Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kultur for læring Skolekultur Skolekultur «Det er slik vi gjør det her …» Vk 14 – Skoleleeiere og - ledere Gardermoen 12.02. 2015 Kultur for læring Skolekultur.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kultur for læring Skolekultur Skolekultur «Det er slik vi gjør det her …» Vk 14 – Skoleleeiere og - ledere Gardermoen 12.02. 2015 Kultur for læring Skolekultur."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kultur for læring Skolekultur Skolekultur «Det er slik vi gjør det her …» Vk 14 – Skoleleeiere og - ledere Gardermoen Kultur for læring Skolekultur V k 14 – Skoleeiere og - ledere

2 Å gjøre seg kjent med det velkjente …… «Det som gjør det så vanskelig å se hans verden klart, er ikke at den er så fremmedartet, men, tvert imot, at den er så alminnelig. Det velkjente kan også gjøre oss blinde.»

3 Hva skjer ? De fleste som har jobbet med skoleutvikling, kan huske engasjerende nye initiativer som har startet med entusiasme, engasjement og energi. To –tre år seinere har innsatsen sluknet. Og ting fortsetter som før. Hvorfor ?

4 En organisasjon – formelle og uformelle trekk En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål Formelle trekk: o mål (dvs. en ønsket fremtidig tilstand) o arbeidsdeling og spesialisering o organisering, styring og koordinering av arbeidet Uformelle trekk: o organisasjonskultur, dvs. grunnleggende antakelser, verdier, normer og m.a. o private mål o makt o gruppenormer, sosialt samhold, gruppepress

5 Skolekultur – et mangfoldig begrep

6 Kulturbegrepet Cultura, lat. – å dyrke, passe, pleie, bearbeide, akte og ære (jf «koloni», «cult») Sivilisasjonsbegrepet – Jf det som er edelt, verdifullt, fint og dannet vs det rå, ville og barbariske «Alle folk har en kultur» (Johan Gottfried von Herder ( ))

7 Skolekultur – hva er det ? …. det dypere laget av grunnleggende antakelser og ideer som er felles for medlemmene i en organisasjon. Kollektive normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som har vokst fram gjennom medlemmenes samhandling over tid (skolens ritualer, historier, myter, symboler, språk og talemåter eller sjargong ) Antakelsene og ideene er ikke-uttalte/tause/ubevisste De representerer en tatt-for-gitt-holdning når det gjelder organisasjonens syn på seg selv og omgivelsene «Det er slik vi gjør det her» Dette er hjertet i skolekulturen – og det som gjør det så vanskelig å endre skolen

8

9 Hvordan fungerer en kultur ? 1)Kultur skaper (ofte) noe som man ikke diskuterer 2) Kultur styrer atferd 3) Kultur kan forklare det uforklarlige 4) Kulturen skaper fellesskap (Fritt etter : Peter Dahler Larsen (2006))

10 Organisasjonskultur Håndgripelige kulturytringer Handlingsanvisninger og etisk grunnlag Grunnleggende antagelser

11 Artefakter -Den delen av kulturen som det er lettest å få øye på, og som er lettest å gjøre noe med -Det menneskeskapte, både formell organisasjon, ting og tradisjoner og kommunikasjonsmåter Organisasjon (inkl. læreplaner, vurderingsordninger, frafall etc., etc.) De fysiske artefaktene (f.eks. kleskode, skolebygningen, kunsten på veggene, lærerkontorene, klasserommenes møblering osv.) De atferdsmessige artefaktene (f.eks. tradisjoner og seremonier, møtekulturen, sanksjoner, for elevene osv.) De verbale artefaktene (kommunikasjonen i ulike sammenhenger: m.a. humor, historiefortelling, sjargong, interesser, omtalen av elever og klasser, «småpraten» – og den pedagogiske samtalen

12 Under overflaten …. Det som skjer under overflaten. er den virkelige essensen i skolekulturen - ansattes grunnleggende antagelser, verdier og normer som bestemmer hvordan de reagerer på ulike initiativer i tillegg til deres mikropolitiske og personlige følelser de er preget av i deres arbeid. ((Etter Louise Stoll: School culture (2000))

13

14 (April 2014)

15

16 Sosialisering ….. …. hvordan mennesker oppfatter, reagerer på og assimilerer vedtatte normer og vurderinger (Kilde: Erik Groth (2002)) I læreryrket er sosialiseringsprosessen svært komplisert; læreren er aktør på mange nivåer: Læreren selv Elevene Kollegene, ledelsen Nærsamfunnet, m.a. foreldre Staten, kommunen osv. Andre land /andre skolesytemer (Kilde: Arfwedson (1994))

