Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE."— Utskrift av presentasjonen:

1 ”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE

2 Innhold i ”Norsk rettskriving 1”-heftene 2i:SEE Conceptual Learning DA I Elevheftet og Veiledningsheftet (for læreren): Kapittel 1:Alfabetet med begrepsforklaring, begrepsanalyse, begrepsavklaring, skriftspråkets opprinnelse og oppgaver. Kapittel 2:Vokalene med begrepsforklaring, analyseoppgaver, begrepsavklaring og oppgaver. Kapittel 3:Konsonanter med begrepsforklaring, analyseoppgaver, artikulasjonsanalyser, begrepsavklaring og oppgaver. Kapittel 4:Stemt og ustemt konsonant med bruk av stemmebåndene, stemt - ustemt konsonant, oppgaver og definisjon av begrepet homonym. Kapittel 5:Stavelser med begrepsforklaring, ord med samme stavelse, stavelser som danner ord, og oppgaver. Kapittel 6:Høyfrekvente ord med orddiktat og oppgaver med homonymer. (forts.)

3 3i:SEE Conceptual Learning DA (forts.) Kapittel 7:Kort trykksterk vokal med oppgaver. Kapittel 8:Dobbelkonsonant eller kort trykksterk vokal med 14 rettskrivingsregler med unntak, oppgaver og analyse av ord med kort eller lang vokallyd. Kapittel 9:Diftonger med begrepsforklaring, lytteprøve for diftonger og norske språklyder, skrive- måtene av diftonglydene, begrepsavklaring, og oppgaver med homonymer. og i tillegg i Veiledningsheftet: Kapittel 10:Analysemodell – begrepsavklaring med begrepsanalyse, begrepsforklaring og begrepsavklaring. Kapittel 11:Grunnleggende begrepssystem med grunnleggende begreper (GB), forklaring av grunnleggende begreps- system, læring av (GBS) og organisering av erfaringer. Innhold i ”Norsk rettskriving 1”-heftene

4 ”Norsk rettskriving 1”-heftene handler om vokalenes og konsonantenes betydning for norsk rettskriving. Denne presentasjonen er et eksempel fra kapittel 4 i heftene og begrunner og forklarer hvorfor det er viktig å ha kunnskap om stemt og ustemt konsonant. 4i:SEE Conceptual Learning DA

5 Stemt og ustemt konsonant 5i:SEE Conceptual Learning DA Elever protesterer gjerne når de får vite at de skal lære stemt og ustemt konsonant. De begrunner det med at de aldri får bruk for det, og at det er bortkastet tid. Det er derfor viktig å begrunne eller forklare hvorfor det er viktig å ha kunnskap om stemt og ustemt konsonant. Be eleven si ordet gammeldags. Ordet uttales /gammeldaks/ med ustemt /k/, men det skrives med g, som er stemt.

6 i:SEE Conceptual Learning DA6 4.1 Oppgave: Bruk av stemmebåndene Si alle vokallydene etter hverandre samtidig som du kjenner på strupehodet ditt. 1. Hva kjenner du? 2. Hvilken bokstav hører du når vi artikulere språklyden (former munnen) /b/, uten å bruke stemmebåndene, og i stedet blåser luft (som et støt) ut av munnen? 3. Hvordan kan vi vite om en konsonant er stemt eller ustemt? 4. Er det sant at vokalene er like i at de også uttales ved bruk av stemmebåndene? 5. Er det med på å gi stemmen klang? 6. Er alle konsonanter like i at de uttales bl.a. ved bruk av stemmebåndene? Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”

7 i:SEE Conceptual Learning DA7 4.1 Svar på oppgave: Bruk av stemmebåndene Be elevene si noen vokallyder samtidig som de legge fingrene mot strupehodet. Elevene oppdager at strupehodet vibrerer eller dirrer. 1. Spør hva elevene kjenner. Elevene skriver i elevheftet at strupehodet vibrerer e.l. Når elevene bekrefter at de kjenner at strupehodet vibrere, skal de si navnet på en konsonant, f.eks. /b/. Dirrer strupehodet? Ja. Be elevene om å artikulere og forme munnen på samme måte som når de uttalte bokstaven /b/, men denne gangen skal de ikke bruke stemme- båndene. Istedenfor å bruke stemmen skal de blåse (kraftig luftstøt ut gjennom munnen), og artikulere en /b/ uten å bruke stemmebåndene. Etter en del øvelse klarer elevene dette. 2. Hvilken bokstav hører vi når vi artikulerer språklyden /b/, uten å bruke stemmebåndene og samtidig blåser luft ut av munnen? Vi hører språklyden /p/. (forts.) Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”

8 i:SEE Conceptual Learning DA8 4.1 Svar på oppgave: Bruk av stemmebåndene (forts.): 3. Hvordan kan vi vite om en konsonant er stemt eller ustemt? Vi kan kjenne på strupehodet. Når det vibrerer er det en stemt konsonant. 4. Er det sant at vokalene er like i at de også uttales ved bruk av stemmebåndene? Ja. 5. Er det med på å gi stemmen klang? Ja. 6. Er alle konsonanter like i at de uttales bl.a. ved bruk av stemmen? Nei. Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1”

9 i:SEE Conceptual Learning DA9 4.1 Oppgave: Stemt – ustemt konsonant med homonymer Skriv inn ord som ender på stemt konsonant, og som får ustemt uttale ved bøying. Dersom det dannes et homonym, skrives dette inn i skjemaet. Skriv inn konsonantparet med stemt og ustemt konsonant. Husk ordets opprinnelse når du skriver. Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” Ordets opprinnelse Ustemt konsonant uttales stemt når ordet bøyes Homonymer Stemt og ustemt konsonantpar godgodtgodt - gåttstemt d og ustemt t

10 i:SEE Conceptual Learning DA Svar på oppgave: Stemt – ustemt konsonant med homonymer Eksempel fra kapittel 4 i ”Norsk rettskriving 1” Ordets opprinnelse Ustemt, uttalelse når ordet bøyes Homonymer Stemte og ustemte konsonantpar god grov skog listig blid bred godt grovt skogs listigst blidt bredt godt - gått blidt - blitt bredt - brett d – t v – f g – k d – t d - t

11 Oppsummering Hvorfor er det viktig å vite om stemt/ustemt konsonant 11i:SEE Conceptual Learning DA a.Fordi ord med bokstavene b, d, g og v i slutten av ordet uttales som ustemt /p/ /t/ /k/ og /f/ når ordene blir bøyd, eller brukes i et sammensatt ord. b.Vi må beholde skrivemåten i ordets opprinnelse, f.eks. i ordet gammeldags. Stemt g uttales som ustemt k, men vi beholder skrivemåten ”dags”. c.Vi blir oppmerksomme på at ord kan skrives annerledes enn vi uttaler dem.


Laste ned ppt "”NORSK RETTSKRIVING 1” Stemt og ustemt konsonant 1i:SEE Conceptual Learning DA i:SEE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google