Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Velkommen til informasjonsmøte! Ved styreleder professor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Velkommen til informasjonsmøte! Ved styreleder professor."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Velkommen til informasjonsmøte! Ved styreleder professor Rolf Reed

2 Fokus på kvalitet Fagevalueringer bidrar til kvalitetsheving ved at de: •Fremskaffer viktig grunnlagsmateriale for Forskningsrådets strategiutviklingsarbeid. •Er nyttige for fagmiljøene selv i deres forskningsstrategiske arbeid. Fagevalueringer gir grunnlag for: - Interne kvalitetsdiskusjoner - Faglige prioritering - Nye måter å organisere forskningen på

3 • Konkrete svar på viktige spørsmål: Fagevalueringen vil bla.belyse følgende: •Hva er vi gode på? Eller: Innen hvilke fagområder og disipliner ligger Norge i forskningsfronten internasjonalt? •Hvor trykker skoen? Eller: Hva kan gjøres for å heve kvaliteten på forskningsområder som er svake, men nødvendige? •Ledes forskningen på en tilfredsstillende måte I møte med nye utfordringer er ledelse en kritisk faktor

4 Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Hvordan vil evalueringen bli gjennomført? Ved avd.sjef Gro E M Helgesen

5 Hensikten med evalueringen: •Gi forskningspolitiske råd til regjering og departementer •Bedre plattformen for forskningsstrategiske beslutninger i Forskningsrådet og i berørte institusjoner •Foreslå tiltak som kan gi økt kvalitet og effektivitet innen de aktuelle forskningsområdene.

6 Organisering: 3 ekspertpanel:  Clinical research  Public health and health services research  Psychiatry and psychology En overordnet rapport vil bli utarbeidet basert på de tre panelrapportene. Evalueringen organiseres som et prosjekt.

7 Mandatet: Panelene skal evaluere forskningens:  Vitenskapelige kvalitet  Relevans  Samarbeid (nasjonalt og internasjonalt)  Organisering  Ledelse Panelene blir bedt om å ta hensyn til tilgjengelige ressurser.

8 Fremdriftsplan for evalueringen: •Oppnevning av paneler – Jan/febr 03 •Faktaark – 1 febr 02 •Egenvurderinger – 20 febr 03 •Høringsmøter – Mai - aug 03 •Evalueringsrapporter – Des 03 •Offentliggjøring – Jan 04 Felles rapport med overordnede vurderinger og anbefalinger – Jan – mai 04

9 Innholdet i evalueringsrapportene  Vurderinger av de enkelte instituttene/enhetene  Anbefalinger om forskningsaktiviteten fremover  Forskningsstrategiske vurderinger og anbefalinger/råd

10 Retningslinjer for panelenes arbeid •Ikke omtale av enkeltforskere eller forskergrupper ved angivelse av personnavn •Evalueringen avgrenses til institutt/ enhets nivå. •De evaluerte instituttene/enhetene får anledning til å kvalitetssikre faktaopplysninger. Retningslinjene blir gjort kjent for panelene ved oppnevning

11 Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Erfaringer, trusler og muligheter Ved prosjektleder Malena Bakkevold

12 Hva har vi lært? •Planlegge (prosjektplanlegging) •Avgrense (faglig og organisatorisk) •Informere og gå inn i dialog •Benytte faglige rådgivere •Sette rammer for panelenes arbeid •Spre resultatene! Forskningsrådets rolle: Legge til rette, følge opp, gi råd til myndighetene

13 Styrke og muligheter NÅ •Grundig planlegging •Tilgjengelige ressurser •God kontakt med miljøene •Vilje til dialog •Bevisst bruk av faglige rådgivere FRAMTID •Høyere forskningskvalitet •Mer offensive råd fra Forskningsrådet •Forskningsmiljøer bevisste egne muligheter •Goodwill i miljøene

