Kommunens rolle i boligpolitikken

Presentasjon om: "Kommunens rolle i boligpolitikken"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunens rolle i boligpolitikken
Av Christian Hellevang KS Omstilling og konkurranse

2 NFUs boligkonferanse 2007 Det er en stor glede for meg å være her på NFUs boligkonferanse 2007 NFU er en viktig aktør som det er viktig å ha en god dialog med

3 FNs menneskerettighetserklæring
§ 25 sier ” Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendig sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Retten til bolig er altså en grunnleggende rettighet ifølge FNs menneskerettighetserklæring

4 Ikke juridisk rett til bolig i Norge
I Norge har man ikke juridisk rett til bolig. Lov om sosiale tjenester §3-4 og § 4-5 sikrer kun retten til ”midlertidig husvære”, noe som for mange ofte kan være hospits eller tilsvarende dette § 3-4: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særlig tilpasning og med hjelpe og vernetiltak for de som trenger det pga alder, funksjonshemming, eller av andre årsaker

5 ”Look to Trondheim” Trondheim en foregangs kommune innen boligpolitikk i Norge Den politiske forankringen av tiltak mot bostedløshet er tydeligst i Trondheim. Foregangskommune innen miljø Kommunen er blant de kommunene i Norge som har flest kommunale boliger pr innbygger Trondheim er en foregangs kommune innen boligpolitikk i Norge og er en kommune som kan stå frem som et godt eksempel for andre kommuner i inn og utland. Jeg har derfor innledningsvis lyst til å trekke frem Trondheim kommune som et av flere gode eksempler på at norske kommuner lykkes i å føre en god boligpolitikk. I følge ”Notat 1/2007 fra Rokkan Senteret” er den politiske forankringen av tiltak mot bostedløshet tydeligst i Trondheim Trondheim er også en foregangskommune innen miljø. Vi er kjent med at kommunen stiller sterke krav til at nye boliger i deler av byen skal varmes opp med vannbåren varme og knyttes til fjernvarmeanlegg. Kommune er blant de kommunene i Norge som har flest kommunale boliger pr innbygger. Kommunen disponerer i dag over 4000 utleieboliger. Kommunen har i løpet av de siste årene halvert antall bostedsløse i Trondheim og vi vet at kommunen gjør mye for å hjelpe dem som fortsatt står uten et permanent boligtilbud. KS Omstilling og konkurranse

6 Offensiv kommune Trondheim var i fjor den kommunen i Norge som hadde størst økning i befolkningen og dette takler kommunen på en god måte. Fra 2005 og frem til 2007 er det bygget 4000 nye boliger i Trondheim og vi er kjent med at kommunen fremover har ambisjoner om 2000 nye boliger pr år. Trondheim kommune er en av pilotkommunene innen universell utforming. Trondheim var i fjor den kommunen i Norge som hadde størst økning i befolkningen og det er grunn til å tro at Trondheim også i år vil ha en stor økning i befolkningen. Dette er en utfordring som Trondheim kommune møter på en offensiv måte. Fra 2005 og frem til 2007 er det bygget 4000 nye boliger i Trondheim og vi er kjent med at kommunen fremover har ambisjoner om 2000 nye boliger pr år. Også innen universell utforming går Trondheim foran og viser vei. Her er kommunen en avpilotkommunene innen universell utforming KS Omstilling og konkurranse

7 Vi må innrømme at kommunene står overfor store utfordringer:
Antall bostedsløse øker i en del kommuner Bosetting av personer med problem knyttet til psykisk helse Bosetting av personer med liten boevne Antall eldre personer med boligbehov øker Vi må innrømme at kommunene står overfor store utfordringer: Antall bostedsløse øker i en del kommuner Bosetting av personer med problem knyttet til psykisk helse Bosetting av personer med liten boevne Antall eldre personer med boligbehov Antall bostedsløse i Norge er redusert fra 6200 til 5200 de siste sju årene, viser undersøkelser som Fafo og Byggforsk ( 2006 tall) Antall bostedsløse i Oslo er halvert de siste sju årene, og teller nå 1200 personer. Det betyr at antallet som ikke disponerer egen eller leid bolig har økt i resten av landet. Rapportene viser at variasjonene er store mellom kommunene. Noen har hatt stor nedgang, mens andre har stor vekst i antall bostedsløse. Det er selvsagt gledelig at antall bostedsløse på landsbasis har gått ned de siste 7 årene, men som tallene viser så har antall bostedsløse gått ned i Oslo og opp i andre deler av Norge. Dette er noe vi må gjøre noe med. Vi må sammen gjøre det vi kan for å få ned antall bostedsløse KS Omstilling og konkurranse

