Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Trondheim 5. februar 2015 Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse Astrid, Siri og Iris.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Trondheim 5. februar 2015 Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse Astrid, Siri og Iris."— Utskrift av presentasjonen:

1 Trondheim 5. februar 2015 Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse Astrid, Siri og Iris

2 Erfaringsdeling Åsheim Ila Charlottenlund Hver skole har 15 minutter inkludert tid til spørsmål

3 Læringsfremmende respons Vurdering for læring Læringsfremmende respons Vurdering for læring

4 Tenkeskriving: RESPONS…

5 ”Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievment, but this impact can be either positive or negative” (Hattie & Timperley 2007)

6 Veiledning og krav må tilpasses den enkelte! Læringspotensialet ligger i den nærmeste utviklingssonen. Her ligger ferdigheter og prosesser som eleven ennå ikke mestrer, men kan tilegne seg ved hjelp av andre. (Vygotsky)

7 Å ha tiltro til egne ferdigheter handler om hvor stor tro en har på om en er i stand til å gjennomføre en oppgave, eller om en kan mestre en bestemt situasjon. Jo mindre tro eleven har på at han kommer til å lykkes, jo større behov har han for eksplisitt og tilpasset veiledning og respons. Elever som har lav tiltro til seg selv, har behov for kortsiktige mål. Det er også viktig at det jobbes med en del om gangen, slik at arbeidsprosessen blir mer forutsigbar og mulig å mestre. (Bandura, 1997)

8 En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. (Boscolo, 2007)

9 Underveisvurdering- fremme læring! Elevene må vite hvor de skal! Alle vet: Hva som skal vurderes Hvordan det skal vurderes Hvorfor det vurderes slik Hvordan komme dit Elevmedvirkning! (Udir.) Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit? Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit?

10 Fuglemor har forstått det… litt om gangen, ikke et helt brød…

11 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

12 Kriterier for hjemmeleksa: Tankekart eller Hvem, Hva og Hvor, som planleggingsverktøy Teksten skal ha en innledning. Hoveddel og avslutning Bruk det du har lært om en god begynnelse og høydepunkt Husk passende overskrift « Kjøkkenbordskriving» Oppgaven: Denne uka skal dere skrive en fortelling i norsklekse. Den skal handle om vennskap. Fortellingen skal skrives i lekseboka.

13 Spørsmål til refleksjon Er denne responsen læringsfremmende? Fører slike skriveprosesser til økt skrivekompetanse? Gir sjekklista gode kriterier for vurdering? Hva er formålet med denne skrivingen? Er definisjonen på å skrive godt at man skriver nesten uten skrivefeil? Respons: Fint Kari! Du skriver nesten uten skrivefeil Fortsett slik.

14 Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet!

15 Hvordan? Store skriveoppgaver bør ikke være hjemmelekse! Læreren må legge til rette for eksplisitt skriveopplæring i klasserommet! Elevene må få emnehjelp (vennskap), se modelltekster, og få gode rammer for skrivingen sin (læringssirkelen). Eleven må få skriveoppgaver som er tilpasset formål og mottaker! Formål Form Fokus/ innhold

16 Skriveoppgave som prosess i klasserommet Tema: vennskap Skriveoppgave som prosess i klasserommet Tema: vennskap

17 Bygge kunnskap om tema vennskap «Dette er oppgaven», sier læreren og peker på ordet. Elevene sitter med blanke ark foran seg. Alle har blyanter. Ingen skriver. Kine lengter etter å snu på hodet og se bort på pulten ved siden av. Der sitter Eva. Før var det aldri vanskelig å se den veien. Hun gjorde det mange ganger hver eneste time, snudde på hodet og smilte. Og der var Evas smil og Evas lange lyse hår og Evas snille blå øyne. Eva lignet en engel, hun var en englevenninne. De hørte sammen, hun og Eva. Sånn er det ikke lenger. Det sitter ingen engel på Evas pult. Nå sitter det bare en fremmed med kalde øyne der. Likevel er det Eva… Hva er en englevenn? Hva har skjedd mellom Eva og Kine?  Har en av dem avslørt en hemmelighet?  Har Eva eller Kine brutt en avtale? Blir de englevenninner igjen?  Hvorfor?  Hvordan?  Hvorfor ikke? (Oppgaven av Anne Helgesen. God i ord, tekstsamling 5 s.147og148)

