Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Referansegruppen 30. november 2004.

Presentasjon om: "Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Referansegruppen 30. november 2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Referansegruppen 30. november 2004

2 Et raskt (tilbake)blikk, 2004 28 januar Evalueringsrapportene foreligger 29 januarDivisjon for vitenskap ba fagmiljøene om tilbakemelding på rapportene (frist utgangen av februar) 29 mars Divisjonsstyret for Vitenskap:NFR skal ta initiativ til oppfølging av evalueringen på nasjonalt nivå 18. juni Referansegruppe og arbeidsgruppe nedsettes og gis mandat SommerStatusrapporter/ løypemeldinger 30. novemberRapport foreligger 14 desemberRapporten behandles i Divisjonsstyret for vitenskap ÅrsskiftetHøring hos de berørte instanser Felles høringsmøte?

3 Mandat Gjennomgå forslagene til endring, ansvarsfordeling og samhandling knyttet til strukturelle spørsmål og spesielle anbefalinger for det enkelte fagfelt Foreslå: –Konkrete tiltak –Tidsplan –Ansvarsfordeling –Evalueringsplan for tiltak

4 Medisin: Eva Sjøttem, UiT Ole Jan Iversen, NTNU Odontologi:Ingar Olsen, UiO Psykologi: Gerd Kvale, UiB (leder) HelseforetakeneStig Frøland, Helse Sør Ernst Omenaas, Helse Vest FolkehelseinstituttetCamilla Stoltenberg HODTorunn Omland Granlund Maiken Engelstad Forskningsrådet:Berit Nygaard Arbeidsgruppe nedsatt 18. juni

5 Bakteppe for rapporten Evalueringen foreligger – gruppen skal ikke foreta en ny –37 hovedanbefalinger med 61 foreslåtte tiltak (eventuell konkretisering er å forstå i relasjon til de anbefalingene som foreligger) Evalueringen har funnet sted i en kontekst av endring God forankring hos de ulike involverte parter er en forutsetning for konstruktiv oppfølging Evalueringen følges opp (jfr. ’løypemeldingene’)

6 Momenter i arbeidet Lage en håndterbar rapport som de ulike aktørene kjenner eierskap og forpliktelse til  Jobbe tett opp til mandatet Ikke bruke tid på anbefalinger som allerede er gjennomført/ under gjennomføring Sikre en prosess som er åpen og lydhør for innspill fra ulike aktører i alle faser Sikre uformell tilbakemelding fra sentrale aktører underveis

7  Tidsplanen har ikke tillatt formell behandling av forslag (eller løypemeldinger) i ulike organer  Det er ønskelig å levere en rapport uten dissenser (NB: høringsrunde kommer etter behandling i Divisjonsstyret for vitenskap)

8 Arbeidsform Første møte i arbeidsgruppen 23. august ’Statusrapporter/ løypemeldinger’ innhentet fra miljøene i løpet av juni-august Plan for arbeidet lagt ut på nettside Arbeidsgruppen har løpende tatt imot innspill fra referansegruppen Referansegruppen har fått utkast til rapport tilsendt ’midtveis’ i prosessen, i tillegg til mot slutten

9 Noen hovedmomenter Felles ansvar ’Lokal’ utforming (eks. innen rammen av strategiske planer) Regional koordinering –For regional samordning mellom universitet, høgskole og regionale helseforetak vises det blant annet til at de etablerte regionale samarbeidsorganene mellom RHF og universiteter og høyskoler vil være viktige arenaer for oppfølging av anbefalingene. Nasjonal koordinering (se under) Årlig oppfølging mht implementering av anbefalingene Evaluering av tiltakenes effekt initieres 2009

10 Rapportens to deler Tekstlig utgave –Bakgrunn –Arbeidsform –Evaluering i en kontekst av endring –Oppfølging av anbefalingene Overordnede prinsipper for implementering Sentrale punkter fra rapportene –Joint Comittee –Klinisk forskning –Epidemiologisk, samfunnsmedisinsk og helsefaglig forskning –Psykologisk og psykiatrisk forskning Tabell med forslag til arbeidsfordeling

11 Forutsetninger for gjennomføring av panelenes anbefalinger

12 Nasjonal koordinering HOD: støttet forslag fra RHFenes strategigruppe om opprettelse av nasjonalt samarbeidsorgan Representanter fra universitetene, de regionale helseforetakene, Norges forskningsråd, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Sosial- og helsedirektoratet og Kunnskapssenteret med HOD som observatør. Rådgivende for ledelsen i RHFene og universitetene. Representasjon og mandat er ikke klart og det gjenstår også å se hvilke oppgaver et slikt organ faktisk vil bli tillagt. Det tilrås at et slikt organ bør etableres og at det gis en representasjon og et mandat som kan stimulere til økt samarbeid, koordinering og harmonisering med hensyn til bruk av ressurser på nasjonalt plan.

