Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vidar Raugland, advokat Jens Garbo, politisk rådgiver Når skjønn møter juss.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vidar Raugland, advokat Jens Garbo, politisk rådgiver Når skjønn møter juss."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vidar Raugland, advokat Jens Garbo, politisk rådgiver Når skjønn møter juss

2 Utgangspunktet: Sammen for den gode utdanningsledelse KS og Utdanningsforbundet Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s2 «Utdanningsledelse handler i stor grad om å lede profesjonsutøvere, dvs. å lede yrkesutøvere som selv er ledere i sitt daglige arbeid. Nettopp fordi det er sånn, må utdanningsledelse bygge på og utvikle et medskapende, anerkjennende og forpliktende samspill mellom tillitsvalgte, styrere og rektorer.» Februar 2011

3 Skjønnets kjennetegn (Grimen og Molander) •En form for praktisk resonnering som •sikter mot konklusjoner om handling i enkelttilfeller og •der holdepunktene er for svake til at manual kan anvendes (hvis x så y går ikke alltid). •Skjønnet skal lukke kildene til ubestemthet Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s3

4 Skjønn og kunnskap – forutsetninger for profesjon To grunnleggende vilkår for status og delegasjon: •En ubestemthet i oppgaveløsningen (kunnskapsanvendelsen) •En kunnskap som kvalifiserer for oppgaveløsningen og som kan systematiseres, kommuniseres og læres. (Grimen og Molander) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s4

5 Ingen snarvei til myndighet og respekt – profesjonsetikk som veiviser •Lærere har solid grunnlag for å hevde sitt skjønn, men stoler de på at det er slik? Vår hypotese: det ser ikke helt slik ut. •Respekt for skjønn forutsetter at skjønnet foredles •Foredlingens ulike aspekt: relasjonelle, didaktiske, fagspesifikke, individuelle, kollektive •Den profesjonsetiske plattformen er et redskap Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s5

6 Skjønn vs styring – påstand nr.1 En kommune eller en barnehage-/skoleleder er ikke bemyndiget til å opptre enerådende når det gjelder å fastsette (nøyaktig) hva som i ulike og bestemte situasjoner er i barnas/elevenes interesse. Derfor kan de heller ikke påberope seg at dette kan reduseres til et styringsanliggende. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s6

7 Skjønn vs styring – påstand nr. 2 Det tilligger lærerne å bruke sitt profesjonelle skjønn for å bedømme (nøyaktig) hva som er i barnas/elevenes beste interesse i bestemte situasjoner. Det skal styrerne/rektorene kvalifisere dem for og støtte dem i. Lederkontrakter av den typen vi har sett i Oslo krenker profesjonsutøvernes faglige skjønn. De søker å skape lydighet mot overordnet der det skal være lojalitet mot et samfunnsoppdrag og bestemte elever. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s7

8 Skjønnets begrensning •Under hvilken standard? NB! Profesjon! •Delegasjonens betingelser og intensjon Smultringanalogien: skjønnet har et rom for frihet, innhegnet av bestemte restriksjoner (Dworkin 1978) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s8

9 Delegert skjønnsmyndighet •Hviler på en begrunnet antakelse om at den betrodde aktør kan utvise dømmekraft og ta fornuftige beslutninger, dvs •beslutninger som kan begrunnes med allment godtakbare grunner og •avgrenses fra fri fantasi gjennom tilstedeværelse av holdepunkt, om enn svake/usikre (og skjønnsutøvers identifikasjon av disse) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s9

10 Skjønnets normative kontekster (Grimen og Molander) Tre idealtyper •Likebehandlingsprinsippet •Reproduserbarhet (konsistenskrav) •Individualisering Særegent ved skjønn er at det står i et indre spenningsforhold til egne normative kontekster. Individuelt betyr ikke alltid likt eller konsistent. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s10

11 Jussen •Smultringanalogien: ”Restriksjonene” - reglene •Grunnleggende kunnskap for å forstå det juridiske skjønnsbegrepet –Lov/regel hierarkiet –Legalitetsprinsippet, krav om hjemmel –Delegering og formål/mandat –Forvaltningsrettens skjønnsparametre •Habilitet •Så godt opplyst som mulig, kontradiksjon •Utenforliggende hensyn •Usaklig diskriminerende Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s11