14 Svakheter/farer og trusler NÅ •Evalueringens omfang •Tidspress •Ekspertproblemer •Mangelfull prioritering av evalueringen •Svake egenvurderinger FRAMTID •Manglende oppfølging: –For få ressurser –Manglende plan for gevinstrealisering –Tretthet i miljøene

15 • Oppfølging av biofagevalueringen Konkrete resultater: •Reorganisering av institutter, sammenslåing av avdelinger •Etablering av nye forskergrupper og av større grupper •Etablering av allianser •Funksjoner som styrker strategisk utvikling og forskningskoordinasjon (bla.interfakultære utvalg) •Endret ressursfordeling •Økning av driftsmidler til postdok.stipendiater Fagevalueringer gir resultater!

16 Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Forskning ved universitetene og universitetssykehusene Ved rådgiver Berit Nygaard, klinisk avdeling

17 Fagevaluering •Dekke det som ikke ble dekket av biofagevalueringen •MH’s ansvarsområde •Favne alt - avgrense?

18 Fagevaluering •Klinisk •Epidemiologisk •Samfunnsmedisinskforskning •Helsefaglig •Psykologisk

19 Fagevaluering Avgrenset til vitenskapelige stillinger ved •Universitetene •Universitetssykehusene •Instituttsektoren

20 Fagevaluering på universitetene og universitetssykehusene vil omfatte:professor I professor II førsteamanuensis post-doks doktorgradsstipendiater

21 Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Forskning utenom universitetsmiljøene - relevante institutter Ved rådgiver Arthur AAmodt

22 Inklusjonskriterier: •Relevant forskning innen MH’s ansvarsområde som er på samme nivå som i universitetssektoren og ved universitetssykehusene og som har et visst omfang •Man bruker andre stillingsbetegnelser i instituttsektoren, for eksempel forskningssjef, forskningsleder, forsker I og forsker II •I egenvurderingen tas med stillinger på samme nivå som de som brukes i universitets- og sykehussektoren

23 Institutter som tas med i evalueringen: •Nasjonalt folkehelseinstitutt •Kreftregisteret •Statens arbeidsmiljøinstitutt – STAMI •Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring – NOVA •Forskningsinstituttet ved Modum Bad, Gordon Johsens stiftelse

24 Institutter som ikke inkluderes : •SINTEF Unimed (Den basal medisinske forskningen ble evaluert i 2000 – hele instituttet ble evaluert i 2001) •Stiftelse for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus – HELTEF (ble evaluert i 2001) •Nic Walls institutt (driver hovedsakelig fagutvikling)

25 Egenvurderinger Instituttenes/enhetenes bidrag til evalueringen Ved avd.sjef Gro E M Helgesen

26 Egenvurderinger:  Gir grunnleggende informasjon om instituttet/enheten og forskningen  Er et viktig dokument for panelene Frist: 20 februar 2003 Forutsetter: •Høy kvalitet: –Innhold –Framstilling •Instituttet/enheten har ansvar for kvalitetssikringen •Forskere må involveres •Sendes samlet fra instituttet

27 Egenvurderinger - Faktaark: Faktaarket skal være til hjelp for ekspertpanelene Innhold: •Organisation – Organisation chart •Positions •Tenured professors •Graduates •R&D expenditures by main source of funding •Date and signature Frist for faktaarket: 1 februar 2003

28 Egenvurderinger - Disposisjon •Instituttets/enhetens organisering •Omtale av forskningsaktiviteten •Forskningssamarbeid •Forskerrekruttering •Forskningsledelse •Sterke og svake sider •Strategi og fremtidige planer •Større investeringer senere år •Rammebetingelser for forskningen 2 vedlegg (se veiledning for egenvurderingen)

29 Hva er spesielt viktig for dere? •Egenvurderingen: -sentrale, riktige og korrekte opplysninger, godt gjennomarbeidet dokument, oversiktlig •Høringsmøtene ( panel - forskere): - korte, godt forberedte innledninger på engelsk


Laste ned ppt "Fagevaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Velkommen til informasjonsmøte! Ved styreleder professor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google