Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Vurdering og eksamen 10. trinn Oslo kommune 17. september 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Vurdering og eksamen 10. trinn Oslo kommune 17. september 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Vurdering og eksamen 10. trinn Oslo kommune 17. september 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

2 2 Mål for samlingen Diskutere konsekvenser for vurdering og undervisning i lys av ny læreplan og nye rammer; oppgavetyper Nærme oss en forutsigbar og enhetlig vurdering i naturfag Utvikle et tolkningsfellesskap rundt vurdering Utvikle kriterier for vurdering: ulike innfallsvinkler Informere og diskutere rammer som har mye å si for hvordan oppgaver og kriterier utvikles Denne gangen: diskutere og etablere tolkningsfellesskap slik at elevene får så like betingelser som mulig; innrette undervisningen slik at vurderingsspørsmål og kriterier blir tatt opp Neste gang: selve gjennomføringen av eksamen

3 3 Mål på nasjonalt nivå for arbeid med vurderingskriterier Bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene Styrke vurdering underveis Sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet Fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte Støtte til arbeid med lokale kriterier for vurdering

4 4 Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Kompetansemål Mål som beskriver hva eleven og lærlingen skal mestre etter avsluttet opplæring på ulike trinn Vurderingskriterier Kjennetegn på kvalitet i lys av kompetansemål Underveisvurdering Har til hensikt å fremme læring og bidra til at eleven og lærlingen utvikler sin kompetanse Sluttvurdering Har til hensikt å gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i grunnskolen og ved avslutningen av faget i videregående opplæring

5 5 Problemstillinger Kompetansemål og konsekvenser for vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering - hva skiller dem? Vurdering for læring – eller vurdering av læring? Hvilken rolle spiller grunnleggende ferdigheter i elevvurdering Nye hovedområder og konsekvenser for vurdering Utvikling av vurderingskriterier – et lokalt ansvar? Hvordan utvikle tolkningsfellesskap i forhold til kompetansemål og vurdering?

6 6 Vurdering for læring Elevene må vite hva som skal læres, altså målet for det de arbeider med. Elevene må vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Det betyr at det må foreligge tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene for det de arbeider med. Elevene må kunne vurdere eget arbeid og også arbeidet til hverandre. Lærerne må inneha kompetanse i elevvurdering og hvordan man utvikler kriterier. Lærerne og skolen må samarbeide om arbeidet med elevvurdering. Dette gjelder ikke minst når det skal settes karakter på elevarbeider. Samarbeidet må foregå både på skoler og mellom skoler.

7 7 Kompetansemål og vurderingskriterier Kompetansemålene i LK06 forutsetter at lærestedene i det daglige arbeidet med vurdering må utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevenes kompetanse på ulike nivåer. Vurderingskriteriene skal være til hjelp for å identifisere og forstå hva som for eksempel er henholdsvis høy og lavere måloppnåelse i faget.

8 8 Hva er nytt i læreplanen? Kompetanseformuleringer Grunnleggende ferdigheter Forskerspiren Rydding i faglige temaer mellom ungdomstrinn og Vg1

9 9 Læreplanen er mer enn fagene…. Vi må minne om de andre delene av læreplanverket: Generell del: de syv mennesketypene Prinsipper for opplæringen: flere kompetanser trekkes inn Men: det er kompetansemålene i naturfag som skal danne utgangspunktet for vurdering og for oppgaver som gis under eksamen

10 10 Læreplanen kan forstås på ulike nivåer: Den intenderte læreplanen Den læreplanen som kommer fra departementet og de politiske styringssignalene i den forbindelse Den implementerte/oversatte læreplanen Undervisningen og lærebøkene slik læreplanen blir tolket Oppgaver til prøver og eksamen Den oppnådde/erfarte læreplanen ”Det som sitter igjen i hodene på elevene” (blant annet resultater på tester, prøver og eksamen) Men den egentlige læreplanen….. : vurdering/eksamen

11 11 Tredelt taksonomi som er brukt i læreplanarbeidet: Kompetansenivå Kompetansekrav Lavt nivå: reproduksjon Middels nivå: anvendelse Høyt nivå: analyse og vurdering

12 12 "Nivå 1: Reproduksjon Elevene skal kunne gjengi eller gjenkjenne enkeltkunnskaper i den form som de er lært. Læreren bør spørre elevene om de kan beskrive, definere, gjengi, presentere eller regne opp. De skal også kunne gjengi kunnskapen i en annen form eller med symboler.

