Lillekollen barnehage Årsplan

Presentasjon om: "Lillekollen barnehage Årsplan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lillekollen barnehage Årsplan 2014-2015

2 Innholdsfortegnelse Ansatte Overordna mål Pedagogisk grunnsyn
Rosefilosofien Generell informasjon Kvalitetsstandard for tilvenning Dagsrytme Felles aktivitetsplan Uke meny Barns medvirkning Dokumentasjon Foreldresamarbeid Kvalitetsstandard i forhold til møte Kvalitetsstandard i forhold til måltid Kvalitetsstandard for stell Leik Vennskap Vennskapsprosjekt LØFT for barn Språk Danning Overgang barnehage-skole Plan for overgang barnehage – skole Forut aksjon Helsefremmende barnehage Faste aktiviteter Fagområdene fra rammeplan Sosial kompetanse Retningslinjer ved sykdom Kontakt informasjon

3 Lillekollen barnehage
Enhetsleder: Ellen Lyngvær Hjelset 100% Ass.styrer: Ingvild Myklebust Sylte 60% Ass.styrer: Toril Solheim 50% Sekretær: Eldrid Stranden Andersen 40% HUS 1: TROLLSTUA: Trude Gjerde Helset, Alfhild Rødal, Helene Solli, Monica Klokseth , Lina Breivik og Line Victoria Jacobsen. RØDHETTE: Ingvild Ohr, Gerd Ingrid Folden, Nina Talset og Lina Breivik. ASKELADDEN: Sigrid Melkild, Eldrid Andersen, Barbro Larsson og Rita Constance B Sylte. HUS 2: POPPELOPPE: Ann Elin Skutholm, Kristine Nakken, Knut Løken. SMÅTROLL: Eli Karin O. Sæther, Emma Kleve, Cathrine Mork Paulsen, HUS 3: BJØRSITO: Inger K. Ueland Johnsen, Toril Solheim, Espen R Lillevik, Cathrine Bolsønes og Evy Gunn Dahle HUS 4: KNERTEN: Ivar Sten Blø, Lill Beate Røsanes og Anette Kock LILLEBROR: Anette Dahle, Morten Nilsen og Safija Junusivic VIKARER: Lina Breivik, Bjørnar L Sandstad, Espen R Lillevik, Stine Bergset og Maja Figenschau Breimo, Markus Astrup. RENHOLD: Molde bydrift

4 Overordna mål Barnehagen skal drives i samsvar med lov om barnehager, rammeplan og de til en hver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer fra Barne- og familiedept., samt vedtak. Hovedmål 1: Tid til barn, kunnskap om barn og areal til barn. Hovedmål 2: Brukeren i sentrum. Hovedmål 3: Rett informasjon, på rett sted, til rett tid. Hovedmål 4: Sette organisasjonen og den enkelte i stand til å endre seg i tråd med utviklingen og de økonomiske rammebetingelser. Hovedmål 5: Oppfylle gjeldende lover og forskrifter for det fysiske og psykiske miljøet.

5 Pedagogisk grunnsyn Grunnsynet vårt er basert på en humanistisk tankegang. Grunnsynet er avgjørende for kvaliteten på samhandlingene våre med våre medmennesker. Skal samspillet fungere må vi ha et menneskesyn som preges av likeverd og gjensidig respekt. Da betrakter vi mennesket som et subjekt med egne tanker, meninger, følelser og handlinger. Ved å bli mer bevisst grunnsynet som bestemmer hvorfor og hvordan vi gjør, blir beslutningene bedre. Barneforskning beskriver barnet som kompetent, og samspillet mellom barn og voksne må derfor bygges på likeverd og gjensidighet.

6 ROSE er en forkortelse av Molde kommunes bedriftsfilosofi
Mål for Molde kommune Hjerte for regionen Vekst i kvalitet Alle er med Offensiv organisasjon Økonomisk handlefrihet R for respekt O for omsorg S for samarbeid E for effektivitet

