Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

– pådriver og tilrettelegger Nasjonal samordning: Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) – pådriver og tilrettelegger.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "– pådriver og tilrettelegger Nasjonal samordning: Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) – pådriver og tilrettelegger."— Utskrift av presentasjonen:

1 – pådriver og tilrettelegger Nasjonal samordning: Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) – pådriver og tilrettelegger Bente Mikkelsen, adm.dir. Helse Sør-Øst RHF, leder NSG Kontaktmøte UH og RHF, 16. oktober 2008

2 Behov for utvikling - innen medisinsk forskning

3 Evaluering av medisinsk og helsefaglig forskning i 2003 (Forskningsrådet) Enkelte norske medisinske og helserelaterte forskningsmiljøer hevder seg meget godt på verdensbasis Generelt: Norske forskningsmiljøer innen medisin og helse er for fragmenterte, for små og for lite strategisk bevisste Utfordringer knyttet til: Forskningsfinansiering Infrastruktur og koordinering av forskning Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Organisering, ledelse og strategisk planlegging Forskerutdanning Rekruttering og insentiver for forskning Forskningsproduksjon og publisering

4 Produksjon av vitenskapelige artikler i Norden

5 Antall doktorgrader innen medisin i Norden

6 Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi Møte pasientenes behov – nå og i framtida

7 Forskningens plass i spesialisthelsetjenesten  Forskning er en lovpålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten  Forskning kan være et gevinstområde i omstillingsarbeid §

8 Utviklingsbehov innen forskningen...  Samordning og styrking av de gode forskningsmiljøene  God ressursutnyttelse og service (infrastruktur)  Bygge opp manglende forskningsområder og sikre bredde  Behov for nytenkning innen forskning:  fremskaffe systemkunnskap og grunnlag for breddekompetanse i lokalsykehusene og allmennmedisin  Konkurrere utad/ internasjonalt om samarbeid og finansiering  Utnytte komparative fortrinn  Sikre implementering av resultatene i klinisk praksis og innovasjon

9 Mange aktører  Universiteter og høyskoler  Spesialisthelsetjenesten og allmennmedisinske forskningsmiljøer  Folkehelseinstituttet  Norges forskningsråd  Frivillige organisasjoner/ private forskningsfond  Kunnskapssenteret  Helsedirektoratet  Helse- og omsorgsdepartementet  Kunnskapsdepartementet

10 Forskningsrådet Universiteter og høyskoler Regionale helseforetak Institutter Kunnskaps- departementet Helse- og omsorgs- departementet Helse- direktoratet Kunnskaps- senteret RHFenes strategigruppe for forskning Samarbeidsorganene Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning Organer for strategisk samordning av forskning innen medisin og helsefag

11 Dette er NSG Historikk Opprettet i 2005 Initiativ fra dekanmøtet og fra de regionale helseforetakenes strategigruppe for forskning Tilslutning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ledelse og sekretariat: Helse Sør ( ) Helse Sør-Øst ( ) Mandat Å være et strategisk rådgivende organ for medlemsinstitusjonene i gruppen Arbeidsmåte og ledelse: 27 medlemmer, 3 observatører 2 møter årlig AU prioriterer, forbereder og fremmer saker for NSG: 8 medlemmer 4 møter årlig

12 NSGs hovedoppgaver Bidra til samordning av:  etablering og bruk av biobanker og helseregistre  forskningsbasert innovasjon og kommersialisering  etisk praksis og standard innen forskning  praksis for måling og rapportering av ressursbruk til forskning og av forskningsaktivitet Gi råd knyttet til:  forskning i et nasjonalt perspektiv med vekt på samordning av aktørenes forskningsstrategier og utvikling av samarbeidsrelasjonene. Gruppen skal bidra til nasjonal arbeidsdeling innenfor forskningsfeltet.  innføring av ny medisinsk teknologi og kostbart medisinsk-teknisk ustyr med relevans for forskning Ta sikte på å fungere som talerør for medisinsk og helsefaglig forskning i offentlige debatter for å bidra til forskningens legitimitet og positivt omdømme, for eksempel i sammenheng med forskningsetiske spørsmål

