G. Kvale Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Arbeidsgruppen, møte 1.

Presentasjon om: "G. Kvale Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Arbeidsgruppen, møte 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 G. Kvale Oppfølging av evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Arbeidsgruppen, møte 1

2 G. Kvale Mandat •Gjennomgå forslagene til endring, ansvarsfordeling og samhandling knyttet til strukturelle spørsmål og spesielle anbefalinger for det enkelte fagfelt •Foreslå: –Konkrete tiltak –Tidsplan –Ansvarsfordeling –Evalueringsplan for tiltak •Skal munne ut i en handlingsplan

3 G. Kvale Relevante endringsprosesser/endringer: •Den foreliggende evalueringen nr. 9 i rekken av totalt 11 igangsatt av NFR siden -97 •Evaluering av NFR  omorganisering •Evaluering av forskerutdanningen  nye PhD reglement •Forskning resultatavhengig i universitetsstystemet Beregningsprosedyrer under utvikling •Helseforetakene er pålagt forskningsoppgaver  60% tildelingene resultatavhengige. Beregningsprinsippene vedtatt •Kompetansessentra i RHF •Formelle samarbeidsorgan mellom RHF og universitet/høyskoler •Forskningsstrategier utarbeidet i RHFene •Ny NFR strategi, 2004 (Forskning flytter grenser) •Arbeid med den nye forskningsmeldingen •Lovgivning vedr. biobanker, personregistre •Den nye universitetsloven •Iverksetting av kvalitetsreformen (inklusive St.meld om rekruttering) •St.meld.16 (2002-03, ’Folkehelsepolitikken’) Kap.4:’Kunnskapsbasert helsepolitikk •EUs 7 rammeprogram. Etablering av European Research Council?  og enda flere kan nevnes…

4 G. Kvale Momenter til arbeidet •Lage en håndterbar handlingsplan som de ulike aktørene kjenner eierskap og forpliktelse til  •Jobbe tett opp til mandatet •Ikke bruke tid på anbefalinger som allerede er gjennomført/ under gjennomføring •Sikre en prosess som er åpen og lydhør for innspill fra ulike aktører i alle faser •Sikre uformell tilbakemelding fra sentrale aktører underveis

5 G. Kvale Forslag til arbeidsform : •Utkast til implementeringsplan basert på foreliggende forslag til tiltak skrives for hvert panel + Joint Committee (i dag: gå igjennom overlapp og fordele oppgaver) •Arbeidsfordeling innen gruppen mht hovedansvar for førsteutkast av implementeringsplanene •15. september: Første utkast (evt diposisjon) forligger til møtet der utkastene presenteres og diskuteres (  kalibrering, justering av kurs mv). Eventuelt ’omstokking’ av arbeidsfordelingen. •Justering og samskriving av utkastene frem til 13. oktober •Etter 13. oktober legges utkastene ut på nettsiden med oppfordring til kommentarer fra referansegruppen. En fra hver av de fire undergruppene jobber med sammensying av utkastene. Utkastene presenteres på møter mellom sentrale aktører, og tilbakemeldinger gis arbeidsgruppen fortløpende •8. november: arbeidsgruppen samles ved behov •30. november: hele referansegruppen møtes for presentasjon av den endelige implementeringsplanen

6 G. Kvale Forslag til arbeidsfordeling •Panel 1 (Clinical): –Ernst Omenaas, Stig Frøland, Ingar Olsen •Panel 2 (Public Health etc) –Camilla Stoltenberg •Panel 3: (Psychology and Psychiatry) –Gerd Kvale •Joint Committee: –Ole Jan Iversen, Eva Schøttem, Maiken Engelstad/Torun Omland Granlund (særlig ansvar for å adressere anbefalinger som berører økonomi)

7 G. Kvale Noen momenter til arbeidet •Relativt spesifikke anbefalinger – mange er tatt til følge/ under endring •Særlig viktig å fokusere anbefalinger som berører finansiering (under og ny) og strategier for å få frem ’spisser, rekruttering samt ivaretakelse av mindre fagområder •Dersom anbefalinger ikke ansees rimelig å tas til følge, må dette begrunnes •Sortere ut de områdene der det særlig er behov for å presisere samordning/ koordinering for å kunne oppfylle intensjonene i rådene •Ivareta alle helsefagene •Formen på det endelige dokumentet?

