Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten IDENTITET OG TILHØRIGHET: Karakteristiske trekk ved samfunn i Midtøsten.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten IDENTITET OG TILHØRIGHET: Karakteristiske trekk ved samfunn i Midtøsten."— Utskrift av presentasjonen:

1 MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten IDENTITET OG TILHØRIGHET: Karakteristiske trekk ved samfunn i Midtøsten

2 Identitet og tilhørighet  Del 1: Midtøsten, antropologi og kultur –Midtøsten som region –Hva er antropologi? –Hva er kultur? –Kritikk orientalisme –Islam som kultur  Del 2: Ulike former for identitet i Midtøsten –Religiøs, etnisk og nasjonal identitet –Slektskap/stamme  neste gang –Arabisk identitet: enhet og splittelse

3  Midtøsten som region: - Geografisk avgrensing - Geografisk avgrensing - Sosiokulturell enhet - Sosiokulturell enhet Midtøsten og Nord-Afrika

4 Hvorfor Midtøsten?  Tidlige sivilisasjoner  Politisk og økonomisk integrasjon (handel)  Opprinnelse for de tre monoteistiske religioner  Lang tradisjon for skriftspråk  Fysiske omgivelser og økologi  Demografi  Viktigheten av primær gruppetilhørighet og slektskapsrelasjoner  Patriarkalsk samfunnsstruktur  Og enda mer...

5 Sosialantropologi: studiet av kultur  Det sammenlignende studiet av kultur og samfunn 1.Deltagende observasjon 2.”Etnografisk” teori

6 Definisjoner kultur  Kultur bærer mening og gir mening, et sett av delte forestillinger og verdier –Geertz: Kultur som et nett av mening mennesker selv spinner og fanges av –Barakat: Kultur er et resultat av en befolknings tilpasning til sine omgivelser –Islam som kultur: et sett av symboler, verdier og ideer som gir mening for folk, og som de bruker til å identifisere seg med

7 Arabisk kultur  Hvem er ”araberen”?  Finnes ”den arabiske kulturen”?

8 Kritikk orientalisme  Midtøsten statisk, uforanderlig, kulturell kjerne (essensialistisk)  Unyanserte bilder, eksotifisering, generaliseringer (reduksjonistisk)  Mosaikkmodellen (splitt og hersk)

9 Mosaikkmodellen Muslimer Berbere Kristne Jøder Arabere Shi’a Sunni Kurdere Persere

10 Barakats modell  Beskrive Midtøsten i en politisk og sosial kontekst, som ett sosialt univers med stort mangfold og indre motsetninger  Alle disse faktorene spiller sammen på ulike måter som endrer seg i tid og rom

11 Arabisk identitet (”building blocks of unity”):  Arabisk språk  Felles kultur og religion  Sosial organisering  Historieoppfatning (kollektiv hukommelse)  Sosiopolitiske erfaringer  Økonomiske interesser  Ytre trusler

12 Hva er jemensk kultur? 

13 Hva er jemensk kultur? (forts.) slør våpen qatproduksjon demokrati Shi’a-opprør qatkonsum

14 Hva er religion?  Religion: troen på at vi er avhengig av krefter utenfor oss selv  Aspekter ved islam: –Islam som samfunn/fellesskap –Islam som ideologi –Islam som levende tradisjon

15 Islam som kultur  Religion som produkt av samfunnet  Religion og sekt (religiøs gruppetilhørighet)  Offisiell religion vs folkelig religion –By - Landsbygd –Moskeen- Lokal helligdom (’shrine’) –Religiøse tekster- Hellige steder og helgener –Bokstavelig tolkning- Symbolsk tolkning –Streng monoteisme- Personifisering av hellige krefter –’ulama- Indre åndelige erfaringer –Nærhet til styrende klasser- Appelerer til undertrykte grupper

16  Være vâr mot kultur som forklaringsmodell, men ikke utelate kulturelle faktorer i analyser av samfunnet.  Kontekst! Dilemma Løsning

17 Til refleksjon  Hvorfor er kultur viktig i forklaringsmodeller for å forstå ulike samfunn?  Hvordan kan kulturelle faktorer bidra til å svare på våre spørsmål?  Hvordan kan vi få til dette uten å essensialisere kultur?

18 Pause

19 Hva er identitet?  Svaret på spørsmålet ”Hvem er jeg?”  Oppstår i relasjon til andre  Hva bestemmer sosial identitet? –Kontekst (”arv”) –Erfaring (”miljø”)

20 Ulike former for identitet i MØNA  Religiøs identitet – Samt religiøs gruppetilhørighet (”sekt”)  Etnisk identitet –Kan sammenfalle med f.eks. tilhørighet til religiøs sekt eller til stamme  Nasjonal identitet –Med eller uten en stat  Slektskap/klan/stamme –Kan stå i opposisjon til statsmakten, eller støtte oppunder den Disse kan overlappe hverandre og/eller stå i et motsetningsforhold til hverandre

21 Religion som viktigste kilde for gruppetilhørighet  ”Religion” overordnet, abstrakt, enhetlig  ”Sekt” (religiøs gruppetilhørighet) konkret, forankret i hverdagen, splittende –Millet (Det osmanske riket):  Religiøst fellesskap, spesielle rettigheter og plikter  Endogami (inngifte)  Egne boområder

