1 Kunnskap er makt Hva kjennetegner vekselvirkningen mellom samfunnet som kunnskapsbrukende og forskningen som kunnskapsproduserende instans? (Merton 1968)

Presentasjon om: "1 Kunnskap er makt Hva kjennetegner vekselvirkningen mellom samfunnet som kunnskapsbrukende og forskningen som kunnskapsproduserende instans? (Merton 1968)"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kunnskap er makt Hva kjennetegner vekselvirkningen mellom samfunnet som kunnskapsbrukende og forskningen som kunnskapsproduserende instans? (Merton 1968) Hvordan har forståelsen av hvem som er/bør være produksjonslivets sentrale kunnskapsagenter endret seg med utviklingen av moderne kapitalisme i siste hundreår? (Myklebust) Hvordan ordner vitenskapssamfunnet avveininger knyttet til fordeling av makt, anseelse og ære? (Merton 1988) Hvordan har medisinsk virksomhet utviklet seg når en forstår det som en form for sosial maktutøvelse? (Berg)

2 2 Samspillsprosesser rundt kunnskap som maktfaktor Dynamikk mellom vitenskapens (umiddelbare) nytteverdi og dens egenverdi Dynamikk mellom industriutvikling og kunnskapsregimer Den vitenskapsinterne dynamikk Dynamikken mellom industriell utvikling og pasientforståelser/pasientbehandling

3 3 Hva ligger til grunn for forskeres valg av forskningstema? (”Deterministiske” feiloppfatninger) Forskerens personlige motiver faller sammen med det som strukturelt bestemmer deres forskningsorientering Sosio-økonomiske faktorer bestemmer entydig den vitenskaplige aktivitet Vitenskaplig aktivitet er styrt av det som defineres som ”sosiale behov” Merton 68

4 4 Idealtypiske forestillinger og motforestillinger om forsknings- (og forsker-)motiver Forskere er overveiende styrt av utilitaristiske motiver – de maksimerer egennytte Forskere har et desinteressert ønske om å vite eller erkjenne for erkjennelsens egen skyld Kan vi være sikre på at forskere erkjenner de krefter som betinger deres adferd og at denne kan forstås i termer av bevisst motivasjon? Det er rimelig å anta at forskeres motiver spenner over et bredt spekter fra ønske om personlig forherligelse til et abstrakt ønske om ”å vite” Merton 68

5 5 Presisering av forskerorienteringer En må skille den individuelle forskers personlige innstilling fra den sosiale rolle forskeren spilte/spiller En må skille mellom situasjoner der sosiale behov direkte og aktivt styrer forskningsvalg og der de mer indirekte leder forskerens oppmerksomhet i retning et problemfelt Merton 68

6 6 Den sosiale konstruksjon av samfunnsmessige behov Noen kunnskapsmessige nyvinninger/ oppdagelser/oppfinnelser viser seg rent faktisk å dekke noen behov Noen k.n/o/o er et svar på opplevde behov Et bredt spekter av menneskelige behov forblir udekket Til noen k.n/o/o svarer det ikke nødvendigvis behov (men kanskje etterspørsel?) Merton 68

7 7 Vitenskap og økonomi i 1600-tallets England De forskningstemaer som beskjeftiget vitenskapsmenn i England i det 17 århundre var tydelig preget av datidens sosio-økonomiske struktur Det er en komplisert dynamikk mellom forskning som ”mål i seg selv” og som middel til å løse praktiske problemer. Forskerne var drevet av blandede og skiftende motiver Mange prosjekter som i utgangspunktet var preget av nytteorientering beveget seg i retning grunnforskning, og omvendt Merton 68

8 8 Vitenskapsoptimistiske posisjoner Vitenskapsbaserte profesjoner representerer en nødvendig motmakt mot den økonomiske makt (Durkheim) Medlemmer av profesjoner underordner egeninteressen mer høyverdige mål som sannhet, hensynet til allmennheten og velferden til klientene (Tawney) Myklebust

9 9 Koblinger mellom vitenskap og økonomi Scientific Management (Taylor) Human Relations (Mayo m.fl.) Den profesjonsstyrte lederkapitalismen (Chandler) Målstyring (Drucker) Fleksibel spesialisering (Piore og Sabel) Riv pyramidene/”Hacker ethic”/”Funky business” Myklebust

