Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sykefravær og uføre Finnes det veier ut? Holger Ursin Unifob helse Universitetet i Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sykefravær og uføre Finnes det veier ut? Holger Ursin Unifob helse Universitetet i Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykefravær og uføre Finnes det veier ut? Holger Ursin Unifob helse Universitetet i Bergen

2 Hva er problemene? DO NOT PANIC

3 Utvikling av sykefravær NHO - sykefravær i alt - årsgjennomsnitt 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16, % av mulige dagsverk Arb. kvinner Arb. menn Funk. kvinner Funk. menn

4

5 Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og lege- meldt sykefravær for arbeidstakere 16–69 år i prosent av avtalte dagsverk. Kvartalstall 2000–2006

6 Long term sickness compensation 2004

7 Permanent disability: Norway 2002 Trygdestatistisk årbok 2002, tabell ,5% rygg

8 Long term sick leave third quarter NAV 2007

9 Subjektive helseplager Ingen objektive funn, eller sterkere plager enn det som tilsvarer de objektive funn Muskelsmerter, mage-tarm-plager, “pseudo-neurologi” (trett, slapp, humør,svimmel), urogenitale plager, allergi og intoleranse

10 Subjektive Helseplager Prevalens Norden 1993 Tretthet51% Hodepine42% Engstelig/deprimert37% Korsrygg smerter35% Arm/skulder smerter33% Eriksen et al., Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in Europ. J. of Public Health, 8,

11 Subjektive Helseplager Prevalens Norden 1993 Alvorlig plaget Tretthet51%22% Hodepine42%7% Engstelig/deprimert37%13% Korsrygg smerter35%14% Arm/skulder smerter33%15% Eriksen et al., Prevalence for subjective health complaints in the Nordic European countries in Europ. J. of Public Health, 8,

12 Forekomst av plager i befolkningen, N=1243 %

13 Changes in Subjective health complaints and sickness leave % change

14 Differences between the general population and different patient groups–percent with increasing number of complaints (headache, neck-, shoulder-, arm-, upper back-, lower back pain, migraine, feet, sleep problems, fatigue, anxious, depressive). Ihlebæk et al %

15 Subjektive helseplager Subjektive helseplager er hyppige Forekommer særlig i arbeids situasjoner som kjennetegnes ved: –dårlig læringsklima –lav grad av mestring og høy grad av opplevd arbeidsbyrde

16 “Stress”, det moderne liv… Samme fordeling av plager i Norden, Sørøst Asia, New Zealand og Antarktis Høyere intensitet av plager blant jungelfolk i Filippinene og i Kenya Lavere intensitet av plager i høyt selektert personell (Antarktis, Svea)

17 Eriksen, H.R., Hellesnes, B., Staff, P., and Ursin, H. Are subjective health complaints a result of modern civilization? International Journal of behavioral Medicine, 2004; 11(2),

18 Participants N=302, mean age 35.7 years, 49.7 % male. Selected from 7 separate Maasai communities in the lowlands, midlands and highlands of the Great Rift Valley in Kenya. Mean altitude was m. above sea level. The vast majority of the participants were illiterate.

19 Subjective health complaints Wilhelmsen, Mulindi, Sankok, Wilhelmsen, Eriksen, and Ursin (2007) Subjective health complaints are more prevalent in Maasais than in Norwegians. Nordic Journal of Psychiatry, 61:

20 Hva har man forsøkt å gjøre med det? Tiltak i arbeidslivet Organisasjonsrettet: bedret miljø, hvor trykker skoen? Individrettet: Stress mestring (SMT) og informasjon, Fysisk trening

21 Systematiske tiltak mot belastningslidelser i aluminiumindustrien, , Tone Morken Et samarbeidsprosjekt mellom aluminiumindustrien og Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen

22 Målet med prosjektet Undersøke effekt av et opplæringsprogram på –muskel- og skjelettplager –sykefravær –psykososiale faktorer –mestring av plager I en randomisert kontrollert studie

23 Konklusjon –økt bruk av mestringsstrategier –tendens til økt sosial støtte –Ingen klare endringer i muskel- og skjelettplager –eller i sykefravær T Morken, BE Moen, T Riise et al Effects of a training program to improve musculoskeletal health among industrial workers.

24 Helse i Arbeidslivet 860 personer RCT: 12 ukers intervensjon –Stress management –Fysisk trening –Riktig kroppsbruk –Kontroll Et års oppfølging Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52,

25 Resultater Ingen effekt på: –jobb stress –subjektive helseplager –selvrapportert sykefravær MEN Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52,

26 Selvrapportert bedring (OR) ns Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52,

27 ns Selvrapportert bedring (OR) Eriksen et al. (2002). Improving subjective health at the worksite: A randomized controlled trial Occupational Medicine, 52,

28

29 10% av arbeidstakerne - 80% av sykefraværet 1 dags fravær i gruppen med lavt sykefravær (90%) 48 dagers fravær i gruppen med høyt sykefravær (10%) Høy risiko kjennetegnet ved Manuelt arbeid Lav utdanning Dårlig helse og mye helseplager Redd for å miste jobben Synes det er ubehagelig å være borte Lav jobb tilfredshet Tveito et al. (2002). Room for everyone in working life? 10% of the employees – 82 % of the sickness leave. Norsk epidemiologi, 12, 33-38

