Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

En forskningsbasert modell LP –modellen bygger på forskning om:  hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen  elevers sosial og skolefaglige.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "En forskningsbasert modell LP –modellen bygger på forskning om:  hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen  elevers sosial og skolefaglige."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 En forskningsbasert modell LP –modellen bygger på forskning om:  hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen  elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen  hva som kjennetegner gode skoler  den ”gode klasselederen”  lærings- og klassemiljø

3 Forklaringsbidrag til uro og problematferd i skolen?  Relasjoner mellom voksne og barn/unge  Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge  Regler og håndhevelse av regler  Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd  Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne  Voksnes evne til å lede opplæring/klasseledelse Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge  Utvikling av elever og læreres sosiale kompetanse  Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning  Grad av variasjon i undervisningen  Samarbeid med foreldre

4 Kjennetegn ved ”gode skoler”  Utviklingsorienterte ledere og lærere  Godt samarbeid lærere – ledelse og lærere i mellom/lærende organisasjon  Felles policy og forventninger til elevene  Læreplan som er tilpasset elevenes nåværende og framtidige behov/ gir opplæringen mening for elevene  Høye faglige og sosiale forventninger til elevene  Effektiv bruk av belønning  Positivt og støttende miljø blant elever og lærere  Medbestemmelse fra elever  Positivt samarbeid med foreldre med reell medbestemmelse  Anvender ny forskning og kunnskap i praksisfeltet  Skole som er opptatt av å forske på egen praksis  Søker veiledning og støtte hos adekvate kompetanseinstitusjoner

5 I effektive klasserom  Er det en felles forståelse av hva som er god atferd  Er det systematisk innlæring av god skoleatferd  Er det systematisk forsterkning av atferd som maksimerer læringsutbyttet for elevene  Er det regler for god atferd i klassen som viser klare forventninger til elevene  Er det en kultur som er preget av empati, tilhørighet og sosial ansvarlighet  Er det felles forståelse på skolen av betydningen av å bygge gode relasjoner mellom elever og lærere og mellom elevene

6 Erfaringer  ”Oppskrifter” - fungere ikke like godt  Lærere hadde en tendens til å gå direkte fra utfordring/problem til tiltak  Lærere hadde en tendens til å fortsette med samme type tiltak selv om det ikke virket  Liten tid i skolen til analyse og refleksjon  Det var få skoler som arbeidet systematisk med endring av elevers atferd, relasjoner og klasseledelse

7 Systemteori som teoretisk forankring  Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger det enkelte individ og at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer.  Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten.  Påvirkning fra de sosiale systemer vi deltar i, kan ingen unndra seg. Sosial påvirkning finner sted enten vi ønsker det eller ikke.  Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap framstår som forskjellige sosiale systemer.

8 Skolen og klassen som sosiale systemer  Sosiale systemer har funksjoner som regulerer atferd eller handlinger hos enkeltindivider  Sosiale systemer er i stor grad aktive og har selvregulerende funksjoner  Sosial systemer består av aktører med ulike roller og relasjoner som til sammen utgjør en helhet  Sosiale systemer reguleres blant annet av normer og ledelse

9 Grunnleggende holdninger  Klassen som sosialt system er grunnleggende for barns læreprosesser og atferd, og et vesentlig element i opplæringen  Problematferd i opplæringssituasjoner er et produkt av en sammensatt interaksjon mellom eleven, skolen, familien og miljøet i vid forstand  Gjensidig respekt i sosiale interaksjoner er et fundamentalt grunnlag for et optimalt læringsmiljø

10 Idealer for god praksis  Like muligheter og maksimal inkludering  ”Ikke se meg som jeg er”  Respekt for alle  Positiv tilnærming til problematferd  Samarbeid mellom lærere, med elever og foreldre  Organisasjonsmessig entydighet  Utviklingsorienterte skoler  Hensiktsmessige (og effektive) hjelpeinstanser

11 Organisering

12 Forutsetninger for deltagelse  Skolens ledelse og alle lærerne skal delta i arbeidet med lp-modellen  Alle deltagerne skal sette seg inn i lp- modellen og dens faglige grunnlag  Skolen, PP-tjenesten og kommunen forplikter seg til å arbeide med lp-modellen i minimum to år  Arbeidet i skolene skal organiseres slik det er beskrevet i prinsippene for lp-modellen

13 Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

14 Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene.

15 Intensjonale handlinger Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen Handling Mål, ønske, verdiVirkelighetsoppfatning

16 Systemanalyse Problem atferd Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor

17 Bruk av LP-modellen  En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert kunnskap.  Lærerne samarbeider om å bruke denne analysemodellen på egne utfordringer i skolehverdagen.  Lærerne skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis

18 Implementeringsmodell Opplæring Forpliktelse av ansatte og integritet Strategi/tiltak Læringsutbytte Utvikling av Tilpasning til skolens kultur lokal kontekst

19 LP-modellen har som mål å bidra til:  En kunnskapsbasert praksis i skolen som bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker.  Det betyr at:  Det er ikke fritt fram for synsing og privatisering i valg av tiltak. Tiltakene skal ha en faglig forankring.  Dette reduserer risikoen for at det iverksettes opplæring som kan være til skade for barn og unge eller som kan innebære redusert læringsutbytte.  Dette vil bidra til resultatorientering i opplæringen.

