Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oktober 2006 1 Opptak som nasjonal forvaltningsoppgave Oktober 2006 Einar Løvdal USIT, Universitetet i Oslo Hovedutfordringer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oktober 2006 1 Opptak som nasjonal forvaltningsoppgave Oktober 2006 Einar Løvdal USIT, Universitetet i Oslo Hovedutfordringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oktober Opptak som nasjonal forvaltningsoppgave Oktober 2006 Einar Løvdal USIT, Universitetet i Oslo Hovedutfordringer ved utviklingen av Samordna opptak

2 Oktober Disposisjon - temaer l Bakgrunn og hovedidéer for Samordna opptak  Den norske opptakstradisjonen – desentrale opptak  Vendepunktet – Bjørn Pedersenutvalget  Hovedmål og grunnidéer for det samordnede opptaket  Oppgavefordeling – teknisk infrastruktur  Milepæler i utviklingen av det nasjonale opptaket l Tekniske hovedutfordringer  Fleksibilitet i saksbehandlertildeling  Koding av opptaksregelverk - delautomatisering av saksbehandling  Koding og automatisert beregning og kontroll av elektroniske vitnemål fra videregående skole l Hvor står vi – veien videre  Måloppfyllelse –  Visjonen om ”papirløst, fullautomatisert og løpende opptak”, sikker autentisering

3 Oktober Norsk opptakstradisjon fram til 1990 l Desentral opptakstradisjon fram til 1990  Opptak etter søknad til hver utdanningsinstitusjon  Opptak til fakultet (cand mag-løp) ved universitetene, ingen samordning av regelverk og opptaksprosedyrer  Høgskoleopptakene - profesjonsutdanninger - enkeltkurs  Unntak: Opptakssentral for allmennlærer-, førskole-, vernepleier- og sosialarbeiderutdanningene l Stor motstand mot sentralisert opptak tross store svakheter og problemer med desentral opptaksmodell  Hernes-utvalgets oppsummering av svakhetene ved desentraliserte opptak i NoU Med viten og vilje:

4 Oktober Vendepunktet - idéen om samordnet opptak l Store køer og uoversiktlig opptakssituasjon sommeren 1990 var direkte foranledning til oppnevning av Bjørn Pedersen-utvalget  Etter forslag fra utvalget ble SO opprettet som prosjekt ved UiO i januar 1991, i første rekke med mål om å opprette et informasjonssystem for opptaket til høyere utdanning  Starten på et tiår med omfattende omlegging og reform av opptaket i Norge. l BP-utvalget formulerte idéen om en samordnet opptaksmodell for norsk høyere utdanning :  Samordnet opptaksmodell oppfattes som en desentralisert opptaksmodell, men der det i ulike faser av opptaket er iverksatt koordinerende tiltak  Målet med en samordnet opptaksmodell er å kombinere fordelene ved et mest mulig desentralisert opptaksarbeid med den oversikt og effektivitet som ligger i en sentralisert opptaksmodell l Radikale nye idéer om forenkling og standardisering  Ett felles søknadsskjema for alle opptak der søkeren angir alle sine studieønsker i prioritert rekkefølge (”nasjonal prioriteringsliste”)  En saksbehandling ved at søknaden med alle studieønskene bare behandles av søkerens høyest prioriterte lærested (”saksbehandling for hverandre”)  Bare ett tilbud - på høyest prioriterte studieønske der søkeren når opp

