Ledelse med profesjonsblikk – et felles ansvar for leder og tillitsvalgte Sogndal 14/10-2014, Jens Garbo.

Presentasjon om: "Ledelse med profesjonsblikk – et felles ansvar for leder og tillitsvalgte Sogndal 14/10-2014, Jens Garbo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelse med profesjonsblikk – et felles ansvar for leder og tillitsvalgte Sogndal 14/ , Jens Garbo

2 «Utdanningsledelse handler i stor grad om å lede profesjonsutøvere,
Ett utgangspunkt: Sammen for den gode utdanningsledelse KS og Utdanningsforbundet, februar 2011 «Utdanningsledelse handler i stor grad om å lede profesjonsutøvere, dvs. å lede yrkesutøvere som selv er ledere i sitt daglige arbeid. Nettopp fordi det er sånn, må utdanningsledelse bygge på og utvikle et medskapende, anerkjennende og forpliktende samspill (…).»

3 Fellesskap om ledelse og praksis på to grunnlag
Avtaleverkets intensjon (hovedavtalen) Profesjonens rett og plikt til klok skjønnsutøvelse

4 Utdanning – komplekse prosesser der liv tar form og retning
Vi mottar ikke visdom. Vi må finne fram til den selv, etter en reise som ingen kan ta for oss og ingen kan spare oss for. Marcel Proust Nøkkelen til suksess er evnen til å gå fra det ene feilgrepet til det andre uten tap av entusiasme. Winston Churchill Ikke bruk makt eller hardhet i opplæring av barn. Led dem til det som gleder deres sinn. Da kan du lettere oppdage nøyaktig hva som er det unike talent i den enkelte. Platon

5 Etikk er kontekstavhengig
Uten liv og spenning dersom den ikke knyttes an til reelle situasjoner og valg: lærere foretar rundt 700 valg pr dag! Pedagogisk arbeid handler om å bruke, forstå og justere seg selv i autentiske møter med andre – det er svært krevende og det gjør deg sårbar, spesielt om du overlates til deg selv hele tiden

6 Barnehagelovens § 2 (utdrag)
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

7 Rammeplanens pliktsubjekt (fra innledninga)
Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen retter seg derfor mot barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven § 4 barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av rammeplanen (§ 2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de nødvendige rammebetingelsene kommunen, som har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehagene i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og forskrifter (§16).

8 Fra Rammeplanen: Fagområdene Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan.

9 Fra Rammeplanen: Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

10 Om profesjon (Eriksen og Molander 2008) - Profesjonsstatus som kontraktrelasjon mellom stat (prinsipal) og profesjon (agent) - Politisk-rettslig anerkjennelse ved delegering av skjønnsmyndighet - Koplet med forpliktelse til å kontrollere egen yrkesutøvelse og innestå for kvalitet - Innebærer i realiteten delegert statsmakt

11 Å utøve skjønn (Grimen og Molander) En form for praktisk resonnering som sikter mot konklusjoner om handling i enkelttilfeller og der holdepunktene er for svake til at dette kan løses likt hver gang (hvis x så y går ikke alltid). Skjønnet skal lukke kildene til ubestemthet

12 Skjønn som erstatning for standardoppskrift Det kan ikke arbeides etter manual og instruksjon (verken fra styringslinje eller fagforening!!) Dette er grunnlaget for at det trengs særegen profesjonskunnskap (og en profesjonsetikk) «Hvis x så y» er en umulighet som rettesnor i samhandling med barn Kunnskapen og kunnskapsutviklingen skal kvalifisere skjønnsutøvelsen

13 Utdanningsledelse uten snarveier (instruksjon), å lede fram refleksjon og selvledelse Om forskning ikke brynes på praksisrefleksjon, ender vi fort opp med teknikk. Sølvi Lillejord Jeg er skeptisk til bruk av pedagogiske verktøy. Verktøyet kommer mellom lærer og elev. Det leder til uansvarlighet. Om verktøyet ikke virker, legger man det vekk og leter etter et annet. Lars Løvlie Det er ikke det at jeg er så smart. Det er bare det at jeg oppholder meg lengre ved problemene. Albert Einstein

14 Profesjonell standard. Vårt kollektive ansvar for god kvalitet!
Skjønnets innramming Profesjonell standard. Vårt kollektive ansvar for god kvalitet! Statens/samfunnets betingelser og intensjon (personalets fortolkning!!!) Smultringanalogien: skjønnet har et rom for frihet, innhegnet av bestemte restriksjoner (Dworkin 1978)

15 Rød sektor (fare for grunnstøting) Når beslutningsgrunnlag hentes fra: - Lovlighet (det er ikke forbudt) - Følelser - Rutiner (sånn gjør vi det hos oss) - Konformitet (alle andre gjør det) (Einar Øverenget)

16 Standarden – ikke fasitsvarene men samarbeidet for å finne våre svar
Det handler om prosess mer enn resultat: Når og hvordan foredles skjønnet? Noen mulige spørsmål: Når og hvordan undersøker vi vår egen praksis og inviterer til praksisrefleksjon? Når og hvordan tar vi ansvar for teoristudier? Når og hvordan skaffer vi oss kunnskap om elevers og barns opplevelse av det vi gjør? Når og hvordan drøfter vi vår oppdragsforståelse?

17 Standard for profesjonell praksis, 2
Når og hvordan gjennomføres kollegial veiledning og støtte? Når og hvordan tar vi tak i det som ikke fungerer godt nok? Når og hvordan undersøker og vurderer vi våre resultater? Når og hvordan kommuniserer vi med vår omverden?

18 Hva er viktig og slitesterkt?
Betyr det noe å bety noe????? Hvis ja, hva gjør vi med det? Hold storheten fram for hverandre

19 Oppsummering Lærere er personlige skjønnsutøvere i handlingstvang (700 valg hver dag!) Med plikt til å fortolke og realisere statens intensjon i det direkte møtet Å foredle skjønnet gjennom kritisk refleksjon og teoristudier er en oppgave som tilligger profesjonen som kollektiv – det er en plikt å delta Lærerprofesjonen må rutinisere kvalitetsarbeidet – og vise åpenhet Ledelsens store utfordring er å legge til rette for og lede profesjonskollektivets kvalitetsarbeid