Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

4 år med LP-modellen i Kristiansand Øivind Jacobsen 27. oktober 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "4 år med LP-modellen i Kristiansand Øivind Jacobsen 27. oktober 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 4 år med LP-modellen i Kristiansand Øivind Jacobsen 27. oktober 2010

2 Før vi startet - Læringsutbyttet for elever må økes - Spesialundervisningen vokser oss over hodet

3 Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser – på eller under OECD-gjennomsnittet Den viktigste grunnen: Vi har en større andel av elever som gjør det for dårlig i skolen - variasjonen er svært stor. TN 2008

4 Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP Arbeidsdelingen: –Allm.ped. tar seg av ”alle” –Spes.ped tar seg av ”dem som faller utenfor” Segregeringen og klientologien har med det fått et sterkt grep i skolesystemet. Integreringsreformen ble oppfattet å skulle være knyttet til spesialundervisningen –Denne feilslutningen har skapt ”integreringsfellen” som er internasjonal Inkluderingsbegrepet utfordrer den feilslutningen –Allmennpedagogikken må sammen med spesialpedagogikken. studere eksklusjonsmekanismene i ordinær undervisning.

5 Erkjennelser og inspirasjon makro mikro objektivsubjektiv Spesialpedagogikken har tradisjon for å forstå elevers behov i et mikro-objektivt perspektiv. Hvorfor LP

6 Kategoriell forståelse av TPO –Differensieringstiltak bygd på grundig individualdiagnostikk og rettet mot individet. Segregerende integrering Relasjonell forståelse av TPO –Ser på spesielle behov som konsekvens av at opplæringen er lagt opp som den er, og møter disse ved pedagogisk differensiering for alle innenfor fellesskapet Inkluderende integrering (p.haug.06) Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP

7 Udiskutabelt : Motivasjonen har kolossal betydning for elevernes utbytte av undervisningen. Motiverte elever arbeider mest og lærer mest Innnefrakommende og utenfrakommende motivering fører til motiverte handlinger – kontekstuelle faktorer har stor og avgjørende betydning for motivasjon Vår tro på indre motivasjon har ført til en utpreget individualisering av læringsarbeid –Uttrykksformer: ansvar for egen læring, fokus på læringsstiler, spesialundervisning, undervisiningsdifferensiering –Konsekvenser: kollektiv undervisning i bakkgrunnen, mindre vekt på samarbeidende læring, inkludering vanskelig, utydelig klasseledelse og undervisningsstruktur Elevene som strever mest, er mest sårbare for disse konsekvensene Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon

8 Nedslående effektstudier peker på følgende forklaringsbidrag –Elever som får spesialundervisning har meget lav motivasjon for hjelp til sine ”vansker” –Elever som får spesialundervisning yter svært lav innsats og deltar passivt i læringsarbeidet. Skolen har –Tendens til å klassifisere og kategorisere ut ifra forenklede forestillinger om normalitet og avvik Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon

9 En oppgave-orientert elev tenderer til –å bruke egne mål og prestasjoner som referanseramme –å attribuere til innsats –å ha stor utholdenhet når en møter vansker –å søke optimale utfordringer –å benytte adekvate læringsstrategier –å se feil som en naturlig del av læringsprosessen –å søke hjelp når en trenger det E.M. Skaalvik 06 Erkjennelser og inspirasjon Hvorfor LP

10 En ego-orientert elev tenderer til –å bruke andres prestasjoner som referanseramme –å være opptatt av sosial sammenligning –å attribuere til evner –å unngå ufordringer –yte innsats bare når en forventer å lykkes –å gi opp når en møter vansker –å unngå å søke hjelp –innsats kan bli et tveegget sverd –å ta i bruk forsvarsstrategier –unngå arbeid –self-handicapping –skjule svake resultater E.M. Skaalvik 2006 Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon

11 Inclusion means -a gradual restructuring of mainstream schools, so that ordinary schools break down the barriers to learning and participation - for 100% of students. Salamanca Framework -94 Hvorfor LP

12 Regular schools with this inclusive orientation are the most effective by means of combating discriminatory attitudes, creating welcoming communities, building an inclusive society and achieving education for all ; moreover, they provide an effective education to the majority of children and improve the efficiency and ultimately the cost-effectiveness of the entire education system. Salamanca konferansen 1994: Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon

13 Et overordnet spørsmål …. Hvordan skape den skolen der ingen innenfor systemet føler seg utenfor? (p.haug 2004) Eller: Hvordan realisere begrepet fellesskap og øke elevenes læringsutbytte? Hvorfor LP Erkjennelser og inspirasjon

14 Mel Ainscow “Responding to the challenge of learner diversity” Ainscow 2006 En framforsket erkjennelse: Mer inkluderende skoler ikke kan utvikles ved å transplantere spesialpedagogisk praksis inn i vanlige skolekontekster, Behov for å bevege seg fra en individualisert planleggings- plattform til et perspektiv som vektlegger oppmerksomhet og engasjement mot klassen som helhet - læringsmiljøet Hvorfor LP