13 Hva er NSGs nasjonale forskningssatsinger?  Basert på rimelig nasjonal konsensus  Organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde  Nettverket samarbeider om  utnyttelse av infrastruktur  gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering  avholder faglige og strategiske møter

14 Kriterier for valg av NSGs nasjonale satsingsområder  Forskningen gjelder store folkesykdommer  Forskningen kan bidra til bedre organisering av helsetjenesten  Satsingen bidrar til videreutvikling av sterke forskningsmiljøer, eller til oppbygging av viktige forskningsområder der helsetjenesten mangler nødvendig kunnskapsgrunnlag og kompetanse  Optimal utnyttelse av viktige støttefunksjoner og infrastruktur for medisinsk og helsefaglig forskning

15  God faglig kvalitet på forskningsmiljøene samlet sett  Tilstrekkelig antall deltakende miljøer  Realistiske muligheter for finansiering  God organisering av satsingsområdet  Forventet nytte av flerregionalt (og nordisk/ internasjonalt) samarbeid  for eksempel om bedre utnyttelse av infrastruktur  bedre rekruttering av pasientgrunnlag  bedre rekruttering av fagpersoner til forskningsmiljøene Krav til gjennomførbarhet og nytte

16 Finansiering av NSGs nasjonale satsingsområder Satsingsområdene skal søke om finansiering gjennom ordinære kanaler. Samarbeidsorganene kan prioritere satsingsområdene i utlysningene, forutsatt god vitenskapelig kvalitet Hvert samarbeidsorgan bør påta seg ansvaret for 1-2 satsingsområder. Ansvarlig samarbeidsorgan for et satsingsområde forplikter seg til å bevilge minimum 0,5 – 1 mill kr årlig til drift av nettverket i satsingsområdet.

17 NSGs nasjonale satsingsområder 1. Unikard (hjerte-karforskning)VEDTATT Ansvar: Samarbeidsorganet Helse MN og NTNU 2. NevroNor (nevrovitenskapelig forskning)VEDTATT Ansvar: Norges forskningsråd 3. Alvorlige psykiske lidelser Ansvar: Samarbeidsorganet Helse SØ og UiO 4. Kreft Ansvar: Samarbeidsorganet Helse SØ og UiO

18 NSGs nasjonale satsingsområder (forts…) 5. Rygg- og muskelplager Ansvar: Samarbeidsorganet Helse V, UiB, UiS 6. Helsetjenesteforskning Ansvar: Samarbeidsorganet Helse N og UiT 7. Infrastruktur for biobanker og helseregistre Ansvar: Norges forskningsråd

19 Forskning på hva for hvem? Fagområder –Rus –Psykisk helse Kvinnehelse Etnisitet Likestilling

20 NSGs arbeid med etiske problemstillinger Mål om samordning av etisk praksis og standard Oversikt over eksisterende tiltak for håndtering av etiske problemstillinger Handlingsplan for samordning av praksis knyttet til de viktigste tiltak

21 Dette er Samarbeidsorganene (SO) Oppgaver: Beslutter tildeling av HODs øremerkede tilskudd til forskning Beslutningsorgan for saker i grenseflaten mellom universitet og RHF 4 Samarbeidsorganer (forankret i HODs instruks til RHFene) Representanter for Universitet RHF Forskningsrådet (observatør )

22 RHFene HFene R H F styre Samarbeidsorgan Øremerkede midler fra HOD Strategiske midler Driftsbevilgning Drifts- budsjett Eksterne midler Forskningsmidler som tildeles gjennom Samarbeidsorganene og RHFene Driftsavtale/ oppdragsdokument Sum ressursbruk i HFene i 2007: ca 1,5 mrd kr

23 Hva skal vi oppnå… Styrke forskning Bedre kvalitet i pasientbehandling … for pasientens beste!


Laste ned ppt "– pådriver og tilrettelegger Nasjonal samordning: Nasjonal samarbeidsgruppe for forskning innen medisin og helsefag (NSG) – pådriver og tilrettelegger."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google