Budsjett 2003 Akseptabelt for utdanning ? Akseptabelt for forskning ? Men: Historisk dårlig lønns- og priskompensasjon gir underfinansiering på 33 mill.

Presentasjon om: "Budsjett 2003 Akseptabelt for utdanning ? Akseptabelt for forskning ? Men: Historisk dårlig lønns- og priskompensasjon gir underfinansiering på 33 mill."— Utskrift av presentasjonen:

1 Budsjett 2003 Akseptabelt for utdanning ? Akseptabelt for forskning ? Men: Historisk dårlig lønns- og priskompensasjon gir underfinansiering på 33 mill. for UiB

2 Budsjett 2003- STUDVEST UiB budsjettaper Universitetet i Bergen (UiB) får økte bevilgninger i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Men alle andre universiteter får mer. Handelshøyskolen får også et stort hopp i statstilskuddet. Tekst: Kristian AasKristian Aas UiB får økte bevilgninger neste år, men ønkningen er langt lavere enn rektor Kirsti Koch Christensens krav. En økning i tilskuddet på 4,5 prosent, fra 1553 millioner kroner i år til 1623 millioner neste år, er den laveste økningen blant universitetene i Norge. Universitetet i Oslo får 8,8 prosents økning i tilskuddet, NTNU i Trondheim får 11 prosents økning, mens Universitetet i Tromsø er budsjettvinner med 13,4 prosent

3 Budsjett 2003- 07.60 Høgre utdanning Regjeringa har som mål at utdanningssystemet skal ha ein kapasitet som gjer det mogleg for den einskilde å realisere sine evner og talent : Studiekapasiteten i sektoren er redusert med netto 11,9 mill. (netto 53 studieplasser) Videreføring av studieplasskutt fra 2002 tilsvarer budsjettvirkning på 16,1 mill for sektoren (netto 1850 studieplasser)

4 Budsjett 2003 – Generelt 3,9% pris- og lønnskompensasjon skal dekke -forventet prisvekst i 2003 -helårseffekt i 2003 av lønnsoppgjør 2002 -effekt av lønnsoppgjør 2003 i 2003 Underdekning på 30 mill for UiB Lønnsvekst UiB er beregnet til 7,5% fra 2001 til 2002

5 Budsjett 2003 – Generelt Konsekvens av endring til nettobudsjettering –Universitetene får kompensert for forventet lønnsstigning i 2003 og ikke for reell lønns- og prisstigning fra 2002-2003, slik andre statlige institusjoner får. –Universitetene får 3,9%, mens høgskolene får 5,9%

6 Budsjett 2003 – Generelt Arbeidsgivers andel av pensjon øker fra 8,5% til 12% -lønn blir relativt dyrere

7 Budsjett 2003- 07.60 Utdanning Det settes av 511 mill. til oppfølging av kvalitetsreformen i UH- sektoren 290 mill som videreføring (omstillingsmidler) 221 mill som nye midler De nye midlene fordeles etter avlagte studiepoeng. –UiB får 18,4 mill av økningen

8 Budsjett 2003 - Høgre utdanning Økt satsing på studentutveksling Nytt finansieringssystem gir institusjonene 5000 kroner per ut- og innreisende student gjennom utvekslingsavtale/ program. Innføring av vitnemålstillegget Diploma supplement” innen utgangen av 2002 -Økt vekt på gjensidig bindene utvekslingsavtaler -Bruk av innpassingssystemet ECTS (European Credit Transfer System)

9 Budsjett 2003- 07.60 Høgre utdanning Tannlegesstudium i Tromsø Forslag til 1,7 mill kroner til forberedelse av nytt studietilbud i odontologi i Tromsø

10 Budsjett 2003 – Ny finansieringsmodell Effekt av ny finansieringsmodell –UiB øker inntektene med 21,6 mill pga økning i vekttallsproduksjon –UiB taper 4,2 mill pga relativ reduksjon på forskningsindikatorer

11 Budsjett 2003 - satsing på forskning Forskningsfondet øker med 3 mrd. til totalt 30 mrd. Avkastningen fra fondet øker med 187 mill –1/3 (62,3 mill) av dette går direkte til UH-institusjonene, resten til NFR. Satsingene i UH-sektoren finansieres delvis av avkastningen fra Forskningsfondet og delvis av andre midler: –70 mill til strategiske forskningssatsninger i hele UH-sektoren –42 mill øremerket høgskolene –6 mill til kommersialiseringsprosjekter –200 nye stipendiatstillinger

12 Budsjett 2003 - satsing på forskning UiB får 17 mill til strategiske forskningssatsninger (Inkluderer delfinansiering av SARS -senteret.) UiB får 29 nye stipendiater Videreføring av midler til vitenskapelig utstyr 22,3 mill. Satsing på forskning må ses i sammenheng med bevilgning til kvalitetsreformen

13 Kvalitetsreformen – nye stillinger må også begrunnes ut fra forskningssatsing vil også måtte gjøre bruk av hjelpelærere

14 Budsjett 2003 - Norges forskningsråd Rekrutteringsstillinger - nye satser –Postdoktorer Eksisterende: 562 000 kroner Nye:633 000 kroner –Stipendiater Eksisterende:484 000 kroner Nye:535 000 kroner