8 Kommunene gjør en god jobb!
Norske kommuner har et sterkt og godt engasjement innenfor boligpolitikk og boligsosialt arbeid. Nå er vi inne i en svært positiv utvikling der kommunene tar boligpolitikk og boligsosialt arbeid på alvor. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) avholdt avholt nylig boligkonferanse med nærmere 220 deltakere. Den sosiale boligpolitikken er ikke død i kommunene Trondheim kommune er ikke alene om å gjøre en god jobb innen det boligpolitiske feltet. Vi i KS opplever at svært mange norske kommuner har et sterkt og godt engasjement innenfor boligpolitikk og boligsosialt arbeid. Vi opplever at vi nå er inne i en svært positiv utvikling der kommunene tar boligpolitikk og boligsosialt arbeid på alvor. Konferansen som Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) avholdt i Trondheim 8.-9.mai 2007 illustrerer svært godt at boligpolitikk og boligsosialt arbeid står høyt på dagsorden i mange kommuner. Årets konferanse hadde rekordhøy deltakelse med nærmere 220 deltakere. Etter 2.verdenskrig var boligpolitikken en sentral del av den norske velferdspolitikken. Retten til en ”høvelig” bolig uavhengig av inntekt var et viktig element i den politikken man gav navnet ”en sosial boligpolitikk”. De siste 10 årene har mange fremstående eksperter innen norsk boligpolitikk stått frem og proklamert at den sosiale boligpolitikken er død og at det nå kun er markedet som råder. Enkelte i privat sektor hevder at den sosiale boligpolitikken død, en vi har har stor tiltro til at for eksempel boligsamvirket med de over medlemmene som NBBL har fortsatt vil være en del av en sosial boligpolitikk. Dersom vi skal løse de store utfordringene som vi står ovenfor innen boligpolitikk og boligsosialt arbeid er vi avhengig av et sterkt og godt samspill med boligsamvirket i Norge. Boligsamvirket representerer solidaritet og samhold som vi i sterkere grad trenger innen boligpolitikk og boligsosialt arbeid. Per 1. januar 2006 er det over 2,2 millioner boliger registrert i Norge, viser en statistikk fra Statistisk sentralbyrå ( ) Av disse er eneboliger mest dominerende, med et samlet antall på 1,2 millioner, mens det i boligblokker finnes i overkant av 460 000 boliger. Totalt er det altså mange boliger i Norge, men ikke alle boligene ligger der folk vil bo og ikke alle boliger er tilpasset dagens standard. Tall fra Folke- og boligtellingen i 2001 viser at vi i Norge bor romsligere, men at hele fire av fem boliger er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er blitt også flere som leier bolig, særlig i de store byene Om lag 23 prosent av husholdningene i Norge leier bolig I Oslo leier nå nærmere 30 prosent av husholdningene bolig Over halvparten av husholdningene som består av enslige mødre/fedre med små barn, leier den bolig Også for aleneboende er det en høy andel som leier bolig. For alle typer av husholdninger gjelder at de fleste leier av privatpersoner 17 prosent av boligene er tilgjengelige for personer som bruker rullestol. Men ikke alle boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere, er egnet som bolig for en rullestolbruker. Av samtlige boliger er kun 7 prosent både tilgjengelig og egnet som bolig for en rullestolbruker. Om lag en fjerdedel av husholdningene bor i bygninger med tre etasjer eller mer. 18 prosent av alle husholdningene bor i slike "høyhus" uten Pr var det i Norge i overkant av kommunalt eide boliger. Dette er et relativt lavt antall i forhold til for eksempel Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. I Norge er det om lag 20 kommunalt eide boliger pr 1000 innbyggere. For eksempel har Trondheim kommune 27 kommunalt eide boliger pr 1000 innbyggere, Bergen har 22 kommunalt eide boliger pr 1000 innbyggere og Oslo har også 22 kommunalt eide boliger pr 1000 innbyggere. NOVA rapport 5/07 ”Kommunen som boligeier” viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene i måten de forvalter sine utleieboliger på. Kommunene har også svært forskjellige rutiner for behandling av boligsøknader. Måten man arbeider på, varierer systematisk med kommunens størrelse. I de største kommunene har man oftere enn i de små faste rutiner for hvordan arbeidet skal foregå. Det er tilfelle både når det gjelder søknadsbehandling og tildeling av boliger, og når det gjelder måten ulike kommunale etater arbeider og samarbeider på for å forhindre at leieboerne skal bli kastet ut av boligen på grunn av manglende betaling av husleien Det er behov for at det bygges flere nye boliger i Norge. Som eksempel kan vi vise til at det de neste 18 årene er behov for rundt nye boliger i hovedstaden, ifølge Oslo kommunes egne beregninger. KS Omstilling og konkurranse

