Hvordan hjelpe barn/ungdom med ADHD som har muskelspenninger, uro og motoriske vansker. Stokke, 22.01.2013 V/ Irene Th. L. Linger, Psykomotorisk fysioterapeut.

Presentasjon om: "Hvordan hjelpe barn/ungdom med ADHD som har muskelspenninger, uro og motoriske vansker. Stokke, 22.01.2013 V/ Irene Th. L. Linger, Psykomotorisk fysioterapeut."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan hjelpe barn/ungdom med ADHD som har muskelspenninger, uro og motoriske vansker. Stokke, V/ Irene Th. L. Linger, Psykomotorisk fysioterapeut (MNFF) /spesialfysioterapeut for barn 0-18 år

2 Program Kl. 19.00 – 20.15: Teori/praksis
DEL 1: - Innledning m/ videosnutt fra You Tube. - Menneskets sanser. - ”Støy” som for eks. Uro, muskelspenninger og motoriske vansker, i lys av nyere hjerneforskning Del 2: Psykomotorisk tilnærming kontra tradisjonell tilnærming Del 3: Forslag til teknikker/øvelser/Strategier for å hjelpe barna/ungdom med avspenning eller finne indre ro Kl : Pause m/ kaffe m.m. Kl : Nattesøvn. Hvordan påvirke søvnkvaliteten Introduksjon av KULEDYNA Kl : Spørsmål fra salen Kl : Takk for meg og Vel hjem!

3

4 Menneskets sanser

5 Konstant påvirkning av utallige inntrykk fra omgivelsene
En rekke fintfølende organer registrerer for eksempel lyd, lukt, smak og berøring Signaler sendes til hjernen der de blir analysert Hver av de fem sansene - hørselen, synet, føle-, smaks- og luktesansen kan fungere uavhengig av de andre. Det vanligste er at de arbeider tett sammen.

6 OBS! Når katten er borte…………
Katten forestiller bevegelsessansen. Den røde musen forestiller synssansen. De fire andre musene forestiller de andre kjente sansene: hørsel, lukt, smak og berøring. Når katten er på plass, danser ikkemusene på bordet. KATTEN HAR REGI. Alle sansene trekker I samme retning under bevegelsessansens ledelse mot et felles mål. Når det skjer dempes “støyen” I hodet.

7 Sammenhenger mellom hjerne og kropp

8 Samspillet mellom bevegelser, balanse og læring Fadnes,B. ,Leira,K
Samspillet mellom bevegelser, balanse og læring Fadnes,B.,Leira,K.,Brodal,P.(2010)

9 Målrettete og meningsfulle bevegelser og handlinger

10 Hjernen prøver å skape mening!
Hjernen prøver å konstruere et koherent selv og en forutsigbar verden …… …… uansett hvilke defekter eller forstyrrelser av funksjon den er utsatt for. Brodal,P.(2010)

11 Uro som drivkraft til endring!

12 Noen beskrivelser av uro i hverdagen: Fadnes,B.,Leira,K.(2006)
Grader av utrygghet Uforutsigbarhet Repeterende ubehagelige hendelser som har skapt angst og opplevelser av hjelpeløshet Ambisiøse, kontrollerende og forventningsfulle oppvekstklimaer, hvor det har vært vanskelig å være bra nok Manglende opplevelse av god selvtillit

13 Symptomforståelse – alternativt perspektiv

14 Hvordan rydde i nettverkene og gi mulighet for at støyen kan legge seg?
Skissen viser hva som skjer sentralt I hjernenettverkene når en forstyrrelse inntrer. Fokus på målrettet handling er det som lettest bringer hjernen til ro!

15 Fokus på målrettet handling

16 Psykomotorisk fysioterapi som tilnærming
1. BEVEGELSE: Utforske barnets bevegelsesrepertoar gjennom individuelt arbeid og arbeid med partner Hvordan er sammenhengen mellom kropp (kroppsfornemmelser, kroppslige reaksjoner), tanke, følelse daglige aktiviteter og handlingsmønstre

17 2. Fokusert oppmerksomhet rettes mot å:
Bevisstgjøre kroppsområder Bevisstgjøre pust og rytme Bevisstgjøre kontakten med underlaget Utforske tyngde/ balanse Utforske stabilitet/ mobilitet Bevisstgjøre spenning / avspenning Bevisstgjøre kroppen som helhet Utforske bevegelse i relasjon til partner/ gruppe

18 3. Bevissthet Gjennom en bevissthet på og en aksept av det som er, ligger det en antakelse om at det er mulig å komme ut av negative automatiske tanker og åpne opp for nye muligheter og handlingsmønstre. Vøllestad,J.(2007) I motsetning til tradisjonell kognitiv tilnærming legges det mindre vekt på å endre selve tankeinnholdet. Det tas heller sikte på å endre personens forhold til eget tankeinnhold!

