Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mosseregionkonferansen 28.01.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder
EG og er leder av sekretariatet som har forestått arbeidet med å lage en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Gi en orientering om planforslaget som ble behandlet i fylkestinget og i byrådet november. Der ble det vedtatt å sende forslaget på høring fram til 27. februar. Bakgrunnen for planarbeidet er at det forventes en stor befolkningsvekst i Oslo og Akershus fram mot For å møte de utfordringene og mulighetene befolkningsveksten og arbeidsplassveksten skaper for Oslo og Akershus påla Regjeringen i sin tid og Stortinget sluttet seg til at Oslo og Akershus måtte samarbeidet om å lage en felles regional areal- og transportplan. Den utfordringen tok de to fylkene. Det ble etablert en stor prosjektorganisasjon. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og de 22 akershuskommunene styrer planarbeidet sammen på politisk nivå. Staten ved transportaktører og fylkesmannen er representert på administrativt og faglig nivå. Dette er en plan som gir føringer for kommunenes arealforvaltning og for regionale myndigheter og statens planlegging og prioriteringer. Dette er føringer som skal bidra til en bedre samordning mellom areal- og transportutviklingen i Oslo og Akershus og skal vi få til denne samordningen må alle aktørene gi litt av sitt handlingsrom. Dette er føringer som allerede har skapt mye debatt ute i Akershuskommunene. Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder

2 Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.
Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Dette er målene for plansamarbeidet. Målene handler om bærekraft, bevaring av arealverdier og et effektivt transportsystem, men også at Osloregionen skal være en konkurransedyktig region i Europa. Det avhenger av at regionen fungerer godt for næringsliv og er attraktiv for den arbeidskraften som vurderer å søke seg til Oslo og Akershus. Disse målene har det vært bred enighet om at skal ligge til grunn for planen. I tillegg har vi klimamål og klimaforlik som sier mer konkret at persontransportveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Disse målene er det viktigste grunnlaget for at høringsdokumentet er som det er.

3 Veien til et planforslag
Utredningsfasen (ferdig sommeren 2013) Drøftingsfasen (høsten 2013) Konklusjonsfasen Videreføring av dagens Konsentrert utvikling Fortetting i mange Kommuneplaner i byer knutepunkt Innspill fra kommuner, fylkeskommunen, statsetatene og interesseorganisasjoner Det har vært en lang vei fram til der vi er i dag og dette er fasene vi har vært gjennom i planarbeidet. Forslag til høringsdokument er utarbeidet på bakgrunn av: - målene - faglige anbefalingene fra utredningsfasen som viser at befolkningsveksten gir oss muligheter til å nå målene, men at det krever en kursendring i forhold til hva som ligger i dagens kommuneplaner. - innspillene vi fikk fra drøftingsfasen, blant annet fra alle kommunene. Innspillene viser at det er umulig å få til at alle er enige i alt, men vi har forsøkt å legge opp prosessen sånn at alle innspill skal være hørt, slik at den oppleves legitim. Høringsforslag vedtas i nov 2014