20 Evalueringsdesign  Kartleggingsundersøkelse 1 høst  Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler  Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004  Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler  Intervju av lærere vinter 2004  Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/2004

21 Resultater læringsmiljø og undervisning  Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere (ES = 0,38).  Elever og lærere opplever at det er en bedre struktur på undervisningen (ES = 0,31/0,35)  Relasjonene mellom elevene/klassemiljø har blitt bedre og mer inkluderende (ES = 0,38)  Omfanget av mobbing er redusert (ES = 0,41)  Elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen (ES = 0,28).

22 Resultater  Skolemiljøet har utviklet seg i en positiv retning:  Samarbeidet mellom lærerne har blitt mer forpliktende i forhold til undervisningen og de støtter og hjelper hverandre bedre (ES = 42)  Lærerne har et sterkere fellesansvar for elevene og de involverer seg mer i elevenes situasjon i skolen (ES = 0,38)  Samarbeidet mellom hjem og skole har blitt bedre ved at  Skolen informere foreldrene på en mer hensiktsmessig måte (ES=0,43)  Dialogen mellom hjem og skole har blitt noe bedre og foreldrene har fått noe mer innflytlese i skolen (ES = 0,32)

23 Resultater – elevenes sosiale kompetanse  Lærerne i prosjektskolene vurderer elevenes sosiale kompetanse mer positivt innenfor områdene:  Tilpasning til skolens normer (ES = 0,42)  Selvkontroll (ES = 0,35)  Selvhevdelse (ES = 0,77)  Empati og rettferdighet (ES = 0,86)

24 Resultater – skolefaglige prestasjoner  Elevenes i prosjektskolene presterer bedre i sentrale skolefag:  Norsk (ES = 0,26)  Matematikk (ES = 0,31)  Engelsk (ES = 0,41)  Natur- og miljøfag (ES = 0,55)

25 Ulike tiltak og strategier TiltaksområdeAntall Relasjoner (elev-elev/elev-lærer)82 Klasseledelse, struktur, regler90 Sosial kompetanse39 Mestring/Bruk av ros og oppmuntr.59 Samarbeid med foreldre24 Organisering36 Andre39 Sum registrerte tiltak 2003/

26 Intervjuer i skolene  Alle som er intervjuet er positive til fagdagene som er gjennomført for å styrke lærernes kompetanse.  Flertallet av de intervjuede er overveiende positive til veiledningen.  Flertallet av lærerne er godt fornøyd med arbeidet i lærergruppene. De har utviklet sin evne til refleksjon og analyse og mener de nå er bedre til å møte og forebygge problemer i skolen.  Omlag 3/4 av lærerne opplever at prosjektet har påvirket miljøet mellom lærerne positivt. ”Det har vært viktig at alle lærerne i skolen har deltatt i et felles prosjekt”

27 Konklusjoner  Arbeid etter LP-modellen har dokumenterte positive resultater relatert til utvikling av gode læringsmiljøer og i forhold til elevenes atferd og læringsutbytte.  De viktigste forutsetningene for disse resultatene er:  Utgangspunkt i læreres egne utfordringer – situasjonsorientert  Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og læringsmiljøet i skolen.  Systematisk bruk av analysemodellen  Regelmessig samarbeid og drøftinger i lærergrupper over tid  Veiledning i lærergruppene  Forpliktelser knyttet til endring av praksis

28 Konklusjoner (forts)  Gode læringsmiljøer ser ut til å påvirke elevenes faglige læring, sosial utvikling og trivsel i en positiv retning.  For elevenes læring og situasjon i skolen er det avgjørende at lærerne har grunnleggende kompetanse knyttet til å ha struktur på undervisningen, lede klasser/grupper og ha gode relasjoner til elevene.  Gode læringsmiljøer ser ut til å forebygge ulike problemer hos elevene. Dette kan redusere behovet for egne program relatert til mobbing, sosial kompetanse, læringsstiler, rusforebyggende arbeid o.l.

29 Konklusjoner – empiri og teori  En rekke forhold i skolen har en sterk sammenheng med elevenes læring og atferd  Elevene er i interaksjon med omgivelsene i skolen og endring i omgivelsene vil føre til endringer for elevene.  Det er de lokale kontekstuelle betingelsene og de faktiske situasjonene i skolen som er avgjørende. Det finnes ingen vidunderkur  Det blir sannsynligvis lite endringer i elevenes læring og atferd om ikke læreren foretar noen endringer

30


Laste ned ppt "En forskningsbasert modell LP –modellen bygger på forskning om:  hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen  elevers sosial og skolefaglige."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google