13 13 Nivå 2: Anvendelse Elevene skal kunne bruke kunnskapen i nye situasjoner. Læreren kan spørre elevene om å avlese, bruke, gjøre rede for, demonstrere, beregne eller identifisere, klassifisere, skille ut, sammenligne….

14 14 Nivå 3: Analyse og vurdering Elevene skal kunne sette sammen deler til nye helheter, mønstre, ta stilling til og å trekke nye konklusjoner. Kreativ tenking. Læreren bør spørre elevene om de kan generalisere, organisere, analysere, drøfte, produsere, trekke slutninger, bedømme, kritisere, skille mellom

15 15 Advarsel Vi kan ikke lese verbene uten å ta hensyn til innholdet Taksonomien er også avhengig av innholdet

16 16 Naturfagplanen for årstrinn: Grunnskolen Nytt: Sammenhengende læreplan for trinn Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design

17 17 Ny naturfagplan for Vg1 140 timer Studiesforberedende: Forskerspiren Bærekraftig utvikling Ernæring og helse Stråling og radioaktivitet Energi for framtiden Bioteknologi 56 timer Yrkesforberedende: Forskerspiren Hovedområde 1 Hovedområde 2

18 18 Nytt: Forskerspiren - konsekvenser for vurdering? Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

19 19 Forskerspiren Naturvitenskapen i naturfagundervisningen: som et produkt som en prosess Prosessene omfatter: hypotesedanning eksperimentering systematiske observasjoner åpenhet diskusjoner kritisk vurdering argumentasjon begrunnelser for konklusjoner formidling Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

20 20 Kompetansemål etter 7. årstrinn Forskerspiren formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

21 21 Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

22 22 Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målingar og resultater vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Kompetansemål etter Vg1

23 23 Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 2. trinnEtter 4. trinnEtter 7. trinnEtter 10. trinnEtter Vg1 Identifiserer og varierer parametere i undersøkelser Planlegge og gjennomføre undersøkelser Lage og teste hypoteser Systematisk innsamling av data Sanse, observere Undersøkelser

24 24 Programfag i realfag Videreføring av forskerspiren gjennom hele utdanningsforløpet fra 1. til 13. årstrinn. Kjemi: Metoder og forsøk (Kjemi 1) og Forskning (Kjemi 2) Fysikk: Den unge forskeren Biologi: Den unge biologen Geofag: Geoforskning Teknologi og forskningslære: Den unge ingeniøren og Den unge forskeren (Teknologi og forskningslære 1) og Naturvitenskaplige arbeidsmetoder (Teknologi og forskningslære 2)

25 25 Nytt: Grunnleggende ferdigheter Elevenes læring i naturfag kan bli bedre ved å bruke grunnleggende ferdigheter i læringsprosessen Naturfag er en ypperlig arena for å trene de grunnleggende ferdighetene

26 26 Grunnleggende ferdigheter å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne uttrykke seg muntlig å kunne bruke digitale verktøy

27 27 Grunnleggende ferdigheter –Grunnleggende ferdigheter kan og skal ikke sees isolert fra fagene –Grunnleggende ferdigheter i kontekst

28 28 Leseferdigheter Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag forutsetter også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å lese naturfag med forståelse: Kan dette brukes i vurderingssammenheng og som eksamensoppgave?

29 29 Muntlige og skriftlige ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Argumentasjon og den gode dialogen er framtredende i internasjonal forskning rundt læring i naturfag

30 30 Regneferdigheter Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Hvordan kan vi trekke inn disse regneferdighetene i eksamensoppgaver? Og i vurderingsarbeidet totalt sett?

31 31 IKT- ferdigheter Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Skal IKT være et naturlig innslag i eksamen? Hvordan kommer IKT ferdigheter inn i vurderingsarbeidet gjennom året?

32 32 Brukt om IKT i naturfagplanen Utforskning Måling Robotisering Visualisering Simulering Animasjoner Spill Registrering Dokumentasjon Publisering Kommunikasjon

33 33 Digitale ferdigheter i naturfag Utforskning Måling Registrering Presentasjon Publisering Robotisering Simulering Animasjon Spill Forsøk og feltarbeid Formidling og kommunikasjon Visualisering og levendegjøring

34 34 Veileding for digital kompetanse

35 35 Kompetanse fra tidligere trinn tas med oppover i læringsforløpet Etter 4. trinnEtter 7. trinnEtter 10. trinnEtter Vg1 gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler bruke digitale hjelpemidler ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler IKT og Forskerspiren