4 Regional areal- og transportstruktur
Videreutvikle Oslo by som landets hovedstad Styrke regionale byer og arbeidsplass-konsentrasjoner i Akershus Utvikle bybåndet med bedre sammenhenger i bystrukturen og høy utnytting av kollektivtransport Prioritere utvikling av noen lokale byer og tettsteder i Akershus Opprettholde gode og stabile bomiljø utenfor de prioriterte vekstområdene Dette kartet viser forslag til en overordnet areal- og transportstruktur og teksten ved siden av viser strategiene til den. I tillegg er det egne strategier og retningslinjer knyttet til arealbruk og til transportsystem. Strukturen er en videreutvikling av dagens struktur med noen prioriterte vekstområder som er markert på kartet. Meningen er at denne areal- og transportstrukturen legges til grunn når kommunene, regionale myndigheter og staten gjør sine prioriteringer og planlegging. Oslo by: Helt spesiell rolle både regionalt og nasjonalt, og skal videreutvikles som det med hovedstadsfunksjoner, nasjonalt knutepunkt for transport og som drivkraft for regionens næringsutvikling. Stikkord her er banebaserte byutvikling, bygge innenfra og ut og styrke kollektivtilgjengeligheten fra hele Akershus til de store arbeidsplasskonsentrasjonene i Oslo. Regionale byer (rød sirkler): Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås videreutvikles som regionale byer og skal ta en høy andel av veksten. Sterk byutvikling i noen byer styrker muligheten for at disse blir attraktive for næringslivet. I sentrum av de regionale byene og i noen andre områder i tilknytning, er det markert regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter (blå sirkler). Det er her vi ønsker å legge til rette for større arbeidsplasskonsentrasjoner, og det er her de store kontorvirksomhetene må ligge. Grunnen er at denne typen arbeidsplasser skaper mye pendling, og de må være godt tilgjengelig med kollektivtransport fra hele regionen for at de ikke skal bli bilbaserte. Vi har særlig markert tre innsatsområder for økt by- og næringsutvikling, i de regionene der det er mangel på arbeidsplassintensive virksomheter i dag. Det er Lillestrøm/Lørenskog, Jessheim/Gardermoen og Ski/Ås. Her tror vi det må en særlig samordnet og langsiktig satsning til fra alle aktørene for å få til en ønsket utvikling av større regionale arbeidsplasskonsentrasjoner. Bybåndet fra Oslo til Asker, Ski og Lillestrøm: Dette er den tette, sammenhengende bebyggelsen, med tre fjerdedeler av regionens befolkning og arbeidsplasser Bybåndet skal ta en høy andel vekst i befolkning og arbeidsplasser for å utnytte kraftig økt banekapasitet som er planlagt. Her er det stort transformasjons- og fortettingspotensialet i gangavstand til banestasjoner, som er der utbygging i hovedsak bør skje, i tillegg til langs høyfrekvente bussakser. Lokale byer og tettsteder: Utenfor de regionale byene og bybåndet, konsentreres hoveddelen av veksten i kommunene i Akershus til et begrenset antall byer og tettsteder De prioriterte lokale byene og tettstedene utvikles konsentrert slik at gange og sykkel kan bli et naturlig førstevalg for de som bor der. Konsentrasjon av veksten betyr bedre befolkningsgrunnlag for handel og service, som igjen betyr flere lokale arbeidsplasser og mer levende steder. Tanken er at økt befolkningsgrunnlag skal gi utslag i bedre kollektivtilbud på prioriterte kollektivforbindelser som knytter stedene til de regionale byene. Utenfor Begrense spredt utbygging, men opprettholde bomiljø som er der i dag. Det åpnes for en såkalt vedlikeholdsvekst som kan sikre stabilitet i befolkningsgrunnlaget og med tanke på å utnytte kapasitet som finnes i sosial og teknisk infrastruktur. Innenfor denne areal- og transportstrukturen er det utarbeidet mer konkrete strategier og retningslinjer knyttet til arealbruk og transportsystem.

