Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Moderniseringsprosesser i idretten Aktivitet og medlemsskap i vekst og fall Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Moderniseringsprosesser i idretten Aktivitet og medlemsskap i vekst og fall Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole."— Utskrift av presentasjonen:

1 Moderniseringsprosesser i idretten Aktivitet og medlemsskap i vekst og fall Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole

2 Idrettens paradigmer i etterkrigstiden 1.NIF almen konkurranseidrett – engelsk og olympisk 2.Masseidretten som sosialdemokratisk virkemiddel – Hofmo og anleggsbygging 3.Friluftsliv – landsbygdas og byens – DNT Norsk enhetskultur som basis 1970: Idrettens er én. H.B.Skaset

3 Nye trekk Effekten av velferdssamfunnet – inaktivitet Toppidrett –Kommersialisering, profesjonalisering, media Teknologi og innovasjon – nye aktiviteter Frikoblingen av individet – Trim- kampanjen 1967 og joggebølger Kvinnene kommer for fullt

4 Idretten differensieres i stadig nye typer og former Nye paradigmer Ny teknologi Ny teknikk og mestring Nye miljøer og arenaer Ny organisering Nye subkulturer

5 Idretten – bilder på samfunsutvikling Idrett og den narcissistiske kultur (Lasch) Idrett og jakten på spenning (Elias) Idrett som sosial distinksjon (Bourdieu) Idrett og det postmaterialistiske samfunn (Inglehart) Idrett og displinering (Foucault) Idrett, konkurranse og spenning (Cashmore)

6 Muskler og kroppRisikosport Ungdom og brett Eliteidrett underholdning Rehabilitering Jogging Aerobic, fitness Golf og fritid Generell konkurranseidrett Differensiering av fysisk aktivitet og idrett

7 Konsekvenser Idretten ikke lenger NIF, Kulturdepartement og DNT Sterke endringsprosesser – nye aktører – skole, helsevesen, løse subkulturer, kommersiell fitness Kommersialisering og teknologi ikke nødvendigvis en trussel - brett-idrett og fitness

8 Norsk Monitor Landsrepresentativ undersøkelse av befolkningen over 15 år MMI - Ottar Hellevik Demografi, holdninger, atferd og verdier Hvert annet år siden 1985 Spørsmål om idrett siden 1985, utvidet 1989, ytterligere i 1999

9 UTVIKLINGEN I FYSISK AKTIVITET DE BREDE TREKK

10 De lavaktive Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener mindre enn en gang pr. uke

11 De aktive Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en gang i uken eller mer.

12 Trening og utdannelse Prosent som trener 1-4 ganger i uken

13 Trening og inntekt i aldersgruppen år

14 Alder og aktivitet

15 Konsekvenser 1/3 av befolkningen inaktiv, menn mer enn kvinner Blant den halvparten som er rimelig aktiv er velutdannede og høytlønnede overrepresentert. De unge mest aktive, men fra 20 års alder lite forskjell i aktivitetsnivå Konsekvens: Barn og unge – aktiv livsstil!

16 Konsekvenser 2 Arbeid og transport - mindre krav til fysisk aktivitet Aktiviteten på fritiden kompenserer ikke Flere overvektige og feite, svakere i overkroppen, dårligere utholdenhet Helsefanatisme eller frihet – Høybråten versus Fugelli

17 Tøffere aktivitet for eldre ?

18 Prosentandeler med treningsøkter lenger enn 45 minutter

19 Prosent som blir anpustne og slitne eller helt utmattet under trening

20 Aktivitetene

21 De store aktivitetene - hva avgjør hva som er populært? Historie og tradisjon - nasjonal egenart Mulig å drive hele livsløpet Krever lite tilrettelegging Krever lite organisatoriske grep Gir glede og velvære

22

23

24

25 Skiaktiviteter

26 Konsekvenser Friluftsliv i skog og på fjell, skiturer, sykling, svømming, jogging er de store folkeaktivitetene – sats på de De fleste særforbund bidrar lite til å aktivisere de brede lag i folket. De som har vokst raskt og stabilt de siste 10 år er aktiviteter som sykling, svømming, styrketrening, fotball, golf, snowboard Ny teknologi (sykkel), kropp (styrketrening), spill og livsstil (golf), ungdom (brett) er vinnere

