trøndelag – status, utfordringer og veivalg eForum Trøndelag Trondheim 26. februar 2010 Av Geir Vinsand."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google