5 Arealbruk - strategier
A1 Konsentrere hoveddelen av veksten til prioriterte vekstområder A2 Utvikle prioriterte vekstområder med bykvalitet A3 Innenfor prioriterte vekstområder bør vekst gå foran vern A4 Utenfor prioriterte vekstområder bør vern gå foran vekst A5 Lokalisering av alle typer arbeidsplasser bør skje etter prinsippet om rett virksomhet på rett plass A6 Utvikle terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk utenfor byene Dette er en oversikt over strategiene for arealbruk. Disse strategiene følges opp med retningslinjer. Det er retningslinjene som er planens juridiske del, og som kan være grunnlag for innsigelser dersom arealplaner ikke er i tråd med retningslinjene. A1 - Hvor veksten skal konsentreres Til denne strategien følger retningslinjer som vi vet vil skape en del diskusjoner: Det etterstrebes at minimum 80% av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer innenfor prioriterte vekstområder. I områder med regionale byer legges det til rette for at minimum 90% av veksten skjer innenfor prioriterte vekstområder. For de fleste av kommunene er dette innen rekkevidde, og noen er der allerede i dag. En annen retningslinje som vekker en del diskusjon er at områder avsatt i gjeldende kommuneplaner til hovedformål bygg og anlegg, som ikke er regulert og som ikke er i tråd med den regionale planen, vurderes på nytt ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Man må altså begrunne en eventuell videreføring av slike arealer. A2 - Hvordan utviklingen skal skje innenfor de prioriterte vekstområdene Til denne strategien følger det en retningslinje om at det: I prioriterte vekstområder må det legges til rette for høy arealutnyttelse og gangavstand bør være styrende for hvor arealutvikling skal skje og at bør stilles kvalitetskrav til utviklingen av stedene slik at utviklingen blir god og selvsagt med utgangspunkt i lokale kvaliteter. A3/A4 - Hvordan vekst og vern bør avveies Kort sagt bør vekst gå foran vern av jordbruksområder og regional grønnstruktur i de prioriterte stedene, og vernet styrkes utenfor. Ut fra den utviklingen vi har hatt og dagens kommuneplaner, vil vi med en slik strategi bygge ned mindre jordbruksarealer og regional grønnstruktur enn hvis vi fortsetter dagens utvikling. Bildet er fra Ås stasjon, som er ett eksempel på et sted der jordbruksarealer ligger svært tett inn på et viktig kollektivknutepunkt med stort utviklingspotensial som universitetsby. En annen hensikt er at det skal være enkelt å planlegge langsiktig utvikling av disse stedene, man skal ikke møte på innsigelser når man følger planen. Tanken er at det skal fastsettes en langsiktig grense mellom vekst og vern rundt de prioriterte vekstområdene. A5 - Prinsipper for næringslokalisering Alle kommunene skal kunne legge til rette for næringsutvikling med utgangspunkt i sine fortrinn. Det viktige er at lokaliseringen av virksomheter må skje etter prinsipper for rett virksomhet på rett sted med tanke på transport og tilgjengelighet. Det vil si at f.eks. arbeidsplassintensive og besøksintensive virksomheter må ligge tett på kollektivtknutepunkt. Det er to unntak fra dette: Regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter - disse virksomhetene må være lett tilgjengelige med kollektivtransport fra hele regionen dersom de ikke skal bli bilbaserte og bør ligge i de regionale byene (blå sirklene). Terminalområder og regionale næringsområder for gods og logistikk er en del av det regionale godstransportsystemet og bør også samordnes regionalt. Disse har vi en egen strategi om: A6 - Utvikling av en regional struktur for gods og logistikk Strategien er basert på Osloregionens areal- og transportstrategi der Alnabru avlastes av tre terminalområder for omlasting mellom tog/vei/båt/fly, bl.a. Vestby/Moss havn. Men vi trenger også regionale næringsområder nærmere byene for større gods- og logistikkvirksomheter. Det er pekt på noen eksisterende områder som bør videreutvikles, og det skal settes i gang et oppfølgingsarbeid for å se på potensialet i områdene og om det er behov for nye områder.

6 Transport - strategier
T1 Utvikle et helhetlig transportsystem for hele Oslo og Akershus som bygger opp om regional struktur T2 Utvikle transportløsninger i prioriterte vekstområder som bidrar til gange og sykling, kollektivreiser og bykvalitet T3 Utnytte eksisterende og planlagt transportinfrastruktur T4 Møte veksten med kapasitetssterk kollektivtransport T5 Utvikle et godstransportsystem som gir mer gods på sjø og jernbane og avlaster tettbygde områder for unødig tungtransport Dette er strategiene for utvikling av transportsystemet innenfor den regionale areal- og transportstrukturen. Mens arealbruksdelen har størst konsekvenser for kommunene, har transportstrategiene og tilhørende retningslinjer størst konsekvenser for statlige og regionale myndigheter. Dette skal ligge til grunn for transportaktørenes planlegging og prioritering i regionen. T1 handler om prinsipper for videre utvikling av transportsystemet For å bygge opp om den strukturen vi vil prioritere, så er det noen kollektivforbindelser som vi også må prioritere å styrke i tillegg til dagens kollektivsystem. Det er disse forbindelsene som er vist i kartet med svarte, røde, grønne og blå streker. Tanken er at når kommunene konsentrerer veksten, så skal det også ha en effekt på kollektivtilbudet på disse forbindelsene. Strategien tar også for seg sykkel og politikk for parkering og innfartsparkering. For selv om vi skal begrense spredt utbygging, så er det mange av de områdene som allerede er bygget ut, der bil fortsatt vil være det viktigste framkomstmiddelet. T2 handler om Hvordan transportsystemet skal fungere internt i de prioriterte vekstområdene - Gange, sykling og kollektiv må prioriteres når man utformer gater, veier og byrom for at de skal bli et naturlig førstevalg i byer og tettsteder. - Og så vet vi at god by- og tettstedsutvikling mange steder fører med seg behov for transporttiltak, og derfor er det en viktig oppfølging av planen at slike tiltak prioriteres av transportmyndighetene. T3 handler om Utnytting av eksisterende infrastruktur Befolkningsveksten fører til større økning i transportbehov enn vi kan løse kun med ny infrastruktur. Det er den infrastrukturen vi har i dag og som vi allerede har planlagt som vi må utnytte bedre. T4 handler om Vekst i kollektivtransporten Hvis vi skal fortsette å øke kollektivtransporten så mye som vi må, og som vi har gjort de siste 5 årene, så viser alle beregninger at vi har for lite penger bla. til drift. Og vi klarer ikke å ta veksten med kollektivtransport hvis vi ikke klarer å øke tilbudet i takt med etterspørselen. Her må staten på banen i enda større grad. T5 handler om Utvikling av godstransportsystemet Her er staten i gang med store utredninger, og vi forventer at en vedtatt regional plan tas med som et viktig plangrunnlag. Igjen er det Osloregionens gods- og logistikkstrategi som legges til grunn.

