Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Historiefaget i skolen. Historiebevissthet i skolen  Skolefaget historie – særlig ett formål:  historisk dannelse Dansk læreplan: ” Historiefagets formål.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Historiefaget i skolen. Historiebevissthet i skolen  Skolefaget historie – særlig ett formål:  historisk dannelse Dansk læreplan: ” Historiefagets formål."— Utskrift av presentasjonen:

1 Historiefaget i skolen

2 Historiebevissthet i skolen  Skolefaget historie – særlig ett formål:  historisk dannelse Dansk læreplan: ” Historiefagets formål er på nuværende tidspunkt at udvikle og styrke elevernes … identitet samt deres demokratiske dannelse ”

3 Historiefaget er også…  Historie er undring  Historie er mysterier  Historie er oppdagelse  Historie er elevens liv

4 Historie i skolen  Historisk dannelse  historisk bevissthet  Historisk opplevelse  Historie som samtidsfag  Ulik vekt til ulike tider  Tradisjonelt vekt på dannelse  Hva med kunnskapsløftet?...

5 Historiebevissthet – et nåtidsfag  K-06 innledning: Faget skal videre bidra til utvikling av bevissthet om at mennesker inngår i en historisk sammenheng, og at de befinner seg der de er i dag som følge av en lang rekke historiske begivenheter  Samtidsorientering er viktig del av historiebevissthet

6 Småsk.trinnet: Nær fortid  Kompetansemål etter 4. årstrinn:  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  …fortelle om egen familie én til to menneskealdrer tilbake og om hvordan levevis og levekår har endret seg

7 Eksempel

8

9 Hva kan vi utnytte personlig historie? Hva kan vi oppnå ved det?  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne …bruke begrepene fortid, nåtid og framtid og skille mellom dem  …fortelle om egen familie én til to menneskealdrer tilbake og om hvordan levevis og levekår har endret seg  Kronologi og endring over tid – må grunnleggende knyttes til elevene selv  Eleven må jobbe med ulike aktiviteter som knytter seg til tiden som tar opp endringer i deres egne liv  Eksempler:

10 Eleven – tid - endring  Grunnleggende ting: som klokke, ukedager, måneder, årstider, årlige begivenheter  Begrep som: før, etter, i dag, i morgen  Spørsmål som utfordrer hva de kan huske:  Hva er den eldste?  Hva er det første du husker?  Hva er det morsomste du har opplevd?  Hva er det beste som har skjedd deg?  Kan du huske når…?  Hva er det tidligste du kan huske?  Har du noen gang…?  Når…?

11 Kronologisk forståelse  Aktivitet:  Hva er gammelt?  Hva er nytt?  For eksempel:  Utforske et bilde for en bedre forståelse av fortid og nåtid

12 Eksempel  Krambua 

13

14 Hva er eldst?

15 Andre eksempler på å utvikle kronologisk forståelse:  Enkelt: Hva gjorde de i helgen, i ferien, i påsken…  Hvor har eleven bodd?  Generasjoner: Lage familietre.  Gjenstander før og nå  Velge typer av gjenstander hvor det er mulig å samle gammelt og nytt:  Leketøy  Kjøkkenredskaper  Bilder dem selv i ulike aldre  Bilder av familiemedlemmer som barn  Bilder av foreldre i ulike aldre: tidslinje – tegning  Bilder av barn til ulike tider  Samle informasjon – samarbeide (voksen – medelever) – undersøke finne ut - lære

16 Forstå mennesker og endring

17  Bruke fortellingen i før – nå perspektiv  Ark deles i to.  Venstre: Navn. Jeg og mine klær  Høyre: Jegeren og hans klær  Eller  Venstre: Mor/far på jakt  Høyre: Jegeren på jakt.

18 Fra vite at til vite hvordan  do history  Eleven som oppdager og detektiv  Elevenes møte med historikeren og arkeologen  Eleven som historiker og arkeolog

19

20 Kunnskapsløftet  * Kompetansemål etter 4. årstrinn  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  • utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden  Kompetansemål etter 7. årstrinn  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  • utforske ulike kilder, illustrere hvordan disse kan gi forskjellig informasjon om fortiden, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger  Kompetansemål etter 10. årstrinn  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  • søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie  Fra å vite at til å vite hvordan

21 Vite hvordan

22

23

24

25 Vite hvordan: Bruk av gjenstander  Førstehåndserfaring. Ta på, føle, se, lukte…  Ferdighetsbasert  Aktiv læring - undersøkende  Motiverende  Meningsfylt – forstå hvordan ting virker  Eksempler:

26 Undersøke gjenstander

27 Spørsmål eller spørsmålsark til undersøkelse  Observasjon  Hvordan føles det?  Hva ser det ut som  Hvilke farger har redskapet?  Er redskapet hardt eller mykt?  Er redskapet tungt eller lett?  Er redskapet stort eller lite?  Kan redskapet åpnes?  Hva er redskapet laget av?  Er det noen dekorasjoner?  Står det noe på det?  Har det en lukt?

28 Spørsmål eller spørsmålsark til undersøkelse  Tolking  Er det håndlaget eller laget av en maskin?  Hvor gammelt tror du det er?  Er det personlig eller laget for salg?  Hvor tro du det kommer fra?  Hvorfor er akkurat disse materialene brukt?  Hva slags person tropr du har eid det?  Hva tror du redskapet ble brukt til?  Hvordan brukes redskapet?  Finnes dette redskapet i dag?

29 Bruk av gjenstander i 2. klasse: Familiebilder

30 Bruk av gjenstander i en 2. klasse  De fleste barn tar bilder  Samle bilder hjemme:  Egne, fra foreldre og besteforeldre.  Se på familiebilder fra i dag og fra fortiden.  Hva er annerledes? Hva er likt? Hvorfor er de kledd slik? Hvorfor er alle sort/hvitt? Er alle sort/hvite bilder gamle?  Tema:  Snakke med dem om ferier de husker.  Samle feriebilder  Snakke.  Lage kronologier

31 Vite hvordan: Bruk av gjenstander Lage museum  Da bestefar og bestemor var unge.  Samarbeide med voksne:  Samle inn og samarbeide med museum  Lage utstilling  Lage billetter  Være vakter  Være museumskonservatorer  Katalogisere  Skrive merkelapper

32 Kunnskapsløftet  * Kompetansemål etter 4. årstrinn  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  • utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden  Kompetansemål etter 7. årstrinn  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  • utforske ulike kilder, illustrere hvordan disse kan gi forskjellig informasjon om fortiden, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger  Kompetansemål etter 10. årstrinn  Mål for opplæringen er at eleven skal kunne  • søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie  Fra å vite at til å vite hvordan

33 Historisk metode

34  Eleven må selv oppdage  Eleven må selv erfare Hvordan vet vi hva vi vet? Hvorfor vet vi om hva? Hvorfor endrer hva og hva seg?

35 Hva er historisk metode?


Laste ned ppt "Historiefaget i skolen. Historiebevissthet i skolen  Skolefaget historie – særlig ett formål:  historisk dannelse Dansk læreplan: ” Historiefagets formål."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google