Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Modul Klar for havet Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Modul Klar for havet Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET."— Utskrift av presentasjonen:

1 Modul Klar for havet Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET

2 Newton –modul Havbruk Modul: Klar for havet Anbefalt årstrinn Modul Klar for havet

3 Modulen omhandler yngelutvikling av laks i ferskvann, med spesielt fokus på hvilken endringer som fisken gjennomgår ved smoltifiseringen Elevene skal lære om laksens tidlige liv i ferskvann, og de skal også lære om hvordan denne kunnskapen kan nyttiggjøres Matematiske beregninger Modul Klar for havet Modulen skal gjennomføres ved Sundsfjord Smolt

4 EMNER Modul Klar for havet Naturfag -Fysiologi Matematikk -Potensregning -Statistikk

5 Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren –Naturfag planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte Statistikk - Matematikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, gjennomsnitt …….og presentere data med og uten digitale verktøy Modul Klar for havet

6 Laksefiskbiologi Familien laksefisk  Atlantisk laks  Røye  Ørret  Stillehavslaks

7 Modul Klar for havet Atlantisk Laks Salmo salar L.

8 Modul Klar for havet Røye Salvelinus Alpinus

9 Modul Klar for havet Regnbueørret Oncorhynchus mykiss

10 Utbredelse laks Ungava Bay New York Portugal Nord Russland Modul Klar for havet

11 Utbredelse Stillehavslaks Japan Callifornia Modul Klar for havet

12 Livshistoriemønster Anadrom fisk – Klekker og vokser opp i ferskvann og har næringsvandring til saltvann, for så å vende tilbake til ferskvann for å gyte – Fysiologiske tilpasninger for å leve i ferskvann og saltvann – Eks. laksefisk Katadrom fisk – Vokser opp i havet og har næringsvandring i ferskvann, vandrer tilbake til sjøen for å gyte – Eks. Ål Modul Klar for havet

13 Tilpassing til sjøvann Fisk som migrerer mellom ferskvann og saltvann må gjøre tilpasninger Sjøvann inneholder salter – Består hovedsakelig av Natrium (Na + ) Klorid (Cl - ) Modul Klar for havet

14 De viktigste saltene (ionene) i blodplasma hos fisk: – Natrium (Na + ) – Klorid (Cl - ) Modul Klar for havet Vann- og saltbalanse hos fisk i ferskvann og i sjøvann

15 Organer som hjelper fisken med å styre salt- og vannbalansen er: Gjeller Nyrer Tarmsystemet Disse organer betegnes derfor som osmoregulerende organer. Modul Klar for havet Vann- og saltbalanse hos fisk i ferskvann og i sjøvann

16 FERSKVANN SJØVANN Modul Klar for havet

17 Vann- og saltbalansen- Normalverdier SalterFerskvannSjøvann Na + (mM) Cl - (mM) Modul Klar for havet

18 Stadier i ferskvann: – Egg – Øyerogn – Plommesekk larve – Startfôrings yngel – Parr – Smolt Parr Modul Klar for havet Laksens livsstadier i oppdrett

19 Stadier i saltvann: – Postsmolt – Slaktefisk Fisk som går i avl: – Stamfisk Kjønnsmoden hann laks Modul Klar for havet

20 Stryking av hunner Bedøving 1 l rogn ~ 5000 egg Rogn må ikke komme i kontakt med vann Modul Klar for havet

21 Stryking av hanner Melke må ikke komme i kontakt med vann 1 ml melke ~ 10 milliarder spermier Modul Klar for havet

22 Befruktning Melke tilsettes rogn Vanntilsetning Desinfisering Modul Klar for havet

23 Innlegging av rogn Klekkebakke Utvikles i Mørke Modul Klar for havet

24 Øyerogn:1. januar Klekking : 1. februar Startfôring:1. mars Eksempel: Innlagt rogn 1. desember - temp 8 °C Modul Klar for havet

25 Plommesekkyngel g (våtvekt) ved klekking Modul Klar for havet

26 Plommesekkyngel Substrat skal brukes - Redusert aktivitet -Raskere vekst -Lavere dødelighet -Høyere temperatur Modul Klar for havet

27 Startfôringyngel Fysiologisk/ morfologisk Gjellene blir funksjonelle Fisken får egenbevegelse Finnene dannes Forandringer Modul Klar for havet

28 Startfôring Høy vannstand Lav strømhastighet Temp > 8 °C helst °C Høy tetthet i kar Kontinuerlig belysning Modul Klar for havet Yngelen vokser og utvikler seg til: Parr

29 Modul Klar for havet Snart klar for havet Etter en vekstfase Parr Vi kaller tidspunktet når fisken er klar for havet for “Smoltvinduet”