10 10 Scientific Management Vitenskapen brukes som maktmiddel overfor både arbeid og kapital Arbeiderne skal løsrives fra sin sosiale identifikasjon og utføre arbeidet etter en formalteknisk instruks Den tradisjonelle industrilederen måtte gi fra seg makt til den nye ekspertisen All makt til organisasjonsingeniøren i planavdelingen Myklebust

11 11 Effektiv trivsel Tesen om at økt effektivitet vil gi høy moral og god trivsel erstattes med spørsmålet om hvordan trivsel og høy moral vil gi økt effektivitet Fra ingeniørfokus til psykologi- og sosiologifokus Utfordrer eller utfyller Scientific Management? Problemet er den sosiale tilpasningen til den tekniske utvikling – utviklingen av en ”organisk konsensus” Myklebust

12 12 Storforetaket i fokus Det velfungerende meritokrati Chandler nærmet seg storforetaket som et empirisk forskningsobjekt i historiefaget Hva kjennetegner samspillet mellom indre organisa- toriske forhold og teknologi- og markedsutvikling? Hva er forretningsmennenes genuine bidrag som entreprenører og innovatorer? Utvikling av en spesifikk management-tenkning og en omfattende management-litteratur Business som et velorganisert og profesjonelt drevet system (et nøytralt teknokrati) mellom arbeidstakere og eierskapsinteresser Myklebust

13 13 Målstyring (Drucker) Tradisjonell ledelsestenkning er for opptatt av hvordan ting skal gjøres, ikke av hva som er målet med oppgaven og hvorfor den skal utføres Alt arbeid vil bli mer kunnskapsintensivt og den fremtidige kunnskapsarbeider vil selv formulere sine målsettinger og finne midler som er nødvendige for å gjennomføre dem Det må formuleres klare målsettinger for virksomheten på alle nivåer Det å vise selvkontroll er det avgjørende i gjennomføringen av målstyringen – de ansatte må tenke som ledere Fornøyde kunder er et overordnet mål Myklebust

14 14 Fleksibel spesialisering (og ”Lean production”) Det Tayloristiske storforetaket står for fall Den standardiserte masseproduksjonen står for fall – eller den må reformeres Se til Italia: Et dynamisk skikt av småkapitalister i samarbeidende nettverk Se til Japan: Kvalitetsorientert produksjon basert på desentralisert ansvar og sterke bedriftskulturer Myklebust

15 15 De flate pyramiders tidsalder? Lederen er karismatiske filosofer som balanserer – de beveger seg mellom kontroll og tillit Den flate strukturen er befolket av selvstendige individer i det nivellerte kunnskapssamfunnet. Det utvikler seg nye former for frihet i det prosjektorganiserte, selvorganiserte arbeidslivet Hovedproblemet er ikke avmakt og fremmedgjøring, men stress og overinvolvering Myklebust

16 16 Matteus-prinsippet i vitenskapen Fordeler fordeles kumulativt: Det foregår sosiale prosesser der både mulighetene for å forske og der de symbolske og materielle belønningene knyttet til resultatene av forskningen fordeles slik at det blir et økende gap mellom de som får og de som ikke får Dette gjelder både på individ og institusjonsnivå Kløfta mellom vinnere og tapere utvider seg inntil motvirkende (nøytraliserende) prosesser setter inn Merton 88

17 17 Matteus-prinsippet i praksis Størst anerkjennelse og mest ressurser tilfaller de som allerede er etablerte forskere I prosjekter der flere er involvert vil uansett den mest berømte få mest kreditt De ulikhetsskapende prosessene bunner ikke alltid i tilsvarende forskjeller i kapasitet eller talent Blant nykommerne favoriseres de som er fremmelige og modne for alderen (”Broilerne”) Systemet reproduserer sosiale klasseforskjeller Systemet produserer en rekke ”avhoppere” som finner seg andre oppgaver og jobber ”Spredningshastigheten” i forskningsfunn er høyere for velrenommerte forskere Merton 88

