Budsjettet for 2009 Sparebankforeningens årsmøte 9. oktober 2008 Finansminister Kristin Halvorsen.

Presentasjon om: "Budsjettet for 2009 Sparebankforeningens årsmøte 9. oktober 2008 Finansminister Kristin Halvorsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Budsjettet for 2009 Sparebankforeningens årsmøte 9. oktober 2008 Finansminister Kristin Halvorsen

2 Finansdepartementet Internasjonal økonomi bremses av betydelig uro i finansmarkedene Aksjekursutviklingen. Indeks for Verdens børser. Januar 2003=100 Vel ett år siden uroen startet, men den er kraftig forsterket den siste tiden Svært anstrengt situasjon i penge- og kredittmarkedene Børsfall – særlig markert for finansaksjer Nye tiltak settes i verk i mange land – men børsutviklingen er likevel svært urolig.

3 Finansdepartementet Hvordan påvirker finanskrisen norsk finansnæring? Det er finanskrise i USA, og den har spredt seg til Europa. Mange land står i en vanskelig situasjon – i særstilling er situasjonen på Island. Foreløpig har norske finansinstitusjoner klart seg godt. Etter flere år med gode resultater er norske bankers tapsbærende evne styrket. Norsk finansnæring merker finanskrisen særlig gjennom pengemarkedene. Det er generelt vanskelig for bankene å få lån. Innlånskostnadene har økt, og det er vanskeligere tilgang på langsiktig finansiering Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og styringsrenten. Prosentpoeng

4 Finansdepartementet Flere år med rekordsterk vekst i sysselsettingen… Sysselsatte personer. Endring fra året før. 1 000 personer 300 000 flere i arbeid siden 2003! Flere har kommet inn i arbeidsstyrken, og arbeidsledigheten har falt

5 Finansdepartementet …og arbeidsledigheten er historisk lav Registrert ledige AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt) 2008 Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken Laveste ledighet på mer enn 20 år Det har vært nedgang i alle aldersgrupper, fylker og yrkesgrupper Svært lav ledighet også i et internasjonalt perspektiv

6 Finansdepartementet Veksten i norsk økonomi avtar, etter flere sterke år BNP for Fastlands-Norge og handels- partnerne. Prosentvis vekst fra året før 2009 Historisk høy vekst de fire siste årene Lavere vekst i 2008 og 2009, men fortsatt høy kapasitetsutnytting Internasjonalt avtar veksten – og usikkerheten om den videre utviklingen er stor

7 Finansdepartementet Bruken av petroleumsinntekter opp på 4-prosentbanen. Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond Utland og strukturelt underskudd. Mrd. 2009-kroner Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 92 mrd. kroner Underskuddet svarer til 4 pst. av fondskapitalen slik denne er anslått i Nasjonalbudsjettet Bruken av oljepenger økes med 14 mrd. kroner Budsjettet bidrar til å øke samlet etterspørsel med en impuls tilsvarende 0,7 pst. av BNP i Fastlands-Norge

8 Finansdepartementet Viktige satsinger i budsjettet 1,8 mrd til lavere pris og bedre kvalitet i barnehagene Historisk satsing på klima og miljø 6,5 mrd. til helse Bred satsing på forskning og kunnskap 3,2 mrd mer til utbygging av veg og jernbane

9 Finansdepartementet Viktige satsinger i budsjettet 1,25 mrd til målrettede tiltak mot fattigdom og endret fordelingsprofil 8,4 mrd kroner til kommunene, hvorav 4,7 mrd i frie inntekter En utvidelse av foreldrepermisjonen for fedre For første gang når vi bistandsmålet 1% av BNI.