30 Hva har man forsøkt å gjøre med det? Tiltak blant sykmeldte

31 Sykefraværsdager (Victoria Telle Hjellset)

32 Sykefraværsdager (Victoria Telle Hjellset)

33 Sykefraværsdager (Victoria Telle Hjellset) Halvårige perioder (1= vår ‘95, 2 = høst ‘95, ….., 8 = høst ‘98)

34 Antatt utvikling av ryggsmerter (Deyo,1993) Behandling Mål av effekt Tid Smerte grad

35 Mer sannsynlig utvikling av rygg smerter (Deyo, 1993) Behandling Mål av effekt Tid Smerte grad

36 Indahl behandling Medisinsk undersøkelse Informasjon, feedback Redusert frykt Ikke pass på ryggen Vær aktiv, råd om aktivitet Oppfølging

37 Resultater - Indahl Sykmeldte etter 200 dager –60 % i kontrollgruppen –30 % i behandlingsgruppen (RR=2.23) Etter 5 år –81% i arbeid i behandlingsgruppen –65% i kontrollgruppen Indahl, Aa, Haldorsen, E.H., Holm, S., Reikerås, O., and Ursin, H. (1998). Five-year follow-up study of a controlled clinical trial using light mobilization and an informative approach to low back pain. Spine, 23(23),

38 Multimodal kognitiv adferdsbehandling for pasienter sykmeldt for muskelsmerter Bergensprosjektet (I) Sykmeldt mer enn 8 uker for muskelsmerter n=312 Behandlet (alder 43 år) (RCT) –200 kvinner, 112 menn n=157 Kontroll (alder 43 år) (RCT) –98 kvinner, 59 menn Haldorsen, E.H., Kronholm, K., Skouen, J.S., and Ursin, H. (1998). Multimodal cognitive behavioral treatment for patients sicklisted for musculoskeletal pain. Scand. J. Rheumatol, 27:

39 Multimodal kognitiv adferdsbehandling for pasienter sykmeldt for muskelsmerter Bergensprosjektet (I) 4 uker 6 timer per dag Multidisiplinært team Eget ansvar for egen helse. Fokusere på funksjon, ikke på smerte Diagnoser, informasjon, og feedback Fysisk trening, mestrings strategier, modifisert arbeidsplass Oppfølging

40 Resultater etter et år Tilbake i arbeid: –52 % i behandlingsgruppen –53 % i kontrollgruppen (RR=0.98 ( )) –LBP: 50 vs 58 % (RR=.86 ( )) –Nakke/skulder: 53 vs 55 % (RR=.96) –Gen. muskelsmerter: 47 vs 29 % (RR=1.62 ( ) –Andre: 65 vs 44 % (RR=1.48( ) Haldorsen et al (2002) Pain, 95:49-63

41 Conclusions: How to avoid chronicity Brief treatment with follow up for most patients Select patients for extensive program Medical Examination Give information Reduce fear, be active

42

43 Psykososiale problemer? Nordisk Medarbeiderindeks 2001 Akseptert i arbeidsgruppen 92% Rolig og behagelig stemning 67% Godt overens med overordnet 85% Trives godt med kolleger 90% God ledelse58%

44 Myter om årsaker til fravær MYTENE Slitasje Høyt tempo Høyt press Omstilling Utbrent Nye metoder HØYT FRAVÆR Lav utdanning Fysisk arbeid Ikke skiftet arbeid Kvinner

45 Årsaker til nærvær HØYT FRAVÆR Psykisk inaktivitet: ikke motivert Frykt for plager og smerter, gale oppfatninger om helse risiko Fysisk inaktivitet Hjelpeløs, håpløshet HØYT NÆRVÆR Attraktivt miljø Støttende miljø Helsefremmende Mestring

46 Work hours in year olds (HUSK ’97-’99)

47 Work hours and health HUSK ’97-’99

48 34 timer per uke 34 timer i arbeid av totalt 168 timer i uken 49 – 56 timer søvn Rest ca 80 timer per uke Fritidspress, familie og sosialt nett: støtte eller plage? Hvor mye helse er det i å redusere de 34 timene?

49 Råd om tiltak i arbeidslivet Må være vilje i organisasjonen, i alle ledd, men særlig mellomleder og arbeidstaker Tiltakene må være praktisk mulig å gjennomføre, integrere i vanlig virksomhet Dele utgifter og ansvar, delt mellom arbeidstid og fritid? Forpliktende samarbeid Tiltakene må oppleves som attraktive og meningsfylte

50 Hvordan kommer vi videre? Her og nå: –Bruke den kunnskapen vi har. –Bruke tiltak og behandling som har effekt –Bruke eget skjønn og egen erfaring –Snakk med kjentfolk før du legger i vei Fremtid: –Mer forskning: Evaluering av tiltakene krever systematikk, kompetanse og uavhengighet

51 Lukka, ho kan vera sjeldan, ho. Men av og til, når ho kjem tuslande til deg, sånn på sokkaleisten, så spør du: har du kanskje vore her heila tido, du? Oskar Stein Bjørlykke: Hans Klure.

52 Thank you ! Hege R Eriksen Anette Harris Britt Hellesnes Camilla Ihlebæk Nina Konglevoll Nick Kotchabhakdi Liv Magnussen Sobbie Mulindi Silje Mæland Magnus Odéen Silje Endresen Reme David Sankok Erling Svensen Peer Staff Bjarte Stubhaug Torill H. Tveito Erik L Werner Ingvard Wilhelmsen Ane B. Wilhelmsen


Laste ned ppt "Sykefravær og uføre Finnes det veier ut? Holger Ursin Unifob helse Universitetet i Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google