18 Tema vennskap FørskrivingsfasenSkrivefasenRevisjonsfasenSluttføringsfasen  Formål: Lage vennebok  Læringsmål og kriterier  Tenkeskriving: Vennskap  Modellere skriverammer (for eksempel tankekart)  Arbeide med modelltekst  Hva er et tematisk avsnitt?  Engasjere/ motivere: - Film: «Bestevenner» - Unicef: Klasse 6 b - Lese bøker om vennskap 0pv9II Litteratur: -Vaffelhjarte -Garmanns gate -Min venn himmelen -Brødrene Løvehjerte -De tøffeste gutta -Markus og karaokekongen Spør biblioteket om tips!  Skrivestartere  Samskrive  Skriverammer  Skrive teksten i deler  Modellere innledning  Velge innledning  Tematiske avsnitt  Skrive førsteutkast  Lese over egen tekst  Revidere teksten på ordnivå ut i fra ordkort  Revidere teksten på setningsnivå ut i fra tekstbindere  Revidere teksten på tekstnivå ut i fra tematiske avsnitt  (Respons fra medelever på tematiske avsnitt)  Sluttføre på bakgrunn av revisjon og respons  Lage illustrasjoner (kan også gjøres tidligere i prosessen)  Publisere i «Vennskapsboka» Kompetansemål etter 7.årstrinn i norsk:  Skrive tekster med klart uttrykk tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt  Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder og tilpasse egne tekster til formål og mottaker  Gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

19 Ramme for skrivinga Læringsmål: Jeg skal skrive en tekst om vennskap Kriterier: 1.Jeg skal skrive et avsnitt for hver temasetning. 2. Jeg skal utvide avsnittet med minst to kommentarsetninger. En av kommentarsetningene skal ha med et eksempel fra virkeligheten. 3. Jeg skal bruke tekstbinderarkivet (men, og, fordi, hvis). 4. Jeg skal skrive ordene på ordkortet riktig.

20 Kompetansemål Læringsmål og kriterier Underveisvurdering Læringsfremmende aktiviteter Å planlegge for læring Ikke aktivitets- planlegger

21 Læringsstøttende prøve Siri Natvig

22

23 Påvirkning Overbevise Uttrykke synspunkter Argumentere Drøfte Overtale Utveksling av informasjon, holde kontakt Samhandle Informere Identitets- danning og selvrefleksjon … Reflektere over egne erfaringer tanker og følelser, vurdere eget arbeid Kunnskaps- organisering og lagring Beskrive, organisere og strukturere stoff Kunnskaps- utvikling Utforske, drøfte, diskutere, analysere, forklare, tolke, resonere Konstr. av tekstverdener Forestille seg, berette, skape, underholde, teoretisere

24

25

26 Skriveprøven Materiellet som ligger i Utdanningsdirektoratets prøvebank er basert på den læringsstøttende prøven i skriving fra 2012

27 Skriveprøvemateriellet De to skriveprøvene som er tilgjengelige i prøvebanken: Beskriv det du bruker datamaskinen din til en vanlig ettermiddag eller kveld i et svar til bestemor og bestefar. Forestill deg at du bytter rolle med en voksen for en dag. Skriv om denne dagen.

28 Slik vurderer vi en tekst med Skriveprøvens vurderingsform Tre mestringsnivåer på femte trinn Seks vurderingsområder: Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting

29 Tekstbindere: Temporale: da, så Kausale: slik at, for, fordi at, Additive: og Adversative: men Tekstbindere: Temporale: da, så Kausale: slik at, for, fordi at, Additive: og Adversative: men

30 Praktisk arbeid med elevtekst

31 Forestille seg Gå sammen to og to (eller tre og tre) Bruk mestringsnivåbeskrivelsen Bruk vurderingsveiledningen som støtte Vurder teksten på områdene: - Kommunikasjon - Innhold - Tekstoppbygging - Språkbruk (20 minutter)

32 Kommunikasjon Under Kommunikasjon skal du vurdere i hvilken grad teksten kommuniserer med lesere på en relevant måte.

33 Leserhenvendelse Er teksten selvbærende? Subjektiv eller objektiv stemme? Leserorientering: Orienterer leseren om begreper, deltakere og omstendigheter som er relevante for handlingen.

