Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand

2 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rt 2002 s. 557 Dobbeltstraff I-saken Mindretallet uttalte følgende (s ): ” Etter Wienkonvensjonen artikkel 32 kan forarbeider på nærmere bestemte betingelser bli brukt som supplerende tolkingsmomenter. Under henvisning til denne bestemmelsen har EMD i avvisningsavgjørelsen av 12. desember 2001 i saken Bankovic mfl. mot Belgia mfl. ( EMD=REF &D ) uttalt (avsnitt 58): « It is further recalled that the travaux préparatoires can also be consulted with a view to confirming any meaning resulting from the application of Article 31 of the Vienna Convention 1969 or to determining the meaning when the interpretation under Article 31 of the Vienna Convention 1969 leaves the meaning « ambiguous or obscure » or leads to a result which is « manifestly absurd or unreasonable » (Article 32). » Denne avgjørelsen er truffet av EMD i stort kammer og må antas å gi uttrykk for domstolens prinsipielle holdning til bruk av forarbeider.”

3 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ”Til tilleggsprotokollene til EMK er det utarbeidet forklarende rapporter (« Explanatory Reports »). Disse er utarbeidet av den ekspertkomité som har stått for forberedelsen av den enkelte protokoll, men inneholder ikke noen bindende autoritativ fortolkning av protokollen. Dette er uttrykkelig fremhevet i innledningen til rapportene. Ved tolkingen av tilleggsprotokollene må forklarende rapporter likestilles med forarbeider, jf. Lorenzen/Rehof/Trier: Den Europæiske Menneskeretskonvention med kommentarer (1994), side 34.”

4 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO NOU 2003:19Makt og demokrati Kapittel 6Rettsorganene overtar politikken ”Borgernes rettigheter er i stadig bevegelse. I Norge omfatter de relativt vidtgående bestemmelser om likestilling mellom kjønn, minoritets- og grupperettigheter, individuelle menneskerettigheter og rettigheter om velferd. Noen av rettighetene har sin opprinnelse i internasjonale konvensjoner som norske myndigheter har sluttet seg til og dels innarbeidet i det norske lovverket. Rettigheter begrenser handlingsrommet for flertallsvedtak i folkevalgte organer. Dermed kan det oppstå motsetninger mellom demokrati som folkestyre og demokrati som rettigheter.”

5 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ”Gjennom EØS-avtalen er Norge folkerettslig bundet av de felleslover og direktiver som blir vedtatt i EU, på de områder som avtalen omfatter. Så lenge EØS-avtalen er en folkerettslig traktat, er ikke EU- direktivene automatisk overordnet norsk lov, men norske myndigheter er forpliktet til å tilpasse de aktuelle norske lovene og reglene til EU- retten der det oppstår strid. Norge har adgang til å nedlegge veto mot EUs direktiver, men de politiske kostnadene ved dette vurderes som svært høye. På denne måten innskrenkes Stortingets muligheter for uavhengig lovgivning på stadig nye felter. Internasjonale avtaler om menneskerettigheter er gjort enda mer bindende for Norge enn EU-retten. I mai 1999 ble den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og to FN-konvensjoner om sosiale og økonomiske rettigheter innkorporert i det norske lovverket. I Norge er det Høyesterett som i siste instans avgjør i spørsmål om lovfortolkning. Men menneskerettsspørsmål kan i henhold til konvensjonen bringes inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som øverste domsmyndighet. Denne domstolens avgjørelser er folkerettslig forpliktende for Norge, og Høyesterett kan velge å tilpasse sin fortolkning til dette. Dermed blir det på et stadig viktigere og mer omfattende område en internasjonal domstol som i siste instans avgjør hva som er norsk lov.”

6 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ”Norsk rett er i økende grad blitt internasjonalisert. Denne utviklingen har bidratt til at domstolenes makt har økt på bekostning av det representative folkestyret. Maktpolitisk betyr dette både at norske domstoler har styrket sin posisjon i forhold til politiske organer og at domsmakt flyttes fra nasjonale til internasjonale rettsinstanser. Dermed er lovgivningsmakten - Stortinget - svekket i to retninger. Dette er myndighetsforskyvninger som Stortinget selv aktivt har medvirket til.”

7 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO St. meld. nr. 17 ( ) Makt og demokrati Kapittel 3 Rettsliggjøring ”Utviklingen globalt går i retning av stadig større grad av internasjonalt samarbeid gjennom forpliktende avtaler og regelverk. Dette innebærer at man fra norsk side i mange sammenhenger vil måtte ta stilling til innarbeiding av internasjonale avtalers regelverk i norsk nasjonal lov. Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for å innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan spørsmålet dermed i framtiden tenkes å komme opp om slik inkorporasjon i så fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav. Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel bør reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har vært i Norge.”

8 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ”Ved inkorporering bør hovedregelen være at den inkorporerte regel gis rang som ordinær lov, og at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. På denne måten ønsker Regjeringen å øke forutsigbarheten og klarheten i rettssystemet, og dermed unngå en uheldig utvikling i retning av maktoverføring fra lovgivende til dømmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk - til dels i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon rimeligvis kunne forvente - er det grunn til å understreke behovet for å være mest mulig konsistent ved gjennomføringen av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn innebærer dette en forsiktighet når det gjelder den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av internasjonale konvensjoner.”

9 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Diskrimineringsgrunnlag vernet gjennom de nasjonale lovene: Arbeidsmiljøloven kap. 13:Politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder, jf. § 13-1 (1). Likestillingsloven:Kjønn. Likestillingsloven tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling, jf. § 1 (1). Diskrimineringsloven:Etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn, jf. § 1. Boliglivgivningen: Homofil orientering Syse-utvalget (NOU 2005:8):Forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.

10 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO EMK artikkel 14 og protokoll 12 artikkel 1: ”… such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.”

11 © DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO KURSOPPGAVE: «Tolking av menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettighetsdomstol og i norsk rett» Leveringsfrist torsdag 19. oktober kl. 1600


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google