15 Da vi startet Hvorfor LP LP modellen Analysedel Formulering av utfordring/tema/problem Målformulering – en første enighet om hva som kan oppnås Innhenting av manglende informasjon Systematisk analyse og refleksjon Tiltaksdel Utvikling/valg av strategier/tiltak Gjennomføring av valgte strategier/tiltak Evaluering av gjennomførte strategier/tiltak Revidering av gjennomførte strategier/tiltak

16 Hvorfor LP En modell for systematisk analyse og tiltaksplanlegging 1.En enkel struktur for lærersamarbeid 2.Utviklende prosesser for pedagogisk atferd 3.Oppløftende resultater for læringsmiljøet og elevers læringsutbytte. LP – læringsmiljø og pedagogisk analyse - Flytte fokus fra at det er eleven det er noe galt med, til opplæringspraksis

17 Slike tilnærminger kan by på ”forstyrrelser” som avslører noe viktig om det man trodde man visste kan stimulere refleksjon/ettertanke, kreativitet og innsats. leder ofte til en ”reframing” av opplevde problem, som i sin tur trekker lærerens oppmerksomhet over på mulighetene for å ta fatt i barrierene for deltakelse og læring. … om systematisk informasjonsinnhenting, analyse og refleksjon: Hvorfor LP

18 Et samarbeid om utvikling av læringsmiljø LP-modellen - en skoleomfattende strategi for lærersamarbeid som bidrar til å forbedre vesentlige faktorer i læringsmiljøet –Relasjoner og kommunikasjon elever / elever lærere / elever skole / hjem –Struktur på opplæringen plan, oversikt, forutsigelighet kommunikasjon, trinn-/gruppeledelse –Forpliktende lærersamarbeid støtte, hjelp, samordning av tiltak –Skole- / hjemsamarbeid Positiv og inkluderende kommunikasjon Hensiktsmessig info-utveksling og innflytelse

19 LP modellen Analysedel Formulering av utfordring /tema/problem Målformulering – en første enighet om hva som kan oppnås Innhenting av manglende informasjon Systematisk analyse og refleksjon Tiltaksdel Utvikling/valg av strategier/tiltak Gjennomføring av valgte strategier/tiltak Evaluering av gjennomførte strategier/tiltak Revidering av gjennomførte strategier/tiltak

20 Oppsummert fra evaluering av arbeid med LP-modellen Høy grad av lønnsomhet mht. å investere i læringsmiljø –Faglig læring, Sosial utvikling, Trivsel på skolen Lærerkompetanse avgjørende for elevenes skolesituasjon og læring –Relasjonsbygging, undervisningsstruktur, gruppeledelse Forebyggende mht. –Behov for segregerte tiltak, særskilte program for mobbing, læringsstiler, sosial kompetanse, antirus-program, og lignende

21 LP-modellen Et verktøy til å praktisere en systemisk forståelse av hvordan faglig og sosial atferd påvirkes og utvikler seg. Et verktøy til å utvikle et systematisk samarbeid lærere imellom for å forstå egne og elevers handlinger og tilrettelegge for endring. –Fordi det er så nøye sammenheng mellom læringsmiljø og læringsutbytte.

22 Perspektiver til forståelse av elevers handlinger Individperspektivet baserer seg på individuelle risikofaktorer. Årsaker til handlinger/atferd som eleven ikke er herre over selv. –De antatt individuelle årsakene til handlingene må ha en logisk og sterk begrunnelse som gjelder i en rekke tilfeller. –Individuelle egenskaper eller ikke selvforskylte utviklingsbetingelser. –Diagnoser - medisinske, psykologiske og pedagogiske

23 Perspektiver til forståelse av elevers handlinger Aktørperspektivet Situasjonen – handlingens årsak sett med barnets øyne 1.Skape mening i tilværelsen. -Noen ganger handler de etter voksnes forventninger, andre ganger gjør de ikke det. 2.Handlinger er intensjonale. 3.Virkelighetsoppfatning -subjektivitet og ulike sosiale tenkemåter. En og samme situasjon kan oppfattes vidt forskjellig av to personer 4.Mål, ønsker og verdier : -hva vil barnet oppnå? 5.Mestringsatferd -en hjelptrengende måte å tilfredsstille forventninger på

24 Perspektiver til forståelse av elevers handlinger Kontekstperspektivet baserer seg på at forhold rundt eleven forklarer atferden/handlingen Alle forhold i skolen som barns handlinger er omgitt av er skolens kontekst. 1.Elevenes syn på skolen og undervisningen - innhold og arbeidsmåter - struktur og engasjement - hvordan foregår interaksjonen i undervisningsprosessen 2.Den åpenbare og den skjulte læreplanen - hva teller som også er vanskelig å telle 3.Relasjoner mellom deltakere -lærer/elev, elev/elev, lærer/lærer 4.Krav og forventninger 5.Verdier, normer, kultur - hva verdsettes/premieres, særlig av jevnaldrende - interesser, verdier, kulturer, status. 6.Lærerkompetanse - faglig/sosialt -kunnskap, tilrettelegging, oppmerksomhet, rettferdighet, ivaretakelse..