36 36 Verktøy for å publisere i naturfag Noen eksempler Skoleavisa på skolenettet Skoleavisa på skolenettet (avis.skolenettet.no) Her kan elevene lage egne nettaviser og publisere artikler på en enkel måte. Nysgjerrigpermetoden.no Her kan elever og lærere skrive en prosjektrapport. Rapporten består av en sekstrinns oppskrift på hvordan prosjektet kan gjennomføres. Miljolare.no Nettstedet består av over 150 aktiviteter som tar utgangspunkt i undersøkelser i elevenes omgivelser. Elevene kan registrere resultatene sine på nettstedet slik at andre får innsyn i disse. Nettsider Elever kan utvikle egne nettsider

37 37 IKT bør også knyttes til andre kompetansemål Noen eksempler Kompetansemål etter 10. trinn Mangfold i naturen  forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene Forslag til aktivitet: Norge blir til på

38 38 Utfordringen: Fra kompetansemål til delmål Fra delmål til kriterier Der grunnleggende ferdigheter er integrert…… Må skille mellom delmål og kriterier: Et kriterium skal beskrive ulike mestrings- eller kompetansenivåer: innholder kvaliteter Det er mye god læring å utarbeide kriterier, både for eleven og for læreren

39 39 Synliggjøring av forventninger: Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og lærlingene, og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og lærlingene ha større mulighet for å: –forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem –få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det –bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå

40 40 Underveisvurdering og sluttvurdering Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurdering skal ein gi løpande i opplæringa som rettleing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. § 4-4

41 41 Sluttvurdering Hensikten med sluttvurderingen er å gi informasjon om nivået til eleven og lærlingen ved avslutningen av grunnskoleopplæringen eller ved avslutningen av opplæringen i faget i videregående opplæring. Sluttvurderingen kan danne grunnlag for sortering og eventuell sertifisering for å utføre bestemte arbeidsoppgaver.

42 42 Rammer for muntlig med praktiske innslag: Oslo Forberedelsestid: 48 timer Eksaminasjonen: (maks) 30 minutter ?? Individuell vurdering Muntlig med praktiske innslag Karakter settes på det som foregår under selve eksamen Forberedelsesarbeider skal ikke trekkes inn i vurderingen, men de skal kunne brukes til å gjøre selve eksamensresultatet bedre Problematisk og uklart: Muntlig-praktisk eksamen i vgo: inntil 45 min Muntlig med praktiske innslag: 30 eller 45 min??? Grunnskolen: normalt ikke overstige 30 min

43 43 Noen spørsmål Hva slags hjelpemidler skal være tillatt? Skal lærer være tilgjengelig for veiledning? Skal lab være tilgjengelig i forberedelsestiden? Skal de legge fram noen arbeider? Hvorfor og hvordan? Hvor bredt anlagte og hvor åpne oppgaver? Flere områder? Hvor styrt skal eksaminasjonen være? Skal eleven ha noen valgmuligheter i forberedelsestiden og under eksamen? Kan elevene spørres om emner som ligger utenfor oppgitt tema? (forberede seg på hele pensum) Vektlegging av ”vakker” presentasjon? Hvordan forholde seg til en besvarelse med et presentasjonsprogram?

44 44 Spørsmålskategorier Fasitspørsmål –Gjengi enkle fakta og resonnementer fra læreboka eller gjennomgåelser (huske, forklare) Resonnerende oppgaver –Anvende og gjøre rede for Vurderingsoppgaver –Forholde seg til en sak, finne fram til og gi uttrykk for egen mening som de begrunner, analysere og generalisere

45 45 IKT ved muntlig prøve med praktiske innslag Det legges til rette for en fleksibel avvikling av de muntlige avgangsprøvene slik at alle elever får anledning til å bruke IKT Elevene skal ha tilgang til IKT i forberedelsestiden, herunder tilrettelegging for bruk av Internett Hvis eleven ønsker det, kan han/hun bruke IKT under presentasjonen av sitt arbeid ved den muntlige prøven

46 46 Hva karakteriserer de ulike nivåene? Lavt kompetansenivå Middels kompetansenivå Høyt kompetansenivå

47 47 Høyt kompetansenivå: et diskusjonsgrunnlag Har inngående kunnskaper om temaet Ser lett sammenhenger og helheter, årsak-virkning-forståelse Løser problemer og uttrykker seg selvstendig Kan arbeide etter modeller og tilpasse dem til det arbeidet som skal gjøres Kan vurdere, diskutere og ta stilling til spørsmål innenfor temaet Kan strukturere, planlegge og gjøre rede for arbeidet på en selvstendig måte

