Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pedagogiske metoder etter kvalitetsreformen Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal og Sigrid Gjøtterud Seksjon for læring og lærerutdanning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pedagogiske metoder etter kvalitetsreformen Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal og Sigrid Gjøtterud Seksjon for læring og lærerutdanning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pedagogiske metoder etter kvalitetsreformen Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal og Sigrid Gjøtterud Seksjon for læring og lærerutdanning (SLL), Institutt for matematisk realfag og teknologi (IMT).

2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 I Norge ble Kvalitetsreformen (KR) av høyere utdanning innført høsten 2003  Kvalitetsreformen omhandler svært mange forhold ved høyere utdanning - alt fra finansiering, studiestruktur, undervisning og vurdering til ledelse og internasjonalisering MÅL: STUDENTEN SKAL LYKKES! ( St.melding 27, 2000 – 01) 

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 I Stortingsmelding 27 står det hvilke pedagogiske metoder som skal prioriteres i høyere utdanning Mens reformen i vgs (Kunnskapsl ø ftet 2006) innebar st ø rre metodefrihet (ikke lenger KRAV om prosjektarbeid nedfelt i l æ replaner)

4 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 M å lene for KR kan oppsummeres i tre punkter 1. Kvaliteten, b å de p å utdanning og forskning, skal bli bedre 2. Intensiteten p å utdanningen skal ø kes 3. Internasjonaliseringsgraden skal ø kes

5 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 NYE EVALUERINGSFORMER  Studentene skal få hyppigere tilbakemelding på sine prestasjoner gjennom semesteret  det oppfordres til større bruk av alternative evalueringsformer (mappevurdering, hjemmeeksamen m.v.) og mindre bruk av store eksamener  nye og varierte evalueringsformer innebærer en omlegging fra sluttvurdering til underveisvurdering –mappevurdering – deleksamener

6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hva er en mappe er og hva kan en mappe være? Interessant å høre om?

7 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hva er mappevurdering?  En mappe er en systematisk samling studentarbeid som viser innsats, framskritt og prestasjoner innen et eller flere områder.  Studenten må ha innvirkning på valg av innhold, utvalgskriterier, kriterier for å bedømme nivået, og samlingen må vise studentens selvrefleksjoner (Poulson, Paulson & Meyer Dysthe 2002 (LUNA)).  Bruk av mapper som vurderingsform kan skape god sammenheng mellom arbeids- og vurderingsformer

8 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Nøkkelpunkt om mapper  Ei mappe inneholder studentens egne arbeid, evt. med lærer- og/eller medstudenters respons  Presentasjonsmappe inneholder studentarbeider eller utvalg av studentarbeider som skal være gjenstand for vurdering  Innholdet skal representere studentens innsats og prestasjoner, alene og/eller sammen med andre studenter  Det er et mål at studentene selv kan foreta valg og gi begrunnelse for det som blir inkludert i mappa  Ei mappe skal gi eksempel på elevarbeid som viser utvikling over tid  Mappa kan være elektronisk eller ”fysisk”, eller en blanding

9 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Mappe Figur etter Hamp-Lyons/Cordon bearbeidet etter: Dysthe og Engelsen (red) Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. Abstrakt Forlag Arbeidsmappe Dokumentasjon av enkeltarbeid - mangfold RefleksjonUtvalg - presentasjonsmappe Egenvurdering Studentkontroll Utvikling over tid Vekst i forhold til kompetansemål Verdsatte læringserfaringer Variasjon Respons, underveisvurdering Vurdering med karakter Summativ vurdering

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Noen viktige prinsipper i mappevurderingen  Viser prosess og resultat  Gir studentene mulighet for selvevaluering  Et arbeid kan føre til videre læring etter at det er avsluttet (gjennom refleksjonen)  Kan ha et mangfoldig uttrykk  Viser progresjon og utvikling  Noe å vise fram...

11 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Evaluering av endringer i vurderingsformer  Den klareste konsekvensen av kvalitetsreformen er at eksamen har blitt endret - 71% av studentene sier det (Michelsen & Aamodt 2006).  Av de ca 70% som har endret vurderingsform, har ca 80% innført endringer som innebærer mer skriving (Evaluering avkvalitetsreformen, delrapport 7)

12 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Flere mindre prøver underveis i studiet Universitet: 36% Høgskoler: 24% Sum: 32% Mappevurdering i stedet for en større, avsluttende eksamen Universitet: 13%Høgskoler: 19%Sum: 15% Mappevurdering kombinert med en større avsluttende eksamen Universitet: 16%Høgskoler: 28%Sum: 21% Prosjektoppgaver kombinert med en større avsluttende eksamen Universitet: 10%Høgskoler: 9%Sum: 9% Prosjektoppgave i stedet for en større avsluttende eksamen Universitet: 4%Høgskoler: 4%Sum: 4%