7 Generell informasjon Pass på til en hver tid at barnet har godt med skift i barnehagen. Dette er foreldrenes ansvar. Vi hjelper til med dotrening, men vi tvinger aldri et barn til å gå på do. Med tanke på bl.a. trygghet, er det noe annet for barna å gå på do i barnehagen enn hjemme. Hos oss gjelder ikke belønning eller straff verken i do- eller matsituasjoner. Vi tvinger aldri i barna mat. Er barnet mett og det ligger skorper igjen, presser vi ingen. Husk 48-timers regelen ved oppkast eller diaré! Ved epidemier som for eksempel oppkast/diaré, vannkopper, lus eller liknende, henger vi opp informasjon angående dette. Til slutt så ønsker vi tilbakemelding dersom det er noe dere er misfornøyd med, eller om dere har forslag til ting vi kan gjøre annerledes. Vi setter selvsagt også stor pris på positive tilbakemeldinger. Barnehagens åpningstid er Vi ber om at dette overholdes. Bursdag skal feires i barnehagen - det er opp til foreldrene hva som skal medbringes til feiringen. Eksempelvis fruktfat eller sjokoladekake. Hvis barnet har fri eller er syk, ber vi dere om å ringe og gi beskjed om dette til oss. Barnehagen stiller med lunsj- og fruktmåltid. Barna må selv ha med matboks til frokost og eventuelt litt ekstra for de som behøver mat utover det som blir servert til fruktmåltidet. Varmmat blir servert 1-2 dager i uken. Merking av klær er viktig! Alt av klær og sko skal merkes. Vi kan ikke ta ansvar for umerkede eiendeler.

8 Kvalitetsstandard for tilvenning
Alle barn får et personlig velkomstbrev innen 10 juni. Alle barn skal ha en fast tilknytningsperson. Praktiske ting er gjort i stand før barnet kommer. Barn og foreldre skal føle seg ventet og godt mottatt. De ansatte skal vise respekt for følelser og forventninger. Tilknytings personene må ha god tid til å snakke med barnet og foreldrene. De ansatte skal fortelle foreldrene om gangen i tilvenningsperioden og hvilke rolle de skal ha, samt gjøre klare avtaler. Tilknytningspersonen går aktivt inn for å bli kjent med barnet og må være en som barnet ønsker å være sammen med.

9 Dagsrytme Kl 0700 barnehagen åpner Kl 0820 morgenmøte Kl 0830 frokost
Kl 0900 aktivitet/samling/utetid Kl1000 uteleik Kl 1130 måltid Kl 1200 hviling/ sove/rolig Kl 1230 frilek/grupper/div.aktiviteter Kl 1400 frukt og matboks KL 1430 uteleik/inneleik Kl 1630 barnehagen stenger

10 Felles aktiviteter en gang i året:
PLAN FOR FELLESAKTIVITETER VED LILLEKOLLEN BARNEHAGE BARNEHAGÅRET 14-15 UKE/DAG MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 1 møtedag Utedag for 5 års klubben Felles turdag for 4 års klubbene 3 årsklubb på tvers ledermøte Korøving for alle 5 åringene 2 5 års klubb Askeladden og rødhette Bjørsito og knerten Utefør- middag uten å åpne lekeskur. Voksne finner på forskjellige aktiviteter 3 Utedag for 5 årsklubben Felles turdag for 3 års klubbene 4 årsklubb 4 Felles aktiviteter en gang i året: Tur til eriklia for 4 åringene i desember Tur til atlanterhavsparken for 5 åringene i mai Ski/akedag for hele barnehagen Felles sommeraktivitet for hele barnehagen

11 Ukemeny Lillekollen barnehage:
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Brød/makaroni Fiskekake Kaviar Leverpostei Brød Fårepølse Hvitost Skinkeost Egg/eggerøre/ Omelett Makrell Brød/havregrynsgrøt Brunost leverpostei Hjemmelaget tomatsuppe / hjemmelaget pizza/ Rundstykker

12 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagen og sin daglige virksomhet. Barna Skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering i barnehagens virksomhet. Barnet sine synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Jmfr. Barnehageloven §3 barns rett til medvirkning. For at barn skal få medvirke må de voksne se på barn som likeverdige samtalepartnere. Dette henger sammen med vårt verdisyn og at vi bruker store ører istedenfor store munner. Gjennom ulike møter og samlinger reflekterer barna sammen med de voksne over hva som opptar de og hva de ønsker for hverdagen sin. Barna planlegger og vurderer. Personalet på Lillekollen skal observere, lytte og være endringsvillige i møte med barna.