48 48 Middels kompetansenivå: et diskusjonsgrunnlag Har gode kunnskaper innenfor temaet Ser årsak-virkning-sammenheng og sammenhengen mellom ulike faktorer med noe hjelp Kan arbeide etter modeller og kan med noe hjelp tilpasse dem til situasjonen Kan gjøre rede for kunnskapene sine og arbeidet sitt, men trenger noe hjelp med struktureringen

49 49 Lavt kompetansenivå: et diskusjonsgrunnlag Har noen kunnskaper i tråd med læreplanen, men de er fragmenterte Kan til en viss grad gjenta kunnskap som gjennomgås Viser en uklar oppfatning av temaet Har problemer med å se sammenhenger og trenger hjelp for å se årsak og virkning Trenger oppmuntring og støtte for å prestere Trenger mye hjelp for trekke slutninger og gjøre rede for kunnskaper

50 50 Vi kan også tenke annerledes: Finnes det noen generelle trekk ved et skolefaget som vi kan bruke som grunnlag for vurdering?

51 51 Områder for vurdering i naturfag Er dette en mulig inndeling? Teori, modeller og begreper Kommunikasjon (og problemløsning) Praktisk og eksperimentelt arbeid (Forskerspiren) (valg av utstyr/hjelpemidler i ulike sammenhenger)

52 52 Eksempel på mulige kriterier Teori, modeller og begreper Over middels Viser solide fagkunnskaper med ubetydelige feil eller mangler. Viser god evne til å oppfatte og bruke informasjon. Har gode analytisk evner og viser gode evner til selvstendig, kreativ og kritisk tankemåte. Middels Viser gode fagkunnskaper, men kan vise noen feil og mangler. Viser god evne til å oppfatte og bruke informasjon. Kan i noen grad anvende kunnskapen selvstendig, og anvende den utover det rutinemessige. Under middels Viser fragmenter av fagkunnskap, men med vesentlige feil og mangler. Viser en viss evne til oppfatte og bruke informasjon. Har liten evne til selvstendig å anvende kunnskapen.

53 53 En annen innfallsvinkel: Vurderingskriterier: over middels Over middels prestasjon (5 – 6) Du har evne til selvstendig å vurdere, presisere, drøfte, diskutere, se sammenhenger, videreutvikle, kritisere, argumentere og reflektere. Du kan legge fram stoffet uten vesentlige feil og mangler. har selvstendig evne til å anvende, vurdere, se sammenhenger, tolke og reflektere.

54 54 Middels…. Middels prestasjon (3 – 4) Du kan uten mye hjelp og veiledning forklare og forstå, til en viss grad tolke, anvende, beregne, gjøre rede for, reflektere og sammenligne. Du kan legge fram stoffet med egne ord. Du viser noen feil, mangler og/eller misforståelser

55 55 Under middels…. Under middels prestasjon (1 – 2): Du kan gjengi, referere, gjenkjenne, definere, liste opp, beskrive, omskrive, observere, reprodusere. Du kan til en viss grad beskrive med egne ord, men du viser en rekke feil, mangler og misforståelser.

56 56 Diskusjonsoppgaver Ta utgangspunkt i en eller flere av eksamensoppgavene og diskuter oppgaven(e)s egnethet innenfor de rammene som gjelder Bruk forslagene til vurderingskriterier og anvend dem på oppgavene. Hva bør endres? Fungerer kriteriene?

57 57 Gevinst Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene, og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene ha større mulighet for å: forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør, og hva de kan gjøre for å forbedre det bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå

58 58 De viktigste argumentene for nasjonale vurderingskriterier er at de kan bidra til å forankre et nasjonalt faglig ambisjonsnivå bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene styrke elevenes rettssikkerhet styrke vurdering av den enkelte elev underveis gjennom presise faglige tilbakemeldinger sikre sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte støtte arbeid med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering

59 59 Motargumenter og dilemmaer Nasjonale vurderingskriterier kan oppfattes som en læreplan i læreplanen dersom ikke forskjellen på og forholdet mellom kompetansemål og vurderingskriterier blir grundig redegjort for En konkurrerende læreplan dersom kriteriene bare vektlegger noen av kompetansemålene en skjult innføring av karakterer på barnetrinnet en mistillitserklæring til lærerprofesjonaliteten tilstrekkelig i seg selv slik at det blir unødvendig å utarbeide vurderingskriterier på lokalt nivå


Laste ned ppt "1 Vurdering og eksamen 10. trinn Oslo kommune 17. september 2007 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google