9 Markedet alene kan ikke styre
Stort behov for nye boliger fremover. Uavhengig om det er kommunale eller regionale aktører som står for boligbyggingen vil kommunen være en aktiv medspiller Sterkt fokus på miljø og på universell tilgjengelighet i nye boliger. KS mener at markedet alene ikke kan løse de utfordringene som norsk boligpolitikk står ovenfor. Staten og kommunene må sammen gjøre boligpolitikk til et viktig politikkområde Oslo kommunes prognose for behovet for nye boliger viser at det er og vil være et stort behov for nye boliger fremover. Uavhengig om det er kommunale eller regionale aktører som står for boligbyggingen vil kommunen være en aktiv medspiller både når det gjelder planer, reguleringer og å bygge opp en egnet infrastruktur. Når kommunene regulerer må de ha et sterkt fokus på miljø og på universell tilgjengelighet i nye boliger. KS mener at markedet alene ikke kan løse de utfordringene som norsk boligpolitikk står ovenfor. Staten og kommunene må sammen gjøre boligpolitikk til et viktig politikkområde og vi må sammen finne mål og virkemidler som tar grep som kan møte de utfordringer vi står ovenfor innen norsk sosial boligpolitikk KS Omstilling og konkurranse

10 Gjenreis boligpolitikken!
KS ønsker å gjenreise en helhetlig boligpolitikk. Vi ser at de frivillige organisasjonene er et viktig supplement til de tjenestene som det offentlige yter. Det er viktig at brukerne og deres brukerorganisasjoner blir hørt når vi skal utforme en boligpolitikk for fremtiden og når vi skal finne nye løsninger KS ønsker å gjenreise en helhetlig boligpolitikk der staten, kommunene, boligsamvirket, private utbyggere og de frivillige organisasjonene samarbeider om å finne de gode løsningene. Vi er glad for at frivillige tiltak som Boligskolen på SAFIR (Senter for frivillig innsats i rusfeltet) som drives i et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Oslo Røde Kors er tilstede her i dag sammen med Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Frelsesarmeen og Blå Kors. Vi ser at de frivillige organisasjonene er et viktig supplement til de tjenestene som det offentlige yter. Det er også viktig at brukerne og deres brukerorganisasjoner blir hørt når vi skal utforme en boligpolitikk for fremtiden og når vi skal finne nye løsninger innen kampen mot bostedsløshet KS Omstilling og konkurranse

11 Gode samarbeidspartnere
KS deler Regjeringens visjon for boligpolitikken om at alle skal kunne bo trygt og godt. KS ønsker å være en pådriver i gjennomføringen av en aktiv boligpolitikk På boligfeltet har KS en samarbeidsavtale med regjeringen og vi har en samarbeidsavtale med Husbanken. For KS er disse avtalene svært viktige og gir oss et godt rammeverk for vårt boligpolitiske arbeid. Den nye boligpolitiske avtalen mellom regjeringen og KS er svært viktig fordi den anerkjenner at det i stor grad er norske kommuner som er den viktigste aktøren innen det boligsosiale arbeidet.. Regjeringens visjon for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. KS deler denne visjonen. KS ønsker å være en pådriver i gjennomføringen av en aktiv boligpolitikk, og være et kompetansesenter for boligrelatert kunnskap. Dette krever at KS tar flere aktive grep sammen med våre samarbeidspartnere. På boligfeltet har KS en samarbeidsavtale med regjeringen og vi har en samarbeidsavtale med Husbanken. Samarbeidsavtalen med Husbanken løper ut 2009, mens samarbeidsavtalen med regjeringen fornyes i år. For KS er disse avtalene svært viktige og gir oss et godt rammeverk for vårt boligpolitiske arbeid. Den nye boligpolitiske avtalen mellom regjeringen og KS er svært viktig for det boligpolitiske arbeidet fordi den anerkjenner at det i stor grad er norske kommuner som er den viktigste aktøren innen det boligsosiale arbeidet. Det er i stor grad kommunene som møter de trenger hjelp til å finne et sted å bo og de som trenger bistand for å bo. KS Omstilling og konkurranse