13 Dokumentasjon Rammeplan for barnehager stiller strenge krav til dokumentasjon. Alle avdelinger skal ha månedsplaner eller ukeplaner som skal evalueres hver måned. Vi dokumenterer også ved å skrive på tavle i garderoben hver dag hva dagen har inneholdt. Dokumentasjon kan også være bilder, tegninger o.l som blir hengt opp på avdeling. De ansatte dokumenterer også når de har avdelingsmøter hvor de har faglige og praktiske diskusjoner. Vi øver oss på å dokumentere hverdagens lek og aktiviteter opp mot fagområdene i rammeplanen. Vi bruker praksisfortellinger som dokumentasjon.

14 Foreldresamarbeid Foreldresamarbeid er en viktig del av hverdagen i barnehagen. Det er dere foreldre som kjenner barna deres best, og det er av svært stor verdi at vi har en åpen dialog om deres barn. Vi har som mål å møte alle i garderoben om morgenen. Dette er en arena for utveksling av informasjon og å skape gode relasjoner. To ganger i året blir det gitt tilbud om foreldresamtaler, der man går i dialog om barnets trivsel og utvikling i barnehagen. På høsten er det foreldremøte avdelingsvis, der barnehagen prøver å gi dere ett bilde av hvordan året skal bli, fokusområde og hverdagen i barnehagen. Det gis rom for at dere foreldre kan komme med innspill og spørsmål til vårt arbeid. Det velges to representanter på dette møtet som blir med i foreldrerådet. Det er ett organ for dere foreldre der dere kan kunne medvirke i barnas hverdag i barnehagen og ikke minst påvirke utviklingen i barnehagen.

15 Kvalitetsstandard i forhold til møte
- At vi viser respekt for ulikheter og kan sette pris på det. - At vi hilser på hverandre når vi møtes, nye vikarer presenterer seg for foreldrene og de ansatte. - Formidle beskjeder på en positiv og tydelig måte. - At vi tar foreldrenes behov og ønsker på alvor. - Alle foreldre får tilbud om en ”bli kjent samtale” som ny i barnehagen. - Personalet skal ta avskjed med alle barn. - At vi har evne til å vise anerkjennelse. - At vi greier å ta den andres perspektiv, at vi har innlevelse. - At vi er avtalefaste, og kan stole på hverandre. - At vi kan ta vare på arbeidsplassen vår både sosialt og praktisk. - Målet er at alle skal trives på arbeidsplassen, det skal være positivt og lystbetont å komme dit. - Regler må håndheves med intuisjon, innlevelse og kjærlighet, regler er variable, vi må vurdere hva som er riktig i hvert enkelt tilfelle.

16 Kvalitetsstandard for måltid
- En nødvendig hyggestund. - Starte med en sang. - Sosial trening, dele, hjelpe, lytte, sitte stille. - Hygiene, vaske hendene selv. - Få prøve mest mulig selv. - Få bestemme at nå er jeg mett, eller nå er jeg sulten. - Klatre opp og ned av stolen selv. - De voksne snakker med barnet. - Det blir satt av tid til å spise. - Barna får tid til å kjenne etter om de er mett/ sulten uten at vi griper inn. - Det er rom for spontanitet og humor.

17 Kvalitetsstandard for stell
- At barnet får en positiv holdning til seg selv og - kroppen sin. - At vi får ro i stellesituasjonen. - At vi har tid og plass i stellesituasjonen. - At barnet er trygg på at det får hjelp når det trenger det. - At de voksne tilpasser oppmerksomheten til det enkelte barn. - At de voksne snakker med barnet og ikke over hodet på barnet. - At barnet selv får være aktiv. Hente bleie, skru på vannet, smøre på salve osv. - At det er rom for spontanitet.

18 Leik Leken er en av barnas viktigste uttrykksformer og læringsarenaer. Ved at leken kan deles med andre, skaper den også fellesskap og tilknytning. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn leker i utgangspunktet for å leke og ikke for å oppnå noe bestemt resultat. De leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På Lillekollen barnehage vil vi legge til rette for og gi rom for ulike typer lek og aktiviteter ute og inne. Gjennom respekt og forståelse for barnekulturen tar vi leken på alvor og gir rom for at barna kan bearbeide inntrykk og opplevelser gjennom leken. Vi vil påse at alle barna inngår i lekerelasjoner og kan lekekodene. Lekekodene kan være ulike måter å komme inn i leken på, forhandlingsteknikker, å skille mellom lek og virkelighet, sette grenser for seg selv og opplevelsen av humor. Leken fremmer barns utvikling på flere områder: intellektuelt, sosialt, emosjonelt og språklig. Vi vil også veilede barna på empati i lek-både på å hevde seg selv og egne meninger i lek, men også å få kunnskap om å innrette seg til lekens beste.