18 18 Matteusprinsippet – modererende krefter Hvorfor utvikler ikke prosessene i retning kumulative fordeler og ulemper seg grenseløst? Her som ellers vil det ved et visst nivå for ulikhet inntreffe motvirkende tendenser Talentkonsentrasjonen ved et forsknings- eller universitetsinstitutt kan bli for høy – det er grenser for hvor mange ”stjerneforskere” som holder ut i hverandres selskap I noen tilfeller settes det inn politisk- administrative tiltak for å utjevne forskjeller i vitenskapssamfunnet Merton 88

19 19 Først blant likemenn Hva kjennetegner vitenskaplig virksomhet i økonomiske termer (inntekt, eiendom og gangbar mynt)? ”Valutasystemet” er den offentlige anerkjennelse av ens vitenskaplige bidrag en mottar fra kvalifiserte kolleger Det er utviklet formaliserte systemer for anerkjennelse (For eksempel Nobel-prisen) Den institusjonaliserte praksisen knyttet til sitering og referanser er en viktig del av et insentivsystem og til en opplevelse av fordelingsrettferdighet som understøtter kunnskapsproduksjonen Referansene har både symbolske og instrumentelle funksjoner når det gjelder å overføre og utvide samfunnets kunnskapsbasis Merton 88

20 20 Vitenskapssamfunnet - et nådeløst konkurransesamfunn? Ambisjonene overstiger posisjonene: Få ”vinnere”, mange ”tapere”. Kampen om forskningsmidler skjerpes Konkurransen er velorganisert - spillereglene er velspesifiserte Det fokuseres i økende grad på den ekstraordinære ytelse: Sentre for fremragende forskning/Yngre fremragende forskere/Sentre for fremragende innovasjon Det foregår en ”globalisering”/ internasjonalisering Matteus- effekter tilstrebes

21 21 Trekk ved det super-industrielle samfunn En industriell utvikling og logikk De tekniske virkemidlene En reduksjonistisk forståelse av naturen En kommersiell utvikling og logikk Motivasjonen og den menneskelige energi En reduksjonistisk forståelse av samfunnets drivkrefter Hvordan industrialiseres og kommersialiseres den medisinske virksomhet? Berg

22 22 Makttyper Personlig maktSosial makt Utvendig-kausalt Aktørene har gitte preferanser som er distinkte, presosiale og selviske Adferd påvirkes gjennom positive og negative sanksjoner Innvendig-intensjonalt Preget av argumentasjon som holdes ved like som følge av et verdifelles- skap, utvikles i en ekte samtale og kan kalles samføling Makt er forstått som evne til å forårsake eller bli opphav til Berg

23 23 Legeroller og medisinske regimer Det klassisk moderne regime Autonom, egen-mektig lege som anvender skjønn Pasienten som person, medlege og informant om sin kropp Innvendighetspreget samarbeid med altruistiske innslag Legene utgjør kollektivt et medikrati Det reduksjonistiske regime Legen som spesialist på prosedyrer, standarder og klassifisering av tilstander Pasienten må fjerne seg fra (fremmedgjøres) i forhold til sin lidelse og være minimalt deltakende Lidelsens kontekstualitet og eksistensialitet må abstraheres bort Legene kan fungere ingeniørmessig – skjønnet er eliminert Berg

24 24 De kyndige ukyndige Det moderne vestlige menneske er blitt mer sub- jektliggjort enn noe annet menneske har vært. De kan bestemme hva slags hjelp de ønsker. De kan i stigende grad bestemme at de skal omskapes eller gjenskapes, ja ”gjenopp- finnes”. (Jfr. TV-serien ”ekstrem forvandling”). Moderne menneskers makt er basert på en objektliggjørelse av stadig mer produktiv aktivitet og på den økte kjøpekraft. Hjelp må de kjøpe, eller skaffe seg kunnskap til å få fra anonyme andre. Disse ekspertene forvalter den nye makt. Legen, som fellesskapet skal i siste instans tjene investoren. Legene skal, som bioingeniører tilpasse seg en rolle som har mye til felles med håndverkeren. Samtidig skjer det en fornektelse av menneskets subjektivitet, av den doktoren vi har inne i oss. Berg