8 G. Kvale Relevante ’grunnlagsdokumenter’ •Aktørenes statusrapporter, frist 17.08.04 •Bio-fagplanen •Nasjonal handlingsplan. Rekruttering av leger til medisinsk forskning •Prosjekt Dobbeltkompetanse (nasjonal grupppe oppnevnt også på medisin, first 1.nov)

9 G. Kvale MARKERT MED ROSA ER OGSÅ TATT OPP I JOINT COMMITTTEE Klinisk panel Identifisere penger som i dag går til klinisk forskning i de regionale helseforetakene og, i samarbeid med universitetene, prioritere pengene etter konkurranseprinsippet Klinisk? Begge? 3-5% av helseforetakenes budsjetter bør settes av til klinisk forskning for å bringe universitetssykehusene opp på skandinavisk nivå. Programmer må opprettes for å styrke det internasjonale samarbeidet. Norsk klinisk forskning lider av mangel på internasjonalt perspektiv. Panelet foreslår at det opprettes en rådgivende komité bestående av internasjonalt fremragende forskere. For ytterligere styrking av int. samarb. bør det årlig arrangeres internasjonale konferanser (Current Challenges in Medicine) sponset av Forskningsrådet Tiltak av spesifikk relevans for Panel 1 Øke antall postdokstillinger. Krav om opphold i utlandet bør være en betingelse. Det er i denne sammenheng essensielt å få en større ”base” som fremtidige ledere innenfor klinisk medisin kan rekrutteres fra. Tiltak av spesifikk relevans for Panel 1 Translasjonsforskning må styrkes gjennom egne satsinger. En slik satsing kan for eksempel være å la postdoktorer fra grunnforskningsmiljøer arbeide i kliniske miljøer Tiltak av spesifikk relevans for Panel 1 Kirurgi er et svært viktig klinisk område, og den klassisk kirurgiske forskningen bør løftes fra den generelt svake posisjonen fagfeltet har i Norge i dag Etablering av Sentre for fremragende forskning er viktige tiltak, som også kan bidra til å styrke den biomedisinske og kliniske forskningen i Norge Tiltak av spesifikk relevans for Panel 1

10 G. Kvale MARKERT MED ROSA ER OGSÅ TATT OPP I JOINT COMMITTEE Public health and health services research Sikre fortsatt verdenslederskap innen epidemiologi og registerforskning Videreutvikle forskning om internasjonal helse med vekt på globalisering og folkehelseperspektiver Øke finansieringen av forskning om helsefremme og folkehelse betydelig (med samtidig opprettholdelse av vit. kvalitet) Legge økende vekt på forskning som studerer økologiske faktorer i forhold til befolkningens helse; undersøker betingelser for å utvikle god helse; kobler persondata innhentet i befolkningsstudier med kliniske data i sykehus og primærhelsetjenesten Styrke forskning som bidrar til kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i offentlig helsetjeneste

11 G. Kvale Sette av penger til forskningsbasert evaluering av norske helsereformer (gjøres i dag) Legge organisatorisk til rette for å styrke helsetjenesteforskning som et flervitenskapelig forskningsfelt Opprettholde arbeidshelseforskning som et offentlig ansvar Styrke forskning om helse og ulikhet Øke finansieringen av sykepleieforskning og helsevitenskap med folkehelseperspektiv Mer skjønnsom utvelgelse av ledere til forskningsinstitusjoner for å sikre bedre koordinering av forskningsinnsatsen Tiltak av spesifikk relevans for Panel 2 Vurdere organisasjonsstruktur for små enheter for å skape større forskningsfellesskap og -miljøer Tiltak av spesifikk relevans for Panel 2 Videreføre innsatsen for å øke internasjonalt samarbeid på alle nivåer Tiltak av spesifikk relevans for Panel 2 Skape insentiver for forskerrekruttering generelt Styrke folkehelseforskningen med statistikkekspertise

12 G. Kvale MARKERT MED ROSA ER OGSÅ TATT OPP I JOINT COMMITTEE Psychology and Psychiatry Etablere ordninger for å ansette yngre forskere i sentrale stillinger som kan gi en bedre aldersprofil i forskergruppene og for å skape rekrutteringsgrunnlag når eldre forskere pensjoneres Tiltak av spesifikk relevans for Panel 3 Fjerne kravet om dobbeltkompetanse (spesialisering i både klinikk og forskning) slik at dette ikke er et hinder for eller forsinker forskerutdanningen Gjøre forskerkarrieren mer attraktiv, bla ved å heve lønningene for forskerstillinger Tiltak av spesifikk relevans for Panel 3 Arbeide for bredere internasjonalt perspektiv for forskningsmiljøenes mål og strategier Tiltak av spesifikk relevans for Panel 3 Øke engasjementet i nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og stimulere til økt mobilitet som kan gjøre forskningen mindre innadvendt Tiltak av spesifikk relevans for Panel 3 Drøfte problemet med for stor undervisningsmengde for forskerne og hvordan mangel på driftsmidler og teknisk assistanse kan bedres Stimulere forskningsenhetene til å legge større vekt på å etablere større fellesskap og fokusere forskningen mer Utvikle forskningsledelse som er basert på vitenskapelig kompetanse, erfaring og interesse for vitenskapelig lederskap i stedet for på rotasjonsprinsipper.