19 Leik forts. Det er tre type leker som eldre barnehagebarn leker: regellek, rollelek og konstruksjonslek. Regellek er lek som har forhånddefinerte regler, som for eksempel gjemsel, alle min duer eller slå på ring. For å kunne delta i leken forventes det at deltagerne følger reglene. Skulle det være behov for å forandre på noen av reglene, skal alle som deltar være enig i dette. Under rollelek leker barna at de er noen andre, de tar en annen rolle, for eksempel når de leker mor og far. Ved slik lek kan barna late som de er et annet sted, at det er en annen tid og at virkeligheten er annerledes enn den egentlig er. I rolleleken tar barn i bruk de erfaringene de har med den rollen som de skal spille. I konstruksjonslek forandres ting eller materiale til noe en selv har ønske om å lage, for eksempel ved bygging av klosser, togbane eller byer ute i sandkassen. Anerkjenne at leiken er det mest verdifulle i barnehagen. Vi gir leiken høyeste prioritet i hverdagen. Vi lager plass, tid og rom for leken. De voksne er fleksible i sine holdninger.

20 Vennskap Hva kjennetegner vennskap? Vennskap er gjensidig og et ønske om å være sammen med en eller flere bestemte personer. Vennskap er valgfritt og kan ikke påtvinges. Det er en spesielt høy grad av hengivenhet mellom venner. Hvorfor er vennskap viktig? Vennskap gjør barn mer robuste, en slags vaksinasjon mot stress og motstand. Gir beskyttelse mot ensomhet, mistrivsel, mobbing og psykiske problemer. Venner er viktig for utviklingen. Barna blir flinkere til å oppfatte hva andre tenker og føler, får bedre sosiale ferdigheter og blir mer empatiske. Vennskap gir økt evne til å ta initiativ, og større evne til problemløsning. De minste barna knytter også tidligere vennskapsbånd. Vennskap hos de minste handler om glede over å være sammen, glede over fellesskapsfølelse, å skape mening sammen og felles humor. I Lillekollen barnehage vil vi legge til rette for vennskap ved å være tilstedeværende gjennom hele barnehagedagen, lyttende og observante med hensyn til ekskludering i lek. Bevisste rollemodeller, være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd. Samtale med barna og fremme empati og bevisstgjøring om konsekvenser av egne handlinger.

21 Prosjekt; vennskap på ramme alvor- kompetanseutvikling i Moldebarnehagene.
Lillekollen har fått to vennskapsbarnehager, Nordbyen barnehage og Mordalstua barnehage. Vi har allerede begynt å samarbeide og har laget felles problemstilling som vi skal jobbe med. Vi skal ha felles personalmøte for å snakke om hvordan vi jobber med vennskap. Vi skal også også hospitere hos hverandre. Det er noen av assistentene som skal hospitere og vi får hospitanter fra de andre barnehagene. Dett blir våren 2015. Problemstillingen vår er: Hvordan legge til rette for vennskap i uteleiken.

22 Løft for barn -og voksne
LØFT for barn i barnehagen er et enkelt opplegg for bruk av løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Det brukes i et stort antall barnehager, og tilbakemeldingene er tydelig; Dette virker. Så enkelt og logisk! Viktige stikkord for kursprosessen: Gjenkjennelse av og bekreftelse på egen praksis (ja dette har jeg gjort før) Realisme innenfor rammene ( ja dette får jeg til) Konkret og handlingsrettet med enkle logiske begreper og verktøy alle kan bruke dagen etter første kursdel(lett å huske, lett å forstå) Kan innføres uten å bygge om barnehagen (ser omfattende ut, men er nært, logisk og inspirerende) Prosessen er enkel og oversiktlig å lede, alle ansatte blir ansvarliggjort (bidrar til motivasjon og godt samhold i personalgrupp) Ansatte sier dette er enkelt, genialt og morsomt (hvorfor ikke) Bok som er tilegnet ALLE barnehagen som inspirasjonskilde. Kunnskapen finnes på avdelingen. Det handler bare om å ta den i bruk – oftere.