12 Avtalen mellom KS og regjeringen
Den boligpolitiske avtalen mellom regjeringen og KS er en svært viktig avtalen for KS. Denne avtalen gir et løft for det boligpolitiske arbeidet i kommunene og fortjener å bli bedre kjent. For å fremme denne avtalen har KS bla forpliktet seg til økt kunnskap og erfaringsformidling i kommunesektoren på avtalens område, informere om avtalen og styrke det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet. KS vil stimulere til lokalt samarbeid innenfor rammene av avtalen. Jeg har litt lyst til å si litt om den boligpolitiske avtalen mellom regjeringen og KS fordi dette er en svært viktig avtalen for KS. Denne avtalen gir et løft for det boligpolitiske arbeidet i kommunene og fortjener å bli bedre kjent. Igjennom avtalen mellom regjeringen og KS er partene forpliktet til: Løpende utveksle informasjon for å avdekke behov og spesielle utfordringer i forhold til bostedsløshet, bolig og relevante oppfølgingstjenester Legge til rette for tverrfaglig og helhetlig bistand til personer som har vansker med å skaffe seg en bolig og å mestre bosituasjonen, eksempelvis gjennom å se boligetablering, tjenesteyting og økonomisk råd og veiledning i sammenheng. Arbeide for bedre datagrunnlag om bostedsløshet, boligtilbud og relevante oppfølgingstjenester. Forbedret datagrunnlag i forhold til kommune-stat rapportering skal utvikles innenfor rammene av KOSTRA. Arbeide for at den statlige rapporteringen fra ulike etater og institusjoner innenfor områder som rus, psykisk helsevern, barnevern og kriminalomsorg gir et bedre datagrunnlag om bolig og oppfølgingsbehov ved overgang, utskrivning og løslatelse. Arbeide for bedre samhandling mellom statlige etater og institusjoner knyttet til utskriving og løslatelse, gjennom blant annet veiledningsmateriale og kunnskapsutvikling. Slik samhandling baseres på likeverdighet mellom kommunene og statlige etater/institusjoner og med respekt for brukerne og for det lokale selvstyret. Samarbeide om et opplegg for årlige politiske lederkonferanser om bolig, bostedsløshet og relevante oppfølgingstjenester. Tilby effektiviseringsnettverk innenfor avtalens rammer. Husbanken og KS utarbeider i fellesskap verktøy og opplegg for å tilby slike nettverk, forutsatt at ressursgrunnlaget er tilstede hos begge parter For å fremme denne avtalen har KS forpliktet seg til : Bidra til økt kunnskap og erfaringsformidling i kommunesektoren på avtalens område. Informere om avtalen Styrke det boligpolitiske og boligsosiale arbeidet innenfor organisasjonens virksomhet, herunder bidra til kompetanseheving i KS Stimulere til lokalt samarbeid innenfor rammene av avtalen overfor sine medlemmer. KS Omstilling og konkurranse

