Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur Læringsmål: 1.Forklare faste og variable kostnader. 2.Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur Læringsmål: 1.Forklare faste og variable kostnader. 2.Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur Læringsmål: 1.Forklare faste og variable kostnader. 2.Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. 3.Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. 4.Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. 5.kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. 6.Forklare stordriftsfordeler. 7.Forklare og beregne alternativkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 1 Rasmus Rasmussen

2 Kostnader og aktivitetsnivå Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. 2 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

3 Bedriftens kostnader Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. Totalkostnader = faste + variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 3 Rasmus Rasmussen

4 Faste kostnader Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). – summen av de faste kostnader er det samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå ( X ). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 4 FEK = FK X Rasmus Rasmussen

5 Faste kostnader Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr i kapasitetstrinnet stk. bord per måned. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 5 kr Bord Faste kostnader pr måned Rasmus Rasmussen

6 Faste kostnader 6 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

7 Faste enhetskostnader Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 7 FEK FK x Antall bord kr Rasmus Rasmussen

8 Sprangvise faste kostnader Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. BØK100 Bedriftsøkonomi Antall bord FK kr. Rasmus Rasmussen

9 Sprangvise enhetskostnader Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitets- utnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. BØK100 Bedriftsøkonomi Antall bord FEK kr Rasmus Rasmussen

10 Variable kostnader Sum variable kostnader (VK) er lik variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (x): VK = VEK x Mengden (x) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. – aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 10 Rasmus Rasmussen

11 Eksempel: Variable kostnader Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter 11 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

12 Proporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. BØK100 Bedriftsøkonomi Mengde Kr Mengde Kr VEK VK Rasmus Rasmussen

13 Over og under proporsjonale Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet = Overproporsjonale variable kostnader. Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået = Underproporsjonale variable kostnader. 13 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

14 Underproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. BØK100 Bedriftsøkonomi Mengde Kr VK Underproporsjonalt variabel totalkostnad Mengde Kr VEK Underproporsjonalt variabel enhetskostnad Rasmus Rasmussen

15 Overproporsjonal variabel kostnad Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. BØK100 Bedriftsøkonomi Mengde Kr Mengde Kr VK Overproporsjonalt variabel totalkostnad VEK Overproporsjonalt variabel enhetskostnad Rasmus Rasmussen

16 Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet BØK100 Bedriftsøkonomi 1 16 Område 1 Område 2 Område 3 VK X Rasmus Rasmussen

17 Faste kostnader, forts Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: –Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. –Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 17 Rasmus Rasmussen

18 Er lønn en fast eller variabel kostnad? Administrasjonslønn = Fast kostnader Produksjonslønn defineres i økonomi- styringssammenheng som variable kostnader. – En sannhet med visse modifikasjoner BØK100 Bedriftsøkonomi 1 18 Rasmus Rasmussen

19 Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av  Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftsorientert eller maskinorientert BØK100 Bedriftsøkonomi 1 19  Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler Rasmus Rasmussen

20 Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 20 Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. Feriepenger Elektrisk kraft Husleie Fyringsolje Renhold Råmaterialer Produksjonslønn  Sosiale kostnader Administrasjonslønn Pantegjeldsrenter Avskrivninger Rasmus Rasmussen

21 Bedriftens totale kostnader Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: TK = FK + VK TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. TK / X = TEK, dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: TEK = FEK + VEK 21 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

22 Oppsummering variable og faste kostnader Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 22 Kostnadsforløp Totalkostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Enhetskostnader Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes Rasmus Rasmussen

23 Differansekostnader Differansekostnaden viser den kostnads- økning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 23 Rasmus Rasmussen

24 Enhetskostnader Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK 2 - TK 1 )/(X 2 - X 1 ) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 24 Rasmus Rasmussen

25 Differansekostnader NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjons-intervallene for å frem at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra èn produksjonsmengde til den neste. NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom de VK eller mellom de TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi de FK er konstante!! TK = FK + VEK * X NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gj.snt. kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. 25 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

26 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad Totale kostnader Differanse kostnader Kostnader – Eksempel 1 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 26

27 Enhetskostnader – Eksempel 1 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 27 MengdeFEKVEKTEKDEK 0 11, ,0011,0036,00 7, ,509,0021,50 6, ,338,0016,33 5, ,257,2513,50 5, ,006,8011,80 6, ,176,6710,83 7, ,576,7110,29 9, ,137,0010,13 11, ,787,4410,22 13, ,508,0010,50

28 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 28

29 Kostnader – Eksempel 2 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 29

30 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 30

31 Bedriftens relevante kapasitetsintervall BØK100 Bedriftsøkonomi 1 31 Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde Rasmus Rasmussen

32 Bedriftens relevante kapasitetsintervall Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er TK = FK + VEK x BØK100 Bedriftsøkonomi 1 32 TK Variable kostnader Faste kostnader X = produksjonsmengde Totale kostnader Rasmus Rasmussen

33 Grensekostnader Grensekostnad er tilnærmet lik kostnads- økningen når produsert kvantum øker med en enhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 33 Rasmus Rasmussen

34 Grensekostnad  DEK Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 34

35 Grensekostnad / Marginalkostnad Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 35 I praksis benyttes differanseenhetkostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1).

36 Den matematiske modellen Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 36

37 Totale enhetskostnader Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 37

38 Kostnadsoptimum Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 38  Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0.  Helningen på kurven er lik den deriverte.  For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen:

39 Kostnadsoptimum Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 39

40 Kostnadsoptimum Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 40 Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da:

41 Kostnadsoptimum Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 41

42 Kostnads- og mengdeendringer Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 42

43 Marginalkostnad og TEK Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 43 Minimum TEK: (dTK/dx) = TEK (dTK/dx) < TEK  TEK synker (dTK/dx) > TEK  TEK øker

44 Minimum enhetskostnad Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: 1.Den deriverte av TEK = 0 2.Den deriverte av TK = TEK Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 44

45 Kostnadsoptimum Grensekostnad = Total enhetskostnad Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 45

46 Minimum TEK Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 46

47 Grensekostnader og kostnadsoptimum BØK100 Bedriftsøkonomi 1 47 Totale kostnaderTK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader X = produksjonsmengde Kostnads- optimum Enhetskostnader Rasmus Rasmussen

48 TEK-kurven og DEK-kurven Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere èn enhet ekstra (DEK) er mindre enn gj.snt.kost. (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK  TEK synker. Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gj.snt.kost. DEK = TEK. Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gj.snt.kost.(TEK), vil gj.snt (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK  TEK øke. 48 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

49 Alternativkostnaden Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse.Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 49 Rasmus Rasmussen

50 Eksempel 1 Selge egen forretning? A.Driftsinntekt fortsatt drift: Varekostnader Driftskostnader = Resultat fortsatt drift B.Lønnsinntekt annen jobb Renteinntekt fra salgssum = Resultat ved salg Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 50

51 Eksempel 1 - Alternativkostnad A.Driftsinntekt fortsatt drift: Varekostnader Driftskostnader Lønnskostnader Rentekostnader = Resultat fortsatt drift Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 51

52 Eksempel 2 Stanse driften eller fortsette? A.Salgsinntekter fortsette: Tilvirking & salgskost = Netto innbetalinger B.Selge varelageret Selge maskin Leie ut lokaler = Netto innbetaling Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 52

53 Eksempel 2- Alternativkostnad A.Salgsinntekter fortsette: Tilvirking & salgskost Varekostnad Husleie Maskinkostnader = Resultat Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant – men salgsverdi varelager. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 53


Laste ned ppt "Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur Læringsmål: 1.Forklare faste og variable kostnader. 2.Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google