13 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Diskusjon vurdering  At vurdering oppnår høyest endring er ikke så rart siden det er velkjent at studentenes læring og læringsstrategi i stor grad bestemmes av vurderingsformene. (Raaheim & Karjalainen 2007).  Målet var å innføre flere vurderingsformer, noe mer enn sluttvurdering – nakkeskuddseksamen, som skaper unødvendig mye stress og nervøsitet.  Problemet er at omfanget av vurderingene og arbeidene (innleveringene) blir for omfattende, og for mange slik at studentene får et for stort arbeidspress. Resultatet er økt kvantitet ikke kvalitet.

14 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Helhetstenkning  KR krever mer helhetstenkning. Dvs. tilpasse undervisnings- og fagstoff (pensum) til emnets omfang i tråd med de nye rammene sett i sammenheng med studieprogrammets emneportefølje (Raaheim & Karjalainen 2007).  Dersom det ikke utføres en helhetstenkning vil det med stor sannsynlighet bli for stor arbeidsbelastning for studentene med tendens til overflatelæring – pugging for å bestå prøver – innleveringskoking.  Grunnene til at helhetstenkningen kan være fraværende er at mange vit. ansatte er mer opptatt av å forsvare sitt fagstoffs plass i undervisningen og gjerne fylle på mer, enn å tenke på og fremme god læring. (Raaheim & Karjalainen 2007)

15 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hva innebærer de nye pedagogiske tilnærmingsmåtene? Tettere oppfølging av studentene gjennom:  jevnlige tilbakemeldinger  bedre veiledning  flere innleveringer av oppgaver (flere oppgaver å skrive)  mer veiledning på skriftlige oppgaver  mer studentaktive undervisningsformer  bruk av læringsplattformer (LMS) som Class Fronter og Its learning

16 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007  Mer skriving –lærer ved å skrive, skriver for å lære (eks. PPU) –studentene lærer av hverandre gjennom responsgrupper(eks. Matematikk) –de får veiledning på tekster (eks. PPU) –de ”friskriver” –innføring av bachelor-oppgave mange steder (ett semesters arbeid) (studentene velger her selv tema og problemstilling)

17 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007  Mer organisert undervisning i grupper –lærerledede grupper –Seminar – oppgaveskriving i grupper –veiledning i grupper –viderekommende studenter leder grupper – studentgrupper, basisgrupper  ”Blended learning” – studenter og lærere møtes ansikt til ansikt OG i virtuelle rom. Alle typer grupper kan organiseres på nettet.

18 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Eksempler på studentaktive læringsformer  Prosjektarbeid  PBL  Dialogundervisning/Samtaleundervisning  Diskusjoner  Rollespill  Loggskriving og loggrupper 

19 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Dannende undervisning  Behov for å –Lære å lære –Utvikle kritisk tenkning –Lære å ta ansvar for egen læring –Lære å bruke bibliotek, databaser osv –Utvikle evne til kildekritikk

20 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Evaluering mht undervisningsmåter  Evaluering av reformen viser at en stor andel har endret undervisningsmåter, likevel er det ikke så mange som har kuttet ned på plenumsforelesninger.  Høyskolene har i større grad enn universitetene ENDRET sin undervisning  på universitetene har en beholdt det gamle og samtidig innført nye metoder.  De fleste opplyser at de bruker mer tid til veiledning. Mange som har angitt i us at de ikke har gjort store pedagogiske endringer med reformen har begrunnet det med at de allerede hadde startet endringer før reformen startet.  69% av studentene er fornøyde med oppgavefrekvensen(S. 15, delrapport 7)

21 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hovedkonklusjoner fra evalueringsrapporten Studentene leverer betydelig flere oppgaver og innleveringer. Dette gir bedre skrivetrening Studentene vet bedre hvor de står rent faglig  Det har utviklet seg et tettere og mer forpliktene forhold mellom student og lærested. Studentenes studieinnsats har ikke økt, men de har endret sin måte å studere på. NIFU Step (prosjektleder Per Olav Åmodt) og Rokkansenteret/Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap UIB (prosjektleder Svein Michelsen) 2006

