ASSS Rådmannssamling Tromsø, 16.september 2010 KS Effektiviseringsnettverk Seniorrådgiver Tina Skarheim, KS 90.

Presentasjon om: "ASSS Rådmannssamling Tromsø, 16.september 2010 KS Effektiviseringsnettverk Seniorrådgiver Tina Skarheim, KS 90."— Utskrift av presentasjonen:

1 ASSS Rådmannssamling Tromsø, 16.september 2010 KS Effektiviseringsnettverk Seniorrådgiver Tina Skarheim, KS tina.skarheim@ks.notina.skarheim@ks.no, 90 86 98 88 ASSS Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner Tjenesterapporter 2010

2 Presentasjon Litt om arbeidet Barnevern Pleie og omsorg Barnehage Skole Hei!

3 Lov om barnevern 0-18 år, evt opp til 23 år. ”Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid” Melding Undersøkelse eller henleggelse Tiltak

4 Samlebilde utvikling 2007-2009  Økning i netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år tilsvarer prisveksten  Økning i dekningsgrader: Barn med undersøkelser og barn med barneverntiltak har økt med hhv 26 og 10 %.  Barnevernet gir tjenester til langt flere barn innenfor reelt uendret utgiftsramme  Netto utgift pr barn som får hjelp er redusert Netto driftsutgifter barnevernstjenester, pr innb 0-17 år, konsern ekskl sosiale utg. +10 % Andel barn 0-17 år av totalbefolkning-1 % Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år+26 % Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år+10 % Netto driftsutgifter pr barn i barnevernet- 2 %

5 Aktuelle tema BUF-dir, statlig barnevern, samspill og økonomi Egenproduserte tiltak med egne ansatte fremfor å kjøpe fra eksterne. Imponerende og inspirerende innlegg fra Sandnes på vårsamlingen: Status JANUAR 2010: UTBETALT KR 650 000.- TIL EKSTERNE VEILEDERE/MILJØARBEIDERE. GJENNOMGANG AV TALLENE VISTE at 2/3 DELER AV UTGIFTENE VAR RETTET MOT 19 UNGDOMMER. AV DISSE 19 UNGDOMMENE GIKK MESTEPARTEN TIL 6 AV DISSE. Aktivitet – omdisponering av budsjettet: NOTAT TIL KOMMUNALDIREKTØR/RÅDMANNENS LEDERGRUPPE : - SNU PENGESTRØMMEN – SPARE PENGER. - VÆRE SELVFORSYNT MED TILTAK - HENTE INN FOLK SLIK AT VI KAN GJØRE JOBBEN SELV: SAKSBEHANDLING HÅNDTERE UNDERSØKELSEN – SKAPE ROM FOR Å DRIVE TILTAK VEILEDNING KUTTE ALL INNLEIE AV PRIVATE VEILEDERE – GJØRE JOBBEN SELV. STERK BEGRENSET BRUK AV TILTAK FRA BUFETAT MILJØARBEIDERRETTEDE TILTAK KUTTE INNLEIE AV NEW PAGE ET.C – GJØRE JOBBEN SELV DIFFERENSIERE TILTAKENE (IKKE MERCEDES TIL ALLE)

6 Forts. aktuelle tema Diskusjon om valg av indikatorer, særlig ettervernsindikator og hvordan man måler effekt av barnevernstjeneste Kostnadsøkningen i barnevernet – er den reell, og hva er bakenforliggende forklaringer og drivere?

7 Tjenesteprofil barnevern, Fredrikstad

8

9 Aktuelle tema Felles høstsamling 2010 ASSS PLO og ASSS Kommunehelse Samhandlingsreformen, obs men ikke konkret Brukte tid på vårsamling på produksjonsindeks – bra! Nye helhetsindikatorer f.eks utgifter pr innbygger i målgruppe for hjemmetj og inst samlet Nye spesialindikatorer, f.eks utgifter og dekningsgrader på ulike typer av institusjonsplasser Bedre årsverksrapportering, PAI, AA-registeret, egne lønns-/personalsystem

10 Datakvalitet Fortsatt svakheter i datagrunnlag (Iplos) Bedre kvalitet i 2009 enn tidligere år –Registrert bruk av timer er grunnlag for beregning av ressursbruk fordelt på aldersgrupper. –Bra med aldersfordelte tjenesteprofiler –Flere indikatorer er sårbare for feil i registrering av timer og brukere –Ulik praksis for registrering av brukere Kommunene er enige om at tallene skal brukes, om enn med varsomhet