17 Skolekultur – også et spørsmål om språk En stor del av kampen om det kulturelle tolkingshegemoniet i en organisasjon er en kamp om språket, om definisjonene eller om retten til å sette navn på ting. «The way we talk can change the way we work» (Louise Stoll )

18 Yrkeskultur Lærernes yrkeskultur omfatter overbevisninger, verdier, vaner og antatte måter å gjøre tingene på i et lærerkollegium (…). Kulturen bærer lærernes historisk genererte, kollektivt aksepterte løsninger videre til nye uerfarne medlemmer. (Andy Hargreaves ( 1996))

19 Eksisterende lærerkulturer – iflg. Andy Hargreaves (1994) Samarbeidsformer i skolen – fire hovedtyper:  Individualisme – ikke samarbeid  Påtvungen kollegialitet – styrt ovenfra  Balkanisering – smågrupper samarbeider om sine interesser  Samarbeidskulturer – frivillig og spontant

20 Skolekode … … en samling av tolkings- og handlingsprinsipper som er unike for hver skole. Selv om det blant de ansatte finnes individuelle oppfatninger om hva som utgjør skolens skolekode, tenderer disse oppfatningene mot å stemme overens med hverandre (Kilde: Arfwedson (1994 og 1983))

21 Mikropolitikk … de strategiene enkeltpersoner og grupper i organisasjoner bruker for å fremme sine interesser ved sin autoritet og innflytelse (SEF-oversetting etter Hoyle (1982)) I organisasjoner finnes en «underverden», som er lite undersøkt. (…) Likevel – det er et favoritttema i en organisasjons småprat – jf temaene «skjult agenda», «skolens mafia», «ledelsen», «kommunen», «fylket» etc. Temaene er lite diskutert i formelle sammenhenger (møter, kurs, konferanser etc.), men er ofte temaer i baren på kveldstid. (Frtt etter Hoyle (1986))

22 Kulturelle ytringer til nytilsatte lærere ….. «Pass deg for rektor ! Hun virker veldig hyggelig og imøtekommende, med det er bare utenpå. Du vil snart se hvordan hun egentlig er.» «Her liker vi best å jobbe mest mulig alene og som vi selv vil. Må vi samarbeide av og til, vil vi iallfall velge våre samarbeidspartnere selv.» «Skolekulturen hos oss er stabil og trygg. Den har vært sånn i 20 år, så det gjelder bare å bli sosialisert inn i den og godta den som den er.» «På denne skolen er det to sterke kulturer, en barnetrinnskultur og en ungdomstrinnskultur, så du må passe deg for barnetrinnslærerne. De prøver å forstå elevene i hjel, uten å stille faglige krav til dem.» Kilde: Dag Roaldset, Bedre Skole nr

23 En skole kan preges av flere kulturer og subkulturer Kodebærere De som personifiserer den dominerende kulturen Sterke uformelle ledere Den uformelle styringen i skolen er like viktig i mange skoler - ofte sterkere – enn den formelle styringen av skolen

24 Skolekode – Motsetning og enhet A)En kontinuerlig kamp om innflytelse på alle skoler – ofte synlig i motsetninger mellom ulike personer eller personalgrupper. (Skolekoden gir på denne måten uttrykk for dominans- og maktforhold i skolen.) B) Skolekoden – et uttrykk for at personalet innenfor varierende rammer skaper meningsfulle sammenhenger av det som ellers kunne oppfattes kaotisk. (Kilde: Erik Groth (2002))

25 Normer – uformelle, tause regler for vanlig, akseptert oppførsel i skolekulturen Normer i skoler som forbedrer seg 1)Felles mål – «vi vet hvor vi skal» 2)Felles ansvar for det å lykkes – «vi må bli bedre» 3)Kollegialitet – «vi jobber sammen om dette» 4)Kontinuerlig forbedring – «vi kan bli bedre» 5)Livslang læring – «alle kan lære» 6)Risikovillighet – «vi lærer ved å forsøke noe nytt» 7)Støtte – «det finnes alltid noen som kan hjelpe oss» 8)Felles respekt – «alle kan bidra med noe» 9)Åpenhet – «vi kan diskutere forskjellene våre» 10)Feiring og humor – «vi føler at vi er gode» (Oversatt fra Stoll & Fink (1996))

26 Å synliggjøre normer/handlingsanvisninger Uttalte / synlige normer Ikke uttalte / usynlige normer Normer som støtter ønsket utvikling Normer som ikke støtter ønsket utvikling

27 Skolekultur og endringsarbeid Skolekulturen er en nøkkelfaktor for skoleutvikling. Som regel vil det være nødvendig å videreutvikle skolens kultur om ulike utviklingstiltak skal forankres i skolen og bidra til varige og positive praksisendringer. (Berg 1999/Roaldset 2013)