5 Oktober Skrittvis utvikling av et nasjonalt samordnet opptak l En samordnet opptaksmodell – det mest krevende valget  Krever en gjennomgripende harmonisering av opptaksregelverk for alle utdanninger Er forutsetning for saksbehandling for hverandre  Krever sterk sentral koordinering og organisering Gode sentrale tjenester for søkerinformasjon, søknadsregistrering og opptak som støtter desentral saksbehandling og veiledning  Krever omfattende opptaksfaglig samarbeid mellom institusjonene innen høyere utdanning Konsistent tolkning og felles forståelse av regelverk på tvers av alle lærestedene  Store krav til en distribuert teknisk infrastruktur Kompliserte saksbehandlersystemer basert på felles datamodell og kravspesifikasjon Effektivt samspill over datanett som ivaretar konsistens av opptaksdata på tvers av lokale og sentrale systemer Første distribuerte, nasjonale forvaltningstjeneste i Norge basert på Internet! l Forslag om ”Nasjonal opptaksmodell” (NOM) lagt fram av SO styringsgruppe mai 1994  En konkretisering og videreutvikling av idéene fra BP-utvalget – foreslo samordning i alle faser av opptaket, samt opplegg for mer fleksibel saksbehandlertildeling  Vedtatt av departementet som grunnlag for det norske opptaket til høyere utdanning høsten 1994

6 Oktober De viktigste milepælene (1) l Samordna opptak-prosjektet ble opprettet  Mål: Et informasjonssystem for kartlegging av søkningen til høyere utdanning  Etablering av felles søknadsfrist og felles frister for tilbud og svar l Pilotprosjekter etter BP-modellen  Sektoropptak for sykepleierutdanning og for ingeniørutdanning, med SO som ansvarlig for koordinering og sentrale tjenester  I H-sektor ny rangeringsforskrift – erstatter 17 gamle!  Høyskolereformen i 1994, der 120 høyskoler reduseres til 26 regionale høyskoler – nye knutepunkt i Norgesnettet med ansvar opptak l > Gjennomføring av nasjonalt samordnede opptak (NOM)  Basert på en revidert, mer fleksibel utgave av BP-utvalgets modell, og med SO som koordinator og sentral tjenesteleverandør  I 1995 bare statlige og private høgskoler, ikke universitetene  Fra 1996 også inkludert universitetssektoren, men uten saksbehandling for hverandre der pga manglende samordning av regelverk

7 Oktober De viktigste milepælene (2) l 1995 – Fellesloven for universiteter og høyskoler  Generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til høyere utdanning  Departementet kan fastsette forskrift for samordning av opptak  Departementet kan fastsette spesielle opptakskrav og rangering Men felles rangeringsforskrift for både U- og H-sektor kom ikke før 2000! Full saksbehandling for hverandre på tvers av U- og H-sektor først fra 2000! Førte til halvering av antall saksbehandlinger ved UiO, fra ca i 1999 til ca i 2000! l 2000 – første år med søknads- og svarregistrering på nett (”søkerveven”) l 2001 – kompetansereformen  Opptak på grunnlag av realkompetanse integrert i NOM  Dessuten automatisert saksbehandling på grunnlag av elektroniske vitnemål l 2002 – SO overtar drift- og vedlikehold av Nasjonal vitnemålsdatabase  Nytt automatisert innsamlings- og distribusjonssystem l 2003 – kvalitetsreformen  Antall studieprogram øker fra ca 800 til ca 1100

8 Oktober Roller og arbeidsfordeling l SO-prosjektet utfører de sentrale støttetjenestene  Søkerhåndbok, søknadsskjema samt ulike typer standardbrev utarbeides av SO og lærestedene i fellesskap i forkant av opptaket  SO har ansvaret for registrering det felles søknadsskjema med personopplysninger og studieønsker. Registrerer også søkernes omprioriteringer, adresseendringer, samt svarkort.  SO organiserer masseutsendingene av brev, hovedsakelig ”omslagsark” (dvs kvittering etter registrert søknad) og opptaksbrev  SO har ansvar for den sentrale tekniske infrastrukturen, inklusive optisk registreringssystem, sentral database med applikasjoner, elektroniske informasjonssystemer, interaktive webtjenester l Lærestedene har hovedansvaret for opptaket  Utfører saksbehandlingen, har faglig veiledning av søkerne  Avgjør opptak for søkere som vurderes individuelt (utlendinger, Steinerskole, handicap). SO gjør her forberedende saksbehandling.  Setter alle parametere for de sentrale opptakskjøringene