34 Innhold Under Innhold skal du vurdere om det teksten handler om er relevant og utdypet. Utdyping innebærer at innholdet er forklart, begrunnet, eksemplifisert eller beskrevet med detaljer.

35 Tekstoppbygging Under Tekstoppbygging skal du vurdere i hvilken grad teksten framstår som en velorganisert helhet. Du vurderer også i hvilken grad det er sammenheng mellom tekstens ulike deler og innenfor hver del.

36 Språkbruk Under Språkbruk skal du vurdere ordvalg, setningsbygning og språklig stil.

37 Rettskriving Under Rettskriving skal du vurdere i hvilken grad teksten har korrekt rettskriving i bokmål eller nynorsk.

38 Tegnsetting Under Tegnsetting skal du vurdere i hvilken grad store og små skilletegn er riktig brukt.

39 Elevrespons må læres! Førskriving/ tenkeskriving Utkast Parrespons (gule lapper) Bearbeide teksten Lærerrespons Ferdigstille teksten Dele/publisere «Dette vil jeg ha respons på» Elevrespons/ parrespons: 1. Si en ting som er bra med teksten. 2. Still det spørsmålet du synes er viktigst å stille. 3. Gi et godt råd (basert på fastlagte kriterier) Annet: «Jeg vil vite mer om..» Elevrespons/ parrespons: 1. Si en ting som er bra med teksten. 2. Still det spørsmålet du synes er viktigst å stille. 3. Gi et godt råd (basert på fastlagte kriterier) Annet: «Jeg vil vite mer om..»

40 PÅSKEKRIM… (http://www.skrivesenteret.no/ressurser/paskekrim/)

41

42

43

44

45 Den gretne marihøna Vurdering for læring underveis i en skriveprosess Elevene skal kunne: skrive tekst ved å kombinere ord og bilde bruke adjektiv for å oppnå et fargerikt språk organisere tekst med innledning, hoveddel og avslutning lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing

46 Kriterier utarbeides sammen med elevene HOVEDMÅL: BLI FLINKERE TIL Å BRUKE ADJEKTIV I TEKSTENE VI SKRIVER. Elevenes vurderingskriterier: Ha med minst to adjektiv om hvert dyr. Skriv en ting dyret er flink til.

47

48

49 Revisjonskompetanse Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektiv på egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse Å skrive er å omskrive! Å skrive er å hive tekst! (Bjørn Sortland)

50 Sluttføringsfasen/ språkvask Å lese bakfra bryter vanen Lese høyt - Leserøret Få andre til å lese teksten

51 Skrive- og lesestøttende verktøy Stavekontroll – tekstbehandlingsverktøy MÅ modelleres Programvare som leser opp teksten Ordkort over ”Falske venner”

52 Fem teser for funksjonell respons (Kvithyld & Aasen) Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende

53 Oppgaver til neste gang: Les artikkelen: Fem prinsipper om funksjonell respons av Arne Johannes Aasen og Trygve Kvithyld Gjennomføre en helhetlig skriveprosess med fokus på responsarbeid (for eksempel:elevrespons/ lærerrespons/vurdering for læring/læringssirkelen…) Bispehaugen, Kolstad og Byåsen planlegger et innlegg på 15 minutter hver. Den 16. april skal dere dele et opplegg dere har jobbet med. Formålet er at de andre lærerne skal få noen gode tips.

54 Skolebesøk 26. februar: på Bispehaugen skole (Ila og Charlottenlund) 5. mars på Byåsen skole (Kolstad og Åsheim) Tema i klasserommet: Elevrespons/ lærerrespons/ vurdering for læring/ læringssirkelen Etter observasjon i klasserommet ( deltagerne på kurset) Generell refleksjonslogg + konkret noe om hva som var bra med denne timen. Læreren eller lærerne sier noe om tankene bak opplegget og beskriver det som er gjennomført. Hva gikk bra? Var det noe du kunne tenke seg deg og gjort annerledes eller noe du ville gjort i tillegg? Deltakerne får dele sine tanker fra refleksjonsloggen. Hva var bra? Tid til spørsmål og refleksjon rundt ulike temaer bla. skriveprøven. Tid:


Laste ned ppt "Trondheim 5. februar 2015 Underveisvurdering for å fremme elevenes skrivekompetanse Astrid, Siri og Iris."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google