12 …jussen forts… –Arbeidsgivers styringsrett, restkompetanse, kravet til saklighet –Styringslinjen i kollisjon med plikt til å utøve skjønn –Skolelederen/styreren, læreren/førskolelæreren –Lojalitet vs pliktsubjekt –Hvem er forvalteren Moral/etikk/politikk/religion –Jussen er avhengig av et godt skjønn Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s12

13 …jussen forts..: NOU Lovfesting vil også bidra til en klarere og mer konsekvent statlig styring av kommunesektorens skolevirksomhet. Utvalget vil på denne bakgrunn foreslå at spørsmålet om pliktsubjekter lovfestes. Som arbeidsgiver for undervisningspersonale og skoleledelse har kommunene og fylkeskommunene en alminnelig styringsrett overfor sine tilsatte. Styringsretten bygger på den enkelte arbeidsavtale og gir arbeidsgiveren innenfor avtalen - og eventuelle tariffavtaler - myndighet til gi instrukser om arbeidets utførelse, herunder pålegg som i dag befinner seg i læreplanene for grunnskolen og i læreplanene for skoledelen av videregående opplæring. Det kunne således tenkes at læreplanenes forpliktende karakter begrenses til å gjelde overfor kommunene og fylkeskommunene, og at det forutsettes at de nødvendige instrukser om undervisningen gis til skoleledelse og undervisningspersonale. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s13

14 …jussen forts..: NOU Gjeldende læreplaner må imidlertid oppfattes slik at de i stor grad henvender seg til den enkelte skole og den enkelte lærer. Ved at læreplanene henvender seg direkte til den enkelte lærer, markeres lærernes profesjonelle ansvar. Praktiske hensyn taler også for at læreplanene henvender seg direkte til undervisnings-personalet, og ikke går veien om arbeidsgiveren. Læreplanen er ment å være bindende for undervisningen i den enkelte skole og i det enkelte klasserom, en oppgave som utføres av den enkelte lærer. Utvalget vil derfor foreslå at loven fastsetter at undervisningspersonalet i alle skoleslag har plikt til å gi opplæring i samsvar med læreplanene. Skolelederne skal ha plikt til å organisere og legge grunnlag for undervisning i samsvar med læreplanene. (Vår understrekning.) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s14

15 Skjønnets byrde: uunngåelig variasjon Skjønn inneholder kilder til variasjon i konklusjonene: •Fornuftig uenighet •Basert på førstepersonserfaringer •Konkrete personer kan ikke fullt ut erstatte hverandre (Grimen og Molander) Mitt tillegg: Motsetninger i mandatet Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s15

16 To grunnleggende (og vedvarende) problem •Den rettsstatlige utfordring: etterleves likebehandling og forutsigbarhet? •Den demokratiske utfordring: blir (den statlige/kommunale) intensjonen ivaretatt og lar det seg undersøke? Og i tillegg: kan noen ansvarliggjøres? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s16

17 Om profesjon (Eriksen og Molander 2008) •Profesjonsstatus som kontraktrelasjon mellom stat (prinsipal) og profesjon (agent) •Politisk-rettslig anerkjennelse ved delegering av skjønnsmyndighet •Koplet med forpliktelse til å kontrollere egen yrkesutøvelse og innestå for kvalitet •Bygger på tilliten til profesjonens kompetanse og gode vilje •Innebærer i realiteten delegert statsmakt (i det direkte møtet) •Erklært hensikt å tjene annen parts interesser, hvilket altså må kunne dokumenteres (ellers ingen legitimitet) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s17

18 Begrunnelse som skjønnets etiske fordring -Skjønnsutøvelse stiller oss i en utsatt situasjon i møte med omverdenen (vi kan ikke beskytte oss med henvisning til manual). Skjønnsutøvelse krever faglige begrunnelser og prosedyrer. Skjønn kan skape tillit – men også mistillit. -Skjønnsutøvelse er en handling i det offentlige – ikke en privatsak. Som profesjonsutøvere må vi vise fram våre beslutninger til barn/ elever / studenter, til foreldre og til offentligheten.