9 Oktober Den norske opptaksmodellen – teknisk infrastruktur l Omfatter saksbehandlingssystemer ved lærestedene, SO-basen, registreringsbasen Lokalt opptaks System (FS) okalt opptaks System (FS) Lokalt opptaks System (MSTAS) UNINETT SO sentraldatabase, Registreringsdatabasen, Nasjonal vitnemålsdatabase Universitetet i Oslo

10 Oktober Tekniske hovedutfordringer – ny datamodell l Etablering av kravspesifikasjon og felles datamodell.  Obligatorisk både for saksbehandlersystemene ved lærestedene og SO sentralsystem Utviklet i en kreativ og hektisk analyse- og modelleringsprosess i samarbeid mellom SO, FS og MSTAS  Modell for kompetanseregelverk Kodifisering av generell studiekompetanse Kodifisering av alternative veier til studiekompetanse av søkergrunnlag, basert på kravelementer som angir spesielle opptakskrav Kodifisering av utregningsreglene for studiekompetanse  Modell for rangeringsregelverk Kodifisering av kvotebestemmelser – kvotespørsmål Kodifisering av alle typer poeng – poengklasser og poengvarianter Kodifisering av generiske formler for utregning av konkurransepoeng for de ulike kvotene Kodifisering av hvilke poeng som kan gjenbrukes i hvilke rangeringsregelverk – poengekvivalens  Ny opptaksalgoritme ”Stable match algorithm”, etter hvert tatt i bruk i lokal opptak også i MSTAS og FS

11 Oktober Gevinstene ved ny datamodell l Sterk rasjonalisering og standardisering av saksbehandling  Saksbehandler tar stilling til kravelementer, enkeltpoeng og kvotespørsmål, ser i liten grad de enkelte studieønskene.  Systemet (automatikken) beregner alle kompetanse- og resultatpoeng automatisk, og bruker dette på korrekt måte i forhold til søkerens studieønsker og de kompetansekrav, kvote- og rangeringsbestemmelser som gjelder for disse.  Hovedkrav for saksbehandling på tvers av saksbehandlersystemene som l Store fordeler at alle beregningselementer og alle utregningsregler er lagt ut i tabeller  Ingen hardkoding av opptaksregelverk, endringer i regelverk eller nye regelverk realiseres ved oppdateringer i regelverkstabellene  SO og opptakssystemene på lærestedene har samme basisregelverk, og oppfører seg likt! l Ansvaret for vedlikehold og endringer av regelverkstabellene er lagt til SO  I starten av hvert opptak eksporterer SO årets versjon av tabellene til lærestedene  Deretter fungerer både SO sentralsystem og de lokale opptakssystemene i forhold til årets opptaksregelverk!  Virkemåten kan også endres i løpet av opptaket ved oppdateringer fra SO Departementet bestemte ett år å endre utregningsregelen for tilleggspoeng i juni etter at nesten all saksbehandling var ferdig!

12 Oktober Implementering av ny datamodell l Fullskala bruk av ny opptaksmodell i 1997  Høyskolesektoren godt forberedt gjennom erfaringer med saksbehandling for hverandre i forhold til nytt regelverk i 1995 og 1996  Smertefull igangkjøring i U-sektoren, der Felles Studentsystem (FS) ble tatt i bruk som studieadministrativt system og opptakssystem for første gang l Problematisk at regelverket for U-sektoren ikke var harmonisert  Alle ”gamle” og sprikende regelverk måtte kodifiseres i henhold til ny modell – demonstrasjon av modellens styrke og fleksibilitet  Ingen saksbehandling for hverandre verken mellom lærestedene eller på tvers av U- og H-sektror l Datamodellen har vist seg robust og ”politikersikker” og har bare undergått mindre endringer siden 1997  Viktig revisjon i 2001 da realkompetansebehandling ble integrert i modellen  Ingen saksbehandling for hverandre av realkompetansesøknader, må skje etter individuell vurdering på hvert lærested etter lærestedets egne kriteri

