Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper v/seniorrådgiver Børre Stolp, KS.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper v/seniorrådgiver Børre Stolp, KS."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper v/seniorrådgiver Børre Stolp, KS

2 Kommunaløkonomisk styring?

3 Hva er økonomistyring? ”Økonomistyring er den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål” Forskriften fra KRD om kommunal og fylkeskommunal planlegging sier: –”Økonomiplanleggingen skal med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og realistiske anslag på framtidige inntekter og utgifter, særlig være et instrument for å hjelpe kommunene til: Å få oversikt over den økonomiske handlefriheten, og Å foreta prioriteringer i ressursbruken til ulike formål”

4 Hva er et godt økonomisk resultat i kommunal sektor? Vurdering av ’overskudd’ og ’underskudd’ i offentlige organisasjoner kan ikke gjøres uten samtidig å vurdere mengden og kvaliteten på tjenesteproduksjonen ut fra de forutsetninger og mål som er lagt til grunn. 0 er det beste resultatet –(under forutsetning av at man har budsjettert med avseting til fond). Hva er et godt økonomisk resultat i privat sektor? Maksimalt overskudd til eierne:  Inntekter - Kostnader = Overskudd

5 Grunnleggende begreper.. KOSTRA Netto driftsresultat Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto investeringer Langsiktig lånegjeld Kommunal deflator Frie inntekter Utgiftskorrigerte frie inntekter Rammetilskudd Korrigerte frie inntekter Overskudd før lånetransaksjoner Skatt på formue og inntekt Skattøren Eiendomsskatt Øremerkede statstilskudd Anordningsprinsippet Aktivitetsutvikling Avskrivninger Premieavvik Momskompensasjon Demografi

6 Frie inntekter Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 17 pst

7 Nye KOSTRA-tall per 15.mars 09 Foreløpige tall fra kommuneregnskapene for 2008 KOSTRA – KommuneStatRapportering 400 kommuner har rapportert tall for 2009 Tallene både relative ”ferdige” tall og ”rådata” hentes ned fra hjemmesiden til SSB –

8 KOSTRA Hva er KOSTRA? –Et ’instrument’ fra staten for måling av produktivitet og resultater i kommunal sektor. Hvordan virker det? –Staten har innført en tvungen artskontoplan, der alle kommuner eksempelvis må føre ’papir’ på 200X ’Inventar og utstyr’. –Når alle rapporterer om ressursbruken på samme måte, er det mulig å sammenligne kommunen med fokus på prioritering, produktivitet og dekningsgrader.

9 Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av to deler: Driftsbudsjett 1.Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2.Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet. 3.Anvendelsen (bruken) av midler som er nevnt i punkt 1 og 2. Investeringsbudsjettet 1.Bruk av lånemidler. 2.Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter 3.Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4.Tidligere avsatte innbetalinger. 5.Rammer for utlån, forskuttering og tiltak av investeringsmessig karakter dekkes inn ved inntekter som nevnt under punkt 1-4. Utgifter/inntekter poster etter obligatoriske arter og funksjoner i KOSTRA Vi benytter oss av anordningsprinsippet

10 Balanseregnskap: AKTIVA Omløpsmidlet: –Kasse, bank, postgiro –Obligasjoner –Sertifikater –Kortsiktige fordringer –Aksjer og andeler –Premieavvik Anleggsmidler: –Pensjonsmidler –Akjser og andeler –Utlån –Utstyr, maskiner –Fast eiendommer og anlegg PASSIVA Kortsiktig gjeld: –Kassekredittlån –Annen kortsiktig gjeld –Premieavvik Langsiktig gjeld: –Pensjonsforpliktelse –Ihendehaverobligasjonslån –Sertifikatlån –Andre lån Egenkapital: –Bundne driftsfond –Ubundne investeringsfond –Bundne investeringsfond –Disposisjonsfond –Med mer Memorariakont:

11 Brukere Målgrupper Ressurser Produktivitet Dekningsgrader/ Bruksrater Prioritering Kvalitet ”Effektivitet” Behovsdekning Brukere Antall brukere av en definert tjeneste Målgrupper Antall potensielle mottakere av en tjeneste Kvalitet Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Ressurser De produksjonsfaktorer som settes inn (KOSTRA-tall)