13 Organisering og ledelse Dagens ressurser innen medisinsk og helserelatert forskning utnyttes suboptimalt. For å kunne gjennomføre evalueringens mange anbefalinger er det en forutsetning at strategisk ledelse og koordinering av virksomheter bedres. Dette er et felles ansvar for alle nivåer fra departement(er) og ned til grunnenheter og forskningsgrupper. Hvilke deler av ledelsesfunksjonene og kvalifikasjonene som skal styrkes vil avhenge av virksomhetens funksjon og hvilket ledelsesnivå som fokuseres (institusjonsledelse, prosjektledelse mv). På alle ledelsesnivåer er det imidlertid behov for å utarbeide strategier som synliggjør visjoner, prioriteringer, virkemidler og mål.

14 For en optimal utnyttelse av ressursene innen sektoren må det stimuleres til samarbeid både på tvers av profesjoner/ faggrupper /fakulteter og institusjoner. Av særlig betydning fremover blir det å styrke samarbeid mellom de regionale helseforetakene og universitetene. Høgskolene og instituttsektoren er også viktige samarbeidspartnere. Det lokale og regionale samarbeidet er fundament for videre utvikling av strategier for styrking av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Samarbeid

15 Finansiering Joint Committee understreker at norsk helserelatert forskning er underfinansiert og at det kreves en betydelig ressursmessig styrking av sektoren for at finansieringen skal komme opp på samme nivå som de øvrige skandinaviske landene. Den kartleggingen av midler til medisinsk og helserelatert forskning som panelet etterlyser må igangsettes umiddelbart (se under pkt. 1 nedenfor) da det et klart behov for en bedre forvaltning i et nasjonalt perspektiv.

16 Panel 1 (’Klinisk’): Følgende anbefalinger ansees som de viktigste: forskningen ved kliniske avdelinger må organiseres i større, veldefinerte forskningsgrupper med rammebetingelser som gjør det mulig for klinikere å drive forskning translasjonsforskning, dvs. forskning som integrerer klinisk og basalfaglig forskning bør styrkes samarbeid må styrkes mellom fagområder, regionalt, nasjonalt og internasjonalt For å få ønskede resultater innen disse områdene, er det en forutsetning at endringene initieres lokalt/ regionalt.

17 Panel 2: ’Epidemiologi/ helsefag’ Følgende anbefalinger ansees som de viktigste Epidemiologi og registerforskning - et sterkt felt som bør videreføres Internasjonalt samarbeid må styrkes Det må skapes større forskningsfellesskap og - miljøer

18 Panel 3 (Psykologi og psykiatri) Følgende anbefalinger ansees som de viktigste Større forskningsgrupper innen rammen av strategisk ledelse (også på tvers av disipliner) en forutsetning for videreutvikling av feltet Økt samarbeid der internasjonal publisering blir en sentral del er en forutsetning for styrkning av både forskning og kunnskapsutvikling Feltet må få en mer aktiv holdning til rekruttering og ettervekst

19 Evalueringsplan Partene synliggjør hvordan de velger å implementere anbefalingene og hvordan mål­oppnåelse kan evalueres. Det bør gjøres innen rammen av ordinære strategi og virksomhetsdokumenter. De årlige dialogmøtene mellom Forskningsrådet og universitetene og ett møte hvert år i i hvert av samarbeidsorganene bør brukes til oppfølging av foreslåtte tiltak. Forskningsråd, departementer og andre involverte som ikke berøres av ovenstående møter, gir årlig en kortfattet oppsummering vedrørende status for de deler av oppfølgingen som disse instansene har særlig ansvar for. For å sikre at også Forskningsrådet og departementenes oppfølging også adresseres i ”underveisevalueringer”, og at oppfølgning av både interregionalt og nasjonalt ansvarsdeling og samordning ivaretas, bør det vurderes om de årlige oppfølgingene skal samles og gjennomgås av en gruppe med representanter for de berørte eksempelvis det forslåtte nasjonale samarbeidsorgan/-råd Innen utgangen av 2009 initierer Forskningsrådet en gjennomgang som vurderer hvordan anbefalingene er fulgt opp av de ulike instansene og hvilken effekt de har hatt.

20 Hva nå? Underveis er det kommet mange, engasjerte, spesifikke, vide og konstruktive innspill fra referansegruppens medlemmer Innspillene har vært vurdert/diskutert i arbeidsgruppen Endringsforslag er lagt frem for referansegruppen (både gjennom ny rapport og i møte 30.11.04) Kan vi nå som referansegruppe stille oss bak rapport/ tabell?

21 Takk for innsatsen – vel hjem Og lykke til med det videre arbeidet