13 Oktober Tekniske hovedutfordringer – elektroniske vitnemål l En nasjonal database for elektroniske avgangsvitnemål fra videregående skole (NVB) alt foreslått av BP-utvalget  Et første forsøk strandet i 1995 Bl.a. av mangel på et operativt nasjonalt kodeverk for kurs og fag i videregående skole  Nytt forsøk (Solberg-utvalget) resulterte i en første innsamling av elektroniske vitnemål fra tre prøvefylker i 1999 Grunnlag for koding av elektroniske vitnemål gjennom det nasjonale fagkoderegisteret vedlikeholdt av SUE - Eksamenskontoret (videreført i det nåværende Utdanningsdirektoratet) Føringsregler omfattende dokumentert av samme instans l Fakta om vitnemål:  Svært kompliserte regler for føring av vitnemål  Behandling av vitnemål er svært ressurs- og kompetansekrevende både for videregående skole og opptaksorganene innen høyere utdanning!!  Mye feilføring av vitnemål - også for lett å forfalske  Mye feilbehandling av vitnemål innen opptaket til høyere utdanning l Visjonen:  Et system som omfatter alle vesentlige regler for vitnemålsføring  Et system som gir forståelig og grei tilbakemelding dersom det er rusk i vitnemålsføringen - før vitnemålet utstedes Et system som hindrer tragediene som oppstår både for skolene og elevene når det utstedes ugyldige vitnemål  Et system som muliggjør automatisk beregning av studiekompetanse og opptakspoeng ved opptaket til høyere utdanning Gir likebehandling og riktige beregninger - ikke overlatt vekslende kompetanse

14 Oktober Elektroniske vitnemål – kontroll og beregning l Mål:  Gi melding om alle vesentlige feil og mangler ved et vitnemål - forkaster ugyldige vitnemål  Skal kunne brukes i vitnemålsføringen ved enhver videregående skole - også i rådgivingen slik at en elev får med seg nødvendige fag  Skal kunne brukes på fylkesnivå for å sikre at bare gyldige vitnemål kommer inn i NVB-basen  Skal også kunne utvides til å håndtere årskursbevis og delkompetansebevis (Linda inntak?)  Skal kunne brukes innen opptakssystemene for høyere utdanning til automatiséring av vitnemålsbehandlingen, bl.a. til utregning av vitnemålsrelaterte særkrav til ulike studier, samt karakterpoeng og andre vitnemålspoeng. l De 3 hovedelementene i kontrollkonseptet  Kravnotasjonen - et ”programmeringsspråk” der grunnelementene er fagkoder - likner mye på logiske uttrykk  ”Parseren” - som oversetter krav skrevet kravnotasjonen til databasetabeller  ”Kontrollmotoren” - som leser inn vitnemål (i henhold til NVB-formatet) og sjekker mot kravtabellene om vitnemålskravene er oppfylt, dessuten kravuttrykk for karakterpoeng, fordypningspoeng, realfagspoeng og studiekompetansekrav

15 Oktober Nøkkelkomponent - kravnotasjonen l Kravnotasjonen - gjør det mulig å lage en kodet beskrivelse av alle krav til vitnemål  Forutsetter et tett samarbeid med SUE, som må legge reglene og kodene på bordet før kodingen kan starte. SUE har gjort en stor innsats for å sammenfatte føringsreglene for studieretninger som gir generell studiekompetanse

16 Oktober Hvordan ser kodede krav ut?

17 Oktober Nøkkelkomponent -kontrollmotoren l Et program som er i stand til å lese kravtabellene og se om et vitnemål er ført i samsvar med kravene:  Får som input et elektronisk vitnemål og en peker som sier hvilket krav som skal utføres.  Kontrollerer vitnemålet ved å utføre kravet i kontrolltabellen  Melder fra feil og legger hva den finner i et kravresultat og en logg. NB! Det er kurskodene som avgjør hvilken kontroll som skal kjøres!!