19 4. ”Oppmerksomt nærvær” eller ”Mindfullness”
I den senere tid fått økt anerkjennelse og benyttes bl.a. i forhold til stress og stressrelaterte sykdommer og plager Det kan betegnes som en meditativ teknikk samtidig som fokuset er rettet mot kroppslig erfaring her og nå En definisjon av begrepet er ”aksepterende bevissthet på erfaringen” her og nå

20 5. Enkle øvelser innen oppmerksomhetstrening
Veronica Sherborne: Utvikling gjennom bevegelse (For barn i alle aldre m/ulike og spesielle behov) Rytmiske bevegelsestrening ad modum dr. Harald Blomberg ( Utvalg av oppmerksomhetsøvelser v/ Sidsel Byhring (HIOA) Senso -motoriske øvelser med hjelpemidler: Stor gymball, balansepute, åttetallsbaner, liten pinnsvinnball, butterfly - /Sputnikball, kooshballer, halvmåne balanseputer, hjemmelaget trepinne= lengde ca. 30 cm

21 Litteraturliste Brodal, P. (2007) Sentralnervesystemet
Fadnes,B.,Leira,K. (2006) Balansekoden Fadnes,B.,Leira,K.,Brodal,P. (2010) Læringsnøkkelen Illustrert vitenskap (2011) Den gåtefulle hjernen Vøllestad,J. (2007) Oppmerksomt nærvær: ”Meditative teknikker som utgangspunkt for psykologisk behandling” Tidsskrift for NPF 8,

22 Om søvn Søvn er viktig for læring og hukommelse!
Hyppige oppvåkninger vil gjøre noe med hvor mye og hvilken type søvn du får! Søvn er viktig for forkjellig type hukommelse! Det er ting du kan gjøre for å bedre tilstanden! for eksempel, valg av kastanjedyne!

23 Kuledyne, et sansestimulerende og beroligende hjelpemiddel
God kroppsoppfattelse er viktig for å ha det bra! Når en ligger under kuledyna eller innhyllet i den, mottar kroppen en stor mengde sanseinntrykk. Disse impulsene virker hemmende på Sentralnervesystemet og gjør at mange med både fysisk og psykisk uro kan slappe av. Dyna gir en sterk og behagelig opplevelse som gir mange mulighet til å slappe helt av, kjenne trygget og også kunne konsentrere seg og fokusere

24 Kuledyne, fortsettelse…
Gjennom økt konsentrasjon kan innlæring også forbedres slik at utbytte av f. eksempel undervisning og samvær med andre blir mer positivt og utbytterikt Virkningsfull og til stor nytte for de som plages av fysisk/psykisk anspenthet og uro Benyttes i dag av mange ulike brukergrupper Utviklet av to danske ergoterapeuter Pia Christensen og Else-Marie Dalsgaard

25 Bruk av kuledyna For best mulig effekt bør den pakkes godt inntil kroppen. Kan også benyttes som en vanlig dyne i kombinasjon med den dyna brukeren vanligvis har. Individuelle behov og forutsetninger er avgjørende for lengden av bruken. Mange foretrekker å benytte kuledyna hver natt, andre bruker den kun i kortere perioder for å falle til ro eller finne konsentrasjon. Effekten merkes forholdsvis fort; Det kan også ta opptil et par uker før enkelte kjenner effekten.

26 Ny dansk forskning: Ad 1. generasjon av den tradisjonelle kuledyne
Viser at Protac kuledyne forbedrer ADHD-barns søvn ”Nordic journal of Psychiatry” (DOI: / ) Artikkelen er publisert online , og utgaven av original artikkel kan bestilles per epost: eller kan leses på eller

27 Kastanjedynen 2. generasjons trykkstimulerende dyne
Fyllet består av kunstige kastanjer, som er luftfyllte og fremstilt av godkjent plastmateriale De triller ikke og er en anelse flattrykte De gir den fordel at fyllet fordeler seg fullstendig jevnt i dynen, og man unngår at det klumper seg sammen i den ene ende av en av dynens mange kvadranter

28 Kastanjedyne De kunstige kastanjer er en kopi av alminnelige danske hestekastanjer og har den fordel at dyner og puter med kastanjeinnhold kan vaskes i vaskemaskinen Kan bestilles hos Øvrebø Rehabilitering AS Link til info siden på deres hjemmeside:

29 Bestilling/Søknadsprosessen
Hva slags hjelpemiddel: Rådslå med en fysio-/ergoterapeut i din kommune! Henvisning til “ Barnefysio-/ergoterapeutvurdering” på hvis du bor i Tbg. Når det anbefales hvilke hjelpemidler som trengs ( – eller om det skal prøves ut en kastanjedyne ( skriver foresatte under søknaden til NAV.

30 NAV fatter vedtak! Hjelpemidler bestilles, etter svar fra NAV
Prosessen med hensyn til dyna: - Den utlånes i 3 uker. - Man må alltid bruke dynetrekk på dyna. - Gradvis tilvenning, for eks. Bruke i sofaen på dagtid. - Skriv logg … søvnkvalitet, innsovningstid, antall ganger våken, mer opplagt på dagtid? Eventuelle spørsmål til min private mail: (U.t. er ikke på Facebook)