13 Kunnskap og kompetanse
. For KS er det viktig at både ansatte og politikere i kommunesektoren har høy kunnskap på avtalens områder. Høgskolene tilbyr i dag etter- og videreutdanningskurs innen boligsosialt arbeid. Disse etter- og videreutdanningskursene er viktige for å øke kunnskapen til de som jobber med boligsosialt arbeid, men også for å heve statusen til dette feltet. Utdanning innen boligsosialt arbeid bør inkluderes i grunnutdanningene ved høgskoler som utdanner fagarbeidere innen områder som ofte vil jobbe boligsosialt.  KS ønsker i større grad å bli trukket med som samarbeidspartner i forhold til tilbud om etter- og videreutdanningskurs innen boligsosialt arbeid Vi i KS er svært opptatt av at både avtalen mellom KS og Husbanken og avtalen mellom KS og regjeringen skal følges opp. KS har forpliktet seg til å arbeide på 4 hovedområder som beskrevet over for å følge opp avtalen. For KS er det viktig at både ansatte og politikere i kommunesektoren har høy kunnskap på avtalens områder. KS har merket seg at det Norge rundt de siste årene har blitt satt i gang gode og nyttige etter- og videreutdanningskurs innen boligsosialt arbeid bla ved Høgskolene i Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo. KS tror disse etter- og videreutdanningskursene er viktige for å øke kunnskapen til de som jobber med boligsosialt arbeid, men også for å heve statusen til dette feltet. I tillegg til dette tror KS at det er viktig at utdanning innen boligsosialt arbeid inkluderes i grunnutdanningene ved høgskoler som utdanner fagarbeidere innen områder som ofte vil jobbe boligsosialt.  Vi i KS kunne godt tenke oss at vi i større grad ble trukket med som samarbeidspartner i forhold til tilbud om etter- og videreutdanningskurs innen boligsosialt arbeid Den årlige boligkonferansen til KBL illustrerer at det er et stort behov for å dele kunnskaper og erfaringer på tvers av norske kommuner. Det pågår i dag mange spennende utviklingsprosjekter innen boligsosialt arbeid innen mange norske kommuner. Det er et stort behov for møteplasser og konferanser der praktiske erfaringer og kunnskaper kan deles på tvers av kommunegrenser. KS vil gjerne være en samarbeidspartner for konferanser og møteplasser der kunnskap og erfaringer deles. Alle har ikke muligheter til å delta på fysiske kurs og konferanser i de største byene i Norge, det er derfor også viktig at man tilbyr etter- og videreutdanning som helt eller delvis kan tas over internett. Vi i KS kunne tenke oss å bli trukket med i et samarbeid når slike tilbud skal utvikles. KS Omstilling og konkurranse

14 Erfaringsspredning og dokumentasjon
Det er nå et behov for at de gode prosjektene som kommunene og de frivillige organisasjonene har blir omtalt. Gode ideer og gode eksempler bør spres til andre som driver boligsosialt arbeid. KS er opptatt av at kommunene må dele sin kunnskap og sine erfaringer med andre, vi tror derfor at det er på tide med en ny bok som omhandler boligsosialt arbeid. Norge har mye å hente av kunnskap hos våre naboer både i Norden og i Europa. Behov for at for eksempel Husbanken utarbeider en oversikt over prosjekter i Norden og i Europa som Norge kan hente impulser fra. Det finnes i dag en bok om boligsosialt arbeid. Vi tror det nå er behov for at de gode prosjektene som kommunene og de frivillige organisasjonene har hatt de siste årene blir omtalt. Vi tror at gode ideer og gode eksempler bør spres til andre som driver boligsosialt arbeid. KS er opptatt av at kommunene må dele sin kunnskap og sine erfaringer med andre, vi tror derfor at det er på tide med en ny bok som omhandler boligsosialt arbeid. Vi ser at Norge har mye å hente av kunnskap hos våre naboer både i Norden og i Europa. Det er viktig at ansatte og politikere i kommunesektoren får mulighet til å få del i den kunnskapen som kollegaer i våre naboland sitter på. Vi ser derfor behovet for at for eksempel Husbanken utarbeider en oversikt over prosjekter i Norden og i Europa som Norge kan hente impulser fra. KS Omstilling og konkurranse