22 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Pedagogisk veiledning KR har økt tidspresset på mange studenter gjennom:  Kortere studietid, fra 6 til 5 år.  Krav til gruppearbeid som skal gjennomføres i flere emner for eksempel mange grupper som arbeider parallelt. Dette krever administrativ koordinering og ikke minst veiledning i forhold til effektiv tidsbruk – jf. erfaringer fra Finland (Karjalainen mfl. 2006).  Større karakterjag etter innføring av karakterskalaen A – F, urealistiske forhåpninger om å få karakteren A.  Flere obligatoriske oppgaver og eksamener, disse prioriteres. Dette kan føre til en ytre styrt motivasjon.  Det er viktig å avgjørende å finne en balanse mellom kontroll, arbeidsbelastning og tid. Kritisk tenkning krever tid – jf. Kaos – rytme – form Tre faser i forsknings- og skriveprosesser av Knut Omholt 2007.

23 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Tidspress og veiledning  Ut fra forskningen ved UiB og erfaringer fra Finland kan det se ut til at veiledningen studenten har behov for etter KR er rettet mot organisering av studiene og tidsbruk.  Spørsmål : Er det flere studenter som får veiledning på progresjon – tidsstyring nå enn før KR?  Hvilke former for studieveiledning medfører dette?  Studieveiledning, yrkesveiledning eller karriereveiledning er alle former for pedagogisk veiledning.  Pedagogisk veiledning kan sies å ha som mål å hjelpe studenten til å få økt forståelse/bevissthet til å foreta gode valg som er oppnålige i en studiesituasjon.  Hva kreves da av studieveilederne?

24 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hva kan en student forvente av en god studieveileder?  At studenten f å r snakke ut om sine tanker, forventninger, evt. f ø lelser og problemer knyttet til studievalg – timeavtale.  At veilederen hjelper studenten til å tenke klart, til å forst å seg selv og sine muligheter – lytte- og p å virkningsferdigheter  At studenten blir stimulert til å l æ re noe nytt/avklart eller avdekket problemet  At veilederen hjelper studenten til å mestre valgproblemer – ta en beslutning. En veileder skal i samarbeid med studenten (prosess via oppgaver, samtaler, s ø knader, evt. tester) bidra til å kvalifisere valgene som studenten ø nsker å ta i sitt karrierevalg.

25 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Kumboltz(1979) hevder at karriereveiledning karakteriseres ved at de som hjelpes f å r: – Forbedring av avgj ø relsestaking – Forbedring av yrkesmodenhet – Forbedring i jobb-/utdanningss ø king – Forbedring av en mer reflektert jobbutf ø relse og jobbtilfredsstillelse – Forbedring av valg knyttet til livsutvikling Sentralt i veiledning er å gjøre det implisitte eksplisitt! Dermed kan studenten og veileder være bevisste. Studenten kommer frem til bevisste valg! Hvem informerer om hva til hvem på hvilken måte i hvilken situasjon! Grendstad

26 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Kartlegge studenters veiledningsbehov  Det er viktig å avklare studentens behov for veiledning. Dvs. avklare hvilke yrkes-/studievalgstatus studenten har. Birkemo beskriver tre typer studenter:  De som har tatt et valg.  De som kan ta et valg, men som avventer valget.  De som ikke kan ta et valg. De tre typene studenter trenger alle karriereveiledning, men har ulike behov.

27 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Sentrale forhold som en studieveileder b ø r ha kjennskap til er:  Hva gjør faget/studiet interessant? Hvorfor velger studentene dette faget/studiet? Hvilke interesser har de for faget/studiet? John Hollands typelære er sentral teoretiker knyttet til utviklinger av interessetester. Se f.eks. yrkesveiledning eller utviklet av O. Solberg – NTNU.www.aetat.no  Hvilke verdier er sentrale i fagmiljøet? Hvilke verdier ønsker studenten å realisere? Hvordan/hvilke yrke bidrar til å realisere disse verdiene.  Evner og anlegg/ferdigheter til studenten. Hvilke evner og anlegg/ferdigheter ønsker studenten å sette av tid og vilje til å utvikle? Hva er utgangspunktet for studenten? Hva ønsker studenten å handle på?  Beslutningsstil. Hvilke valgforutsetninger har studenten.  Informasjonssøk. Hvor og hvem søker studenten informasjon hos? Er denne informasjonene gyldig og relevant?  Realisme – hva er mulig, hvilke krav stilles, studentens kapasitet.

28 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Oppsummering til slutt  Hvilke endringer har studieveilederne erfart?  Spørsmål til det vi har presentert?  Utfordringer de ser?


Laste ned ppt "Pedagogiske metoder etter kvalitetsreformen Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal og Sigrid Gjøtterud Seksjon for læring og lærerutdanning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google