18 Oktober NVB med kontroll – implementering l Hva kontrolleres på hvert vitnemål:  Kontroll av allmennfagkrav  Kontroll av studieretningsfagkrav om obligatorisk fordypning og obligatoriske studieretningsfag  Kontroll på totalomfang studieretningsfag  Kontroll på føring av fordypninger og fordypningspoeng  Beregning av realfagspoeng  Kontroll av karaktersnitt og totalomfang alle fag  Kontroller for føring av standpunkt- og eksamenskarakterer  Overlappingskontroller l SO-utviklet kontrollmodul (plugg-inn) integrert i alle skoleadministrative systemer i vgs fra 2000 l Automatisert vitnemålsbehandling integrert i SO datamodell i 2000 l Dekker alle løp som gir studiekompetanse samt yrkesfaglige vitnemål fom 2003 l Høy dekningsgrad  Ca 95% av vitnemål som årlig utstedes kommer nå inn i NVB  I år 70% av søkere med GSK som har evitnemål i NVB

19 Oktober Hvor står vi – veien videre l Målene som ble stilt i 1991 og 1995 er i hovedsak nådd  Ett søknadsskjema, en saksbehandling per søker, ett tilbud  Oversiktlig opptak – de fleste på plass alt i hovedopptaket Iår hadde 86% av de frammøtte tilbudet sitt alt i hovedopptaket l SO er et effektivt, robust og velfungerende opptakssystem  Har gitt lærestedene store rasjonaliseringsgevinster Mindre saksbehandlingsarbeid, treffsikre og tidlige opptak l Visjon om ”papirløst, løpende og automatisert opptak”  Papirløst: Fullstendig og sikker autentisering av søkeren RIkke på plass! Elektronisk søknad – elektronisk dokumentasjon – elektronisk tilbud og svar R95% søker i dag via nettet R70% har elektronisk vitnemål RI underkant av 50% har tidligere GSK-konklusjon i SO  Løpende Mulig å hensiktsmessig med tidligere tilbud, kanskje alt når søkeren har registrert sin søknad hvis all dokumentasjon er på plass og alle krav er i orden?  Automatisert RAllerede bare et tastetrykk i de fleste tilfeller der det foreligger eVitnemål! l Neste milepæl 2009  Kunnskapsløftet  Nytt opptaksregelverk fra 2009

20 Oktober SO’s organisasjon og rolle – før og nå l Opprettet som teknisk prosjekt i 1991 – har levd som prosjekt ved Universitetet i Oslo helt fram til 2003  Prosjekt ved USIT, UiO for å kartlegge opptak til høyere utdanning og gjennomføre pilotopptak  Styringsgruppe oppnevnt av undervisningsdepartementet l Nasjonalt ansvar for organisering av opptak til grunnutdanning fra 1995  Saksbehandling av særskilte søkergrupper fra 1995  Nasjonalt opptak etter ny modell fra 1995 for de statlige høgskolene, også for universitetene fra 1997  Viktig teknisk milepæl i 1997 ved driftsetting av ny ”politikersikker” datamodell for opptak, deles av både SO’s sentralsystem og saksbehandlersystemene på lærestedene. l Opprettet som permanent forvaltningsorgan i 2003  Fortsatt med UiO som vert, og med nytt styre som fortsatt rapporterer til departementet l Utviklingsgruppen i SO etablert som egen gruppe på USIT i 2003, seksjon SUAF  Skille mellom utvikling og drift – overføring av drift til SO  Leverandørforhold til SO-sekretariatet