12 KOSTRA 2008:

13 Alle kommuner inkl Oslo

14 KOSTRA Møre og Romsdal

15

16 KOSTRA Møre og Romsdal kr per innbygger

17

18

19

20 KOSTRA Møre og Romsdal 1000 kr

21 Pensjonspremie og -kostnad Anslag pensjons- premie Regu- lerings- premie Faktisk pensjons- premie Premie- avvik Beregnet pensjons- kostnad + = = ÷ Utgifts- føres Inntekts- føres, og utgiftsføres deretter over 1 eller 15 år Pensjonspremien påvirkes av faktisk avkastning på pensjonskapitalen Pensjonskostnaden påvirkes av beregnet avkastning, basert på forutsetninger gitt av KRD

22 Momskompensasjon Først innført som begrenset ordning 2.halvår 1995 Generelle kompensasjon for moms i kommunal sektor fra Nullsumspill i ”basisår” – trekk fra rammetilskudd ut fra beregnet momskompensasjon, se GH2004 Endringer fra Gradvis overføring av investeringsmomskompensasjonen til investeringsregnskapet frem til Da skal alt føres i investeringsregnskapet Går at netto driftsresultat blir ”svekket” med ca 1,8 prosentpoeng

23 Den kommunale deflatoren Skal reflektere lønns- og prisveksten i kommunesektoren –Se tabell 6 i rapporten fra TBU (Det Tekniske Beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi) Siste tall for 2008 er på 5,6 pst, lønn 6,5 pst og pris med 4,1 For 2009 var den 4,5 pst i NB2008, nedjustert til 4,1 pst knyttet til tiltakspakken –Gir ca 800 mill kr i ”innsparing” for kommunesektorenm Ca 2/3 vekt på lønn og 1/3 vekt på pris

24 Prisveksten for kommunene – vedvarende undervurdert av Regjeringen Røde søyler er fra Regjeringen, blå søyler fra SSB Prisveksten rammer ikke bare frie inntekter, men også øremerkede tilskudd

25 ØKONOMISK RAMME Årslønnsvekst Overheng til 20081,4% Antatt lønnsgl. i 2008 (gj.snitt )0,26% Generelt tillegg 2,5 % per 1. mai1,67% Lokale forhandlinger 1,6 % per 1. mai1,07% Fellesbestemmelsene1. mai0,35% Minstelønnsendringer1. mai1,59% Beregnet årslønnsvekst ,34% Spesielle lønnsjusteringer ,16%

26 Virkning for 2009 ØKONOMISK RAMME Årslønnsvekst Overheng til 20092,3 % Antatt lønnsgl. i 20090,26 % G.T. minst kr 9000/3,1% pr 1. mai2,0 % Minstelønnsendringer1. mai0,2 % Beregnet årslønnsvekst 2008 – 20094,72 % =========================================

27 Frie inntekter Hva er det? Frie inntekter er: Skatter – skatt på inntekt og formue, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Disse inntektene utgjør om lag 70 pst av sektorens samlede inntekter Tall for disse inntektene oppgis flere steder – statsbudsjett, Grønt Hefte om IS (Inntektssystemet), TBU, Kommuneproposisjonen Utgiftskorrigerte frie inntekter – korrigeringer ved hjelp av kostnadsnøklene i IS for den delen som inngår i utgiftsbehovet

28 Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008 Uten eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Landsgj.snitt=100 Kr per innb 91 – – – – Antall Utgiftskorr frie inntekter

29 Utgiftskorrigerte frie inntekter 2008 Med eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter Landsgj.snitt=100 Kr per innb Utgiftskorr frie inntekter 88 – – – – Antall