15 Budsjett 2003 - Norges Forskningsråd Samlet forslag på 2 523 mill. kroner (+20%) –1 149,5 mill. fra UFD (hvorav 196,7 til Adm) (+41%) –528,8 mill. kr. fra Forskningsfondet (+ 50%) –844,5 mill. kr. fra Næringsdepartementet (+5,6%)

16 Budsjett 2002 - Norges forskningsråd Føringer i NFRs budsjett FUGE skal øke med minst 50 mill. kroner 20 mill. kroner til satsing på ”Framifrå unge forskarar Området naturvitenskapelig og teknologisk forskning er økte med 30 mill. kroner som bl.a. skal nyttes til videre drift av SARS-senteret Videre satsing på post doktorer

17 Budsjett 2003 - Næringsdepartementet Forskning og kommersialisering av FoU 46,0 mill. kroner til ”Kommersialering av FoU” som bl.a. finansierer FORNY-programmet Ingenting til Protevs

18 Skattefradragsordning for FoU Ordningen foreslås utvidet til å omfatte alle bedrifter uavhengig av bedriftsstørrelse Fradragssatsen settes til 18 pst. generelt og 20 pst. for bedrifter som tilfredsstiller EUs definisjon av små og mellomstore bedrifter Den utvidede ordningen vil bygge på de samme regler som den vedtatte ordningen når det gjelder krav til godkjennelse fra Norges forskningsråd, hvilke former for forskning som omfattes og hvordan fradraget beregnes Påløpt innebærer denne utvidelsen en skattelettelse på 400 mill. kroner

19 Forskningssatsinger Den samlede forskningsinnsatsen foreslås økt med om lag 640 mill. kroner –13 sentrene for fremragende forskning –ny støtteordning for fremragende unge forskere (20 mill NOK) –styrking av satsingen på vitenskapelig utstyr med 93 mill NOK –funksjonell genomforskning (FUGE) økes med 50 mill NOK –forskning på nye materialer foreslås utvidet med 30 mill NOK Skattefradragsordningen gir en årlig skattelette for næringslivet på om lag 400 mill. kroner. Medregnet denne skatteletten, øker den samlede forskningsinnsatsen med vel 1 mrd. kroner

20 Kulturbudsjettet - to nye tilskuddsordninger på mediefeltet For å styrke den audiovisuelle sektoren foreslår Regjeringen å opprette to nye tilskuddsordninger –en tilskuddsordning for fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet –samt en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier. Forvaltningen av begge ordningene legges til Norsk filmfond.

21 Fiskeridepartementet Bevilgningen til NFR øker men mye er øremerket slik at Tromsømiljøet blir styrket –utvikling av torsk som oppdrettsart –økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning –forskningsprogrammet marin bioteknologi videreføres –etablering av nasjonal marin biobank i Tromsø 10 mill NOK til et marint innovasjonsprogram over SNDs budsjett Utvidelse av havbruksstasjonen på Matre Ernæringsinstituttet skilles ut fra Fiskeridirektoratet. Forskningsfartøyet ferdigstilles i 2003

22 UFD kan gi fullmakt til å: opprette nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter i institusjonens randsone. benytte overskudd av eksternt finansiert virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens randsone. benytte utbytte fra selskap eller enhet i institusjonens randsone som institusjonen etter fullmakt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av institusjonen eller som stiftelseskapital. selge aksjer i selskap som institusjonen har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres til institusjonens driftsmidler.

23 Budsjett 2003 - formidling Universitetsmuseene for første gang omtalt i innledningen til programkategori 07.60 Høgre utdanning Museumsprosjektet videreføres med 3 mill. kroner

24 Budsjett 2003. Bygg Ingen nye bygg i sektoren. Bygg for biologiske basalfag Videreføring av bygg 156,2 mill. 20,1 mill til utstyr for Bygg for biologiske basalfag

25 Budsjett 2003. Oppsummering Akseptabelt – men hvor godt Problem: –nye bevilgninger - eller omstilling innen rammen –manglende lønns- og priskompensasjon –oppstart kvalitetsreformen i 2003, - men hva med helårseffekt i 2004?

26 Budsjett 2003 – en oversikt for UiB

27

28 Statsbudsjettet 2003 - UiB Universitetene har fått gjennomslag for å permanentgjøre omstillingsmidlene. For UiB betyr det 22,3 mill. kroner. Disse er øremerket utdanningsreformen. I tillegg er 22,3 mill. kroner til utdanningsreformen som ble gitt i 2002 videreført Sammen med 18,4 mill kroner i friske midler innebærer dette 63 mill. kroner til reformen.

29 Statsbudsjettet 2003 - Forskning Betydelig satsning på forskning NFRs budsjett øker med 20% I tillegg er det økt forskningssatning i en rekke fagdepartementet (HD, FID, HSD mv.) Oppfordring – les fagproposisjonene !

30 Budsjett 2003 – interne fordelingsvirkninger Manglende lønns- og prisstigningskompensasjon rammer alle Friske midler til utdanningsreformen kommer først og fremst allmennfakultetene til gode Friske midler til strategisk forskningssatsing (noe øremerking mot SARS

31 Budsjett 2003. Hva nå? 30 mill. underdekning på lønns- og prisstigning ved UIB gir 140 mill. i underdekning for de 4 universitetene?