7 Gjensidige forpliktelser
Staten Øker midler til investering og drift av kollektivtransportsystemet Styrker kommunenes og fylkeskommunens inntektsgrunnlag for gjennomføring Følger avklaringene om vekst og vern Kommuner Rullerer arealplaner i tråd med regional plan Transportetatene Prioriterer og planlegger i tråd med regional plan Følger avklaringene i planuttalelser Alle Lokaliserer virksomheter i tråd med planen Avtaler Mer konkrete forpliktelser om samordning av areal og transport i prioriterte vekstområder Skal vi lykkes med denne planen må kommunene, regionale myndigheter og staten legge planen til grunn i sin planlegging og i sine prioriteringer. Vi lykkes ikke før vi ser «fotavtrykket» i deres planer og prioriteringer.

8 Osloregionen InterCity-triangelet viktigste satsning mot 2030
Kan gjøre byer lenger ut mer konkurransedyktige Sterkest vekst i nærområdene til Oslo og Akershus: ca mot 2030 Planlegges for utvikling i byer og tettsteder langs jernbanen Osloregionen skal oppdatere felles areal- og transportstrategi Vi har laget en plan for Oslo og Akershus, men med et blikk på hva som skjer utenfor fylkesgrensene. Det som skjer utenfor Oslo og Akershus er det viktig å ta hensyn til, ikke minst i forhold til transport og næringsutvikling. InterCity-utbyggingen til Lillehammer, Skien og Halden står sentralt i realiseringen av en flerkjernet utvikling i Osloregionen og denne utbyggingen er planlagt ferdig innen 2030. Da vil de fleste byene i det sentrale Østlandsområdet være bundet sammen med effektiv togtransport og kan gjøre disse mer konkurransedyktige. Prognosene viser at det vil bli ca nye innbyggere i nærområdene til Oslo og Akershus og det er områdene nærmest O og A som vil vokse mest og i hovedsak langsmed jernbanen Osloregionens areal- og transportstrategi har vært et viktig grunnlag i arbeidet med høringsutkastet. Denne strategien er basert på prinsippet om en flerkjernet utvikling med vekst i et begrenset antall byer og større tettsteder bundet sammen med raske, skinnegående kollektivtilbud supplert med et godt veisystem. Den samme tankegangen ligger til grunn i Plansamarbeidet. Nå er Samarbeidsalliansen, hvor både Østfold fylkeskommune og alle Østfoldkommunene er medlem, i gang med å oppdatere denne strategien og da vil areal- og transportplanen for Oslo og Akershus være et viktig grunnlag.

9 Følg med! www.plansamarbeidet.no
Den videre framdriften i planarbeidet er at planen nå er på høring fram til 27. februar og at målet er å få til et felles vedtak innen utgangen av Da håper vi å ha en omforent, helhetlig og tydelig regional areal- og transportpolitikk for Oslo og Akershus. Vi har en egen hjemmeside som oppdateres jevnlig. Så her har dere muligheter til å følge dette spennende planarbeidet videre.


Laste ned ppt "Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google