28 Skolekultur – et komplekst begrep (Berg) understreker at det på en skole kan være snakk om flere skolekulturer, og at disse må forstås som høyst abstrakte fenomener. Samtidig sier han at “skolekulturen legger vesentlige premisser for virksomheten som drives ved den enkelte skole, og dermed utgjør den en av nøkkelfaktorene i en skoleutviklingsprosess. For Berg er altså skolekultur et svært komplekst begrep, og det å finne “én metode som har forutsetninger for å fange opp skolens kulturer i alle deler, er derfor knapt mulig” (side 27).« (SEF’s understreking) Kilde: Skolekultur og elevresultater – Hvilke muligheter gir TALIS-undersøkelsen ? NIFU-rapport 34/20011 …. og en nøkkelfaktor for skoleutvikling «G. Berg beskriver ((i Skolekultur: nøkkelen til skolens utvikling (1999)) skolekultur som et komplekst konglomerat av ulike sosiale fenomener (…).

29 Hvordan skal en gå fram for å kartlegge skolekuturen ? Kvalitative metoder (f.eks. intervjuer og observasjoner) Kvantitative metoder (f.eks. spørreskjemaer) Eksterne blikk / veiledning

30 Veileders oppgave - Nye perspektiver En veileder som kommer utenfra, vil kunne bidra med nye perspektiver og tilnærminger som er vanskelig å se for skoleledere og lærere som til daglig møter elevene. (fritt etter NOVA.rapport v/ Thomas Nordahl )

31 Profesjonsutvikling og samarbeid Skolen jobbar systematisk med å utvikle fagleg og pedagogisk kompetanse Skolen tek den samla kompetansen i personalet i bruk Lærarane ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i det daglege læringsarbeidet Skolen har ein klar plan for bruken av fellestid for dei tilsette Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Lærarane samarbeider om det å planleggje, gjennomføre og vurdere opplæringa På skolen vår drøftar vi pedagogiske utfordringar På skolen vår diskuterer vi korleis arbeidsmåtar kan betrast På skolen vår gir vi kvarandre ærlege tilbakemeldingar Skolen tilbyr rettleiing til nyutdanna Skolen har gode rutinar for det å samarbeide med tillitsvalde På skolen vår arbeider vi bevisst med korleis foreldra kan bidra positivt til elevane si læring og utvikling På skolen vår har vi gode rutinar for å ta opp eventuell uro med heimen På skolen vår gir vi ærlege tilbakemeldingar til heimen Skolen møter kritikk med faglege argument Skolen bruker lokalmiljøet aktivt i undervisninga

32 Skolen som kompleks organisasjon «(…) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr

33 I det hyperkomplekse samfunnet..... “ (....) går hovedmotsætningen mellom dem, der kan, og dem der ikke kan håndtere kompleksitet.” (Qvortrup, 2001)

34 Den lærande organisasjonen Organisasjonar sitt føremål er m.a. å redusere kompleksitet ved å vere system som tar avgjerder. (Fritt etter Qvortrup, 2001)

35 Det hyperkomplekse samfund Det lærende samfund (Lars Qvortrup 2001) ‏ (...) kompleksitetsutfordringen er ikke en kamp, der en gang for alle kan vindes. (...) ‏ Derfor er målet ikke den totale kontrol. Men den midlertidige balanse.

36 Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Å lvik

37 Om å utfordre …… (…) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF ’ s understreking)) 37

38 Kommunikasjon – Ulike ståsteder ….

39

40

41 Skolekulturen – et sunnhetsbarometer En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr )

42 «(…) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere – kommuner og fylkes-kommuner – må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. (…) «

43 Samspill - Læring «Skal man endre noe, er det like viktig å utvikle nye relasjoner mellom mennesker som det er å spre ny kunnskap til dem.»

44 Forankring fryder ! «(…) identification motivates people more than information or abstract ideas.»

45 Lærende møter ….. InformasjonLæring / Kunnskap, kompetanse MonologDialog MedbestemmelseMedskaping Lineær saksbehandlingKvalitetsledelse Det å være fri for ansvarDet å ha og ta ansvar DiskusjonDiskurs ”Svarets pedagogikk””Spørsmålets pedagogikk”

46 ”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar”

47

48 Lærende organisasjon – Kompleksitet - Ulike optikker Grundkravet er imidlertid, at den lærende organisation iagttager sin omverden gennom et sæt af optikker, der matcher omverdenskompleksiteten. Således forekommer tendensen til at vor tids organisationer i stigende grad supplerer det traditionelle økonomiske regnskab med en række andre «regnskapsformer» (etisk regnskab, grønt regnskab, osv.) at være et udtryk for det voksende krav om at udvikle ikke en men flere optikker ved hjælp af hvilke en organisation kan håndtere den meget høje grad af kompleksitet, som omverdenen repræsenterer.» (Lars Qvortrup: Det lærende samfunn (2001))