30

31 DET NYE INNTEKTSSYSTEMET FRA

32 Hvordan er nytt IS Innbyggertilskudd UtgiftsutjevningInntektsutjevning Skjønn Ny overgangsordninger - INGAR - Nord-Norge-tilskudd (inkl tilskudd Namdalen) - Nytt distriktstilskudd Sør-Norge - Regionaltilskudd (småkommunetilskudd fra Deler av skjønnet Utenfor overgangsordning Inndelingstilskudd Hovedstadtilskudd Distriktspolitiske tilskudd: Selskapsskatt Vekstkommunetilskudd

33 Tall 2009 for Ørsta kommune (1000 kr) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR -618 Utenfor overgangsordingen Nord-Norge-tilskudd Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Veksttilskudd Hovedstatstilskudd Inndelingstilskudd Skjønn 625 Tiltakspakken 4406 Inntektsutjevning (anslag) Skatteinntekter (anslag) Sum frie inntekter: Kr per innbygger: kr ====================================================

34 Tall fra enkelte kommuner 2009 Frie inntekterkroner pr innbygger andel landsgj.snitt ukorrigert korrigert Enebakk kommune:kr ,87 (0,94) Grue kommune:kr ,25 (1,01) Stokke kommune:kr ,91 (0,95) Bykle kommune:kr ,95 (1,67) Stavanger kommune:kr ,99 (1,08) Molde kommune:kr ,95 (0,96) Ålesund kommune:kr ,91 (0,97) Stranda kommune:kr ,09 (0,94) Sandøy kommune:kr ,51 (1,20) Nesseby kommune:kr ,11 (1,62)

35 Inntektssystem - utgiftsutjevningen Det foretas en utjevning av kostnadsforhold (ufrivillige) for at de kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk i innbyggertilskuddet for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne. Kommunene vurderes etter ett sett med objektive kriterier gitt ved en kostnadsnøkkel med vekter og kriterieverdier. Hver kommune får ut av dette et beregnet utgiftsbehov. Gjennomsnitt Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Kommune A Kommune B Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Normert kostnadsbehov i 2009: kr ,- per innbygger (147,5 mrd kr) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr kr = - kr Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr kr = kr Kr

36 Kostnadsnøkkel kommunene

37 Utgiftsutjevningen ,842 til 1,024 1,024 til 1,138 1,138 til 1,288 1,288 til 2,317 Indeksverdi = 1,0 gjennomsnitt Antall kommuner Av folketallet er 71 pst i den laveste gruppen

38 56 til 75 % til 90 % til 100 % til 120% 38 Over 120 % 26 Skatt per innbygger 2007 : Skattenivå norske kommuner 2007 inkl selskapsskatt (landsgjennomsnitt kr ,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Antall

39 Skattøren Stortinget fastsetter hvert år maksimalskattøren til kommuner og fylkskommuner For 2009 er den på 12,8 øre for personlige skattytere til kommunene og 2,65 for fylkeskommune Kommuner/fylkeskommuner kan lokalt sette satsen lavere (men ikke høyere) Skatten til etterskuddspliktige går 100 pst til staten (selskapsskatt) Kommunene tar også inn skatt på formue og har naturressursskatt I tillegg frivillig å skrive ut eiendomsskatt (2 til 7 promille av fastsatt taksnivå)

40 Dagens inntektsutjevning (delvis symmetrisk) Forslag: endres til 57 % fra 2009

41 Småkommunetilskudd 2009 (tidligere regionaltilskudd) Kommuner under innbyggere gis: Kr Kr Skatteinntektene må være under 120 pst av landsgjennomsnittet de tre siste årene

42 Kommuner med nytt distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge kommuner får et nytt distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 311 mill kr. Tilskuddet gis både per innb og per kommune. Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over innbyggere Kr 113,- per innb Kr 226,- per innb Kr 338,- per innb Kr 451,- per innb Kr 564,- per innb Kr 752,- per innb

43 Nytt veksttilskudd Det innføres et eget vekstkommunetilskudd Gis til kommuner som har en høy befolkningsvekst –Vekstgrensen er satt til 175 pst av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis for de siste tre årene –Tilskuddet gis med kr per ny innbygger utover vekstgrensen –Kommunen må ha lavere skatteinntekter enn 140 pst for å få tilskuddet Tilskuddet finansieres ved likt trekk for alle kommuner (koster ca 218 mill kr i 2009)