23 Språk Barnehagen er en viktig arena for at alle barn skal kunne utvikle et godt muntlig språk. Barnet skal kunne bruke, lytte, gi respons og observere språket i sosiale samhandling med andre barn og voksne. Dette videreutvikler begrepsforståelsen og ordforrådet. Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Ved hjelp av språket lærer barnet å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt.

24 Danning gjennom omsorg, lek og læring.
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene »(Rp13: kap. 1.3). I barnehagen er det samværet med barn og voksne i lek og læring som er forutsetningen for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Sette barnet i stand til å møte livet, se på seg selv som et verdifullt medlem av større felleskap. Det er blant annet gjennom den daglige omsorg, og hvordan barnet blir møtt som gir grunnlag for dannelsesprosessen. For barnehagen er det å gi omsorg og nærhet en primæroppgave.

25 Arbeidsmetode/ innhold:
• Vi vil se det enkeltes barns behov. Vi vil gi barna omsorg og nærhet ut fra alder og forutsetninger. • Vi vil gi barna mulighet til å utøve empati og omsorg for andre. Vi vil støtte barna i samværet med andre og gi rom for det gode samspillet. • Vi vil gi barna en opplevelse av trygghet, trivsel over samværet med det. • Vi vil gi rom for lek fordi den er barnets grunnleggende livs- og læringsform. • Vi vil at lærings skal foregå i det daglige samspillet. Vi vil legge til rette til helhet og sammenheng i omsorgs-og læringstilbudet. • Vi vil legge til rette for utforsking og samtale for å gi barna mulighet til innsikt og kunnskap.  Vi sier ”god morgen” og bruker navn når vi kommer i barnehagen. Vi ser «takk for i dag/hade ved dagen slutt. Voksne har et ledig fang Voksne sier ”takk for hjelpen” når et barn har hjulpet til med noe Barn oppfordres til å hjelper og trøster hverandre Barn og voksne sier noe positivt om andre barn og voksne Vi samtaler med barna og er bevisste på hvordan vi snakker med andre barn og voksne som kommer på besøk i barnehagen Vi oppfordrer til ”god bordskikk” Vi voksne veileder i konfliktsituasjoner Voksne snakke med og ikke til barn. Barna lærer å vente på tur Vi bruker ulike verktøy som metode for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse: ”Det er mitt valg”, «Du og jeg og vi to». Personalgruppa jobber med LØFT- løsningsfokusrt tilnæring.

26 Overgang barnehage - skole.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Rp. 13) legger føringer for at barnehagen skal legge ekstra til rette for førskolebarna, og gjøre overgangen så god som mulig: «Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang mellom barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning ( ibid: kap. 5.1 ). Molde Kommune har i tråd med Rammeplanen utarbeidet en egen plan; «Fra eldst til yngst-samarbeid mellom barnehage og skole». Målet er å sikre en god overgang gjennom tidlig informasjonsutveksling mellom foresatte, barnehage og skole/sfo. Skolestarterne skal bli kjent med skole/SFO – lokaliteter, uteområde m.v. Dette samarbeider vi med skolene om å få til. På Lillekollen barnehage har vi ukentlige samlinger for førskolebarna, der vi systematisk har ulike skoleforberedende aktiviteter tilpasset barnas utvikling, og interesser. På Lillekollen barnehage, utarbeides egne pedagogiske planer for førskolebarna som foreldre får sammen med årsplan del 2 på høsten. I løpet av året har barnehagen og skolen noen faste møtepunkter:

27 Plan for overgang barnehage - skole
TILTAK: TID: ANSVAR: Styrer/ PPT, i samråd med foreldrene, informerer skolen om barn med nedsatt funksjonsevne hvor det kreves særskilte tilrettelegging. Senest innen 1.april et og et halvt år før skolestart Styrer/PPT Fagmøte på skolen for 1.trinn lærere, ped ledere med ansvar for skolestartere, styrere og rektor. Senest innen 1.oktober. Styrer informasjonsmøte barnehage, PPT og foreldre til barn med spesielle behov. Senest innen 31. desember Foreldremøte for førskolebarna Innen 1. mars Styrer og rektor Besøke skolen/SFO med de eldste barna i barnehagen Avtale innen 1. april Avklare med barn og foreldre hva som videreformidles til skolen. Foreldresamtale inne 1. mai Pedagogisk leder Fagmøte på skolen Innen 1. juni Rektor Alle skolestarere inviteres til skolen Innen 15. juni Alle nye foresatte og FAU inviteres til skolen. Avslutte barnehagetiden. Elever på 1.trinn inviteres på besøk i barnehagen en dag i høstferien.