49 Organisasjonsdeler som må spille sammen Rammebetingelser Skolens lærertetthet, tilgang på ressurser, osv. Individuell kompetanse Fag, pedagogikk, ledelse, osv Skolen som virksomhet Kultur, ambisjoner samhandling, organisering, osv God faglig og sosial utvikling for alle elever Underfokusert i statlige tiltak og offentlig debatt

50 Organisatorisk sikring «Ingen ide er sterkere enn graden av organisatorisk sikring som omgir ideen» NN

51 Profesjonalitet ….. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt ?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

52 Verdien av gode vaner «Skoler er for lite byråkratiserte og rutiniserte.» (…) «Gode vaner kan (…) institusjonaliseres. « (…) «(…) det er for få gode vaner i skolens organisasjon.» Prof. Johan From, BI, Skolelederen

53 Ledelsens betydning for kulturens innhold Leadership is culture-influencing activity, the management of meaning (Alvesson,M: Understanding organizational culture (2001)) Schein (2010) hevder at ledere er de viktigste kulturskapere i organisasjonen, fordi det er de som har mest makt til å prege organisasjonen med sine virkelighetsdefinisjoner. (Dag Roaldset, Bedre Skole nr )

54 Skoleledere som fanebærere -Skoleleders innflytelse på skolens læringsmiljø er relativt godt dokumentert i internasjonal forskning. -(…) -(...) jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som omfatter undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultat. (Jorunn Møller, Bedre Skole nr ) 54

55 Hvordan lærer lærere ? «Empirien viser at lærerstudentene konstruerer sin kompetanse med utgangspunkt i ulike erfaringer de har gjort i livet, og i tråd med tanker de har om hvilken nytte de personlig kan gjøre som lærere.» (…) «Faktisk opplever studentene sine tidligere erfaringer som så relevante at de er usikre på om de i det hele tatt trenger praktisk-pedagogisk utdanning.» (…) «Ny informasjon trekkes inn og innordnes i studentenes tankemønster som i liten grad ser ut til å bli forandret.» 55

56 Om lærareinsemd …….. «I møte med foreldre er eg veldig aleine på basis av min eigen praksis. Kan ikkje ein gong vise til andre lærarar sine erfaringar. Vi snakkar ikke same språk, har ikkje same kunnskapsbasen.» Fritt etter nyutdanna lærar og masterstudent under opninga av Kunnskapssenter for utdanning

57 Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling ……… -Innenfor utdanningsfeltet er (…) lite av kunnskapen «kodifisert» (…). -(…) -Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. -(…) -Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. -(…) -(…) (det er ) også lite systematisk kunnskapsutvikling mellom utdanningsforskere og praksisfeltet. (Side )

58 Kunnskap i skolens kultur Det finnes mye kunnskap i skolen, men altfor mye av den er taus Skolen må lære slik at kunnskapen får konsekvenser for arbeidsmåtene (organisasjon, tidsbruk, pedagogikk osv.)

59 Lærere i skoler som lykkes godt, har et felles rammeverk for undervisning (iflg Viviane Robinson (metaanalyse 2011)) * Forskjellige lærere forsterker det samme budskapet * Lærerne bruker samme begrepsapparatet for å kommunisere om skolefaglige saker * Lærerne vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere * Lærerne forbereder undervisningen sin basert på felles evaluering

60 John P. Kotters 8 punkter for gjennomføring av endring (Kotter, 2007)

61 Kommunens endringspraksis Spørsmål1 (liten) 2345 (stor) I hvilken grad finnes det en følelse av hvor nødvendig endringer er ? I hvilken grad er det dannet sterke koalisjoner for endringsarbeidet ? I hvilken grad har kommunen visjoner for endringsarbeidet ? I hvilken grad er visjonene integrerte i deltakernes forestillinger ? I hvilken grad har de ansatte muligheter til å handle i tråd med visjonene ? I hvilken grad er det planlagt for å skape hurtige og synlige resultater ? I hvilken grad blir positive endringer konsolidert slik at de kan være grunnlag for videre utvikling ? I hvilken grad blir nye holdninger befestet / institusjonalisert ? (Fritt etter John. P. Kotters åtte punkter for gjennomføring av endring (2007))

62

63 Talk together, plan together, work together – that’s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that.

64


Laste ned ppt "Kultur for læring Skolekultur Skolekultur «Det er slik vi gjør det her …» Vk 14 – Skoleleeiere og - ledere Gardermoen 12.02. 2015 Kultur for læring Skolekultur."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google