22 Etnisk identitet og sosial organisering Etnisitet: den sosiale organiseringen av kulturforskjeller (Fredrik Barth) Ethnos = folk

23 Fellestrekk etniske grupper  Opprinnelsesmyte og felles avstamning  Felles språk  Endogami (inngifte)  Normer og verdier - følelse av moralsk eksklusivitet

24 Etnisk identitet  Etnisk identitet subjektiv, men betyr ikke at kan velges  Beskriver en relasjon  Handler om markering av forskjeller, ikke om faktiske forskjeller  Omtales som evig og uforanderlig, men er i virkeligheten situasjonelt og foranderlig – men påvirket av historisk kontekst

25 Religiøs versus etnisk identitet  Ulik etnisitet, lik religion Fra muslimsk religiøs fest i Malaysia Fra ’id al fitr, Bangladesh Fra ashura blant shi’aer

26 Religiøs versus etnisk identitet  Lik etnisitet, ulik religion –Arabisk etnisk identitet  Språk og felles historie og opprinnelse bundet sammen –Kristne og musliske palestinere

27 Etnisk gruppe og nasjon  Etnisk gruppe: kulturelt fellesskap  Nasjon: politisk etnisk gruppe  når etnisk gruppe ønsker territoriell kontroll

28 Etnisk konflikt  Etnisk rangering: Når etniske grupper opplever forfordeling –Libanon:  Konfesjonalisme: –Valg til maktinstitusjoner basert på kvoter fra etnisk-religiøse grupper –Borgerkrig 1975 – 1990: uenighet om kvoter –Israel:  Etnisk basert stat  Sionisme: jøder egen kultur, må ha egen stat –Irak:  Sunniene under Saddam Hussein: minoritet (15 % av befolkningen), men 85 % av alle stillinger i statsapparatet  Etter den amerikanske invasjonen: politisk konflikt sunni-shi’a med etniske undertoner. Stammenes betydning.

29 Al-’Uruba: Arabisk identitet  Identifiseres av andre og av seg selv som arabere  Sporer sin avstamming tilbake til Ismail  Følelse av fellesskap basert på visse felles ”byggeklosser” (building blocks of unity)  Dialektisk forhold mellom splittende og forenende krefter

30 Arabisk identitet (”building blocks of unity”):  Arabisk språk  Felles kultur og religion  Sosial organisering  Historieoppfatning (kollektiv hukommelse)  Sosiopolitiske erfaringer  Økonomiske interesser  Ytre trusler

31 Språk og identitet  Det arabiske språket: Bærer av en hel kultur fra fortiden frem til i dag  Arabisk = Koranens språk  Skriftlig felles (fusHa), muntlig variasjon (’ammiyye)  Sterkt forhold mellom arabisk språk og identitet  Barakat: Språket viktig, men ikke den eneste kilden til arabisk identitet

32 Religion og identitet: Islam forener  Historisk: Islam forente araberne og dannet grunnlaget for den arabisk-islamske staten  Islam er fundert i arabisk språk og kultur  90 % av arabere er muslimer  Både arabere, persere og osmanere (tyrkere) har styrt store, islamske riker i Midtøsten og bidratt til sosial og kulturell integrasjon for muslimer

33 Religion og identitet: Islam splitter  Spenningsforhold: Islam universell religion; arabisk identitet partikulær  Islamsk politisk liv: Ulike etniske grupper har kjempet om makten: arabere, persere, tyrkere, kurdere, berbere  Sektarianisme (sunni, shi’a, druzere, alawitter)  10 % av arabere er ikke muslimer Barakat: Araberne bør forenes i et sekulært fellesskap som overskrider religiøse forskjeller

34 Etnisk versus nasjonal identitet  Så - hvorfor utgjør ikke araberne en egen nasjon pr idag?

35 Nasjonalisme: Et felles arabisk prosjekt?  al-’Uruba - arabisme –Kulturelt (etnisk), ikke politisk  al-Wataniya - fedrelandspatriotisme –Nasjonalisme i enkeltstater  Al-Qawmiya al-’Arabiya - arabisk nasjonalisme – Idé om samling alle arabiske stater –Et blindspor eller en fremtidig virkelighet?

36 Wataniyya og qawmiyya  Watan = hjemland, territorium  Wataniyya = fedrelandspatriotisme  Innebærer en følelse av tilhørighet på lokalt, regionalt eller statlig plan  Kan stå i motsetning til qawmiyya (den arabiske nasjon)  Barakat: Disse kan også utfylle hverandre og sameksistere

37 Til refleksjon  Hva skiller arabere fra andre etniske grupper i Midtøsten?  Kan kurdere, berbere, assyrere osv være en del av en panarabisk identitet, og inngå som del av Barakats håp om en forenet arabisk nasjon? –Disse gruppene deler flere av ”byggeklossene”; det arabiske språk, religion, sosial organisering, kultur, kollektiv hukommelse, øko intr, sosiopolitiske erfaringer.  Etnistitet handler om forskjeller som gjøres relevante, ”the difference that makes a difference”


Laste ned ppt "MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten IDENTITET OG TILHØRIGHET: Karakteristiske trekk ved samfunn i Midtøsten."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google