28 FORUT AKSJON Alle storbarns-avdelinger ved Lillekollen skal jobbe med Forut en måned dette barnehageåret. Mer info kommer fra hver enkelt avdeling Lære noe – gjøre noe Med kunnskap og innsats kan vi alle bidra til å gjøre verden til et bedre sted for flere. FORUTs barneaksjon lar norske barn erfare sammenhengen mellom læring og handling. Materiellet er gratis, men deltakerne forplikter seg til å gjennomføre sin egen innsamlingsaksjon. Vennskap og solidaritet Gjennom FORUTs barneaksjon møter barn i Norge barn i andre land. Målet er å skape nysgjerrighet, toleranse og forståelse som fremmer empati og fører til vennskap og solidaritet. Vår visjon er å bidra til å gjøre verden litt bedre.

29 Lillekollen barnehage er en helsefremmende barnehage
Fysiske forhold: Kosthold, gode måltid med fast ukemeny med variert sunt pålegg og grovt brød. Frukt:Varierte sorter. Hygiene: Gode rutiner på håndvask, snørrtørking, vasking av leker etc. Fysisk aktivitet:Turer, dans og drama.Veksling mellom hvile og aktivitet. Psykisk miljø:Trivsel, positiv tenkning, løsningsorientert tenkning, humor. Mestring:God selvfølelse, kjenne at hvert enkelt barn og hver voksen har verdi, bli sett, hørt og bekreftet. Respekt for barn, ansatte og foreldre.Toleranse, at det er rom for å prøve og feile.Rom for frihet, spontanitet og fleksibilitet.Barnehagen er en stabil plass å være.Barnehagen er en god sosialiseringsplass, barn lærer å være likeverdig med andre barn mht. språk og væremåte. Kompetente voksne.

30 Faste aktiviteter Høstfest: feirer høsten og gleder oss over det naturen gir oss. Advent og juleforberedelser: vi pynter, baker og lager julegaver. Nissefest: alle barna kler seg i rødt og vi får nissegrøt. Julefrokost: alle foreldre og barn koser seg i ei ellers travel førjulstid. Karneval/fargefest: barn og personale kler seg ut, sang og moro. Skidag/aktivitetsdag: vi lager løyper og moro ute i barnehagen. 16. mai: øvelse før den store dagen. Pølser, is og leker i barnehagen. Sommerfest: Fest i juni for hele barnehagen. Der er det natursti, salg av pølse og foreldrene har med kake. Det blir også litt underholdning. Førskolegruppa skal på tur til Atlanterhavsparken i Ålesund på våren. 4 åringene skal på tur til museet og ha eget opplegg som finnes der i løpet av våren.

31 Aktiviteter I en heldags barnehage er det hverdagssituasjonene som måltid, toalett, påkledning osv., som blir arenaer der læring foregår. Ved å bruke god tid og ha nær voksenkontakt ønsker vi at barna skal bli så selvhjulpne som mulig. I disse situasjonene blir det tid til samtale, undring, menings- og opplevelsesutveksling både mellom barn-barn og barn-voksen. Vårt mål er at hverdagsaktivitetene på Lillekollen skal være preget av gode godkjennende følelser. Hver enkelt avdeling utarbeider sin egen årsplan som beskriver det pedagogiske opplegget. Samtidig ønsker vi også å ha rom for spontaniteten i gruppa og det som skjer rundt oss. Her-og-nå-opplevelser vil alltid være viktig i samvær med barn.