44 Illustrasjon av vekstkommunene i IS kommuner med 1,3 mill innbyggere – fra små kommuner med litt over 500 innbyggere til Oslo med innbyggere, vokser sterkere enn 1,64% per år i tre-årsperioden til

45 Inntektssystem - overgangsordning Det legges opp til overgangsordninger både ved systemomleggingen og når nye oppgaver eller øremerkede tilskudd legges inn i inntekts-systemet. Slike endringer fører ofte til en annen fordeling mellom kommunene og det er ønskelig at det skjer en gradvis omlegging uten en for brå overgang. Det legges generelt opp til en overgangsperiode på 5 år kr År 0år 1år 2år 3år 4år 5 Tilskudd etter inntektssystemets kriterier Andel årlig nedtrapping Nivå med øremerket tilskudd Kr ,- Kr ,- Minus Kr ,-

46 Ny overgangsordning Inntektsgaranti (INGAR) erstatter dagens overgangsordning Garanti for ikke større avvik fra landsveksten enn på kr 300,- per innbygger i negativ retning Uavhengig hva om avviket skyldes systemendringer, befolkningsendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd, kriteriedata osv Finansieres med et likt trekk per innbygger Merk at endring av selskapsskatt/ inntektsutjevningen ikke inngår i garantiordningen

47 300 kr INGAR grense Landsgjennomsnitt Tap Vekst ABC D E Kommuner 300 kr INGAR grense Landsgjennomsnitt Tap Vekst ABC D E Kommuner Før INGAR Etter INGAR Finansieringsbidrag

48

49 Fakta om konsultasjonsordningen: Konsultasjonsordningen har et eget system for kostnadsberegninger av reformer. –Dersom kommunesektoren pålegges nye oppgaver skal disse kostnadsberegnes. Målet er å bli enige om hva ulike tiltak koster. Konsultasjonsordningen har et eget administrativt sekretariat som drives av Kommunal- og regionaldepartementet og KS i fellesskap. KS kan bringe inn de sakene kommunesektoren ønsker i konsultasjonsordningen.

50 Forpliktende konsultasjoner?

51 kommunenes reelle handlingsrom reduseres Statsbudsjettet –inntektene oppjustert; 1,4 mrd. kr. i økt skatteinngang (1 mrd. kr.) og gebyrer (0,4 mrd. kr.) –pris- og lønnsveksten (deflatoren) oppjustert fra 4,8 pst. til 5,6 pst, utgjør i overkant av 2 mrd. kr I tillegg kommer utgifter utenfor budsjettopplegget –økte rentekostnader –økte pensjonskostnader Konsekvenser for 2008 –Aktiviteten bremser opp, men styrer likevel mot svake netto driftsresultater med mindre skatteveksten skulle bli (mye) høyere enn anslått Konsekvenser for 2009 –Skatteveksten trekkes inn, men utgiftene beholdes

52 Konsekvensene av uventet skattevekst/ lønnsvekst som kommer etter RNB Anta at staten hvert år planlegger med uendret skatteinntekt (=100) Hvert år blir pris- og lønnsveksten og dermed skatteinntektene 5 pst høyere enn planlagt –merskatteveksten trekkes inn året etter –nytt planlagt nivå baserer seg på forrige planlagte nivå Men også utgiftene blir høyere –kompenseres ikke –avviket akkumuleres

53 Økte kostnader førte til at kommunesektorens netto driftsresultat falt i fjor og vil falle i år TBU: På lang sikt må sektoren har netto drifts-resultat på 3 pst Resultatet i 2005 og 2006 dekker opp svake 2003 og 2004, men ikke etterslepet fra tidligere år Netto driftsresultat falt til 2,5 pst i 2007 og vil falle ytterligere i år 2009 kan bli noe bedre, dersom rentene faller