19 Noen utspring for (profesjons)etikken •Man er ikke alene •Maktperspektivet •Det store oppdraget •Forpliktelsen mot barnet/eleven •Du er ikke forutsigbar s19

20 Etikk i ryggmargen?? •er ikke troverdig eller sannsynlig •verken utdanning eller tro kan vaksinere mennesket mot de uønskede valgene •ryggmargen har reflekser – ikke refleksjon s20

21 En mulig forpliktelse •La deg utfordre – og utfordre selv •Skap kultur for kritikk •Delta på arena(er) for den kollektive refleksjon s21

22 Utdanningsledelse (gjennomgående) •Å lede realledere, lagkapteiner •Å erkjenne at du leder de som selv leder kjernevirksomheten KS: Det skapende spenningsfeltet s22

23 Lederkontrakt med evaluering, Oslo kommune: I lederkontrakten konkretiseres statistikk for karakterer og test-/prøveskår. Dette brukes som styringsparameter som kan knyttes til underordnet leders personlige innsats, det vedkommende skal levere og som vedkommende vil bli målt i forhold til ved kontraktsperiodens utløp. Hvilke etiske implikasjoner kan identifiseres her? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s23

24 Lederkontrakt med evaluering, Oslo kommune: I lederkontrakten er dette en av indikatorene for god lederadferd: Viser lojalitet overfor elever og foresatte i situasjoner der hensyn til medarbeidere eller andre interne forhold ikke samsvarer med brukerinteressene. Det finnes minst ett eksempel hvor det har vært nødvendig å forsvare brukerinteressene overfor interne forhold, f.eks etter press fra medarbeiderne». Hvilke etiske implikasjoner kan identifiseres her? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s24

25 En styringsutfordring ”Kanskje hovedproblemet er det første du sa, Lise. Har du tenkt på det? Du mangler forståelse og respekt for at jeg kan forplikte deg. Det er helt frivillig å være lærer her. Vi trenger medarbeidere som slutter opp om kvalitetssatsingen. Det fortjener faktisk elevene. Og det er politisk vedtatt at her skal vi heve nivået. Vet du hva? Nå er det både min og din jobb å sørge for at dette skjer. Vårt oppdrag er faktisk å sørge for at bystyret lykkes. Så enkelt er det.” •Hva står på spill her? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s25

26 Den kollektive forpliktelse •”Jeg trenger ikke lese forskning for å finne ut hva som virker i mitt klasserom!” Geir er både engasjert og litt oppgitt. Han er 32 år og jobber som lærer på femte året. Det trives han med. Han opplever selv å ha et godt forhold både til elever og foreldre. På konferansetimene i høst var det mange foreldre som uttrykte glede over at deres barn fikk Geir som lærer. •”Å lykkes i denne jobben handler om å finne sin egen måte, sin egen styrke, ikke sant”, fortsetter han, mens han ser at Dag Erik og Lise bare venter på å ta til motmæle. Hva står på spill her? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s26

27 Melde til barnevern??? •Rita er bekymret for Frode. Han sliter på skolen. Det er rus i hjemmet. Rita har drøftet henvisning til barnevern med rektor. •En dag sier Frode: neste uke flytter vi til ….. •Etter flyttingen går Rita til rektor og foreslår henvisning til barnevern i ny bostedskommune. Rektor mener at familien «bør få en ny sjanse» og er ikke med på at skolen skal gjøre det. •Etter litt betenkningstid melder Rita likevel på egenhånd fra til barnevernet i den nye kommunen. •Foreldrene går til sak for ærekrenkelse og trakassering. Hvilke dilemma reiser denne saken? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s27

28 Aktuell bok ISBN Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s28


Laste ned ppt "Vidar Raugland, advokat Jens Garbo, politisk rådgiver Når skjønn møter juss."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google