21 Oktober SO’s nåværende formål og oppgaver l Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 7. oktober  Formål Samordna opptak (SO) skal arbeide for at studentopptaket til høgre utdanning i Norge kan skje så raskt, effektivt og korrekt som mulig for søkere og høyere utdanningsinstitusjoner. Samordna opptak skal legge til rette for og administrere opptak til høgre utdanning gjennom den nasjonale opptaksmodellen (NOM). SO skal sørge for nødvendig videreutvikling av modellen.  Oppgaver SO skal utføre oppgaver etter delegasjon fra departementet, og skal være et rådgivende organ for departementet i saker innenfor sitt arbeidsområde. SO har sitt primære virkefelt innen opptak til høgre utdanning, men SO skal også informere andre parter om gjeldende regelverk og rutiner for opptak til høgre utdanning. SO skal bidra med råd og veiledning i opptaksspørsmål generelt, men skal også selv kunne foreta ordinær saksbehandling av søknader dersom styret finner dette formålstjenlig. SO skal gi råd og informasjon til lærestedene og andre etater og organisasjoner, for eksempel videregående skoler, fylkeskommunene, arbeidsmarkedsetaten og trygdekontorene, om gjeldende regelverk og den organisatoriske tilrettelegging av opptak til høgre utdanning SO skal være et bindeledd mellom lærestedene som deltar i NOM. De skal ivareta sekretariatsfunksjoner for fellesorganer knyttet til opptaket og felles klagenemnd, samt bidra til å knytte lærestedene sammen i et nasjonalt forum der opptaksarbeidet er sentralt. SO skal utvikle, utarbeide og levere til departementet nødvendig statistikk og rapporter om opptaket, og bidra til spredning av resultatene. Departementet kan pålegge SO andre arbeidsoppgaver knyttet til opptaksarbeidet.

22 Oktober Den norske opptaksmodellen – og SO’s rolle l Radikale nye mål for en samordnet opptaksmodell for norsk høyere utdanning ble formulert i 1991:  Ett felles søknadsskjema for alle opptak  En søknad der søkeren angir alle sine studieønsker i prioritert rekkefølge (”nasjonal prioriteringsliste”)  Søknaden med alle studieønskene behandles bare av søkerens høyest prioriterte lærested (”saksbehandling for hverandre”)  Bare ett tilbud - på høyest prioriterte studieønske der søkeren når opp l SO organiserer opptaket og har ansvar for de sentrale støttetjenestene  Søkerhåndbok, søknadsskjema samt ulike typer standardbrev utarbeides av SO og lærestedene i fellesskap i forkant av opptaket  SO har ansvaret for registrering det felles søknadsskjema med personopplysninger og studieønsker. Registrerer også søkernes omprioriteringer, adresseendringer, samt svarkort.  SO organiserer masseutsendingene av brev, hovedsakelig ”omslagsark” (dvs kvittering etter registrert søknad) og opptaksbrev  SO med støtte av SUAF-SO har ansvar for den sentrale tekniske infrastrukturen, inklusive optisk registreringssystem, sentral database med applikasjoner (bl.a. clearingsystemet), elektroniske informasjonssystemer, interaktive webtjenester l Lærestedene har hovedansvaret for opptaket  Utfører saksbehandlingen (behörighet, meritvärde), har faglig veiledning av søkerne  Avgjør opptak for søkere som vurderes individuelt (utlendinger, Steinerskole, handicap). SO gjør her forberedende saksbehandling.  Setter alle parametere for de sentrale opptakskjøringene

23 Oktober Endringer i rammebetingelser siden 1999 l Ny felles lov for høyere utdanning åpnet for sentral fastsetting av opptaksregelverk  Universitetene bestemte før egne opptakskrav  Felles regelverk for alle grunnutdanninger fra og med 2000  Saksbehandling for hverandre fullt ut fra 2000 – antall saksbehandlinger per søker i snitt ned fra ca 2.2 til 1.1 l Kompetansereformen – opptak på grunnlag av realkompetanse fra 2001  Ikke egnet for saksbehandling for hverandre, men likevel integrert i det nasjonale opptaket for å dra nytte av de sentrale SO-tjenestene Søkere som krysser av for realkompetansevurdering, behandles ved hvert lærested de søker til, men må gjennom samme clearing som øvrige søkere i opptaksfasen. l Kvalitetsreformen – overgang til bachelorprogrammer  Mange flere spesifiserte studieprogram ved universitetene, men lett integrert i den nasjonale opptaksmodellen Fra ca 800 studieprogram i 2001 til nå over 1100 i 2004