15 Lokale samarbeidsavtaler
Spennende forskning i Norge på boligpolitikk og boligsosialt arbeid. KS vil gjerne være en samarbeidspartner og trekkes mer med i dette arbeidet. KS har egne FOU-midler og ønsker å benytte disse til å utrede områder innenfor det boligsosiale feltet som kommunene selv har behov for mer kunnskap om. KS region Midt-Norge og Husbanken region Midt-Norge har inngått en samarbeidsavtale Det foregår i dag mye spennende forskning i Norge på boligpolitikk og boligsosialt arbeid. KS vil gjerne være en samarbeidspartner og trekkes mer med i dette arbeidet. KS har egne FOU-midler og ønsker å benytte egne FOU-midler til å utrede områder innenfor det boligsosiale feltet som kommunene selv har behov for mer kunnskap om. KS region Midt-Norge og Husbanken region Midt-Norge har inngått en samarbeidsavtale som vi i KS gjerne vil trekke frem som et godt eksempel til etterfølgelse. KS ønsker at flere inngår slike lokale avtaler slik at samarbeidet innenfor boligpolitikk også skjer lokalt og regionalt. ( Husbanken Sør og KS i den regionen har også en samarbeidsavtale ) KS Omstilling og konkurranse

16 Rammebetingelser For å føre en god sosial boligpolitikk trenger kommunene stabile og langsiktige rammebetalinger Kommunene har generelt et stort behov for midler for å ruste opp eksisterende kommunal bygningsmasse, i tillegg har kommunene behov for ekstra midler til fortløpende vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. KS har tidligere beregnet etterslepet innen opprustning av bygningsmassen til minst 40 milliarder kroner. I tillegg er det dokumentert at det årlig satses ca 1 milliard kroner for lite på løpende vedlikehold Bosetting av personer med problem knyttet til psykisk helse stiller kommunene overfor utfordringer både når det gjelder kompetanse og oppfølging av den enkelte beboer. Personer med liten boevne krever også spesiell oppmerksomhet fra kommunene. Disse personene krever mer oppfølging og de krever også boliger og bomiljø som takler personer med liten boevne. Antall eldre og det at vi i dag lever lengre enn før medfører et økt press på kommunene når det gjelder antall sykehjemsplasser og antall omsorgsboliger. Dette er utfordringer kommunene må møte. For å føre en god sosial boligpolitikk trenger kommunene stabile og langsiktige rammebetalinger Kommunene har generelt et stort behov for midler for å ruste opp eksisterende kommunal bygningsmasse, i tillegg har kommunene behov for ekstra midler til fortløpende vedlikehold av den kommunale bygningsmassen. KS har tidligere beregnet etterslepet innen opprustning av bygningsmassen til minst 40 milliarder kroner. I tillegg er det dokumentert at det årlig satses ca 1 milliard kroner for lite på løpende vedlikehold KS Omstilling og konkurranse

17 Husbankens bostøtteordning
KS ser med glede på at Husbankens bostøtteordning er styrket de senere år. Takket være bostøtteordningen er det nå mulig å bosette vanskeligstilte husstander over hele landet Omleggingen som vil finne sted i år med månedlige vedtak om bostøtte er positiv KS og Husbanken er enige om en overgangsordning for kommunene når det gjelder det økonomiske omkring endringer av bostøtteordningen KS ser med glede på at Husbankens bostøtteordning er styrket de senere år. Dette er nå en meget høyt prioritert ordning og er pr definisjon det viktigste boligpolitiske virkemiddel av dem alle. Og en videre satsing på bostøtteordningen vil finne sted etter de signaler som blir gitt. KS har bl.a. opplysninger fra Oslo om at den storbyinnretningen ordningen fikk for noen år siden, og som har blitt videreført senere, har slått svært positivt ut. Takket være bostøtteordningen er det nå mulig å bosette vanskeligstilte husstander, eventuelt med tilskudd i tillegg, selv i Oslo, med de boligpriser man der finner. Dette takket være den statlige bostøtteordningen. For noen få år siden var ikke dette mulig . Oslo kommune har fire kommunale bostøtteordninger fordi den statlige ordningen aldri har vært omfattende nok til å avhjelpe boligproblemene for vanskeligstilte. Nå er Husbankens bostøtteordning den desidert største og viktigste bostøtteordningen - også i Oslo. Ordningen har m.a.o gitt de effekter man ønsket da man innførte differensierte boutgitstak i 2002.    Omleggingen som vil finne sted i år med månedlige vedtak, er i utgangspunket en videreføring av den positive trenden man har kunnet se i løpet av de senere år.  Derfor er det desto viktigere at vi nå har funnet gode løsninger på de problemer omleggingen ellers vil kunne få for mange kommuner KS Omstilling og konkurranse