13 G. Kvale TAS OPP I ALLE PANELENE TAS OGSÅ OPP I PANEL 1 TAS OGSÅ OPP I PANEL 2 TAS OGSÅ OPP I PANEL 3 Fra ”Joint Committee Report” 1. FORSKNINGSFINANSIERING: ANBEFALINGER For små forskningsbudsjetter til klinisk og helserelatert forskning Identifisere midler som i dag brukes til medisinsk og helserelatert forskning Fastette et nivå for omfanget av midler av statlig støtte øremerket til klinisk forskning, inklusive forskningstid for aktive klinikere Finansiereing skal fortrinnsvis gjøres i henhold til prioriteringer og fortrinnsvis med en høy grad av konkurranse Tildeling av midler må ha et element av fleksibilitet, slik at strategiske initiativ kan være fleksible nok for å kunne fange opp nye tema Revurdere mulige strategiske tiltak for langsiktig finansiering av forskninsgrupper for å sikre at svært viktige forskningsområder og initiativ For å unngå å disfavorisere mindre erfarne forskere, bør forskerne sikres mulighet til å kunne konkurrere med andre på samme nivå

14 G. Kvale 2. INFRASTRUKTUR OG KOORDINERING: ANBEFALINGER Bedre forskningsinfrastrukturen i termer av tekniske ferdigheter (eks. bioinformatikere, statistikere, teknikere) og utstyr og faciliteter (eks. tilgang til laboratoriefaciliteter og biobanker, registerbaserte forsknings faciliteter, teknikker så som PET og fMRI) Støtte tematiske forskningsprogram basert på tverrfaglig samarbeid (tranlasjonell forskning) som har et felles tematisk fokus Koordinere arbeid med utvikling av ønskede forskningsprofiler og sørge for arbeidsdeling Øke kontakten mellom basalforskere og klinikere (eks. ved at postdocs jobber en periode ei kliniske miljøer; etablere kjerne- laboratorie faciliteter i sykehusene) Vurdere etablering av ytterligere SFF

15 G. Kvale 3. NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID:ANBEFALINGER Styrke kontakten med norske kolleger Støtte opp under en tradisjon om å bruke noe av postdoc- perioden utenlands Oppmuntre vedlikehold av forskningsforbindelser til laboratorier og forskningsgrupper utenfor Norge Oppfordre seniorforskere til å bruke sabbat-systemet til å knytte samarbeid med utenlandske forskningsgrupper Styrke det internasjonale forskerutvekslingsprogrammet

16 G. Kvale 4. ORGANISERING, LEDELSE OG STRATEGISK PLANLEGGING: ANBEFALINGER Sikre at grupper har tilstrekkelig størrelse for å kunne utgjøre tverrfaglig forskningsmiljø med støttetjenester Gjøre det lettere for unge forskere å nå sentrale forskningsposisjoner for å kunne øke rekrutteringsgrunnlaget for fremtidige ledere (også klinisk) Mer bevisst utvelgelse av vitenskapelig lederskap for å sikre utad-blikkende dynamiske forskningsledere som har ledelsestrening Oppmuntre mer fokusert og strategisk planlegging, der man setter spesifikke mål og identifiserer hva som skal til for å oppnå målene Utvikle forskningstema som vil trekke ulike forskningsenheter sammen i diskusjon av prioriteringer, metodologiske tilnærminger og tolkning av resultater

17 G. Kvale 5. FORSKNINGSSTAB OG UTDANNING: ANBEFALINGER Interesse for forskning må utvikles på et tidligere stadium i utdanningen (eks. under studietiden) PhD programmene har bruk for å starte tidligere, fortrinnsvis like etter avlagt universitetseksamen, og må være kortere og mer fokusert Senior-forskere må involveres mer i veiledning for å kunne realisere høyere PhD produksjon

18 G. Kvale 6. REKRUTTERING OG FORSKNINGSINCENTIVER Akademiske prestasjoner fortjener bedre belønninger, ikke bare økonomisk, men også i termer av prestisje og anerkjennelse Forskningslønninger må økes for å bedre rekruttering av høy kvalitets personell til offentlig sektor og for å sikre fremvekst av nye forskere de neste tiårene Vurdere etablering av fokuserte incentivprogram for å minske lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor Gi akademisk uttelling for konsultativ forsking og statistisk støtte som gis andre forskningsgrupper Vie områder med nasjonale komparative fortrinn særlig oppmerksomhet Oppmuntre utviklingen av koordinerte og problemfokuserte program som kan trekke til seg unge forskere og utgjøre motivasjon for samarbeid og internasjonal forskning

19 G. Kvale 7. PUBLISERING OG BIBLIOMETRISKE RESULTAT: ANBEFALINGER Fortsette den viktige oppgaven å kommunisere forskningsresultater til det norske samfunn, men sikre at dette ikke svekker internasjonal publisering Oppmuntre til publisering i internasjonale journaler med fagfellevurdering Sikre større internasjonal eksponering gjennom samarbeid og internasjonale konferanser Anvende bibliometriske data (impact factor, siteringsindex etc ) ved tilteling av forskningsmidler

20 G. Kvale Andre evalueringer •Kjemi 97 •Geofag 98 •Fysikk 99-2000 •Biofag 99-2000 •Lingvistikk 2001 •Statsvitenskap 2000-01 •Matematikk 2001-02 •IKT 2001-02 •Pedagogikk 2003-04 Pågående: Ingeniørfag