Barnevernet i Norge – et oversiktsbilde Nina Hjertø Ingebrigtsen, Anne Jensen og Mette Smedstad KS Myndighetskontakt.

Presentasjon om: "Barnevernet i Norge – et oversiktsbilde Nina Hjertø Ingebrigtsen, Anne Jensen og Mette Smedstad KS Myndighetskontakt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnevernet i Norge – et oversiktsbilde Nina Hjertø Ingebrigtsen, Anne Jensen og Mette Smedstad KS Myndighetskontakt

2 KONSULTASJONSORDNINGEN: –Formidle medlemmenes behov og påvirke statlige rammebetingelser –4 konsultasjonsmøter med regjeringen i året –12 avtaler på ulike tjenesteområder BARNEVERNSAVTALEN: –Den første barnevernsavtalen fra sept. 2005 - sept. 2008 –Ny barnevernsavtale fra 1. sep 2008 – 1.sept. 2010 –I revisjonsarbeidet med avtalen har KS lagt vekt på en dreining mot en samhandlingsavtale –Målsetning er å bedre kommunenes muligheter for et godt samarbeid med det statlige barnevernet

3 Samarbeid = felles forståelse av viktige utfordringer

4 Barnevernsavtalen Noen målsetninger: Legge et godt grunnlag for bedre samarbeid mellom stat og kommune Bedre samordning av tjenester og utvikling av et helhetlig tjenestetilbud for utsatte barn og unge Styrke barnevernets legitimitet Noen prosesser/arenaer: Partene vil arbeide for en konkretisering av roller og ansvarsfordeling mellom det statlige og kommunale barnevernet Partene vi utarbeide en veileder som kan benyttes ved inngåelse av samarbeidsavtaler mellom kommune og Bufetat/fagteam Partene vil bistå til at det opprettes faste møteplasser mellom de største kommunene og det statlige barnevernet Partene vil etablere en tvisteløsningsorgan for ”gråsoner” der det er tvist mellom kommune og stat om betalingsansvaret

5 Enslige mindreårige asylsøkere * 800 barn og unge vil trenge en kommune å bo i * pr 28.02.09: 381 bekreftede vedtaksplasser * pr 28.02.09: 225 bosettingsklare i mottak 0-3 år4-6 år7-14 år15-17 årTotalt Gutt 0 0 22 176198 Jente 0 1 6 20 27 Total 0 1 28 196 225

6 Nasjonale målsettinger for barnevernet - NOU 2000:12 – Befring-utvalget Mindre bruk av institusjonsbasert omsorg, mer fosterhjem og hjemmebaserte tiltak Brukermedvirkning Forebygging og tidlig innsats Større deltakelse fra folkevalgte organer

7 Hva bruker kommunene penger på?

8 Barn med tiltak i løpet av året

9 Antall barn i ulike tiltak per 31.12.xx

10 Andre nasjonale nøkkeltall: Økning i alle aldersgrupper, men størst blant 0-5, men fortsatt få meldinger fra barnehage (ca. 3-4 prosent) Ca. 85 prosent av barna har tiltak i kommunal regi, ca. 15 prosent i statlig regi. Mellom 10 og 15 prosent av meldingene blir henlagt og rundt halvparten av undersøkelsene Ca. 70 prosent har tiltak i hjemmet, ca. 30 utenfor hjemmet – noenlunde stabilt siste fem år Antallet ansatte i kommunebarnevernet har økt hvert år, men mindre enn økningen i antallet barn Økonomisk hjelp og besøkshjem mest vanlige tiltak Hvem melder? Foreldre, politi, skole, barnevern, barnevernvakt, helsestasjon, lege, barnehage

11 Utvikling statlig og kommunalt barnevern

12 EffektiviseringsNettverk Nettverk for fornyelse og effektivisering Tilbud til KS-medlemmer, men vanskelig merkenavn! Startes etter behov, kommunene melder seg på Mange ulike tjenester Tidsavgrenset; 4 samlinger, ett år Fast mal med mulighet for skreddersøm Pris etter innbyggertall – subsidiert

13 Metode og arbeidsform Fakta, status, koble ulike kilder Innsikt i sammenheng mellom innsats og resultat Lære av hverandre - identifisere beste praksis Definere forbedringsområder og tiltak

14 Identifisere beste praksis Gjøre en god analyse av virksomheten Synliggjøre resultatene Gi gode forklaringer på årsaken: hvorfor er det slik at en kommune har god kvalitet og lav ressursbruk – og andre ikke? Hva gjør de gode kommunene? Hva kjennetegner de gode? Erkjenne at noen er bedre enn andre – og lære av dem!