54 Undervurderte kostnader pga demografisk utvikling – også for 2009?

55 Vekst i frie inntekter 2009 skal dekke Mrd. kr. Frie inntekter4,66* Økning i sosialhjelpssatser, 5%0,160 Demografi1,5-1,9 NAV0,07 Rest frie inntekter2,5-2,9 Utbygging av dagtilbud for demente? Årsverk pleie- og omsorg? Pensjonskostnader og renter? Reelt handlingsrom ? * 100 mill. kr. er satt av til skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner

56 ny vekst, etter to år med reell nedgang i frie inntekter Viser handlings- rommet for økt standard og dekningsgrad eller bedret resultat - før renter og pensjon

57 Utgiftsveksten har fortsatt vært sterk – budsjettbalansen har tatt støyten Aktiviteten i kommune- sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto driftsresultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk

58 Finanskrisa får nå skylda for det meste... NRK, 5. januar: Finanskrise gir fliskrise Gjør det utrivelig å være hest i Norge. Den lave aktiviteten i byggebransjen gjør at det er svært vanskelig å få tak i nok sagflis til stallene.

59 Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida –økt kvalitet på tjenestene –mer effektiv realkapital, også mht energibruk Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak –sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren –aktivitet som det vil være lett å avslutte Svikt i skatteinntektene må kompenseres Også en rekke andre forslag til tiltak

60 Tiltakspakka og kommuneopplegget

61 Kommuneopplegget - skatt Skattesvikt på 2 mrd kroner i forhold til NB2009 –sysselsettingsveksten nedjustert fra 0,4 til -1 pst –lønnsveksten nedjustert fra 5 til 4¼ pst –skattesvikt pga fallet i aksjer mv i ,8 mrd kr i lavere kostnader enn anslått i NB2009 –lønnsvekst for kommunesektoren nedjustert fra 5 til 4,7 pst, som er den avtalte ramma fra i fjor –deflatoren nedjustert med 0,4 pst. til 4,1 pst –regner kostnadsbesparelsen kun av frie inntekter Nettovirkning 1,2 mrd kr –1,01 mrd kr til kommunene –0,19 mrd kr til fylkeskommunene –fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet

62 Kommuneopplegget - vedlikehold 4 mrd kr i et engangstilskudd til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer –3,2 mrd kr til kommunene –0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene –fordelt etter innbyggertall pr Prosjekter kan omfatte –vedlikehold og rehabilitering som settes i gang i 2009 –også mindre investeringer som kan ferdigstilles i 2009 –skal komme i tillegg til allerede budsjetterte prosjekter Samlet rapportering i etterkant –ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte tiltak i 2009 settes på bundne fond –øvrige ubenyttede midler må tilbakebetales

63 Kommuneopplegget – rentekompen- sasjon og investeringstilskudd Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1 mrd kr – fra 2 til 3 mrd kr Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd kr Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgs- boliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500

64 Eksporten faller pga markedssvikt – hva om krona styrker seg igjen? Sterk markedsvekst for norsk eksport de siste årene har gitt eksportvekst, trass i stadig økende, relativt kostnadsnivå i Norge Konjunkturtilbakeslaget nå har gått sammen med en kraftig svekkelse av krona Hvis krona styrker seg tilbake til 8 mot euro – eller under, kan situasjonen etter hvert bli særs vanskelig Vanskelig å hjelpe eksport- industrien, bortsett fra ved ”intern devaluering”, men den får hjelp av pakkene i andre land!

65 Holder oljeinvesteringene seg oppe, tross internasjonal resesjon og oljepris på 50$? Økende oljeinvesteringer –har vært stimulert av høye oljepriser –betyr normalt mer for norsk økonomi enn bruken av oljeinntekter (forventet nivå på 140 mrd kr i år) –bidrar sterkt til å holde veksten i Norge oppe En vedvarende oljepris under 50 dollar kan gi –svekket kontantstrøm for oljeselskapene –kostnadskutt og etter hvert fallende oljeinvesteringer –vil gi store negative vekstimpulser


Laste ned ppt "Rådmannen sin strategiske bruk av økonomiske nøkkeltall og begreper v/seniorrådgiver Børre Stolp, KS."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google