27 Organisering

28 Organisering av trening

29 Organisering av aktivitet

30 Prosent som trener i idrettslag og i treningssentra i ulike aldersgrupper

31 Prosent som trener i idrettslag, med venner og på egen hånd i ulike aldersgrupper

32

33

34

35

36 Konsekvenser I befolkninger over 15 år trener nå flere i treningssentre enn i idrettslag Idrettslagene stuper brattest Mindre forskjell på menn og kvinner enn man skulle tro Trene alene er den mest stabile aktivitet i livsløpsperspektiv Gode treningsvaner for den enkelte ved 20 års alder!

37 Prosentandel av aktive som er organisert i NIF

38 Andelen av personer mellom 8-24 år som trener/eller konkurrerer i idrettslag, N=1200. MMI 2002

39 Konsekvenser Andelen som trener i idrettslag er store i noen få idretter, men i de fleste liten eller svært liten Andelen av unge mellom 8-24 år som trener i idrettslag er synkende i alle aldersgrupper Det er utopi å tro at den frivillige idretten på kort sikt kan være motor i fysisk aktivitet for de brede lag i folket

40 Særforbund med flest aktive medlemmer 6-12 år NIF 2002

41 Prosentandeler mellom 6-12 år i særforbund med størst oppslutning NIF 2002

42 Konsekvens Det er noen få særidretter som totalt dominerer i barneidretten. Det gir barn et skjevt tilbud. Skolen som motvekt! De fleste særforbund er barneidrettsforbund. 1/3 av medlemsmassen er mellom 6-12 år Ser man på den medlemsmassen som trener i idretten er forholdet ennå verre

43 MOTIVER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET

44 Motiver for fysisk aktivitet

45 Motiver for trening – ungdom

46 Motiver for trening – år

47 Konsekvenser I befolkningen generelt er de viktigste hovemotivene helse, glede, sosialt fellesskap Ungdom vil ha gøy, felleskap, livskvalitet Forskjell på jenter og gutter – gutter konkurranse, spenning mer enn jenter Motivene endrer seg mye fra til år, helsemotivene øker

48 Konsekvenser Forebygge helseplager Øke selvtilliten Hensynet til utseende Fysisk aktivitet brukes i økende grad instrumentelt i forhold til helsefokus og behovet for å lykkes gjennom sin kropp i dagens samfunn.

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61 Konsekvenser I et livsløpsperspektiv er helsemotiver de suverent viktigste Både instrumentelle motiver, vekt, utseende osv. avtar, det samme gjør spenning, konkurranse Ungdomsårene er på mange måter et særlig unntak som ikke må behandles som norm!

62 Anlegg og arenaer

63 Hvilke idrettsanlegg har du benyttet i 2002 ? Prosentandel av befolkningen over 15 år. N= 4084

64 Hvordan bruker menn og kvinner ulike anlegg ? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en gang eller flere i uka. N= 4084

65 Barrierer i befolkningen

66 Barrierer blant alle aktive som trener 1-4 ganger i uken

67 Barrierer blant alle aktive – alder år

68 Konsekvenser Privat treningssenter og styrkerom er de største arenaene for henholdsvis kvinner og menn som trener seriøst Har ikke tid, er for dyrt, skader og handicap er viktigste barriere Også blant de som trener 1-4 ganger i uken er tid viktigste barriere Blant ungdom mer komplekse mønstre

69 Generell konkurranse idrett Friluftsliv Ungdoms- sport Ekstrem sport Eliteidrett Fitness og aerobic Individuell trening, jogging

70 Sykkel ekstrem Sykkelsporten med eksplosjon i nye former og varianter - ny teknologi, nytt utstyr

71 De eldre Trygve Gran – mer sjanser når man blir eldre Halldis Moren Vesaas Strikkhopperen fra Grimstad


Laste ned ppt "Moderniseringsprosesser i idretten Aktivitet og medlemsskap i vekst og fall Gunnar Breivik Norges idrettshøgskole."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google