32 Fagområdene fra rammeplanen
1. Kommunikasjon, språk og tekst. 2. Kropp, bevegelse og helse. 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Nærmiljø og samfunn. 5. Natur, miljø og teknikk 6. Antall, rom og form. 7. Etikk, religion og filosofi

33 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Samlinger med ulike temaer.
FAGOMRÅDER 0-2 ÅR 2-3 ÅR 4-6ÅR KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Bli kjent med rim/regler og sanger i samlinger. Høyt lesning og bruk av billedbøker. Lytte og bruke språket aktivt i hverdagen. Begrepstrening Barnet og familien Samlinger med ulike temaer. Sang og rim/regler. Høytlesning Flanellograf Dramatisering Se og vekke interesse for bokstaver og bli kjent med sin egen bokstav. Leker med bokstaver og ord. Samtaler rundt ulike tema. Førskoleklubb KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Utelek Turer Bevegelsessanger Lære rutiner i forhold til måltid: Vaske hender før mat. Øve på å spise/drikke selv. Smøremåltid – velge pålegg, prøve å smøre selv. Minirøris/ bevegelsessanger Påkledning Smøremåltid – velge pålegg, smøre selv. Minirøris/ bevegelsessanger Selvstendig i forhold til påkledning og måltid. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Bli kjent med ulike formingsmateriell. Ta og føle på. Maling, leire, former osv. Barnesanger, rim/relger, rytmeinstrument Tegne, farge og male. Rytmeinstrument Sang/rim/regle Rollelek Bruke sin egen fantasi og skaperglede. Lage sitt eget produkt. Bruke ulike materialer. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Årstider Oppleve naturen. Utelek i all slags vær. Årstider. Hva kjennetegner de ulike årstidene. Sortere søppel Bli kjent med årets kretsløp. Hva skjer med blomster og trær i løpet av året. Studere og undre seg over naturen når vi går på tur. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Bli kjent med barnehagen, med barn, voksne og inne- og uteområdet. Turer i nærmiljøet. Bli kjent med barnehagen. Finne min plass i barnegruppa. Fast turdag en dag i uka. ANTALL, ROM OG FORM Lære seg begreper. Orientere seg i ulike rom i barnehagen. Finne plassen sin i garderoben. Lek med ulike former/lego/duplo Telleregler Tallregle Romforståelse. Sortere leker. Bli kjent med ulike former. (sirkel,firkant,trekant osv) Konsentrasjonslek. (lego, duplo, togbane, klosser osv.) Mengdeforståelse og romforståelse. Leke med tall. Hjelpe til å dekke bord. Konsentrasjonslek. Måle avstand Sammenligne størrelse.

34 Sosial kompetanse Kari Lamers definisjon av sosial kompetanse:
Kjennskap til hovedområder av sosiale ferdigheter som barna bør mestre, er en viktig rettesnor i oppdragelsen av barna. Som et resultat av teoretiske analyser består sosial kompetanse i ”Du og jeg og vi to!”  av fem innholdsområder som hver for seg inneholder samme type av sosiale ferdigheter: empati og rolletaking – innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. prososial atferd – positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. selvkontroll – å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, tinnordne seg, takle konflikter og å vente på tur. selvhevdelse – hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang. lek, glede og humor – å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro.

35 Retningslinjer ved diverse barnesykdommer:
1. Feber/forkjølelse/influensa: Barnet må holdes hjemme til det er feberfritt. Vi anbefaler en feberfri dag hjemme. Så snart barnet har god allmenntilstand slik at det kan delta i alle slags aktiviteter kan barnet returnere til barnehagen. Tenk på barnets beste og vis hensyn overfor andre. 2. Oppkast/diare: Barnet må holdes hjemme i 48 timer etter siste symptom. Omgangsyke er svært smittsomt og vi ber om respekt for regelen. Vis hensyn! 3. Ørebetennelse: Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan i barnehagen når allmenntilstanden er bra. 4. Brennkopper: Barn med brennkopper kan returnere til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved små og få lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking men ved mer utbredte lesjoer vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling. 5. Vannkopper: Det må gå minst 5 dager fra første vannkopp til barnet kan komme til barnehagen. Etter disse fem dagene er det allmenntilstanden som avgjør. Man må vente til utslettene har begynt å tørke inn og det ikke kommer nye vannkopper.

36 www.lillekollen.no Lillekollen Barnehage Bjørnstjerne Bjørnsons veg 85
6412 Molde Styrer, Ellen Lyngvær Hjelset: Ass. styrer: Toril Solheim: Ass. styrer: Ingvild M. Sylte: AVDELINGER: Trollstua: / Rødhette: / Askeladden: / Poppeloppe: / Småtroll: / Bjørsito: / Knerten: Lillebror: Se vår hjemmeside på: Hus 1, Rødhuset Hus 2, Gulhuset Hus 3, Bjørsito Hus 4, Møllerstua