25 Gjennomføring av LP er vanskelig på vår skole Mangellfull opplæring for hele personalet Foreldre imot tidsbruk Passive gruppemedlemmer Frykt for å utlevere seg selv Ikke lest teorien Dominerende gr.medlemmer Lang tid før vi ser resultater Mange andre oppgaver stjeler tid Rektor motarbeider Dårlige lokaler For mange tiltak Tidsknapphet Sårbare menn Manglende motivasjon Eksempel fra lærergruppe

26 LP modellen Analysedel Formulering av utfordring/tema/problem Målformulering – en første enighet om hva som kan oppnås Innhenting av manglende informasjon Systematisk analyse og refleksjon Tiltaksdel Utvikling/valg av strategier/tiltak Gjennomføring av valgte strategier/tiltak Evaluering av gjennomførte strategier/tiltak Revidering av gjennomførte strategier/tiltak !!!!! !!!

27 Torkelsmyra skole Slettheia skole Karuss skole Øv. Slettheia skole Oddemarka skole Presteheia skole Lovisenlund skole Wilds Minne skole Vågsbygd skole Mosby skole Justvik/Erkleiv skole Haumyrheia skole Strømme skole PPT

28 Omfang – LP 2 Kristiansand Skoler som deltar i LP 2PPTs veiledere Oddemarka 46 6gr 2 Lovisenlund 25 4 gr1 Wilds Minne 264 gr1 Presteheia 244 gr 1 Karuss 38 6 gr 2 Øv.Slettheia 102 gr1 Slettheia234 gr1 Torkelsmyra 204 gr1 Totalt: 8 skoler

29 LP 3 - Kristiansand Vågsbygd skole (1-7) –300 elever 25 lærere Mosby skole (1-7) –200 elever 24 lærere Justvik/Erkleiv skoler(1-7) –220 elever 22 lærere Strømme skole(1-7) –335 elever 27 lærere Haumyrheia skole(8-10) –304 elever 37 lærere 13 LP-veiledere for lærergrupper i LP3 Hele PPT Kristiansand arbeider med LP- modellen f.o.m Kontor-omfattende system-verktøy

30 Veiledernes veiledere Lillegården Kompetansesenter Svein Nergaard Erik Nordgreen

31 ”Det er lærernes systematiske refleksjoner, drøftinger og fokus på egen rolle som lærer som har gitt resultater.. ” Thomas Nordahl LP-modellen er forsket fram både mht. struktur, prosesser og resultat. Det betyr at ”lojalitet” mot LP-modellens ”arbeidsregler” er viktig for at det skal være noen vits i å holde på med den. Øivind Jacobsen

32 Nye forskningsbidrag Dansk Clearinghouse for uddannlelsesforskning: Resultater oppsummert på grunnlag av 70 us i perioden Lærers relasjonskompetanse Lærer skal ha kompetanse i å inngå i en sosial relasjon til elevene 1.Lærers klasseledelse Lærer skal i relasjon til hele klasser (alle elever) ha kompetanse i å lede elevenes læringsarbeid gjennom å være synlig leder som over tid oppøver elevene til selv å formulere regler og følge dem. Begge disse kompetansene er av betydning for å utvikle overordnete mål som dreier seg om elevenes motivering og autonomi, og de spiller en sentral folle for den faglige læringen 1.Lærers faglige dyktighet Læreren skal ha generell didaktisk kompetanse i relasjon til undervisningens innhold i sin alminnelighet og til undervisning i det enkelte fag.

33 Status for LP Kristiansand Alle skoler som har implementert modellen (13), innarbeider den i daglig praksis – i noe varierende grad. Alle lederfunksjoner modelldriften styrkes Skoleledere må styrkes i ledelse av endringsprosesser og læringsmiljøutvikling Kvalifisering/oppfølging av veiledere Større fokus på fagdidaktiske problemstillinger I neste runde: Styrking av initieringsfasen – opplæring. Lederutviklingsprogram

34 Vi fortsetter i 2011 Initiering overfor nye interesserte skoler – januar 2011 Implementering med skoler som velger deltakelse – september 2011 Institusjonalisering ved skoler som har implementert modellen Øivind Jacobsen Kommunal koordinator for LP Kristiansand


Laste ned ppt "4 år med LP-modellen i Kristiansand Øivind Jacobsen 27. oktober 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google