10 Finansdepartementet 2006-2008: Tydelig skift i fordeling Regjeringen har hittil i perioden blant annet: Fjernet aksjerabatten i formuesskatten Økt bunnfradragene i formuesskatten betydelig Strammet inn i toppskatten Økt minstefradraget Økt foreldrefradraget Økt fradraget for fagforeningskontingent Dette har gitt lettelser til brede grupper, mens de rikeste har fått skatteskjerpelser

11 Finansdepartementet Fordelingsprofilen forsterkes i årets budsjett Formuesskatten forbedres  Fjerning av 80-prosentregelen  Mer rettferdig verdsetting av næringseiendom  Bunnfradraget økes  110 000 færre vil betale formuesskatt  De med store formuer får betydelige skjerpelser Arveavgiften blir mer rettferdig  Halvering av de høyeste satsene og kraftig økning i innslagspunktene  Rabatten for aksjer og andeler i ikke-børsnoterte selskaper reduseres  Samlede lettelser på 1,4 mrd. kroner som treffer bredt  90 pst. av arvtakerne vil betale mindre arveavgift enn i dag Innstramming i fritaksmetoden

12 Finansdepartementet Viktige elementer i norsk regelverk og tilsyn Vår finansmarkedsregulering er helhetlig: Omfatter alle typer finansinstitusjoner, slik at vi har en helhetlig og sammenhengende regulering. Like forhold skal reguleres mest mulig likt uansett type finansinstitusjon Ett tilsyn for hele finansmarkedet - Kredittilsynet  Gir bedre helhetsforståelse og bedre oppfølging av risikomomenter som kan true det finansielle systemet  Tilsynets budsjett er økt fra 142 mill. i 2004 til 247 mill. i 2009 Kapitalkrav for alle  Kapitalkrav og likviditetskrav gjelder for alle typer finansinstitusjoner  Ikke mulig å slippe unna kapitalkrav ved å verdipapirisere utlån I USA er regelverket i betydelig grad fragmentert og ikke samordnet mellom ulike typer finansinstitusjoner

13 Finansdepartementet Den norske banksikringsordningen Et lovfestet system for å håndtere eventuelle kriser i finanssektoren. En innskuddsikring som gjelder opp til to mill. kroner per innskyter per bank. Oppdrag til Kredittilsynet om behovet for regelendringer og informasjonstiltak i banksikringsloven/banksikringsfondet. Blant annet har Kredittilsynet blitt bedt om å  vurdere om det alltid skal betales avgifter  som dessuten skal stå i forhold faktisk risiko  og som skal gjelde likt for filialmedlemmer og ordinære medlemmer  begrense ”situasjonsbestemt innmeldelse” av filialer  vurdere utvidede virkemidler for Kredittilsynet for å møte en uheldig utvikling hos filialmedlemmer

14 Finansdepartementet Strukturspørsmål for sparebanksektoren Sparebanker er en viktig del av norsk finansnæring. På bakgrunn av innstillingen fra Sparebankforeningens rammevilkårsutvalg er Banklovkommisjonen blitt bedt om å utrede og utarbeide nye lovregler for sparebanker. Finansdepartementet har nylig hatt på høring et forslag til endring av gjeldende regler for sparebanker vedrørende fordeling av overskudd i selveide og kundeeide finansinstitusjoner som har utstedt grunnfondsbevis.

15 Finansdepartementet Strukturspørsmål for sparebanksektoren I høringsuttalelsene viser det seg at flertallet av høringsinstansene går i mot forslaget til ny utbyttebrøk som erstatter dagens grunnfondsbevisbrøk. I høringen ga Sparebankforeningen ønske om fortgang i vurderingen av en stiftelsesmodell (Hallingdalmodellen). Banklovkommisjonen er bedt om å prioritere arbeidet med en slik modell, med frist til 15. desember 2008. Finansdepartementet tar sikte på å lyse fram en lovproposisjon våren 2009, slik at lovregelen kan vedtas – og tre i kraft i løpet av sommeren 2009.

16 Finansdepartementet Grunnfondsbeviset stilling Vi har til vurdering spørsmålet om utvidet adgang til å gi gaver til allmennyttige formål med virkning for 2008. Spørsmålet om økt gavetildeling, reiser flere spørsmål. Vi tar sikte på en avklaring av dette med virkning for 2008 før jul.