30 Modul Klar for havet Parr - utseende Kamuflasje går i ett omgivelsene Parrmerker dypt i huden Kort og litt butt fisk som har høy kondisjonsfaktor

31 Modul Klar for havet Smolt - utseende Endringer i smoltifiserings prosessen: Parmerkene dekket over lysreflekterende krystaller Sidene blir blanke, ryggen mørk, buken blir kvit Finnene endrer form/farge slank og sølvfarget smolt

32 Endring i kroppsform under smoltifiseringen -Fisken blir slankere -Kondisjonsfaktoren som angir forholdet mellom vekt og lengde avtar -Økt vekst i haleregionen Modul Klar for havet Kondisjonsfaktor smoltvindu

33 Modul Klar for havet Fisken blir slankere som flg av lavere fettinnhold

34 I gjellene sitter kloridceller I forkant av smoltifiseringen: Økning i antall og størrelse av kloridceller I kloridcellene: Finnes ensymer som regulerer opptak og utskillelse av salter Når fisken er smoltifisert er aktiviteten av ensymet høyest. Modul Klar for havet Fysiologiske endringer smoltvindu Fisken har utviklet sjøvannstoleranse

35 Med andre ord har fisken utviklet sjøvannstoleransen før den har vært i kontakt med saltvann. Modul Klar for havet Fysiologiske endringer

36 Modul Klar for havet Atferdsendringer Parr elv territoriell, aggressiv og revirhevdende Parr oppdrett mindre territoriell, men aggressiv ved dårlige oppdrettsbetingelser finnebiting og øyenapping Smolt oppgir å være stasjonær, orienterer seg medstrøms stimdannende

37 Modul Klar for havet SMOLTKVALITET Endringene som vi har gått gjennom nå brukes til å vurdere SMOLTKVALITET Begrepet i sin enkleste form: – Smoltens evne til å overleve og vokse i sjøvann

38 Modul Klar for havet SMOLTKVALITET Flere måter å vurdere dette på Det viktigste kvalitetskravet til smolten er at den har utviklet: sjøvannstoleranse

39 SMOLTKVALITET Modul Klar for havet Analysere ensymaktivitet Beregne kondisjonsfaktor Vurdere sølvfargeindeks

40 Modul Klar for havet SMOLTKVALITET SJØVANNSTESTER serie med sjøvannstester for å finne ut når fisken har oppnådd sjøvannstoleranse Mest brukt er ionereguleringstesten

41 Modul 1006 Klar for havet Fisken utsettes for en standarisert saltbelastning, for så å måle fiskens evne til å skille ut ioner (salt). utsette fisken for en belastning på 35 ‰ saltvann i 24 timer. Noen bruker 48 eller 72 timer Ionereguleringstesten Modul Klar for havet

42 Ionereguleringstesten Modul Klar for havet

43 Ionereguleringstesten Overlevende fisk lengdemåles og veies til nærmeste cm og gram hhv. Kondisjonsfaktor beregnes for hver fisk Dataene noteres på utlevert skjema Modul Klar for havet

44 Modul: Klar for havet Fisk nr. Lengde (cm)Vekt (g)Kondisjonsfaktor S ø lvfargeindeks Kloridinnhold (mM) Gjennomsnitt Median Skjema for innsamlede data

45 Ionereguleringstesten Blod tappes fra caudal venen med en 1 ml sprøyte som er tilsatt en ørliten mengde heparin Blod overføres til eppendorfrør som settes på is Modul Klar for havet

46 Sølvfargeindeks vurderes og noteres ned i skjemaet Parr Smolt SMOLTKVALITET Modul Klar for havet

47 Ionereguleringstesten Med en Mikrosentrifuge sentrifugeres blodcellene ned (6000 rpm, 8 min) Plasma pipetteres av og overføres til nye eppendorfrør Modul Klar for havet

48 Ionereguleringstesten KLORIDTITRATOR Blodplasma analyseres for innhold av klorid Modul Klar for havet

49 Når alle dataene er utfylt i skjemaet beregnes gjennomsnittsverdier Median beregnes for sølvfargeindeks (fremgangsmåte se eget vedlegg)

50 Når lakseyngelen har oppnådd sjøvannstoleranse vil innholdet av klorid i plasma etter sjøvannstest ligge rundt mM Kondisjonsfaktoren < 1,1 Sølvfargeindeksen: 4 Modul Klar for havet

51 SMOLTVINDU Modul Klar for havet

52 Dersom våre verdier avviker tyder dette på at fisken ikke er klar for havet Modul Klar for havet


Laste ned ppt "Modul Klar for havet Velkommen til Newton Gildeskål KLAR FOR HAVET."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google