24 Oktober SO’s tjenester og infrastruktur siden 1999 (1) l Samme grunnmodell for opptaket helt siden 1997 – samme dekningsgrad  SO dekker med få unntak opptaket til grunnutdanningene ved alle universiteter og statlige høgskoler, samt noen private høgskoler l Sterk utvikling av SO’s webtjenester  I år har ca 85% søkt via Internet, bare ca papirsøknader  For omprioritering og adresseendringer er søkerne henvist til søkerveven, ingen papirskjema lenger l Vekt på automatisering av saksbehandling, spesielt basert på elektroniske vitnemål fra videregående skoler  SO overtok i 2002 ansvaret for Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) Etablerte et webbasert landsdekkende innsamlingssystem for elektroniske vitnemål Ca 95% av alle vitnemål som utstedes i Norge kommer nå inn i NVB – i 2003 var ca 56% av alle kvalifiserte søkere dekket av elektroniske vitnemål  SO vedlikeholder et nasjonalt system som sjekker at vitnemål er gyldig og korrekt ført Brukes aktivt innen videregående skole i Norge. Dette har ført til sterk bedring av kvalitet på utstedte vitnemål, samt færre søkere som blir avvist pga ugyldige vitnemål.  Samme system beregner automatisk studiekompetanse og studiepoeng ut fra alle typer elektroniske vitnemål

25 Oktober SO’s tjenester og infrastruktur siden 1999 (2) l Fokus på gjenbruk av saksbehandlingskonklusjoner  Søknadspapirer lagres ikke fra ett år til neste, men viktige konklusjoner av tidligere års saksbehandling dukker automatisk opp og kan gjenbrukes ved ny søknad Gjelder vedtak om generell studiekompetanse og tilleggspoeng for høyere utdanning  Brukes også i en viss utstrekning av lærestedene i lokalopptak utenfor det samordnede opptaket SO-tjeneste for tilgang til elektroniske vitnemål i lokalopptak er under utvikling, settes i drift i l Opptaksutviklingen - nøkkeltall

26 Oktober Hvor står vi – nye mål l Målene som ble stilt i 1991 og 1995 er i hovedsak nådd  Ett søknadsskjema, en saksbehandling per søker, ett tilbud l SO er et effektivt, robust og velfungerende opptakssystem  Har gitt lærestedene store rasjonaliseringsgevinster Mindre saksbehandlingsarbeid, treffsikre og tidlige opptak  eNorge-prisen (Rosingprisen – den norske IT-bransjens ”Oscar”) ble i 2003 tildelt SO for forbilledlig bruk at IT i forvaltningstjenester l Nye mål  Viktig å konsolidere ny relasjon mellom SO og SUAF-SO  Videreutvikling av SO’s statistikktjenester – SO datavarehus SO har et unikt materiale for å studere trender i utvikling av opptak og rekruttering til høyere utdanning gjennom mange år  Videreutvikling av opptaksmodell Det nye SO-styret har iverksatt et forprosjekt for å etablere mål og studere forutsetninger for ytterligere effektivisering av opptaket REr det mulig og rasjonelt med ”løpende opptak”? GDvs tilbud om opptak tidlig, muligens allerede idet søkeren har registrert sine studieønsker og systemet finner ut at alle krav er i orden RVidere skritt mot ”papirløst” opptak GEtter registrering av søknadsskjema får søkerne fortsatt tilsendt ”omslagsark” der de blir bedt å sende sine søknadspapirer til saksbehandlende institusjon, selv om det finnes ”mappe” med elektronisk vitnemål og tidligere saksbehandlingskonklusjoner i SO. GNye problemstillinger om autentisering av søker, når skal en en søker få tilgang til sin ”mappe”? Er PKI en mulig løsning?


Laste ned ppt "Oktober 2006 1 Opptak som nasjonal forvaltningsoppgave Oktober 2006 Einar Løvdal USIT, Universitetet i Oslo Hovedutfordringer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google