11 Hovedfunn Som tidligere år: Store variasjoner mellom ASSS- kommunene i utgiftsnivå, innretning og løsningsvalg KS sitt inntrykk er at helhet og gjennomføring er viktigere suksesskriterier enn hvilke løsninger som velges –Politisk forankret –Høy gjennomføringsevne –Helhetlig tenkning Vanskelig å vurdere resultateffektivitet, dvs sammenhenger mellom ressursinnsats og kvalitet –Skyldes i hovedsak mangel på kvalitetsdata

12 Spredning: FRE/TRØ: 42 % STA 59 % ASSS PLO 2009 Fordeling av netto utgifter

13 Hjemmetjenester BrukergruppeAndel brukere Andel ressurser (timer) 0 – 66 år40 %65 % 67 – 79 år20 % 35 % 80 år og eldre40 % 46 % av netto utgifter til PLO Eksempel: Timer pr uke i gjennomsnitt til en bruker med omfattende bistandsbehov 0-66 år: 45 timer 67 år og eldre: 12 timer Forbehold om feil i data

14 Hjemmetjenester 0-66 år, Bistandsbehov og kroner pr bruker,

15 Eldreomsorg. Dekningsgrader 80 år og eldre Bærum 43,0 % Tromsø 52,2 %

16

17

18 Oppsummering barnehage ASSS Alle kommunene er langt på vei i mål med å ha full barnehagedekning i forhold til loven. –Alle kommunene har full dekning for barn over tre år, og de fleste har dekning for alle som har etterspurt plass Trondheim og Tromsø har best dekning for barn 1-2 år. –Fredrikstad lavest dekning (ca 70 %) men alle som har søkt har fått plass.

19 Andel barn 1-2 år med barnehageplass

20 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn 1-5 år DRA høyest andel, STA lavest. BER og STA har størst vekst i 0-5- åringer i denne gruppa, kan gi utslag i økt etterspørsel kommende år Flere komm har særskilt opplegg for å rekruttere fra denne gruppa OSL og DRA ca 23 % av bhg-barna innvandrerbakgrunn, ASSS ellers ca 10 %

21 En oppholdstime… Enhetskostnadene (korr.brutto driftsutg pr korr oppholdstime i komm bhg) har økt for seks av ti kommuner, mens to har samme utgift som i fjor, og to har lavere enhetskostnader.

22 Helhetsvurdering Rekruttering av fagpersonell er en utfordring for alle kommunene, selv om det er store forskjeller. Utviklingen for to er klart positiv, mens de fleste ligger på nivå med i fjor, eller har en nedgang i andelen førskolelærere. Alle har et systematisk arbeid for å beholde og rekruttere. Voksentettheten varierer også en del, og avhenger mye av strukturen på barnehagene og organisering.

23 Tjenesteprofil barnehage, Trondheim

24

25 Nettverksarbeidet Meget kompetent nettverk Utfordrer hverandre på indikatorer og resultater Bidrar til å øke kvalitet på datagrunnlag gjennom gode drøftinger og innspill

26 Ressursbruk og resultater Tjenesteprofilene viser at det er store variasjoner mellom ASSS-kommunene i ressursbruk og resultater Nasjonalt er det liten samvariasjon mellom ressursbruk og resultater Nasjonalt* er ressursinnsats pr elev senere år preget av stabilitet. Dette kan være et tegn på at kommunene har prioritert grunnskole i en periode med relativt stramme rammebetingelser * SØF-rapport 01/06 Skolestruktur, organisering, foreldrenes utdanning, lønnsnivå pr årsverk

27 Spesialundervisning Tidlig innsats for å redusere kostnadskrevende problemer senere i skoleløpet, langsiktig perspektiv Løsninger som gir best mulig læringsutbytte innenfor akseptable kostnadsrammer Alle ASSS-kommunene har et utviklingspotensiale Ingen ASSS-kommuner har dokumentert innsikt i hvorvidt elever med spesialundervisning når avklarte læringsmål Nasjonal utfordring å øke innsikt i hvorvidt ressursinnsats til spesialundervisning gir ønskede resultater

28 Spesialundervisning Andel elever og timer pr elev, 2009 Variasjon: OSL; Høyest dekningsgrad, færrest timer pr elev STA: Lavest dekningsgrad, flest timer pr elev

29 Andelen øker i 8 av 10 ASSS- kommuner DRM og SAN nedgang TRØ størst økning Andel elever som mottar spesialundervisning

30 Andel av lærertimer som brukes til spesialundervisning Forteller oss om internprioriteringen innenfor grunnskole, men gir ikke kunnskap om hvor mange som mottar tjenester eller i hvilket omfang

31 Kvalitet, resultater

32 Tjenesteprofil grunnskole, Kristiansand

33