Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september

2 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste kilde til vekst og velstand Produktivitetsvekst kommer ikke av seg selv Å skape eller å ta i bruk ny teknologi krever innovasjon, imitasjon eller implementering. Disse aktivitetene krever kunnskap og ferdigheter. Slike ferdigheter tilegnes gjennom investeringer i humankapital, hvor formell utdanning er viktig. Ikke opplagt at «markedet ordner opp» –Mengde – type - fordeling Det offentlige er tungt inne i utdanningssektoren i de fleste land – på ulike måter

3 Utdanner vi rett kompetanse for fremtiden? Spørsmålet er nært beslektet med eller avledet fra –Hva (i all verden) skal vi leve av i fremtiden (når oljen tar slutt)? Vi vet egentlig ikke så mye om hvilke næringer som blir viktige i fremtiden –Men vi vil trenge en del lærere, og trolig vekst i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Kompetent og omstillingsdyktig arbeidsstyrke viktig grunnlag for å ta i bruk ny teknologi og utnytte nye muligheter «De ufødte næringsklyngers behov» Generell kompetanse og basisferdigheter 3

4 Utdanningspolitikkens rolle (litt snevert) Bidra til –godt samsvar mellom tilgang på kompetanse av ulike slag (tilbud) og samfunnets behov for denne kompetansen (etterspørsel), –på en måte som maksimerer velferden –og at den nødvendige kompetansen produseres effektivt Tilbudet bestemmes i stor grad av individuelle valg, kapasitet i utdanningssystemet og internasjonal migrasjon, og er nokså gitt på kort sikt Etterspørselen bestemmes av mange faktorer Ofte vil man nå en «likevekt» der tilbud er lik etterspørsel, men ikke alle likevekter er like gode 4

5 Hva driver endringer i etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft? Endringer i næringsstruktur (hva vi produserer) –Ulike næringer bruker ulike typer arbeidskraft –Fra jordbruk til industri til privat og offentlig tjenesteyting –Globalisering endrer næringsstrukturen Endringer i teknologi (hvordan vi produserer) –Hvordan de samme næringene produserer de samme typer produkter –Hånd i hånd med organisasjonsmessige endringer –Internasjonal outsourcing

6 Sterk økning i etterspørselen etter utdannet arbeidskraft over tid Drevet av endringer mellom og innad i næringer Teknologiske endringer viktig faktor Men også økt etterspørsel etter arbeidsintensive tjenester når inntektsnivået øker Demografiske forhold spiller inn 6

7 Tilbud av ulike typer arbeidskraft Ungdommers preferanser og valg –På hvilket grunnlag foretas de? –Når foretas de reelle valgene? Dimensjoneringen av utdanningssystemet –Studentenes preferanser gjennom søking –Institusjonenes insentiver –Politiske prioriteringer Utdanningskvalitet –Kompetanse følger ikke automatisk fra antall skoleår eller studiepoeng Internasjonal migrasjon 7

8 Framskrivinger av etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning Hva skjer hvis –ungdommens utdanningsvalg fortsetter som i dag –Makroøkonomi og næringsstruktur utvikler seg slik vi tror –trender i etterspørsel etter ulike typer arbeidskraft innad i næringer fortsetter Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå Cappelen, Gjefsen, Gjelsvik, Holm og Stølen 8

9 99 Hovedtrekk i beregningsopplegget De siste befolkningsframskrivingene (kjønn og alder) Tilbud - MOSART –Framskrivinger av utdanningsvalg under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter –Framskriving av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning –Avgang gjennom død (befolkning) eller pensjonering (arbeidsstyrke) Etterspørsel - MODAG –Makroøkonomisk modell med flere næringer –Etterspørsel etter arbeidskraft påvirket av næringsstrukturen –Arbeidskraften inndelt i 5 utdanningsgrupper etter nivå – Substitusjon, trender har betydning for sammensetningen –Videre oppsplitting i 28 utdanningsgrupper – trender i sammensetningen

10 Viktigste trekk fram mot 2030 Fortsatt klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med utdanning fra universitet og høyskole Også klar økning i etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning Den største utfordringen består i at for få gjennomfører videregående fagutdanning Knapphet på lærere Økende knapphet på sykepleiere Etter hvert trolig redusert knapphet på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn Tilbudet ser ut til å vokse mer enn etterspørselen for høyere utdanning innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap, jus og humanistiske fag 10

11 Sysselsetting etter utdanningsnivå

12 12 Befolkning etter utdanningsnivå 12

13 13 Tilbud og etterspørsel etter utdanningsnivå 13

14 14 Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 14

15 15 Bygg og anleggsfag 15

16 16 Ingeniører 16

17 17 Sivilingeniører 17

18 18 Andre realfag, lavere grad 18

19 19 Andre realfag, høyere grad 19

20 Sum ingeniører og realfag 20

21 21 Økonomi og administrasjon – høyere grad 21

22 22 Samfunnsfag, høyere grad 22

23 23 Humanistiske fag, høyere grad 23

24 24 Lærere, lavere grad 24

25 25 Pleie og omsorgsfag, høyskole 25

26 26 Andre helsefag, høyskole 26

27 Implikasjoner Behov – mangel - knapphet Markedskreftene vil motvirke eventuelle ubalanser… –Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft –Næringsstrukturen kan påvirkes av tilgang –Ubalanser kan påvirke relative lønninger –Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg –Arbeidsinnvandring …men ikke alle likevekter er gode Likevel: Beregningene –Avdekker ubalanser som følger av en framskrivning av dagens situasjon –Gir relevant informasjon  om dimensjonering av utdanningskapasitet  til ungdom og arbeidsgivere 27


Laste ned ppt "1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google